VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Norsk folkemusikk er en stor del av kulturarven vår. Den inkluderer joik fra samisk kultur, som er et vakkert og unikt sanguttrykk. Verden har også mye musikk å tilby. Latinamerikansk musikk, som salsa og tango, gir oss rytmisk glede. Calypso fra Karibia har varme toner som minner oss om sol og sommer. Irske melodier har gjerne fele og fløyte, og gir en følelse av grønne enger og fortellinger. Reggae fra Jamaica og raga fra India viser oss hvor variert og rik verdensmusikken kan være.
Verdensmusikk
Læringsmål
1. Hva er verdensmusikk?
2. Opprinnelsen til verdensmusikk
3. Endringer i folkemusikk og utvikling av verdensmusikk
4. Kjennetegn ved verdensmusikk
5. Eksempel på verdensmusikk
6. Verdensmusikk i en globalisert verden
DISKUTER
Verdensmusikk er et bredt begrep som samler ulike musikktradisjoner fra hele kloden. Det er en overbyggende term som rommer både folkemusikk, etnisk musikk, og flere moderne musikkformer som blander tradisjonelle og nye stilarter.
Verdensmusikken vitner om det store mangfoldet av kulturelle uttrykk i verden, og har sin rot i folkemusikk og tradisjonell musikk fra ulike kulturer. Denne musikken er ikke formet av profesjonelle musikere, men av folk flest. Den er ikke noe man lærer på skoler, men overføres fra generasjon til generasjon gjennom muntlig tradisjon, hjemme hos gamle mestere. Musikstykkene er ofte ikke skrevet ned, men lært utenat og videreformidlet gjennom sang og dans.
Folkemusikk oppstod ikke med tanke på fremføring i konsertsaler, men for å uttrykke hverdagslige og seremonielle erfaringer. Den kan være knyttet til arbeid, religiøse høytider, familiefester, lokal historie, eller for å fortelle historier og myter. I denne sammenhengen er folkemusikk mer enn bare underholdning, den er et verktøy for å forstå og uttrykke samfunn, kultur, og individuell identitet.
Men i en stadig mer globalisert verden har også folkemusikken vært under forandring. Gjennom reise, utveksling, og digitale medier har vi nå tilgang til musikk fra alle kanter av jorden. I denne "globale landsbyen" har vi sett at folkemusikken har blitt til noe større, og begrepet verdensmusikk har dermed fått fotfeste.
Verdensmusikk er ofte preget av kryssinger mellom ulike kulturelle musikktradisjoner, og kan være et resultat av samarbeid mellom musikere fra ulike deler av verden. Denne musikkformen viser hvordan musikk kan forene oss på tvers av kulturelle og geografiske grenser, og skaper et universelt språk som alle kan forstå.
Et eksempel på dette kan være musikken til bandet Tinariwen, en gruppe Tuareg-musikere fra Sahara i Nord-Afrika. De blander tradisjonell Tuareg-musikk med elementer av rock og blues, og har fått global anerkjennelse for sin unike stil. Et annet eksempel er den islandske artisten Björk, som er kjent for sin eksperimentelle musikkstil, der hun blander elementer fra elektronisk musikk, pop, klassisk musikk, og folkemusikk.
Gjennom denne blandingen av ulike musikktradisjoner, gir verdensmusikken oss en sjanse til å oppdage nye kulturer, og kanskje til og med en ny forståelse av vår egen. I en tid hvor verden er i stadig endring, gir verdensmusikken oss et felles språk som gjør det lettere å forstå hverandre, uansett hvor vi kommer fra.
5 SPØRSMÅL
Latinamerikansk musikk
Læringsmål
1. Hva er latinamerikansk musikk?
2. Om quechua-folket og deres musikk
3. Instrument i musikken til quechuafolket
DISKUTER
Latinamerikansk musikk er et bredt og mangfoldig begrep som omfatter ulike musikksjangre fra landene i Mellom- og Sør-Amerika. Dette inkluderer alt fra tradisjonell folkemusikk til moderne pop og rock. Hver av disse sjangrene har sine egne unike stilistiske elementer, men de deler også mange fellestrekk som har røtter i den rike kulturelle smeltedigelen som er Latin-Amerika.
Quechuafolket, som lever i Andesfjellene i Sør-Amerika, har utviklet sin egen unike form for musikk. Deres musikkstil har røtter tilbake til det gamle inkariket, og innslag av den opprinnelige musikken er fortsatt merkbar i dag. Musikken hos quechuafolket er kjennetegnet av sterke rytmer og synkoper, noe som gir en særegen og energisk tone.
I tillegg til den rytmebaserte stilen, har quechuamusikken en mengde instrumenter som gir den sitt unike preg. Et av de mest kjente instrumentene er quena, en fløyte med en rund og varm klang. Quena brukes hovedsakelig som et melodiinstrument, og den gir musikken en sjelfull og melodisk linje.
Et annet viktig instrument i quechuamusikken er sikus, en panfløyte laget av bambusrør. Sikus kan spille over to oktaver, og finnes i mange størrelser. Den har en karakteristisk lyd som er ulik noe annet, og den gir musikken en luftig og drømmeaktig kvalitet.
Charango er et annet sentralt instrument. Dette er en liten femstrengers gitar som utviklet seg etter at folket i Andesfjellene hadde møtt den spanske gitaren. Charango har en lett og livlig tone som bidrar til den generelle rytmen i musikken.
Til slutt er vankara, en tromme laget av lammeskinn spent over en bit av en hul trestamme, et essensielt perkusjonsinstrument. Den dype resonante lyden av vankara gir en solid rytmebase til musikken.
Innflytelsen fra spansk musikk er tydelig i quechuafolkets musikkstil. Dette er et resultat av århundrer med kulturell utveksling og innflytelse. Til tross for dette har quechuamusikken klart å bevare mye av sin opprinnelige identitet og karakter, noe som gjør den til et levende vitnesbyrd om fortiden og en kilde til inspirasjon for fremtiden.
5 SPØRSMÅL
Calypso
Læringsmål
1. Opprinnelse og utvikling av Calypso
2. Calypso som nyhetskilde
3. Musikalske trekk ved Calypso
4. Calypso sin innvirkning på Vesten
5. Calypso i dag
DISKUTER
Calypso er en unik musikksjanger med sin opprinnelse på de karibiske øyene. Den har dype røtter i den afro-karibiske kulturen, og oppstod i en tid med slaveri og undertrykkelse. Musikken, med sine intrikate rytmer og sterke melodier, ga stemme til folket i en tid da deres rett til å kommunisere var begrenset.
Calypsoen stammer fra det 17. og 18. århundre, da afrikanske slaver i de franske koloniene på de karibiske øyene kom sammen og skapte denne musikkformen. Uten mulighet til å snakke sammen, brukte slavene musikken som et verktøy til å uttrykke seg. Ved å blande afrikanske rytmer med musikalske elementer fra Frankrike, Storbritannia og Spania, ga de liv til en ny type musikk.
Noen hundreår senere ble calypsoen en populær og pålitelig kilde til nyheter. Sangene fungerte som en slags samfunnskommentator, og kunne utløse viktige debatter blant politikere og samfunnsledere. På denne måten ble calypsoen mer enn bare musikk - den ble en plattform for samfunnsendring og politisk aktivisme.
Musikalsk er calypsoen kjennetegnet av den unike rytmen og strukturen. Sangene er ofte enkle i form, med et tydelig "call and response"-mønster. Dette skaper et samspill mellom sangeren og publikum, noe som gjør musikken engasjerende og levende. Rytmen i calypsoen er særegen og lett å kjenne igjen - et sterkt tilbakeslag i firetakters takt, med vekt på andre og fjerde taktslag, og en lettere vektlegging på første og tredje taktslag. Det er ikke uvanlig at fjerde taktslag er synkopert, noe som bidrar til den karakteristiske grooven til calypsoen.
Calypsoen fikk internasjonal oppmerksomhet midt på 1900-tallet, og ble den første latinamerikanske musikken som nådde hitlistene i Vesten. Artister som Andrew Sisters med sangen "Rum and Coca Cola" ble kjent over hele verden, men det var sangeren Harry Belafonte som ga calypsoen sitt definitive gjennombrudd med "Day-O (The Banana Boat Song)" i 1956. Siden den gang har calypsoen holdt sin posisjon som en sentral del av den globale musikkscenen.
I dag er calypsoen ikke bare en musikksjanger, men også et symbol på motstand, styrke og kulturell identitet for folk med karibisk opprinnelse. Den har vist sin evne til å overleve og tilpasse seg gjennom tidene, og fortsetter å inspirere nye generasjoner av artister og lyttere over hele verden.
5 SPØRSMÅL
Galleri
Læringsmål
1. Definisjon av jali-musikk
2. Hva er jali-musikk
3. Rollen til en tjener
4. Tradisjonen rundt jali-rollen
DISKUTER
Jali er en tid for fest og glede, og i mange kulturer blir musikk en viktig del av feiringene. Jali-musikk handler om sommer, sol og lange dager. Den handler om å nyte livet og feire den årlige syklusen. Jali-musikk kan uttrykke kjærlighet, lidenskap, og en lengsel etter frihet. Den kan oppmuntre til dans og fellesskap, men kan også formidle et budskap av ettertanke og ro.
Ett spesielt aspekt av jali-musikk, som vi kan trekke fram, er hvordan den feirer lokale tradisjoner og kulturer. Den vestafrikanske jalien er en musiker og historieforteller, og en uunnværlig del av dagliglivet og kulturen. På mange måter kan jali-musikeren sammenlignes med de nordiske skjaldere i norrøn tid, der de gjennom sang og poesi tok vare på og fortalte historien om folket sitt.
Musikken til en jali er mer enn bare underholdning, den er en bro mellom fortid og framtid, mellom det jordiske og det åndelige. En jali læres opp gjennom barndommen og ungdommen for å mestre kunsten å formidle historien til stammen sin gjennom musikk og fortellinger. Han spiller til dans, ved ritualer, og fremfører både gamle og nye sanger. I tillegg holder jalien kontakten med de magiske åndene til stammen gjennom kunsten sin.
Jali-musikk illustrerer hvordan musikk er mer enn lyder og melodier. Musikken er knyttet til tiden vi lever i, til forholdet til naturen og årstidene, til historien, og til den kollektive ånden. Den er en del av identiteten og uttrykket, og er en sentral del av det å være menneske.
Tradisjonelt har bare visse familier rett til å være jali, og derfor går kunnskapene i arv i familien. Det tar flere år med opplæring for å mestre alle aspektene av å være en jali. Gjennom årene lærer en jali seg hvordan han kan bruke musikken for å fortelle historien til stammen, for å opprettholde kontakt med de magiske åndene, og for å fremme fellesskap blant stammemedlemmene.
5 SPØRSMÅL
Reggae
Læringsmål
1. Opprinnelse og utvikling
2. Kjennetegn ved reggae
3. Reggae og rastafarikulturen
5. Reggae i dag
DISKUTER
Reggae er en musikksjanger som opprinnelig kommer fra Jamaica, og har røtter i afrikansk musikk og rhythm & blues fra de amerikanske sørstatene. En sjanger som gjerne blir sett på som forgjengeren til reggae er ska, kjennetegnet av rytmisk gitarspill, mye bruk av blåseinstrumenter og synkoperte rytmer, det vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. I reggae blir tempoet senket og rytmene er enda mer bakpå, med en mye mer tilbakelent vokal.
Reggae ble særlig populært blant rastafarianere, en religiøs gruppe med utspring fra den afrikanske ortodokse kirken. Rastafarianere tar avstand fra "hvit" kultur, som de ser på som materialistisk og korrupt, og har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, som å klippe det eller bruke styling-produkter. Mange av dem bruker også marihuana.
Reggae-sjangeren ble først utbredt i Kingston, hovedstaden i Jamaica, på 1960-tallet og har siden vært sterkt knyttet til undertrykte klasser, med musikk som uttrykker motstand mot sosiale og politiske forhold. Reggae har også blitt et sterkt symbol for jamaicansk kultur og har satt Jamaica på verdenskartet.
En av de mest kjente reggae-artistene er Bob Marley, som med sine låter som "No Woman, No Cry" og "One Love" har satt spor etter seg i verdensmusikken. Han brukte reggae til å formidle politiske og sosiale budskap, noe som bidro til at sjangeren ble mer anerkjent internasjonalt.
En reggae-sang er vanligvis bygget opp rundt riddim, en repeterende instrumental del, og en tung og dominerende basslinje som gir sjangeren en karakteristisk dyp og drivende lyd.
Reggae har hatt stor innvirkning på mange andre sjangre og kunstnere, som punk, dub, dancehall, hiphop, The Clash, Sublime, og UB40. Dette viser hvor stor påvirkning reggae har hatt på verdensmusikken. I dag er reggae ikke bare begrenset til Jamaica, men er utbredt over hele verden med mange reggae-festivaler, som Reggae Sunsplash i Jamaica og Reggae on the River i USA.
Selv om reggae har utviklet seg og blitt påvirket av mange andre musikalske sjangre, har den beholdt sitt særpreg og er fremdeles et sterkt uttrykk for frihet og rettferdighet. For mange mennesker er reggae mer enn bare musikk - det er en livsstil og et kulturelt fenomen som gjennom musikken og tekstene sine formidler politiske og sosiale budskap til folk over hele verden. Sjangeren er også sterkt knyttet til rastafari-religionen og jamaicansk kultur. Reggae er mer enn bare en musikksjanger, det er et uttrykk for en livsstil og et verdenssyn.
5 SPØRSMÅL
Raga
Læringsmål
1. Definisjon av raga-musikk
2. Komponentene i en raga
3. Instrumenter i raga-musikk
4. Påvirkningen av raga-musikk
DISKUTER
Raga-musikk, ofte bare kalt raga, er en unik og kompleks musikkform som har sine røtter i Sør-Asia, særlig i India og Pakistan. Den er et grunnleggende element i klassisk indisk musikk, men har også hatt stor innflytelse på den moderne popmusikken i regionen. En raga er mer enn bare en melodi; den representerer en hel musikalsk struktur som består av et sett med toner og regler for hvordan disse tonene kan brukes til å lage melodier.
En raga kan bestå av fem toner (audava), seks toner (shadava) eller sju toner (sampoorna = full, hel). Den kan brukes til å komponere melodier, men fungerer også som en grunnleggende struktur for musikerne å improvisere rundt under en konsert. Det finnes over 200 ulike ragaer, hver med sitt eget unike sett av toner og regler.
Musikken som blir skapt i en raga har en særskilt rytme. Denne rytmen er ikke noe tilfeldig; den er fastsatt av et spesifikt utvalg av rytmeformer. Disse formene gir musikken karakteristisk struktur og rytme.
Instrumentene som blir brukt i raga-musikk er mangfoldige og særegne for regionen. Blant de mest kjente er tabla, tanpura, sitar, sarangi og bansuri. Tablaen er en slags tromme som spilles parvis, og er ofte trukket med ku- eller geiteskinn. Tanpuraen er et båsinstrument med fire til fem strenger, der tre av strengene er stemt likt, noe som skaper en unik effekt. Sitar er et strengeinstrument som er høyt verdsatt i det indiske kulturområdet og ofte omtalt som 'dronningen' blant instrumentene. Sarangi er et bueinstrument som kan sammenliknes med den norske hardingfela. Bansuri er en tverrfløyte laget av bambus eller siv, med seks til sju fingerhull.
Raga-musikk er ikke bare en viktig del av kulturen i Sør-Asia, men har også hatt stor innflytelse på musikken globalt. Den har gitt inspirasjon til mange vestlige musikere, og har bidratt til å skape en kulturell bro mellom øst og vest.
5 SPØRSMÅL
Irsk folkemusikk
Læringsmål
1. Historie og kulturell betydning
2. Kjennetegn ved irsk folkemusikk
3. Instrumentbruk
4. Rytmer i irsk folkemusikk
5. Global innflytelse og popularitet
DISKUTER
Irsk folkemusikk er en rik og mangfoldig musikktradisjon som har røtter dypt plantet i Irlands historie og kultur. Dette er musikk som speiler livet og erfaringene til det irske folket gjennom århundrer. Et av de mest særegne trekk ved irsk folkemusikk er dens evne til å fortelle en historie, ofte gjennom livlige melodier og rytmer.
Et karakteristisk trekk ved irsk folkemusikk er bruken av spesielle instrumenter. Fela, som ligner på fiolinen brukt i klassisk musikk, er et sentralt instrument i irsk folkemusikk. Den har en distinkt lyd som ofte fører melodilinjen i musikken. Bodhran, en tradisjonell irsk tromme, er kjent for sin dype og resonante lyd som gir et solid rytmisk fundament. Blikkfløyta, med sin skarpe og klare tone, er et annet populært valg, spesielt for melodier som er raske og livlige. Trekkspill og concertina bidrar med en rik og fyldig lyd, mens uilleann pipe, en type sekkepipe, er kjent for sin søte og melodiske tone.
Rytmen i irsk folkemusikk er et essensielt element. To vanlige former er jig og reel. En jig har ofte en lystig og springende rytme, og er vanligvis spilt i 6/8 takt. Dette skaper en særegen rytme som inviterer til dans og feiring. Reel, derimot, har et litt raskere tempo og er spilt i 4/4 takt med en punktert rytme, noe som gjør den ideell for mer energiske og dynamiske danser.
Irsk folkemusikk er ikke bare et uttrykk for kulturell identitet, men har også spilt en viktig rolle i den globale musikkscenen. Den store irske utvandringen til USA hadde stor innvirkning på utviklingen av ulike musikkformer, inkludert rock og popmusikk. I Irland er folkemusikken en integrert del av dagliglivet, ofte spilt på puber og restauranter der den har en lignende status som popmusikk i andre land. Folkeband i Irland nyter popularitet som kan sammenlignes med de mer tradisjonelle popbandene, noe som viser hvor dypt folkemusikken er forankret i det irske samfunnet.
5 SPØRSMÅL
Joik
Læringsmål
1. Definisjon av joik
2. Musikalske trekk ved joik
3. Hovedgrupper av joik
4. Joik i dag
DISKUTER
Joik er en tradisjonell sjanger innenfor samekulturen som har en sentral plass i samene sitt kulturuttrykk. Dette er en sjanger som er svært unik, ikke bare i Norden, men også på et globalt plan. Joiken har røtter som går flere tusen år tilbake i tid, og er et levende bevis på den rike kulturelle arven til samene.
En joik kan best beskrives som en melodisk komposisjon med repetisjon av enkle lydelementer. Den har ingen tradisjonell sangtekst i den forstand vi vanligvis forstår det, med vers og refreng. I stedet blir det sunget en serie med stavelser eller lyder som kan være inspirert av natur, mennesker, dyr eller steder. Disse stavelsene kan være ord som "la-la", "lu-lu", "voi" og andre lyder, som alle sammen utgjør joiken sitt karakteristiske lydbilde.
Sangeren kan bruke ett eller flere treffende ord for å uttrykke den emosjonelle betydningen av joiken. Dette kan være ord som har direkte sammenheng med temaet for joiken, som for eksempel et navn, en handling, en følelse, et dyr eller et sted. Sangeren kan improvisere joiken i det øyeblikket han eller hun føler for det, og dermed skape en levende, momentan uttrykksform.
Musikalsk sett er joik vanligvis basert på en pentaton skala, det vil si en tonerrekke med bare fem toner. Men det finnes også joiker som bruker færre toner, til og med så få som tre. Det er likevel ikke tonene som er det viktigste i joiken, men rytmen. Rytmen i joik kan være svært kompleks og uforutsigbar, og den kan variere sterkt fra joik til joik.
Det er tre hovedgrupper av joik: personjoik, dyrejoik og stedsjoik. Personjoiken er tilegnet enkeltpersoner og er ment å reflektere personens karakter eller vesen. Dyrejoik er inspirert av ulike dyr og deres egenskaper, bevegelser eller lyder. Stedsjoiken, på sin side, er knyttet til spesielle steder og landskap, og er ment å fange essensen eller atmosfæren ved disse stedene.
I dag er joik en levende og dynamisk del av samekulturen. Den har vært gjennom en renessanse de siste tiårene, med nye generasjoner av joikere som holder tradisjonen i live, samtidig som de innfører nye elementer og uttrykk. Dette gjør joik til et sterkt symbol på samenes kulturelle kontinuitet og evne til fornyelse.
5 SPØRSMÅL
Norsk folkemusikk
Læringsmål
1. Opprinnelse og funksjon
2. Viktige sjangere
3. Viktige instrumenter
4. Viktige instrumentalsjangre
5. Norsk folkemusikk i dag
DISKUTER
Norsk folkemusikk er en rik og mangfoldig tradisjon, som har utviklet seg over hundrevis av år, og som er nært knyttet til det norske landskapet og folkets levevis.
Folkemusikk var en vesentlig del av det gamle bondesamfunnet. Musikk hadde en viktig rolle i dagliglivet, både som underholdning og som en metode for å strukturere arbeid. Man kunne for eksempel synge arbeidssanger under slåtten for å koordinere rytmen i arbeidet. I tillegg var det ulike sjangre i tilknytning til arbeid og fest.
Innenfor den norske folkemusikken er det pardansene og fela, sammen med den vokale folkemusikken, som dominerer. Pardansene omfatter ulike typer danser som springar, pols, gangar og halling. Felamusikken er ofte knyttet til dansen, og mange av slåttene (instrumentale stykker) har navn som forteller hvilken type dans de er laget for.
Vokal folkemusikk har mange sjangre. Her finner vi alt fra lokk, som er ropte eller sungne signal som ble brukt til å kalle på dyrene, til bånsullar, som er vuggesanger for barn. Mellomalderballader, eller kjempeviser, er lange fortellende sanger om historiske hendelser, helter og legender. Bygdeviser og skillingviser er ofte kortere sanger med en enkel handling. Stev, både gammal- og nystev, er korte, gjerne firelinjede vers med fast rytme og rim, mens slåttestev er en type sanger som ble sunget til dans.
Instrumentene som er viktige i norsk folkemusikk er mange og varierte. Hardingfela, med sine ekstra resonansstrenger, er kanskje det mest kjente norske folkeinstrumentet. Men også vanlig fele, langeleik, seljefløyte, bukkehorn, lur, meråkerklarinett, harpe, munnharpe, enrader og torader, og tamburtromme er viktige instrumenter.
Slåtter, bruremarsjer, og halling er alle eksempler på instrumentalsjangre innen norsk folkemusikk. Ferdlåter er typiske melodier som ble spilt når folk var på reisefot, bruremarsjer ble brukt i bryllup, mens halling er en rask og energisk dans.
Norsk folkemusikk og -dans er rike og varierte tradisjoner som uttrykker de unike trekkene ved norsk kultur. De er fortsatt levende og blir fremdeles utviklet og endret av musikere og dansere i dag.
5 SPØRSMÅL