1.1En stor språkfamilie
er det opprinnelige morsmålet til den indoeuropeiske , som videre deles inn i flere undergrupper eller hovedgrener. De viktigste gruppene er keltisk, , italisk, gresk, hettittisk og tokarisk, og dessuten baltisk, slavisk, albansk, armensk, iransk og indisk.
1.2Kentum og satem
De seks første gruppene – keltisk, germansk, italisk, gresk, hettittisk og tokarisk – utgjør de såkalte . Denne inndelingen er basert på uttalen av enkelte konsonanter. I kentumspråkene blir den urindoeuropeiske lyden «k» bevart, i motsetning til der den endrer seg.
De seks siste gruppene – baltisk, slavisk, albansk, armensk, iransk og indisk – hører til satemspråkene. Disse språkene har gått gjennom en lydendring der den urindoeuropeiske «k»-lyden har blitt til «s» eller en annen lyd.
1.3Utdødde språk og norsk
Det er viktig å merke seg at noen av disse indoeuropeiske språkene er utdødde. Dette gjelder blant annet hettittisk, tokarisk, trakisk, frygisk og illyrisk. Disse språkene har ikke lenger aktive språkbrukere, men vi vet om deres eksistens gjennom skriftlige spor og historiske dokumenter. Vi har likevel viktig innsikt i disse språkene, som gir oss verdifull kunnskap om den indoeuropeiske språkfamilien.
Så, det norske språket – et germansk språk – er en del av denne rike og tusenårige språkfamilien. Vi kan se spor av den felles indoeuropeiske arven i mange aspekter av det norske språket, fra ordforråd til grammatikk.















