
VURDERINGSPLAN
Blues er en sjanger full av følelser og historier. Når du spiller blues, handler det ikke bare om å treffe notene, men også om å formidle følelsene dine. Du kan starte med å lære grunnleggende 12-takters blues-progresjon. Det er som en oppskrift for bluesmusikk. Å lage din egen blues kan være moro og utfordrende. Du kan skrive om dine egne opplevelser eller noe du bryr deg om. Og husk, blues handler om å uttrykke deg selv, så det er ingen riktig eller gal måte å spille eller skrive den på. Prøv, eksperimenter og ha det gøy!

Gitaren
Læringsmål
1. Hva er en gitar?
2. Hvordan er en gitar bygget opp?
3. Hva er forskjellen mellom en akustisk og en elektrisk gitar?
4. Hvilke teknikker kan man bruke når man spiller på gitar?
5. Hvorfor er gitaren et populært instrument?
Diskuter

En gitar er et musikkinstrument som brukes i mange ulike sjangre, med opprinnelse fra Spania, og er sentral i musikkstiler som blues, country, flamenco, rock, metal og ulike former for popmusikk. Gitaren, som vanligvis har seks strenger, men som også kan ha sju, åtte eller tolv, er oppbygd av flere deler som hodet, halsen og kroppen.
Hodet inneholder stemmeskruer som lar oss stramme eller slakke strengene for å justere tonen, mens halsen, som ofte er laget av hardt treverk som mahogny eller lønn, har metallbånd kalt bånd som deler halsen inn i tonale seksjoner. Kroppen av gitaren, enten det er en akustisk eller elektrisk variant, er stedet hvor resonansen skjer og lyden forsterkes.
I en akustisk gitar forsterkes lyden gjennom en hul kropp kalt en resonanskasse, hvor vibrasjonene fra strengene skaper lydbølger som resonanskassen forsterker, med et lydhull som lar lyden komme ut, mens en elektrisk gitar bruker pickuper for å fange opp vibrasjonene fra strengene og konvertere dem til elektriske signaler som sendes til en forsterker.
Forsterkeren forsterker signalene og konverterer dem tilbake til lyd gjennom en høyttaler, noe som gir gitaren et stort register og evne til å produsere mange ulike toner, fra dype bassnoter til høye soprannoter, som gjør gitaren kjent for sin fleksibilitet og evne til å passe inn i mange ulike musikalske sammenhenger.
Å lære å spille på gitar krever tilegnelse av ferdigheter som fingerspissfølelse, koordinasjon og timing, med mange ulike teknikker tilgjengelige, inkludert strumming, picking, fingerpicking, slide og tapping, som kan brukes alene eller i kombinasjon for å skape unike lyder og musikalske uttrykk. Dette gjør gitaren til et utrolig mangfoldig og uttrykksfullt musikkinstrument, som fra det enkleste akkompagnementet til de mest komplekse soloene, har blitt en uunnværlig del av musikken vår.
5 SPØRSMÅL

Å stemme en gitar
Læringsmål
1. Forstå gitaren og delene
2. Velg stemmemetode
3. Stem hver streng
4. Sjekk harmonien
Diskuter
Å stemme en gitar er en viktig ferdighet for alle gitarister, både nybegynnere og erfarne. Når man spiller på en stemt gitar, klinger musikken klart og harmonisk. Men hvis gitaren er ustemt, kan musikken høres usammenhengende og uharmonisk ut. Derfor er det avgjørende å lære hvordan man stemmer en gitar.
Først og fremst er det viktig å kjenne igjen de ulike delene på gitaren. På gitaren er det seks strenger, som hver er festet til en stemmeskrue på gitarhodet. Disse stemmeskruene er nøklene til å justere tonen på hver streng. Fra den tykkeste til den tynneste strengen er navnene på strengene E - A - D - G - H - E. Når du skrur stemmeskruene med klokka, strammer du strengen, og tonen blir høyere. Når du skrur mot klokka, slakker du av strengen, og tonen blir lavere.
Det neste trinnet er å velge en metode for å stemme gitaren. Det er flere måter å gjøre dette på. Du kan bruke en stemmeboks, en app på smarttelefonen din, eller du kan stemme etter øret. For nybegynnere kan det være lettere å bruke en app eller en stemmeboks, siden disse verktøyene gir nøyaktige indikasjoner på om tonen er riktig, for høy eller for lav. Men med tiden, når du blir mer komfortabel med instrumentet og lyden av hver streng, kan du begynne å stemme etter øret.
For å stemme gitaren, start med den tykkeste strengen, E-strengen. Spill på strengen og se eller lytt om tonen er riktig. Hvis tonen er for lav, skru stemmeskrue med klokka for å stramme strengen. Hvis tonen er for høy, skru mot klokka for å slakke av strengen. Gjør dette sakte, og lytt nøye etter tonen.
Gjenta denne prosessen for alle strengene på gitaren. Fra den tykkeste til den tynneste strengen skal de stemmes til tonene E - A - D - G - H - E. Det kan ta litt tid, særlig om du er ny til å stemme gitaren, men med tiden vil du bli raskere og mer nøyaktig.
Når du har stemt alle strengene, spill på dem sammen for å se om de klinger fint sammen. Gitaren er et instrument der alle strengene må jobbe sammen, så det er viktig at de alle er riktig stemt. Dersom en streng ikke passer inn, prøv å stemme den på nytt til du er fornøyd med lyden.
5 SPØRSMÅL

Gitargrepene A, D og E
Læringsmål
1. E-grepet
2. D-grepet
3. A-grepet
Diskuter
Akkordene A, D og E (12-takters skjema)



Å spille gitargrep innebærer å trykke ned gitarens strenger på bestemte punkter på gripebrettet. Med venstrehånden presser du strengene ned, mens høyrehånden, eller plekteret om du bruker det, stryker over strengene for å lage lyd. Vi skal se nærmere på hvordan man spiller gitargrepene E, D og A.
E-grepet begynner med at du plasserer langfingeren på A-strengen (den nest tykkeste strengen) på andre bånd. Dette er E-tonen. Deretter legger du pekefingeren på G-strengen på første bånd, dette representerer G#-tonen. Til slutt legger du ringfingeren på D-strengen på andre bånd, som er en E-tone. Med denne fingersettingen på plass, kan du stryke over alle strengene med høyrehånden for å lage E-grepet.
For D-grepet plasserer du først pekefingeren på G-strengen på andre bånd, som representerer A-tonen. Deretter legger du ringfingeren på B-strengen på tredje bånd, dette er D-tonen. Til slutt legger du langfingeren på høyeste E-strengen på andre bånd, som er F#-tonen. Med fingersettingen på plass, stryk over de fire tynneste strengene med høyrehånden for å lage D-grepet.
Til slutt har vi A-grepet. Her starter du med å plassere pekefingeren på D-strengen på andre bånd, som representerer E-tonen. Deretter legger du langfingeren på G-strengen på andre bånd, som er A-tonen. Til slutt legger du ringfingeren på H-strengen på andre bånd, som er C#-tonen. Med fingersettingen på plass, stryk over de fem tynneste strengene med høyrehånden for å lage A-grepet.
Om du spiller alle disse tre grepene etter hverandre, vil du lage en rekkefølge av akkorder/grep som er svært vanlig i vestlig musikk. Det finnes mange sanger som bruker disse tre grepene, så når du har mestret dem, vil du være i stand til å spille en hel rekke sanger. Lykke til med gitarspillet!
5 SPØRSMÅL

12-takters bluesskjema
Læringsmål
1. 12-takters blues-skjema
2. Første A-del
3. Andre A-del
4. B-del
Diskuter
12-takts bluesvers




12-takts blues-skjemaet er en av de mest fundamentale strukturene innen populærmusikk, særlig innenfor sjangrene blues, rock og jazz. Dette skjemaet blir kalt 12-takts fordi det er tolv takter (eller mål) langt. Skjemaet bygger på en enkel og effektiv modell som gjør det lett å improvisere og komponere innenfor.
Et typisk 12-takts blues-skjema har formen AAB. Dette betyr at det er tre seksjoner, hvor to av dem er like (A-seksjonene), og den tredje (B-seksjonen) er ulik. Hver seksjon representerer en del av den totale formen, og er knyttet til spesifikke akkordsekvenser.
I den første A-delen har vi fire takter med akkorden A. Denne delen setter tonen for sangen og bygger opp en grunnleggende harmonisk kontekst. Det er her melodi-linjen vanligvis blir introdusert.
Deretter kommer den andre A-delen, som begynner med to takter med akkorden D. Denne forandringen skaper en kontrast og tilfører et nytt element til sangen. Etter dette skifter det tilbake til to takter med akkorden A, som binder sammen A-delen og gir et kjent og komfortabelt lydbilde for lytteren.
Til slutt har vi B-delen. Denne delen starter med en takt med akkorden E, som er et oppstigende skifte som skaper en spenning. Så går det ned til akkorden D for en takt, som gir en viss lettelse, men fortsetter å holde spenningen. Dette blir så fulgt av en takt med akkorden A, som gir en kjent harmonisk kontekst og starter prosessen med å løse opp spenningen. Til slutt, i den siste takten, går det opp til akkorden E igjen, som løser opp all gjenværende spenning og markerer slutten på skjemaet, klar for å starte på nytt igjen.
5 SPØRSMÅL

Instrument brukt i blues
Læringsmål
1. Elektrisk gitar
2. Bassgitar og trommer
3. Tangentinstrument
4. Messinginstrument
5. Vokal
Diskuter

Bluesmusikk er en sjanger med dype røtter i den afroamerikanske kulturen, særlig fra sørstatene i USA. I denne sjangeren er det flere instrumenter som typisk brukes, som gitar, bassgitar, trommer, piano, hammondorgel og ulike messinginstrumenter. Men la oss starte med noen av de mest karakteristiske.
Den elektriske gitaren er et av de mest sentrale instrumentene i bluesmusikken. Gitaren blir vanligvis forsterket gjennom en rørforsterker, eller det brukes en overdrive-effekt for å få fram en tyngre og mer røff lyd. Det er ikke uvanlig at det brukes to gitarer i et bluesrockband. Da vil den ene gitaren, som oftest er en rytmegitar, spille riff og akkorder, mens den andre gitaren, en sologitar, vil spille melodilinjer og soloer. Dette skaper et fargerikt lydbilde der begge gitarene kan komplementere og utfylle hverandre.
Bluesmusikken har også ofte en solid rytmisk basis med bruk av bassgitar og trommer. I 1950-årene var det vanlig å bruke ståbass, eller kontrabass, i bluesmusikken. Dette instrumentet ga et naturlig og fyldig fundament for musikken. Men da bluesrocken kom på 1960-tallet, ble elektrisk bass introdusert. Denne ga større mulighet for forsterkning og høyere lydstyrke, noe som passet godt med det kraftigere uttrykket til bluesrocken.
Et annet vanlig instrument i bluesmusikken er tangentinstrumenter som piano og hammondorgel. Disse instrumentene bidrar med melodiske elementer og fyldige klanger som kan fylle ut lydbildet. Hammondorgelet er, likt som den elektriske gitaren, ofte forsterket gjennom en rørforsterker som gir en unik, rumlende lyd. Denne lyden blir ofte beskrevet som "anstrengt", og bidrar med en særegen karakter til musikken.
Brass- eller messinginstrumenter som trompet og saksofon blir også ofte brukt i bluesmusikken. Disse instrumentene kan gi ekstra liv og energi til musikken, og skape et mer variert lydbilde.
Vokalen er et annet svært viktig "instrument" i bluesmusikken. Tradisjonelt har bluesen en tydelig vokal som fremfører teksten med mye innlevelse og følelse. Vokalen kan variere fra rå og kraftig, til myk og sår, avhengig av sangen og utøverens stil.
Så, selv om det er flere instrumenter som brukes i bluesmusikken, er det viktig å merke seg at det ikke er instrumentene i seg selv som skaper sjangeren, men måten de brukes på. I bluesen er det særlig viktig med improvisasjon og med en uttrykksfull fremføring, noe som gjør at hver utøver har sin egen unike stil og lyd.
5 SPØRSMÅL

Lage blues
Læringsmål
1. Akkordene og 12-takters bluesskjema
2. Digitale Verktøy
3. Legge til instrument og vokal
4. Vers, soloer og sanglengde
Diskuter
Bluesmusikk er en musikkform som oppstod i de afroamerikanske samfunnene i USA mot slutten av det 19. århundre. Den kombinerer elementer fra spirituelle sanger, arbeidssanger, folkemusikk og narrativ ballade, og er kjent for sin særegne harmoniske struktur og melankolske tekster.
Først og fremst må man forstå strukturen av en blues-sang. En typisk blues-sang bruker et 12-takts bluesskjema, som består av tre akkorder: I, IV og V (en, fire og fem) i en gitt toneart.
På en gitar, for eksempel, om du velger å spille i tonearten E, vil akkordene være E, A og B. Øv på å spille disse akkordene riktig i et 12-takts bluesskjema. Bruk en metronom for å holde takten og for å få god flyt i spillet ditt.
Om du ikke har tilgang til fysiske instrumenter, eller ønsker å prøve deg frem med ulike lyder og effekter, kan digitale hjelpemidler som GarageBand være nyttige. Her kan du øve og spille inn direkte på skjermen. Dette gjør det enkelt å legge til og eksperimentere med ulike lyder og instrumenter, slik at du kan lage en sang som er unik for deg.
Når basisfundamentet er på plass, kan du begynne å legge til andre typiske bluesinstrumenter som munnspill, saksofon, eller en elektrisk gitar for å tilføre en særegen lyd. Dette kan gi dybde og variasjon til musikken din.
Til slutt, legg på vokal. Teksten i en blues kan handle om hva som helst, men tradisjonelt ofte om triste ting. Uttrykket "blues" kommer tross alt fra uttrykket "I got the blues", som betyr å føle seg nedstemt eller trist.
Du kan velge hvor mange vers sangen skal ha basert på teksten din. Det er også vanlig å inkludere soloer, vanligvis spilt med bluesskalaen, for å gi variasjon og spenning i musikken.
En typisk blueslåt varer fra 3 til 4 minutter, men igjen, det er ingen strenge regler her, og du kan eksperimentere med lengden basert på dine kreative behov. Å lage en blues kan være en givende og lærerik prosess, og med disse tipsene, er du godt på vei til å skape din egen unike låt. Lykke til!
5 SPØRSMÅL







