VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Tenk på musikk som et språk. Akkurat som vi bruker bokstaver til å bygge ord, bruker vi toner til å bygge musikk. Vi bruker bokstavene A, H (B), C, D, E, F og G til å navngi tonene våre. Men i stedet for å telle opp til 26 som i alfabetet, teller vi bare opp til 7 før vi begynner på nytt med A, men i en høyere tone. Nå, hva med intervall? Det er bare avstanden mellom to toner. For eksempel, hvis du begynner på C og teller til E, så har du gått tre steg. Så vi kaller det en "stor ters". Å forstå disse navnene og avstandene hjelper oss å lage og spille musikk, akkurat som å vite at bokstaver hjelper oss å skrive historier.
Grunntonerekka
Læringsmål
1. Grunntonerekken
2. Halve og hele tonetrinn
3. Eksempel på halve tonetrinn
4. Hele tonetrinn
5. Grunntonenes rekke i musikalske skalaer
Diskuter
Stamtonefølgen er grunnlaget for all musikken vi hører rundt oss i det daglige. Den består av 12 toner som vi bruker til å lage melodier og harmonier. Dette inkluderer de 7 'naturlige' tonene (c, d, e, f, g, a, h) og de 5 'kromatiske' tonene (ciss, diss, fiss, giss, aiss).
Når vi snakker om halve og hele tonetrinn i musikk, refererer vi til avstanden mellom tonene på stamtonefølgen. Et halvt tonetrinn er den minste musikalske avstanden i vestlig musikk, det vil si avstanden mellom to nærmeste toner på stamtonefølgen. Et helt tonetrinn består av to halve tonetrinn.
Det er halve tonetrinn mellom e og f, og mellom h og c. Dette er fordi det ikke er noen svart tangent mellom disse tonene på et piano. På samme måte er det halve tonetrinnet mellom c og ciss, og mellom giss og a, der ciss og giss representerer de svarte tangentene mellom respektive hvite tangenter på pianoet.
Resten av tonene i stamtonefølgen har et helt tonetrinn mellom seg, det vil si at det er en svart tangent mellom dem på pianoet. For eksempel, det er et helt tonetrinn mellom a og h (med aiss imellom), mellom c og d (med ciss imellom), og så videre.
5 SPØRSMÅL
Hele og halve tonetrinn
Læringsmål
1. Hele og halve tone trinn
2. Halvt tonetrinn
3. Helt tonetrinn
4. Unntak
5. Bruk av hele og halve tonetrinn
Diskuter
For å forstå musikk og toner, må man vite hva hele og halve tonetrinn er. Et tonetrinn er avstanden mellom to toner, og kan enten være et helt tonetrinn eller et halvt tonetrinn. Et halvt tonetrinn, som er den minste musikalske avstanden som finnes i det vestlige tonesystemet, er avstanden mellom to toner som ligger direkte ved siden av hverandre på et klaviatur, slik som avstanden mellom en hvit og en svart tangent på et piano. For eksempel, dersom du starter på en hvit tangent (for eksempel C) og går opp til den neste svarte tangenten (C#), har du gått et halvt tonetrinn.
Et helt tonetrinn, derimot, er avstanden som tilsvarer to halve tonetrinn. For eksempel, på et piano, vil avstanden fra C til D (som hopper over C#) være et helt tonetrinn.
På en gitar, derimot, er det litt annerledes, men prinsippet er det samme. På gitaren tilsvarer hvert bånd et halvt tonetrinn. Dersom du starter på en åpen g-streng og deretter presser ned i 1. bånd, vil tonen øke med et halvt tonetrinn, altså fra G til G#. Og dersom du hopper over et bånd og presser ned i 2. bånd, vil tonen øke med et helt tonetrinn, fra G til A.
Men det er viktig å merke seg at det ikke alltid er en svart tangent mellom hver hvit tangent på et klaviatur. For eksempel, mellom E og F og mellom B og C er det ikke svarte tangenter. Dette betyr at avstanden mellom disse tonene er et halvt tonetrinn, og ikke et helt.
5 SPØRSMÅL
G- og F-nøkkelen
Læringsmål
1. G-nøkkelen
2. F-nøkkelen
3. Bruk av G- og F-nøkkelen sammen
Diskuter
G-nøkkelen og F-nøkkelen er viktige verktøy i notemusikk. Disse nøklene gir oss informasjon om hvordan notene på notelinjene skal tolkes, det vil si hva toner de representerer. De to nøklene er forskjellige, men begge er nødvendige for å lese et fullt partitur.
G-nøkkelen, som også er kjent som fiolinnøkkelen, er en av de mest brukte nøklene i musikk. Når du ser en G-nøkkel på et noteark, vet du at den krøller seg rundt den andre notelinjen fra bunnen på notearket. Dette betyr at den tonen på denne linjen representerer enstrøken g (g' internasjonalt), en bestemt tone som gir nøkkelen sitt navn. Tonene på linjene over og under g-en blir bestemt i forhold til denne tonen.
F-nøkkelen, ofte kalt bassnøkkelen, fungerer på en liknende måte, men den fokuserer på en annen del av toneraden. Denne nøkkelen er markert med to prikker, en over og en under den fjerde linjen fra bunnen, som indikerer at denne linjen representerer lille f (f internasjonalt). Dette ligger i oktaven under enstrøken oktav, og refereres derfor til som lille oktav. Notene på linjene over og under f-en blir bestemt i forhold til denne tonen.
G-nøkkelen og F-nøkkelen sammen dekker et stort omfang av toner, og gjør det mulig for musikere å lese og spille et bredt utvalg av musikk. Det er viktig å merke seg at selv om G-nøkkelen er mest vanlig i melodiske linjer og F-nøkkelen i basslinjer, kan begge nøklene brukes i alle musikalske sammenhenger.
5 SPØRSMÅL
Oktaver
Læringsmål
1. Definisjon av oktav
2. Kromatisk skala og halvtoner
3. Representasjon av toner i ulike oktaver
4. Bruken av oktaver i musikk
Diskuter
En oktav er en enhet i musikken som beskriver et avstandsforhold mellom to toner, der den ene tonen er dobbelt så høy som den andre. Dette forholdet mellom toner er kjernen i det vi kaller oktavsystemet, som er grunnlaget for det meste av vestlig musikk.
Hver oktav i musikken er delt inn i 12 halvtoner, der hver halvtone er en stigning i frekvensen. Dette gir oss den kjente kromatiske skalaen som omfatter alle de 12 tonene i en oktav. For eksempel, på et piano, er hver svart og hvit tangent en halvtone, og 12 halvtoner (7 hvite og 5 svarte) utgjør en hel oktav.
På bildet over vises det hvilke oktaver tonene er i. Det finnes mange like toner på f.eks et piano, så derfor dette systemet. Det som skiller tonene fra hverandre er oktaven de er i. For eksempel, på et piano, er tonen C representert flere ganger, men hver gang i en annen oktav.
Enstrøken C (c') er den som ligger nærmest nøkkelhullet på pianoet. Som du ser på noter eksemplet, heter den neste c-en tostrøken C (c''). Det samme gjelder for alle andre toner også. Det vil si, en tostrøken G (g'') ville ha vært en oktav høyere enn en enstrøken G (g'), for eksempel.
Denne repetisjonen av toner på tvers av oktaver er en av grunnene til at oktaven er så grunnleggende i musikken. Det gir oss muligheten til å spille de samme melodiene i ulike tonehøyder, noe som utvider det musikalske omfanget og uttrykket i musikken. I tillegg til at oktavsystemet gir oss en strukturert måte å forstå og organisere toner på, gir det oss også mulighet til å transponere musikk mellom ulike instrumenter og stemmer. Slik kan en melodilinje spilles på både en fiolin og en bassgitar, selv om de to instrumentene har svært ulike frekvensområder.
5 SPØRSMÅL
# og b
Læringsmål
1. Definisjoner
2. Hva gjør # med toner?
3. Hva gjør b med toner?
4. Unntak og spesielle tilfeller
5. Viktighet
Diskuter
# og b er to viktige symboler innen musikkteorien. De er markører som indikerer at en tone skal heves eller senkes med et halvt tonetrinn. I musikk finnes det tolv toner, som er syv stamtoner (a, h, c, d, e, f, g) og fem halvtone- eller kromatiske toner.
Først, la oss se på #, eller kryss. Når vi setter et kryss foran en note, hever vi tonen med et halvt tonetrinn. Det vil si at dersom vi har en c og setter et kryss foran den, hever vi c med et halvt tonetrinn, slik at vi får ciss. Dette gjelder alle stamtonene: kryss for d blir diss, for e blir eiss, og så videre. Det er likevel viktig å merke seg at siden det kun er et halvt tonetrinn mellom e og f, og mellom h og c, blir kryss for e (eiss) det samme som f, og kryss for h (hiss) det samme som c.
Videre har vi b, som er det motsatte av kryss. Dette symbolet indikerer at vi skal senke tonen med et halvt tonetrinn. Altså blir b for d dess, b for e ess, b for a ass, og så videre. Igjen er det viktig å merke seg at det kun er et halvt trinn mellom e og f, og mellom h og c. Så b for c (cess) blir det samme som h, og b for f (fess) blir det samme som e. Det er et unntak her: b for h blir til b, ikke "hess".
Å forstå # og b er viktig for å kunne lese og skrive noter korrekt. Disse symbolene gjør oss i stand til å uttrykke alle de tolv tonene i en oktav på en nøyaktig og presis måte.
5 SPØRSMÅL
Fortegn
Læringsmål
1. Fortegn i musikknotasjon
2. Typer av fortegn
3. Faste tegn
4. Løse førtegn
5. Oppløsningstegn
Diskuter
Fortegn er symboler i musikknotasjonen som indikerer at vi skal endre høyden på tonen vi spiller, med et halvt tonetrinn opp eller ned. Det finnes tre hovedtyper av fortegn: kryss (#), b (b), og oppløsningstegnet (♮). Hver av disse har en spesifikk funksjon i musikken.
Faste fortegn er de som plasseres helt i starten av et musikkstykke, etter nøklene. De angir en generell modifikasjon av tonen som gjelder gjennom hele musikkstykket. For eksempel, hvis det står et kryss ved F-linjen i G-nøkkelen, betyr det at alle F-tonene i hele musikkstykket skal spilles som F# (F kryss), med mindre noe annet er angitt i løpet av stykket.
Løse fortegn, derimot, plasseres rett før den noten de skal endre, og deres effekt varer bare ut den takten de står i. For eksempel, hvis det er en b (be) før en G-note i en takt, betyr det at den spesifikke noten skal spilles som Gb (G be). Men straks vi kommer til neste takt, går vi tilbake til å spille G naturlig, med mindre det er et nytt fortegn som indikerer noe annet.
Det siste tegnet er oppløsningstegnet, som opphever effekten av tidligere fortegn for den tonen det står foran. Det opphever både kryss og b. Dette tegnet er spesielt nyttig i situasjoner der en takt starter med et løst fortegn, men man vil at den samme noten senere i takten skal spilles naturlig. Akkurat som med løse fortegn, varer effekten av oppløsningstegnet bare ut takten det står i.
5 SPØRSMÅL
Intervall
Læringsmål
1. Rene intervall
2. Store intervaller
3. Små intervaller
4. Spesielle intervaller
Diskuter
I musikkteori beskriver vi avstanden mellom to toner som et "intervall". Dette kan være som en sekvens (horisontalt), der en tone blir spilt etter den andre - vi kaller dette melodisk. Alternativt kan det være samtidig (vertikalt), som når toner blir spilt på samme tid - dette blir kalt harmonisk.
Å forstå intervaller er veldig viktig for å forstå musikk, da det hjelper oss å forstå hvordan melodier og akkorder er bygget opp. Intervallene kan være små, som heltoner og halvtoner, eller store, som intervaller som inneholder flere heltoner og halvtoner. I tillegg kan intervallene være rene, forstørrede eller reduserte.
5 SPØRSMÅL