1.1Ulike typer eventyr
Innholdet i kan variere stort, men de har ofte overnaturlig innhold. De handler ofte om overnaturlige, fantastiske og utrolige hendelser. For eksempel kan de handle om troll, nøkken og huldra. Slike eventyr med overnaturlig innhold kaller vi ofte for .
I tillegg til undereventyr, har vi også og . Novelleeventyr er eventyr som ikke involverer overnaturlige vesener, men heller forteller en kort, ofte morsom historie. Legendeeventyr, derimot, handler ofte om religiøse temaer og helgener.
Eventyr kan også være . Dette er eventyr som gjør narr av personer og egenskaper, og ofte er det personer i ledende stillinger i lokalsamfunnet som blir spottet. Denne formen for eventyr bruker humor og spotting som verktøy for å formidle en historie og en moral.
En annen form for eventyr er . I dyreeventyrene er hovedpersonen ofte et dyr med menneskelige egenskaper. Dyreeventyrene forteller gjerne om en kort hendelse, en episode eller situasjon, og bruker dyrenes menneskelige egenskaper til å formidle en dypere mening.
1.2Eventyr over hele verden
Det er interessant å merke seg at eventyr er kjente over hele verden, og det er mange fellestrekk og forskjeller mellom slik folkediktning i ulike land. Eventyr vi ikke kjenner opphavet til, kaller vi for folkeeventyr. Her i Norge er nok de mest kjente folkeeventyrene de som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe skrev ned.
Det som er spesielt med eventyr, er at de selv ikke gir seg ut for å være sanne. De er ikke ment som en faktisk fremstilling av virkeligheten, men heller som en måte å formidle visdom, moral og underholdning på. Eventyr har gjennom tidene spilt en viktig rolle i å formidle kultur, tradisjoner og verdier, og har til og med i dag en viktig plass i kulturen vår.
