1.1Hva skulle være norsk?
Etter hvert begynte også lærde folk i byene å få øynene opp for den rike . På 1800-tallet var mange norske svært opptatte av å bygge Norge som en selvstendig nasjon. Men selv om de ønsket å styrke det norske selvstendigheten, var det ulike meninger om hvordan dette skulle gjøres.
Noen mente at Norge burde bygge videre på de felles dansk-norske tradisjonene. Norge og Danmark hadde vært i i flere hundre år, fram til 1814. Andre mente at Norge burde finne sin egen vei og utvikle en egen nasjonal identitet.
Det dukket opp flere spørsmål: Hvordan skulle Norge som nasjon finne identiteten sin? Skulle nordmenn fortsette å skrive og snakke dansk? Disse spørsmålene delte folk i ulike grupper. På den ene siden stod de som ønsket at Norge skulle utvikle en egen norsk identitet, og på den andre siden stod de som ønsket å bygge videre på den dansk-norske kulturarven.
To kjente norske forfattere, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, stod sentralt i denne striden. De representerte ulike syn i debatten om norsk kultur og identitet.
1.21814 og et nytt styre
1814 var et viktig år for Norge. Landet fikk sin egen den 17. mai, og unionen med Danmark tok slutt. Norge var selvstendig i en kort periode, før landet gikk inn i en union med Sverige samme år. Denne unionen varte fram til 1905.
På denne tiden skjedde det også store endringer i hvordan Norge ble styrt. Grunnloven ga en stor del av den mannlige befolkningen ved stortingsvalg, og den ga folket større politisk innflytelse enn tidligere. Likevel var det fortsatt embetsmennene som hadde mye av makten i landet, mens flertallet av nordmennene var bønder eller arbeidere som bodde spredt utover landet.
I andre halvdel av 1800-tallet begynte dette gradvis å endre seg. Nye skolelover gjorde at flere fikk tilgang til utdanning og opplæring, noe som førte til store endringer i samfunnet. Denne perioden var en tid med store omveltninger og viktige avgjørelser som var med på å forme det moderne Norge vi kjenner i dag.





















