Internett og digital lyd

7 punkter · omtrent 20 minutters lesing

Musikk

Internett har revolusjonert hvordan vi opplever lyd i den digitale tidsalderen. Fra å være avhengig av fysiske formater som LP, kassettbånd eller CD, kan vi nå strømme millioner av sanger i øyeblikket via tjenester som Spotify og Apple Music. Podkaster og nettbaserte radiosendinger er lett tilgjengelige, og vi kan lytte når og hvor vi vil. I tillegg gir internett oss muligheten til å skape, redigere og dele vår egen musikk med verden, gjennom applikasjoner som GarageBand eller AI. Denne friheten og tilgjengeligheten som internett gir oss, har endret hvordan vi forbruker, skaper og deler lyd på mange måter.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Internett og digital lyd

Historien til lydmediet

Les for meg · Historien til lydmediet

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Gjøre rede for utviklingen av notasjonssystem, mekaniske musikkapparater som spilledåser, fonografen, grammofonen, lydbånd, CD-plater og digitale musikkfiler, samt strømming av musikk.

1.1Noter og spilledåser

Musikk er noe som har fascinert oss i tusenvis av år. Før i tiden var det vanlig å huske musikken, eller skrive den ned med noter for å dokumentere musikken. Dette notesystemet, som ble utviklet i middelalderen, var et universelt språk som tillot komponister å dele verk over tid og rom.

På 1700-tallet tok sveitserne steget videre ved å lage spilledåser. Disse var mekaniske bokser som spilte av melodier, ofte fra kjente komponister som Mozart, Beethoven og Haydn. Disse spilledåsene ble sett på som luksusartikler og var en populær måte å nyte musikk på.

**Figur 1.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.2Fonograf og grammofon

I 1877 kom det en stor endring da Thomas Alva Edison oppfant . Dette apparatet gjorde det for første gang mulig å ta opp og spille av lyd. Først brukte han tinnfolie, men senere byttet han til vokssylindere, som forbedret både lydkvaliteten og opptakslengden.

Men det var Emile Berliner som i 1887 lanserte , noe som ble det store gjennombruddet for lydopptak. I motsetning til Edisons fonograf, som brukte sylindriske ruller, brukte grammofonen flate plater. Dette muliggjorde masseproduksjon av plater, noe som betydde at mange flere komponister kunne få musikken sin ut til folket.

Fra 1920 til 1980 ble grammofonen stadig forbedret, både når det gjaldt opptakslengde og lydkvalitet. Et av de viktigste fremskrittene var (Long Play), som kunne inneholde mye mer musikk enn tidligere plater.

**Figur 1.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.3Bånd, kassetter og CD

Parallelt med utviklingen av grammofonen, fra 1950 til 1990, kom lydbånd og som et alternativ. Disse båndene ga folk flere valgmuligheter for å lagre og dele musikk, inkludert opptak fra alle lydkilder som radio. Dette åpnet opp for en eksplosjon av amatørmusikk og nye musikkstiler.

På 1980-tallet startet den digitale lydæraen med oppfinnelsen av CD-plater. Disse platene tilbød høyere lydkvalitet og kunne spille 74 minutter lyd på en liten plate. Dette førte til at CD-platene raskt ble standarden for musikkdistribusjon.

**Figur 1.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.4Digital musikk og strømming

På 1990-tallet ble datamaskiner og CD/DVD-spillere mer utbredt i hjemmene, noe som la til rette for digitalisering og komprimering av musikk til .mp3-format. Dette gjorde det mulig å sende og laste ned musikk over internett, noe som radikalt endret hvordan folk lytter til musikk.

Fra 2009 og fremover har strømming av musikk blitt en dominerende distribusjonsmetode. Med strømming kan folk lytte til musikk uten å laste ned hele filen først. Dette har endret hvordan vi konsumerer musikk, og har ført til vekst av plattformer som Spotify og Apple Music. Strømming har også gitt oss tilgang til et enormt utvalg av musikk, med millioner av låter tilgjengelig på få sekunder. Så selv om måten vi lytter til musikk på har endret seg mye over tid, er det tydelig at musikk fremdeles er like viktig for oss som alltid.

**Figur 1.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

Historien til lydopptaket

«The History Of Audio Recording» – YouTube

Film: Internett og digital lyd

Introfilmen til temaet

Det første lydopptaket

0:00

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Notasjon av musikk

Musikken var tidligere noe som ble husket eller skrevet ned med noter, noe som la grunnlaget for deling av musikk over tid og rom.
Notasjonssystemet er et universelt språk som tillater komponister å dele verkene sine på tvers av geografiske og tidsmessige grenser.

Neste: Spilledåser

Oppgaver · Punkt 1

Diskuter i gruppen

1.1Hvorfor var utviklingen av notasjonssystemet i middelalderen viktig for musikkhistorien?

1.2Hvilken rolle spilte spilledåser i 1700-tallets musikkultur, og hvorfor ble de sett på som luksusartikler?

1.3Hvordan forbedret Edison sin fonograf mulighetene for lydopptak, og hva var de viktigste forbedringene han gjorde?

1.4Hva var den store forskjellen mellom Edisons fonograf og Berliners grammofon, og hvorfor var grammofonen et gjennombrudd?

1.5Hvilke fremskritt skjedde innen lydopptak og avspilling mellom 1920 og 1980, og hvilken rolle spilte LP-platene i denne utviklingen?

1.6Hvordan påvirket introduksjonen av lydbånd og kassettbånd musikkindustrien og musikkulturen fra 1950 til 1990?

1.7Hva var fordelene med CD-plater sammenlignet med tidligere formater, og hvorfor ble de raskt standard for musikkdistribusjon på 1980-tallet?

1.8På hvilken måte endret digitalisering og komprimering av musikk til .mp3-format musikkonsumet på 1990-tallet?

1.9Hva er hovedforskjellen mellom å laste ned musikk og å strømme musikk, og hvordan har strømming påvirket musikkindustrien etter 2009?

1.10Hvilke fordeler gir strømming av musikk sammenlignet med tidligere distribusjonsmetoder, og hvordan har dette endret tilgangen til musikk for forbrukere?

Ferdig med punkt 1NesteÅndsverkloven

Punkt 2 · Internett og digital lyd

Åndsverkloven

Les for meg · Åndsverkloven

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1vite om og diskutere hvorfor lov om opphavsrett er viktig

2.1En lov som verner verk

, som ble innført i 1961 og fornyet i 2018, er et viktig juridisk instrument som beskytter rettighetene til skapte verk. Dette omfatter både å forby uautorisert kopiering og annen reproduksjon av verkene, og dessuten å sørge for at opphavspersonens autoritet og eiendomsrett over verket blir respektert.

Et viktig aspekt ved loven er det som kalles «». Dette kriteriet krever at et verk, for å bli anerkjent som et åndsverk, må være resultatet av en selvstendig og personlig innsats fra opphavspersonen. Det er viktig å merke seg at det ikke er stilt noen krav til den kunstneriske eller tekniske kvaliteten på verket; hovedsaken er at det representerer et unikt og selvstendig bidrag fra opphavspersonen.

**Figur 2.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.2Opphavspersonen og rettighetene

Opphavspersonen er den eller de som har skapt verket. Det kan være en enkeltperson eller flere personer som har samarbeidet om å skape verket. Selv om verket er opphavspersonens eiendom, kan man overføre eiendomsretten eller gi lisens til å bruke verket til andre, enten det er enkeltpersoner eller organisasjoner.

Åndsverkloven anerkjenner også det som kalles . Disse rettighetene gir opphavspersonen rett til å bli navngitt når verket blir brukt, og til å motsette seg endringer av verket eller presentasjoner av verket på en måte eller i en kontekst som kan være krenkende for opphavspersonen eller som krenker verkets unike særpreg.

**Figur 2.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.3Vernetid og fri bruk

Den økonomiske eneretten til opphavspersonen varer i opphavspersonens levetid, pluss 70 år etter utløpet av det året opphavspersonen døde. Ideelle rettigheter, på den annen side, har ingen tidsbegrensning og fortsetter å gjelde også etter at den økonomiske vernetiden har utløpt.

Loven gir rom for noen former for , som er situasjoner der verket kan brukes uten samtykke fra opphavspersonen og uten at det skal betales for bruken. Dette gjelder typisk i situasjoner der verket brukes privat, som for eksempel kopiering til privat bruk. Men det er viktig å merke seg at denne retten ikke gjelder dersom man på ulovlig vis har skaffet seg originalverket.

**Figur 2.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

Åndsverk og opphavsrett

«Åndsverk og opphavsrett» – YouTube

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Åndsverkloven (1961, ny lov i 2018)

Gir juridisk vern til opphavspersonens rettigheter til verkene sine.
Forbyr uautorisert kopiering og annen reproduksjon av verkene.

Neste: Fri bruk

Oppgaver · Punkt 2

Diskuter i gruppen

2.1Hva er hovedformålet med åndsverkloven?

2.2Kan du forklare hva som ligger i begrepet «verkshøydekravet»?

2.3Hva betyr det at et verk må være resultatet av en selvstendig og personlig innsats for å bli anerkjent som et åndsverk?

2.4Hva er forskjellen mellom økonomiske og ideelle rettigheter for en opphavsperson?

2.5Hvor lenge varer den økonomiske eneretten til en opphavsperson etter at han eller hun har dødd?

2.6Hva slags rettigheter har opphavspersonen under ideelle rettigheter?

2.7Hva menes med fri bruk av åndsverk, og i hvilke situasjoner kan dette være aktuelt?

2.8Hvorfor er det viktig at et verk representerer et unikt og selvstendig bidrag fra opphavspersonen?

2.9Kan en opphavsperson overføre eiendomsretten til verket sitt til andre, og i så fall hvordan?

2.10Hva er kravene for at man kan bruke et åndsverk uten samtykke fra opphavspersonen?

Ferdig med punkt 2NesteOpphavsrett

Punkt 3 · Internett og digital lyd

Opphavsrett

Les for meg · Opphavsrett

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hva opphavsrett er, beskrive de økonomiske enerettene knyttet til åndsverk.
2Forstå hvordan organisasjoner som GRAMO og TONO arbeider med å forvalte og sikre vederlag for musikere, artister, komponister og musikkforlag.

3.1Rett til eget verk

er en juridisk term som omhandler rettigheter en skaper har til åndsverk han eller hun har skapt. Opphavsretten gir skaperen av et verk til å bestemme over bruken av verket og vern mot urettmessig bruk. Verk som kan omfattes av opphavsretten inkluderer, men er ikke begrenset til, litteratur, musikk, film, kunst, design og programvare.

Enerett er en fellesbetegnelse for de eksklusive økonomiske rettighetene som åndsverkloven gir til den som skaper et åndsverk. Dette kan være retten til å kopiere verket, retten til å distribuere verket, retten til å fremføre verket offentlig, og retten til å lage avledede verk basert på det opprinnelige verket.

**Figur 3.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.2GRAMO og TONO

Organisasjoner som og spiller en viktig rolle i forvaltningen av opphavsretten. GRAMO fordeler til musikere, artister og plateprodusenter. Pengene blir fordelt ut fra spillerapporter fra kringkasterne. Hvert enkelt medlem får betalt basert på bruken av de innspillingene de har bidratt på.

TONO på sin side fordeler vederlag til komponister, tekstforfattere til musikkverk og musikkforlag. Midlene de håndterer kommer ikke bare fra Norge, men også fra utlandet gjennom utvekslingsavtaler som TONO har med lignende organisasjoner i andre land.

**Figur 3.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.3Nye utfordringer

Den teknologiske utviklingen og fremveksten av nye digitale spredningskanaler har medført store utfordringer for dem som skal representere og samle inn penger for musikere, komponister og plateselskap. Nye former for distribusjon, som strømming og nedlasting, har gjort det vanskeligere å holde oversikt over bruken av åndsverk og sikre at skaperne får den kompensasjonen de har krav på. Det har ført til at forvaltningsorganisasjonene må tilpasse seg det nye landskapet og utvikle nye metoder for å spore og samle inn vederlag (penger) for bruk av verk på nettet.

**Figur 3.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

TONO på 54 sekunder

«TONO på 54 sekunder» – YouTube

TONO for deg som lager musikk

«TONO: For deg som lager musikk» – YouTube

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Opphavsrett

Juridisk term som omhandler rettigheter en skaper har til åndsverk han eller hun har skapt.
Gir skaperen enerett til å bestemme over bruken av verket og vern mot urettmessig bruk.

Neste: Enerett

Oppgaver · Punkt 3

Diskuter i gruppen

3.1Hva er opphavsrett, og hvorfor er det viktig for skaperen av et åndsverk?

3.2Hvilke typer verk kan omfattes av opphavsretten?

3.3Hva mener vi med enerett, og hvilke slags eksklusive økonomiske rettigheter gir åndsverkloven til skaperen av et verk?

3.4Hvordan arbeider GRAMO med å forvalte opphavsretten for musikere, artister og plateprodusenter?

3.5Hva er rollen til TONO i forvaltningen av opphavsretten, og hvem gir de vederlag til?

3.6Hvordan påvirker teknologisk utvikling og nye digitale spredningskanaler forvaltningen av opphavsretten?

3.7Hvilke utfordringer har oppstått for organisasjoner som GRAMO og TONO på grunn av strømming og nedlasting?

3.8Hvilke metoder har GRAMO og TONO utviklet for å spore og samle inn vederlag for bruk av åndsverk på nettet?

3.9Hvorfor er det viktig for musikere og komponister å ha organisasjoner som GRAMO og TONO til å representere deres interesser?

3.10Kan du gi et eksempel på et åndsverk som kan være vernet av opphavsretten, og forklare hvordan denne retten fungerer i praksis?

Ferdig med punkt 3NesteAnalog og digital lyd

Punkt 4 · Internett og digital lyd

Analog og digital lyd

Les for meg · Analog og digital lyd

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklar forskjellen mellom analog og digital lyd, beskriv hvordan digital lyd skapes, lagres og avspilles, samt forstå fordelene og ulempene med ukomprimert og komprimert digital lyd.

4.1En digital revolusjon

Før i tiden var man nødt til å gå på konsert, lytte til radioen eller se på fjernsyn for å oppleve musikk. Men etter hvert som teknologien utviklet seg, fikk man muligheten til å lagre og gjenoppleve musikk når man ville, gjennom lydopptak. I senere tid har internett åpnet opp for en helt ny måte å spre musikk på, og vi kan referere til dette som en digital revolusjon.

**Figur 4.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.2Analog og digital lyd

For å forstå denne revolusjonen er det viktig å vite forskjellen mellom analog og . Digital lyd er en serie med tall (0 og 1) som representerer de fysiske lydbølgene. Denne lyden er det vi skaper og lagrer i digitale filer på datamaskinene våre. På den andre siden er det vi faktisk hører. Det er vibrasjonene i luften som ørene våre oppfatter som lyd. For at vi skal kunne benytte digital lyd, må denne omformes tilbake til analog lyd, slik det skjer når vi spiller av lyd på en CD-spiller, en -spiller og lignende.

**Figur 4.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.3Ukomprimert og komprimert lyd

Det finnes mange metoder for å digitalisere lyd. En CD-plate lagrer for eksempel lyden , slik filformatene «.aiff» og «.wav» også gjør. Disse formatene er ukomprimerte, noe som betyr at de tar relativt mye plass (omtrent 10 MB per minutt), men de har god lydkvalitet. CD-plater kom på markedet i 1982.

Når det gjelder digital lyd, kan man også lydfilene for å spare lagringsplass. Et dataprogram som komprimerer en lydfil vil lete etter like digitale tallrekker. Disse kan gjenbrukes, noe som gjør datamengden mindre, og dermed blir lydfilen mindre. Resultatet er det vi kjenner som en MP3-fil, men der lydkvaliteten også blir dårligere alt etter hvor mye filen er komprimert. MP3-formatet ble standardisert i 1993 og fikk filendelsen .mp3 i 1995. Det ble svært populært etter 1998 fordi det egnet seg for et relativt «tregt» internett. Mindre lydfiler er enklere å distribuere enn større lydfiler, noe som har bidratt til at dette formatet har blitt svært utbredt.

**Figur 4.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

MP3 med ulik bitrate

«MP3 Bitrate Comparison – 8 to 320 Kbps (Epic Music)» – YouTube

Analog og digital lyd

«Sound Advice: Analog vs. Digital» – YouTube

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Utviklingen av lydopptak

Før måtte man oppleve musikk live, på konsert, radio eller TV
Utviklingen av lydopptak ga oss muligheten til å lytte til musikk når vi ville

Neste: Musikk og internett

Oppgaver · Punkt 4

Diskuter i gruppen

4.1Hva var de tradisjonelle måtene å oppleve musikk på før teknologien utviklet seg?

4.2Hva innebærer det at vi har opplevd en digital revolusjon innen musikk?

4.3Hvordan skiller analog lyd seg fra digital lyd?

4.4Hva må skje for at digital lyd skal bli til analog lyd som vi kan høre?

4.5Hva er forskjellen mellom ukomprimert og komprimert digital lyd?

4.6Hvilke filformater brukes for ukomprimert lyd, og hvorfor tar de mye plass?

4.7Hva er MP3-formatet, og hvordan fungerer komprimering av lydfiler?

4.8Hvorfor ble MP3-formatet så populært etter 1998?

4.9Hvilke fordeler og ulemper er det med komprimert lyd sammenlignet med ukomprimert lyd?

4.10Hvordan har internett endret måten vi sprer og lytter til musikk på?

Ferdig med punkt 4NesteStrømming av lyd

Punkt 5 · Internett og digital lyd

Strømming av lyd

Les for meg · Strømming av lyd

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hva strømming av lyd er, beskrive hvordan teknologien fungerer, og sammenligne moderne måter å lytte til musikk på med tidligere fysiske formater som CD, kassettbånd og vinylplater.

5.1Hva er strømming?

av lyd er en teknologi som gjør det mulig å lytte til lydinnhold som musikk eller over internett, uten å måtte laste ned store filer først. Strømming av lyd har vært tilgjengelig i flere år, men det er først de siste årene at det har blitt en dominerende måte å nyte musikk på.

**Figur 5.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.2Fra plater til strømmetjenester

Før i tiden var musikk noe man kjøpte i form av fysiske enheter som CD, kassettbånd, og for noen entusiaster, . I dag er det færre og færre som kjøper musikk på denne måten. Likevel er det fremdeles et marked for vinylplater, da noen mener at den analoge lyden gir en bedre lydopplevelse. Men i dag er det mer vanlig å bruke tjenester som Spotify, Apple Music og YouTube til å strømme musikk. Disse plattformene gjør det mulig å lytte til musikk når som helst og hvor som helst, så lenge man har tilgang til internett. Ulempene med strømming kan være at lydkvaliteten ikke alltid er like god som på en fysisk enhet, og at det kan være avbrudd i form av reklame.

**Figur 5.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.3Slik virker teknologien

Teknologien bak strømming fungerer slik at innholdet blir levert i en strøm av data som blir tolket og spilt av samtidig som resten av blir lastet ned. Dette gjør det mulig å starte avspillingen nesten umiddelbart, i stedet for å vente på at hele filen skal lastes ned. I tillegg blir ikke filene lagret på harddisken, noe som gjør at størrelsen på filene ikke blir noe problem. Dette gjør også at strømmeteknologien er en utmerket måte å sende «live» innhold på internett.

I dag lytter vi til musikk på mange ulike enheter. De vanligste er CD-spillere, datamaskiner, iPoder (eller andre mp3-spillere), telefoner og til og med klokker. Mange av de nyeste enhetene har også mulighet for direkte kjøp eller strømming av musikk, noe som gjør digital musikk mer tilgjengelig enn noen gang før. Så selv om teknologien har endret seg, er kjernen i musikkopplevelsen fremdeles den samme: å nyte god musikk.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

Strømming av lyd forklart

«Streaming audio explained» – YouTube

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Hva er strømming av lyd?

Strømming av lyd er en teknologi som gjør det mulig å lytte til lydinnhold over internett.
Innholdet blir levert i en strøm av data som blir tolket og spilt av samtidig som resten av datastrømmen blir lastet ned.
Teknologien gjør det mulig å starte avspillingen nesten omgående, uten å måtte vente på at hele filen skal lastes ned.
Filene blir ikke lagret permanent på harddisken, noe som gjør at størrelsen på filene ikke blir noe problem.

Neste: Hvordan har måten vi lytter til musikk på endret seg?

Oppgaver · Punkt 5

Diskuter i gruppen

5.1Hva er strømming av lyd, og hvordan skiller det seg fra å laste ned musikkfiler?

5.2Kan du forklare hvordan teknologien bak strømming fungerer?

5.3Hvilke fordeler og ulemper ser du med å bruke strømmetjenester som Spotify og Apple Music?

5.4Hvordan har måten vi lytter til musikk på endret seg fra tidligere, da man brukte CD-er, kassettbånd og vinylplater?

5.5Hvorfor tror du noen fremdeles foretrekker å kjøpe vinylplater i dag?

5.6Hvilke enheter bruker du til å lytte til musikk på, og hva er fordelen med disse enhetene?

5.7Hva mener du om lydkvaliteten på strømming sammenlignet med fysiske formater som CD eller vinyl?

5.8Hvordan påvirker tilgang til internett måten vi lytter til musikk på?

5.9Kan du nevne noen situasjoner der strømming av musikk kan være spesielt nyttig eller praktisk?

5.10Hva tror du fremtiden vil bringe når det gjelder måter å lytte til musikk på?

Ferdig med punkt 5NesteMusikere og penger

Punkt 6 · Internett og digital lyd

Musikere og penger

Les for meg · Musikere og penger

5 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan musikere kan tjene penger på musikken sin i dag.
2Sammenligne hvordan musikere tjente penger før med hvordan de tjener penger i den digitale tidsalderen.

6.1Før og nå

Måten musikere tjener penger på, har endret seg mye de siste tiårene. Før kjøpte folk musikk på vinylplater, kassetter og CD-er. Platesalg var derfor en viktig for mange artister. Radio og TV hjalp musikerne med å bli kjente, og konserter kunne også være en måte å få flere til å kjøpe musikken deres på.

I dag er situasjonen ganske annerledes. De fleste hører på musikk gjennom digitale tjenester som Spotify, Apple Music og YouTube. I stedet for å kjøpe et helt album kan vi høre på nesten hvilken sang vi vil, når vi vil. Når en sang blir strømmet, blir det skapt inntekter som blir fordelt mellom dem som har rettigheter til musikken. En enkelt avspilling gir ikke nødvendigvis så mye inntekt, og en artist kan derfor være avhengig av svært mange avspillinger. For mange musikere er det vanskelig å leve av strømming alene. Derfor har konserter blitt en viktig inntektskilde for mange. Musikeren kan få inntekter når publikum kjøper billetter til konserter og festivaler. Her har det på en måte skjedd en endring fra før. Tidligere kunne en artist reise på turné for å få folk til å kjøpe det nye albumet. I dag kan sangene på Spotify, YouTube eller sosiale medier gjøre folk interesserte i artisten, slik at de får lyst til å kjøpe en konsertbillett.

**Figur 6.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.2Flere inntektskilder

På konserter kan artistene også tjene penger på , som T-skjorter, hettegensere, capser, plakater og andre produkter. Slike varer kan også selges gjennom nettbutikker. For artister som har fått mange engasjerte fans, kan dette bli en ekstra inntektskilde.

En musiker kan dessuten tjene penger på rettighetene til musikken. og komponister kan få betalt når musikken deres blir brukt på blant annet radio, konserter og strømmetjenester. I Norge er TONO en av organisasjonene som sørger for at komponister og tekstforfattere får utbetalt penger når musikken deres blir brukt. Man trenger derfor ikke alltid å være artisten som står på scenen for å tjene penger på en sang. En låtskriver kan for eksempel skrive musikk som blir fremført av andre artister. Musikk kan også gi inntekter dersom den blir brukt i film, TV, reklame eller dataspill.

6.3Sosiale medier og konkurranse

Sosiale medier har samtidig blitt svært viktige for musikere. Gjennom TikTok, Instagram og YouTube kan en artist vise frem musikken sin og nå ut til mennesker over hele verden. En sang som plutselig blir populær på nettet, kan gi artisten mange nye lyttere. Disse lytterne kan etter hvert bli fans som strømmer flere sanger, går på konserter eller kjøper merchandise. Noen artister kan også få inntekter gjennom reklame, sponsorer og samarbeid med ulike merkevarer.

En stor fordel med den digitale utviklingen er at det har blitt enklere å lage og gi ut musikk selv. Man trenger ikke nødvendigvis et stort og dyrt studio for å komme i gang. Med en datamaskin og riktig utstyr kan en musiker lage musikk hjemme og publisere den digitalt. Deretter kan musikken bli tilgjengelig for lyttere langt utenfor hjemstedet til artisten.

Samtidig betyr dette at konkurransen har blitt større. Når svært mange kan publisere musikk på nettet, blir det også vanskeligere å få oppmerksomhet. En moderne musiker må derfor ofte gjøre mer enn å spille eller synge godt. Han eller hun må også klare å musikken, bruke digitale plattformer og bygge et godt forhold til publikum.

**Figur 6.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.4Den store endringen

Den største forskjellen mellom før og nå er derfor ikke bare at CD-en har blitt erstattet av strømming. Hele måten man kan tjene penger på som musiker, har endret seg. Før var salg av plater en svært viktig inntektskilde. I den digitale tidsalderen kan en musiker i stedet kombinere strømming, konserter, merchandise, opphavsrett, sosiale medier og ulike samarbeid. Musikken er fremdeles selve utgangspunktet, men en artist må ofte bruke flere av disse mulighetene for å kunne tjene penger og kanskje etter hvert leve av musikken.

**Figur 6.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Musikksalg før i tiden

Før kjøpte folk musikk på:
vinylplater
kassetter
CD-er
Salg av musikk var en viktig inntektskilde for artistene.
Radio og TV gjorde artistene kjente.
Konserter kunne brukes til å:
markedsføre nye album
få publikum til å kjøpe musikken
Artister kunne derfor reise på turné for å øke platesalget.

Neste: Strømming av musikk

Oppgaver · Punkt 6

Diskuter i gruppen

6.1Hvordan tjente musikere penger på musikk før i tiden?

6.2Hva er strømming?

6.3Hvilke strømmetjenester kjenner du til?

6.4Hvorfor er det vanskelig for mange artister å leve av strømming alene?

6.5Hvordan kan en musiker tjene penger på konserter?

6.6Hva er merchandise? Gi noen eksempler.

6.7Hvilken rolle har TONO for låtskrivere og komponister?

6.8Hvordan kan en låtskriver tjene penger uten å stå på scenen selv?

6.9Hvordan kan sosiale medier hjelpe en artist?

6.10Hvorfor har det blitt enklere å lage og gi ut musikk selv?

6.11Forklar hvordan måten musikere tjener penger på, har endret seg fra før til i dag.

6.12Hvorfor har konserter blitt en viktig inntektskilde for mange artister?

6.13Hva er forskjellen på rollen konserter hadde før og rollen de har i dag?

6.14Hvordan kan en populær sang på TikTok føre til at artisten tjener mer penger?

6.15Hvordan kan en artist kombinere flere ulike inntektskilder?

6.16Hvorfor har konkurransen mellom musikere blitt større?

6.17Hva må en moderne musiker kunne i tillegg til å synge eller spille godt?

6.18Hva mener du er den største fordelen med den digitale utviklingen for musikere? Hvorfor?

6.19Hva mener du er den største ulempen med den digitale utviklingen?

6.20Tror du det er lettere eller vanskeligere å leve av musikk i dag enn før? Begrunn svaret ditt.

6.21Hvilken inntektskilde mener du er viktigst for en artist i dag? Begrunn svaret ditt.

6.22Tenk deg at du er en ny artist. Hva ville du gjort for å få flere lyttere og tjene penger på musikken din?

6.23«Det er lettere å bli musiker i dag, men vanskeligere å bli lagt merke til.» Hva mener du om denne påstanden?

Ferdig med punkt 6NesteKonsekvenser av kunstig intelligens

Punkt 7 · Internett og digital lyd

Konsekvenser av kunstig intelligens

Les for meg · Konsekvenser av kunstig intelligens

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Reflektere over og diskutere både positive og negative konsekvenser av bruken av kunstig intelligens (AI) i musikkproduksjon og komposisjon.

7.1Et nytt verktøy

(AI) har gjennom de siste årene blitt et viktig verktøy i mange sektorer, inkludert musikk. Med bruk av AI i musikkproduksjon og kan det skapes nye melodier, rytmer og sangtekster. Men denne teknologiske utviklingen fører med seg både positive og negative konsekvenser.

**Figur 7.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.2Positive sider

Når det gjelder de positive sidene, kan AI gi artister, komponister og produsenter et nytt og spennende verktøy å eksperimentere med. AI kan, basert på komplekse algoritmer og store mengder data, skape musikk som er unik og ny. Dette kan utvide den kreative horisonten til musikkskapere, og skape helt nye former for musikalske uttrykk.

AI kan også bidra til å musikkproduksjon. Med AI-verktøy som er lett tilgjengelige og enkle å bruke, kan folk uten musikkutdanning eller dyrt utstyr lage sine egne sanger.

7.3Negative sider

På den andre siden har bruken av AI i musikkomposisjon også potensielle negative konsekvenser. Man kan argumentere for at AI kan true den menneskelige kreativiteten. Hvis AI kan komponere musikk basert på matematiske algoritmer og dataanalyse, hva slags rolle har da komponisten? Dette kan i teorien føre til et scenario der menneskelige musikere og komponister blir . Videre er det et etisk spørsmål rundt bruken av AI i musikk. Er det rettferdig at en AI, som ikke har evne til å føle eller oppleve musikk på samme måte som mennesker, skal kunne produsere musikk? Musikken vi skaper og lytter til er ofte dypt personlig og et uttrykk for vår menneskelige erfaring. Kan en AI, uten disse erfaringene, skape musikk som har samme verdi og betydning?

**Figur 7.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.4Hvem eier musikken?

Det er også et spørsmål om opphavsrett. Hvem har rettighetene til musikken som er skapt av en AI? Er det den som har skapt og trent AI-en, eller er det AI-en selv? Dette er vanskelige juridiske og etiske spørsmål som må løses i takt med at AI blir mer utbredt i musikkbransjen.

Lytt og se

Lyd, film og aktiviteter

01 / 03

Vil KI erstatte musikkprodusenter?

«Will AI Replace Music Producers? 3 Pros Debate the Future» – YouTube

Udio: Lag musikk

«Udio: Make your music» – YouTube

Hvordan KI kan ødelegge musikkbransjen

«How AI will slowly destroy the music business» – YouTube

Eleven Labs

KI-verktøy for musikk

0:00

Udio

KI-verktøy for musikk

0:00

Sonauto

KI-verktøy for musikk

0:00

Suno

KI-verktøy for musikk

0:00

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 2

Positive konsekvenser av AI i musikkomposisjon

a. Nytt verktøy for musikkskapere
i. Kan skape unike og nye musikalske uttrykk
ii. Kan utvide den kreative horisonten
b. Demokratisering av musikkproduksjon
i. Verktøyene er lett tilgjengelige og enkle å bruke
ii. Kan potensielt øke mangfoldet i musikklandskapet

Neste: Negative konsekvenser av AI i musikkomposisjon

Oppgaver · Punkt 7

Diskuter i gruppen

7.1Hva er noen av de positive sidene ved å bruke kunstig intelligens i musikkproduksjon?

7.2Hvordan kan AI bidra til å demokratisere musikkproduksjon, og hvilke konsekvenser kan dette ha for mangfoldet i musikklandskapet?

7.3Hvilke potensielle negative konsekvenser kan bruken av AI i musikkomposisjon ha for menneskelig kreativitet?

7.4Hvilke etiske spørsmål oppstår ved bruken av AI til å skape musikk?

7.5Hvem mener du bør ha rettighetene til musikk som er skapt av en AI – den som har utviklet AI-en, eller AI-en selv? Hvorfor?

7.6Tror du at AI kan lage musikk som er like verdifull og meningsfull som den musikken mennesker skaper? Hvorfor eller hvorfor ikke?

7.7Hvordan kan vi balansere fordelene med AI i musikkproduksjon mot de etiske og juridiske utfordringene som følger med teknologien?

7.8Hvilken rolle mener du at komponister og musikere vil ha i fremtiden, dersom AI blir mer utbredt i musikkbransjen?

7.9Hvilke nye musikalske uttrykk og former kan AI bidra til å skape, og hvordan kan dette påvirke den musikalske kreativiteten?

7.10Hvordan kan vi sikre at utviklingen av AI i musikkproduksjon skjer på en måte som respekterer musikk som et uttrykk for menneskelig erfaring og kreativitet?

Ferdig med punkt 7Til toppen

Lærarinnhald

Ressurser for lærere

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.