Mary Maloney er ei gravid husmor som ventar heime på mannen sin, Patrick Maloney, ein politimann. Kvelden verkar som vanleg: Mary steller i huset, gjer det fint for mannen, og er oppteken av å vere omsorgsfull. Når Patrick kjem heim, merkar ho at han er uvanleg stille og sur. Han drikk whisky og avviser både mat og prat. Til slutt set han seg ned og seier at han har noko viktig å fortelje. Mary blir sjokkert når han forklarer at han vil forlate henne, men at ho skal få pengar og at alt skal ordnast på ein roleg måte.

Mary blir handlingslamma, men går til kjøkkenet for å lage middag. Ho tek opp ei frosen lammesteik frå frysen og går tilbake i stova. I eit desperat augeblikk løftar ho kjøtstykket og slår mannen i bakhovudet. Han døyr momentant. Mary innser at ho no har drepe ein politimann, mannen sin, og at ho må finne ein måte å redde seg sjølv og barnet på.

Ho legg lammesteika i steikeomnen, vaskar hendene, steller håret og øver seg framfor spegelen på å snakke som om ingenting har skjedd. Så går ho på butikken og handlar grønsaker og dessert, medan ho småpratar med ekspeditøren for å ha eit truverdig alibi. Når ho kjem heim, later ho som ho først då oppdagar mannen død. Ho ringer politiet i sjokk og gråt.

Politiet kjem raskt til staden, og sidan Patrick sjølv var ein av deira kollegaer, tek dei saka alvorleg. Dei undersøker huset, men finn ingen mordvåpen. Mary verkar truverdig når ho forklarer at ho var ute på butikken då drapet må ha skjedd. Etter kvart foreslår ho at politimennene skal ete lammesteika, sidan dei har jobba lenge og må vere svoltne. Dei takkar ja og set seg på kjøkkenet.

Mens dei et, diskuterer dei korleis mordvåpenet truleg er ein tung stump gjenstand, som sikkert må vere i nærleiken. Dei forstår ikkje at dei faktisk sit og et beviset. Samstundes sit Mary i stua, smiler og fniser for seg sjølv. Dermed endar novella ironisk og mørkt, typisk for Roald Dahls forteljarstil.