VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Å skrive saklig krever mer enn bare ord på papir. I kjernen av sakprosa ligger retorikk; kunsten å overbevise mens man samtidig respekterer fakta og sannhet. I debatter og taler er det avgjørende å ha en klar, men balansert argumentasjon. Kritisk lesing er nøkkelen til å forstå og avsløre feilaktige påstander, spesielt i en tid med falske nyheter og forvrengt informasjon. Kildekritikk sikrer at vi bygger argumenter på solide grunnlag. Å skrive saklig handler om å utforske, reflektere og klart formidle kunnskap, slik at vi ikke bare informerer, men også vekker interesse og tillit hos leseren eller tilhøreren.
Kommunikasjon
Læringsmål
1. Definisjon
2. Måter å kommunisere på
3. Tilpasning av kommunikasjon
4. Kommunikasjonskanaler
5. Former for kommunikasjon
6. Eksempel på kommunikasjon etter situasjon
7. Kommunikasjonsmodellen
8. Typer av kommunikasjon
9. Hindringer i kommunikasjon
10. Å bli en god lytter
Diskuter
Kommunikasjon er når vi deler tanker, følelser eller informasjon med andre. Dette kan vi gjøre på mange ulike måter. Vi kan kommunisere både muntlig og skriftlig. Det vil si at vi kan snakke sammen eller vi kan skrive til hverandre.
Når vi kommuniserer, prøver vi alltid å tilpasse oss. Dette kan handle om hvem vi snakker med, hvor vi er, og hvilken situasjon vi er i. Det finnes mange ulike kanaler vi kan bruke for å kommunisere, som telefon, brev, eller sosiale medier.
Å fortelle noe, informere, argumentere, og prøve å overbevise noen, er alle eksempler på hvordan vi kommuniserer. Når vi informerer, prøver vi å gi så korrekt og klar informasjon som mulig. I en chat kan vi bruke emojier og det er ofte mer uformelt. Men i en jobbsøknad er det viktig å være formell og seriøs. Vi må tenke over hva som passer best i ulike situasjoner.
Tenk deg at du vil dele noe med en venn. Du (avsender) har et budskap du vil fortelle. Du kan fortelle det ansikt til ansikt, over telefon, eller kanskje gjennom et brev (dette er kanalen). Vennen din (mottaker) vil så høre eller lese det du sa, og prøve å forstå budskapet.
Når vi bruker ord for å snakke eller skrive, kaller vi det for verbal kommunikasjon. Men det finnes også andre måter å kommunisere på. Dette er ting vi sier uten ord, som når vi smiler, eller når tonefallet i stemmen vår endrer seg. Dette kaller vi for dobbeltkommunikasjon. Av og til er budskapet vårt veldig klart og tydelig, og da kaller vi det for direkte kommunikasjon. Men andre ganger kan den som hører eller leser budskapet trenge å tolke litt for å skjønne hva vi prøver å si. Dette kaller vi for indirekte kommunikasjon.
Av og til kan det være vanskelig å kommunisere. Dette kan skje på grunn av støy, vanskelige ord, slang, eller om vi ikke forstår språket godt. Men det er også viktig å være en god lytter når noen snakker til deg. Vis at du bryr deg, lytt nøye, og prøv å forstå den andres situasjon. Du kan også hjelpe samtalen ved å stille spørsmål, gjenta det den andre sa, og gi tilbakemeldinger. Å forstå kommunikasjon og hvordan vi best kan dele budskap med andre er viktig for å ha gode relasjoner med de rundt oss.
5 SPØRSMÅL
Språk påvirker
Læringsmål
1. Påvirkningen av språk
2. Kommunikasjonsformer
3. Endringer i kjønnsord
4. Negative bruksmåter av språk
5. Hersketeknikker
6. Hatefulle ytringer
Diskuter
Språk er et mektig verktøy. Det er ikke bare ord vi sier, men også måten vi sier det på. Språket kan påvirke hvordan vi tenker, hvordan vi føler og hvordan vi oppfører oss. Hver og en av oss blir påvirket av språk på ulike måter. Dette kan avhenge av hvilken stemning vi er i, hvem vi er, og hvilke erfaringer vi har fra før. Ord og bilder, stemmeleie, tonefall, kroppsspråk og til og med emojier kan ha en innvirkning på oss. For eksempel kan noen som snakker positivt om (løfter opp) andre, få oss til å føle oss bedre, mens noen som baktaler (trykker andre ned) kan få oss til å føle oss dårlige.
Ikke all kommunikasjon er verbal. Kroppsspråk, for eksempel, kan ofte si mer enn ord. Dette kalles det ikke-verbale språket, og det spiller en stor rolle i samtaler. Tidligere har mange ord i språket vårt vært knyttet til kjønn. For eksempel: førstemann, nordmann, mannskap. Men nå ser vi at språket blir mer kjønnsnøytralt. Man kan for eksempel høre folk bruke ord som 'hen' i stedet for 'han' eller 'hun' for å være mer inkluderende. Men språk kan også splitte. Måten vi formulerer oss på kan avgjøre hvordan andre oppfatter oss. Enkelte ord kan ha sterke konsekvenser. For eksempel, når noen sier "en flom av flyktninger", kan det gi negative assosiasjoner.
Dessverre er det også noen som bruker språk på en skadelig måte. Diskriminerende språkbruk, som "homo" og "hore", blir ofte brukt bevisst for å såre eller krenke andre. Dette betraktes som skjellsord. Noe annet som er skadelig er "bitching", som er en form for skjult mobbing. Det kan inkludere baksnakking, å sette ut rykter, å fryse ut noen eller å mobbe noen via sosiale medier. Slikt er vanskelig å avsløre.
Noen mennesker bruker også hersketeknikker i samtaler eller diskusjoner. Disse teknikkene kan inkludere å latterliggjøre noen, bruke vanskelige ord, eller snakke nedsettende. Da blir de gode argumentene mindre viktige, fordi personen prøver å få overtaket i samtalen.
Så har vi hatprat. Hatprat er når noen bruker tekster, ord, bilder eller symboler for å spre hat eller true andre. Nettroll er personer eller grupper som med vilje forstyrrer diskusjoner på internett med hatefulle ytringer. I Norge er hatefulle ytringer ulovlige, og de som gjør det kan bli straffet med bot eller fengsel inntil 3 år. Det er spesielt dersom hatprat er rettet mot noen på grunn av hudfarge, nasjonalitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller funksjonsevne.
Språk er mektig. Det kan bygge broer, men det kan også rive dem ned. Det er viktig for oss alle å være bevisste på hvordan vi bruker språket, slik at vi kan skape et mer positivt og inkluderende samfunn.
5 SPØRSMÅL
Å overbevise
Læringsmål
1. Hva vil det si å overbevise
2. Direkte kontakt med mottakeren
3. Bruk av forbindere i overbevisende tekst
4. Typer tekster der overbevisning er viktig
Diskuter
Å overbevise vil si å prøve å få noen til å endre mening eller handling ved å gi uttrykk for egne synspunkter og argumenter. Dette kan gjøres på mange måter, fra å hevde meninger, oppfordre, overtale, reklamere, instruere, og å argumentere. Kommunikasjonen er ofte rettet direkte mot mottakeren, som kan være én person eller en gruppe.
Når man overbeviser, er det vanlig å vende seg direkte til mottakeren, enten det er ved å stille spørsmål, oppfordre til handling, eller ved å bruke argumenter som påstander med begrunnelser. Dette er en effektiv måte å påvirke mottakeren på, ved å engasjere ham eller henne i samtalen og gjøre budskapet mer personlig.
Bindeord er svært nyttige i overbevisning. De hjelper med å bygge opp argumentene, skape sammenheng og veilede mottakeren gjennom teksten. Dette kan være enkle bindeord som "og", "dessuten", "videre", "forresten", "til og med", "på samme måte som", "for eksempel". Men det kan også være motstridende bindeord som "men", "enda", "selv om", "derimot", "likevel", "i stedet for", "til tross for", "tvert imot". Disse hjelper til med å balansere ulike synspunkter og gir rom for diskusjon. Til slutt kan det være tids- og årsaksbindeord som "da", "når", "mens", "innen", "siden", "så", "deretter", "for", "såg", "fordi", "da", "slik at", "hvis", "dermed", "altså", "på grunn av", "følge av", "årsaken til", som bidrar til å strukturere argumentene og gi dem mer dybde.
Det finnes mange ulike typer tekster der overbevisning er et sentralt element. Reklame er et godt eksempel, der målet er å overbevise forbrukeren om å kjøpe et produkt eller en tjeneste. Leserinnlegg og debattartikler er andre eksempler, der skribenten prøver å påvirke leseren med egne meninger og synspunkter. Politiske brosjyrer bruker overbevisning for å vinne støtte for en politisk sak eller kandidat.
5 SPØRSMÅL
Retorikk
Læringsmål
1. Introduksjon til retorikk
2. Verktøy i retorikk
3. De retoriske appellformene
4. Å kjenne igjen retorikken
Diskuter
Retorikk er kunsten å tale. Men det handler ikke bare om det vi hører i en tale; det dreier seg om å overbevise eller overtale noen med ord. Dette kan man bruke når man skriver tekster, når man diskuterer med noen, eller når man holder en tale. Målet med retorikk er å få mottakeren, den som hører på eller leser, til å tro eller føle det man vil formidle. Dette gjør man ved å prøve å vekke følelser eller ved å appellere til fornuften.
For å forstå hvordan retorikk fungerer, er det nyttig å kjenne til noen verktøy eller teknikker som blir brukt. Dette er som å kunne peke ut verktøyene i en verktøykasse. En av de mest kjente "verktøykassene" i retorikken er de retoriske appellformene.
Etos handler om troverdighet. Det går ut på hvor troverdig vi oppfatter avsenderen, den som snakker eller skriver. Om vi tenker at personen vet hva de snakker om og har gode grunner for det de sier, er det etos i bruk. Til eksempel: "Dette er støvsugeren som blir brukt av profesjonelle renholdere i hele Norge." Her antyder avsenderen at støvsugeren er pålitelig fordi profesjonelle brukere han.
Patos dreier seg om å vekke følelser. Gjennom patos prøver avsenderen å berøre følelsene våre. Om en tekst eller tale får deg til å føle noe sterkt, har avsenderen brukt patos. Som i eksempelet: "Tenk på barna dine. Du vil vel ikke ha dem krabbende rundt i støv og skitt og la dem putte døde hudceller, hår og skitt i munnen?" Her blir vi oppfordret til å kjenne uro og bekymring for barna våre.
Logos handler om fornuft. Med logos argumenterer avsenderen med logikk og fakta. Når noe høres fornuftig og logisk ut, er det logos i aksjon. Som i eksempelet: "12 forskere og 7 ingeniører har bidratt. Den bruker halvparten av strømmen til en normal støvsuger, men er 100% sterkere! Med et støynivå på bare 50 desibel er det den mest stillegående støvsugeren på markedet." Her gir avsenderen oss konkrete fakta for å overbevise oss om at støvsugeren er best.
Så, neste gang du støter på en overtalende tekst eller tale, kan du spørre deg: Hvilke retoriske triks blir brukt? Er det etos, patos eller logos? Med denne kunnskapen kan du lettere forstå hvordan folk prøver å overbevise deg.
5 SPØRSMÅL
Etos
Læringsmål
1. Definisjon av etos
2. Viktigheten av tillit
3. Kunnskap og erfaring
4. Vis til eksperter og kjendiser
5. Fare ved å svekke etos
6. Vise god etos
Diskuter
Etos er et gammelt ord som handler om hvor troverdig en person er når han eller hun snakker om noe. Hvis du vil at noen skal tro på det du sier, er det viktig at du viser etos. Det handler ikke bare om å si noe, men også om å vise at du har kunnskap, erfaring og er verdt å stole på.
Hvis du snakker med noen, vil de lytte bedre hvis de tror at du vet hva du snakker om. Det er som om vennen din forteller deg noe. Hvis du stoler på vennen din, vil du også tro mer på det han eller hun sier. En måte å vise etos på er å dele kunnskap og erfaring. For eksempel, en lege har studert medisin i mange år. Så hvis legen sier at du ikke bør være redd for covid-19, er det lettere å tro på ham/henne fordi legen har lært mye om sykdommer.
Også du, som kanskje er en ungdom, kan vise etos. Hvis du vil fortelle noen at presset blant ungdom er stort, kan du bruke ditt eget liv som et eksempel. Folk vil tro mer på det du sier om de ser at du virkelig vet hva du snakker om.
En annen måte å vise etos på er å snakke om hva eksperter eller kjendiser sier. Mange folk kjenner til Møllers tran, et kjent produkt som mange stoler på. Hvis Møllers tran sier noe om helse, vil mange tro på det fordi merket er kjent og har god etos.
Men, det er også viktig å huske at etos kan bli svekket. Hvis noen blir avslørt for å lyve, eller om det kommer frem at informasjonen de ga var feil, vil folk tro mindre på dem i fremtiden. Skandaler, feil informasjon, useriøs forskning, og falske personer kan skade etos. Så, neste gang du vil overbevise noen om noe, tenk på hvordan du kan vise god etos. Det vil gjøre det lettere for mottakeren å være åpen for budskapet ditt!
5 SPØRSMÅL
Patos
Læringsmål
1. Hva er patos?
2. Hvordan appellere til følelser?
Diskuter
Patos handler om følelser. Når noen bruker patos, prøver de å vise egne følelser eller å vekke bestemte følelser hos den som lytter eller leser. Dette kan være følelser som sinne, glede, kjærlighet eller sjalusi. En god grunn til å vekke følelser er at det bidrar til å holde på oppmerksomheten til mottakeren. Når en person blir følelsesmessig engasjert, blir det lettere å få med seg budskapet. Tenk deg at du ser et bilde som gjør deg veldig glad eller veldig trist. Da blir du nysgjerrig og engasjert, ikke sant?
Så, hvordan kan man appellere til følelser? For det første kan man velge et tema som folk har sterke følelser for, som vennskap, urettferdighet, kjærlighet eller tap. Når man taler, kan man også vise følelser gjennom hvordan man beveger seg, tonefallet i stemmen, og ved å dele personlige historier som gjør inntrykk. Et annet viktig verktøy er å bruke språklige bilder. Det er ord eller uttrykk som skaper bilder i våre tanker. For eksempel kan man si "livet er en berg-og-dal-bane" for å forklare hvordan oppturer og nedturer kommer og går.
Ordvalg er også sentralt. Noen ord kan være nøytrale, som "prostituert", "abort" og "soldat". Andre ord gir positive følelser, som "det eldste yrket i verden" når man snakker om prostituert, "problemløsning" om abort, eller "frihetskjemper" om soldat. Men det finnes også ord som gir negative følelser, som "hore" i stedet for prostituert, "fosterdrap" i stedet for abort, eller "morder" i stedet for soldat. Ved å velge ord med omhu kan man påvirke hvordan folk føler om et tema og gi budskapet større kraft.
5 SPØRSMÅL
Logos
Læringsmål
1. Definisjon
2. Hvordan bruke logoer
3. Saklig argumentasjon
4. Årsaker og virkninger
5. Styrking av budskapet
6. Bygge tillit
Diskuter
Logos er et gresk ord som ofte blir brukt når vi snakker om å overbevise noen eller lage et sterkt argument. Men når vi sier "logos" i denne sammenhengen, snakker vi egentlig om fornuft. Tenk deg at du prøver å forklare noe til en venn og du vil at han skal forstå og være enig med deg basert på logiske grunner.
Et argument som bruker logos, fokuserer på fakta, statistikk, forskning og bevis. For eksempel, om du vil overbevise noen om å kjøpe en sykkel, kan du vise til forskning som sier at barn som sykler til skolen får bedre fysisk form og konsentrerer seg bedre i timene. Her bruker du logos fordi du gir en logisk grunn til å kjøpe sykkelen.
Men det er ikke nok å bare si noe. For at folk skal tro på deg, må det du sier være saklig. Det vil si at du baserer argumentet ditt på fakta og ikke bare meninger. Om du sier "Jeg tror sykling er gøy", er det bare en mening. Men om du sier "70% av elevene ved skolen vår sykler og sier at det er gøy", da bruker du statistikk som et saklig argument.
En annen viktig del av logos er å forklare årsaker og virkninger. Om du for eksempel forteller noen at å spise for mye sukker kan føre til tannråte, forklarer du årsaken (å spise sukker) og virkningen (tannråte).
Å bruke logos kan hjelpe deg med å styrke budskapet ditt. Folk tror ofte mer på det du sier når du har bevis eller fakta som støtter det du sier. Og ikke bare det, men ved å bruke logos bygger du også tillit med den du prater med. De ser at du har tenkt gjennom argumentet ditt og har gode grunner for det du sier. Dette kan hjelpe med å forsterke "etos", som handler om hvor pålitelig og troverdig du fremstår.
5 SPØRSMÅL
Argument
Læringsmål
1. Hva er et argument?
2. Hvordan bygger vi opp et argument?
3. Kilder for begrunnelsen
4. Eksempel på argument
5. Motargument
6. Eksempel på argument med motargument
Diskuter
Et argument er et verktøy vi bruker for å forklare og begrunne vårt syn i ulike saker. Målet med et argument er å overbevise andre til å se ting fra vårt perspektiv, eller å få dem til å endre sitt eget syn. Et argument er bygd opp av to hoveddeler, nemlig en påstand og en begrunnelse.
Påstanden, som kan sies å være temasetningen i et argument, er startpunktet. Det er noe som blir påstått, men som ikke i seg selv er begrunnet. For eksempel kan noen påstå at "ungdom bør stå opp tidligere", eller at "alle skoler bør være mobilfrie". Det er fullt mulig å være enig eller uenig i disse påstandene. Men for at disse påstandene skal ha kraft til å overbevise noen, bør de begrunnes. Dette blir gjort i kommentarsetningen i argumentet.
Begrunnelsen kan gjøres på ulike måter. Vi kan beskrive, forklare, utdype og vise til eksempler. Det er viktig at begrunnelsen bygger på solide kilder, som erfaringer, fakta, forskning eller statistikk. Dette vil gi påstanden mer tyngde.
For eksempel kan en påstand være at "vi må bruke mye mindre fossilt brensel". Begrunnelsen kan være at "bruk av bensin og kull frigjør en klimagass som fører til temperaturstigning og klimaendringer, ifølge forskerne". Her har vi et argument som består av en påstand som blir begrunnet og forklart.
En annen påstand kan være "det er ikke smart å spise glohet pizza". Begrunnelsen kan være personlig, for eksempel "jeg har selv erfart å brenne meg kraftig på osten". Også her har vi et fullstendig argument.
Det er også viktig å huske på at alle argumenter kan møtes med motargumenter. I noen tilfeller kan det være lurt å legge frem motargumentene selv, for det viser at du har tenkt godt gjennom saken. Dette kan skape tillit hos mottakeren av argumentet.
For eksempel, påstanden "vi bør spise mindre rødt kjøtt" kan begrunnes med at "forskning viser at det kreves ti kilo korn for å produsere én kilo kjøtt". Et eksempel som ytterligere styrker argumentet kan være at "ti kilo korn gir omtrent tjue brød, mens én kilo kjøtt gir middag til seks–sju mennesker". Et mulig motargument kan være at "kjøtt har alltid vært en viktig del av kostholdet til mennesker. Mange forskere mener dette har vært viktig for utviklingen av hjernen vår". Slik kan et argument og motargument virke sammen.
Et argument er altså en påstand som blir begrunnet og forklart, og det kan styrkes eller svekkes avhengig av hvor sterke begrunnelsene er og hvor pålitelige kildene er. Alle argumenter kan møtes med motargumenter, og det er ofte lurt å vise at du har tatt hensyn til disse når du argumenterer for ditt eget syn.
5 SPØRSMÅL
Å argumentere
Læringsmål
1. Fornuftsargument
2. Faktaargument
3. Flertallsargument
4. Ekspertargument
5. Parallelargument
6. Følelsesargument
7. Verdiargument
Diskuter
Når man skal argumentere for en sak eller et standpunkt, finnes det ulike typer argument man kan bruke. Hver av dem har sine egne styrker og svakheter, og hva man skal bruke avhenger av situasjonen og hvem man argumenterer for eller mot.
Det første argumentet man kan bruke er fornuftsargument. Dette er argumenter som bygger på det vi kaller "sunn fornuft". Et eksempel på et fornuftsargument er: "Det må være lett å forstå at det ikke er sunt for unge mennesker å slanke seg". Her argumenterer man ut fra hva man selv mener er fornuftig, selv om det ikke nødvendigvis er sant.
En annen type argument er faktaargument. Dette er argumenter som bygger på faktiske data, undersøkelser eller forskning. Et eksempel på et faktaargument er: "Statistikken viser at 90 000 barn i Norge er rammet av fattigdom". Denne typen argument er sterke fordi de kan kontrolleres, og vi kan se om det som blir hevdet er rett eller galt.
Det tredje argumentet man kan bruke er flertallsargument. Her bygger man argumentet på det flertallet mener. Et eksempel er: "De fleste vil være enige i at ungdom bør være inne før klokka ti om kvelden". Men det er viktig å huske på at bare fordi flertallet mener noe, trenger ikke det bety at det er fornuftig eller sant.
En annen type argument er ekspertargument. Dette er når man viser til forskning og autoriteter dersom disse uttaler seg på sitt eget fagområde. Et eksempel er: "Vi er ganske sikre på at bruk av mobil og nettbrett om kvelden er med på å påvirke søvnen til unge mennesker negativt, sier søvnforsker Hilde". Dette er sterke argumenter, spesielt om du har tillit til eksperten som uttaler seg.
Parallellargument er når man viser til lignende tilfeller for å bygge argumentet sitt. Et eksempel er: "Naboskolen arrangerte skoleball uten problem. Det skal vi også få til". Men det er viktig å undersøke likheten nærmere, for resultatet i det nye tilfellet trenger ikke å bli det samme som i det gamle.
Man kan også bruke følelsesargument, hvor man appellerer til følelsene til de man argumenterer for. Dette kan være ved å fortelle om hendelser, personer eller situasjoner, som for eksempel: "Å holde dyr i bur er rett og slett forferdelig". Følelsesargument kan være sterke og effektive, men de er avhengige av at mottakeren deler de samme følelsene.
Til slutt kan man bruke verdiargument. Dette er argumenter som bygger på de verdiene du selv har. Når du bruker verdiargumenter, viser du hva du står for, og det kan gjøre argumentet ditt mer personlig og overbevisende.
Å kunne argumentere effektivt er en viktig ferdighet, og det er nyttig å forstå hvordan ulike typer argument fungerer. Ved å bruke en blanding av disse argumenttypene, kan du bygge en sterk og overbevisende sak for det standpunktet du prøver å formidle.
5 SPØRSMÅL
Ironi
Læringsmål
1. Definisjon av ironi
2. Hvordan ironi blir uttrykt
3. Oppfatningen av ironi
4. Typer av ironi
5. Bruk av ironi
Diskuter
Ironi er et språklig fenomen som i stor grad handler om å uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man egentlig mener. Dette er en form for indirekte kommunikasjon der den egentlige meningen skinner igjennom det som blir sagt. Når man uttrykker seg ironisk, er det ofte en uoverensstemmelse mellom det som blir sagt og det som er den egentlige hensikten.
Tonefall, ansiktsuttrykk, sammenhengen og situasjonen man er i kan ofte avsløre den egentlige meningen bak ironien. Et eksempel kan være dersom en venn gjør noe dumt, og du sier "Ja, det var lurt, det" med en sarkastisk tone. Her er den egentlige meningen at det ikke var lurt i det hele tatt.
Ironi er ofte lettest å oppfatte når budskapet framføres muntlig. Når vi hører ironien i stedet for å lese den, kan vi bruke stemmetone, ansiktsuttrykk og kroppsspråk som tilleggsinformasjon for å tolke meningen bak ordene. Dette kan gi oss viktig bakgrunnsinformasjon for å forstå hva som egentlig blir sagt eller kommunisert.
Men for at ironien skal fungere, er det avgjørende at den ikke blir oppfattet bokstavelig. Ironi kan skape forvirring dersom mottakeren ikke forstår at det som blir sagt, er ment ironisk. Det kan skape misforståelser, og i noen tilfeller kommunikasjonsproblemer.
Selvironi er en spesiell form for ironi der man ironiserer over seg selv. Dette kan innebære å spøke med eller nedvurdere egne prestasjoner, evner eller egenskaper. Selvironi kan fungere som et middel for å bygge sosiale relasjoner ved å vise at man ikke tar seg selv for høytidelig.
Ironi blir ofte brukt i leserinnlegg og kåserisjangeren. Her kan ironien fungere som et effektivt virkemiddel for å kritisere eller kommentere aktuelle samfunnsspørsmål. Ved å bruke ironi kan man skape distanse til emnet man diskuterer, samtidig som man kan peke på motsetninger eller problemer på en humoristisk og underholdende måte. Ironi kan således hjelpe oss å se saker fra nye perspektiver og bidra til refleksjon og debatt.
5 SPØRSMÅL
Leserinnlegg
Læringsmål
1. Definisjon av et leserinnlegg
2. Innhold i et leserinnlegg
3. Struktur i et leserinnlegg
4. Målgruppe for et leserinnlegg
5. Målet med et leserinnlegg
Diskuter
Et leserinnlegg er et kort, skriftlig innlegg i en debatt, en type tekst der folk kan uttrykke sine meninger og synspunkter om saker de er opptatt av. Det er ofte vanlige mennesker som sender inn leserinnlegg til aviser og andre publikasjoner, gjerne for å uttrykke glede, irritasjon, engasjement eller takknemlighet over et bestemt tema.
Å skrive et leserinnlegg handler om å gå rett på sak. Man formulerer et klart og tydelig poeng, og gir uttrykk for dette gjennom en subjektiv og ensidig argumentasjon. Dette betyr at skribenten presenterer sitt eget syn på saken, og argumenterer for det uten å ta i betraktning andre synspunkter.
Overskriften i et leserinnlegg er gjerne spennende eller en tankevekker. Den skal fange leserens oppmerksomhet og invitere til videre lesing. Likeledes er innledningen viktig, fordi den ofte summerer opp hovedpoenget i teksten. Dersom leserinnlegget er en kommentar eller et svar på et annet debattinnlegg, kan skribenten vise til dette i innledningen.
Hoveddelen av et leserinnlegg er der meningene og synspunktene kommer fram. Her gjelder det å uttrykke seg personlig og ærlig. Språktonen kan være alt fra sint til glad, skuffet til takknemlig, eller til og med ironisk eller vennlig, alt etter hva man ønsker å formidle.
Avslutningen på et leserinnlegg kan inneholde en oppfordring eller anbefaling. Det kan også være en oppsummering av hovedpoenget for å forsterke det man har sagt tidligere. For å gi leserinnlegget et spesielt preg, kan man runde av med en ironisk formulering.
Det er også verdt å merke seg at det er lov å bruke ironi i et leserinnlegg. Man kan skrive noe, men mene det motsatte, som et virkemiddel for å formidle poenget sitt på en annerledes måte.
I tillegg til å skrive vanlige leserinnlegg kan man ofte skrive og svare på innlegg i egne diskusjonsgrupper på nettet. Dette gir flere muligheter til å delta i debatter og dele synspunktene sine med andre.
5 SPØRSMÅL
Å diskutere
Læringsmål
1. Forståelse av debatt
2. Forberedelse
3. Atferd under debatt
4. Kommunikasjon
5. Respekt og høflighet
Diskuter
Å debattere er litt som å spille fotball. Akkurat som i fotball trenger man regler for at alt skal gå riktig for seg. Men i debatt er ikke målet nødvendigvis å vinne, men heller å forstå andres synspunkter og formidle egne tanker på en god måte.
En debatt er en samtale der to eller flere personer diskuterer et bestemt emne. Under debatten utveksler de meninger og argumenter for å komme fram til en bedre forståelse av emnet. Debatter kan skje hvor som helst, som for eksempel i klasserommet, hjemme med familien, eller ute med venner. Noen ganger kan debatter oppstå helt spontant, som når to venner diskuterer hvilken is som er best. Andre ganger er debattene mer formelle, der det for eksempel kan være en ordstyrer som sørger for at alt går greit for seg.
Om du skal delta i en debatt, er det viktig å komme godt forberedt. Det vil si at du bør sette deg inn i emnet på forhånd, slik at du kan komme med gode argumenter. Men like viktig som å ha gode argumenter, er det å høre på hva de andre har å si. Det er en grunnleggende regel i debatt at man ikke skal avbryte andre når de snakker. Om du vil bidra med et innlegg, kan du rekke opp én finger. Om du bare vil kommentere noe raskt, kan du rekke opp to fingre.
Men kanskje det aller viktigste i en debatt er å vise respekt for de andre. Selv om du er sterkt uenig med noen, bør du alltid være høflig og lytte til det de har å si. En god debatt handler ikke om å "vinne", men om å forstå og bli forstått.
5 SPØRSMÅL
Debattartikkel
Læringsmål
1. Debattartikkel
2. Overskrift
3. Innledning
4. Hoveddel
5. Avslutning
6. Signatur
7. Språkvalg
8. Målgruppe og mottaker
9. Personlig engasjement
Diskuter
Et av de viktigste verktøyene vi har for å formidle meninger og delta i offentlige diskusjoner er debattartikkelen. En debattartikkel er en tekst der man presenterer og forsvarer et bestemt synspunkt om en sak, og den skiller seg fra andre artikler ved at formålet er å overbevise leseren om forfatterens standpunkt.
Den første tingen en leser ser, er overskriften. Den skal ikke bare fange leserens interesse, men også gi en antydning om hva teksten handler om. En god overskrift kan stille et spørsmål, bruke et spennende ordspill eller appellere direkte til leseren.
Innledningen er den neste viktige delen av debattartikkelen. Denne delen introduserer temaet for leseren, kan referere til en aktuell hendelse, eller respondere på noe noen andre har sagt. Det er her du gir leseren en forståelse av hva saken handler om og hva ditt standpunkt er.
I hoveddelen av artikkelen kommer hovedargumentene. Hvert argument bør støttes opp med fakta, eksempler eller andre bevis. Det er her man bruker det meste av teksten til å bygge opp under det man mener, og det er viktig at argumentene er overbevisende og relevante. For å gi teksten struktur, kan man bruke mellomtitler som deler teksten inn i seksjoner. Disse gjør det lettere for leseren å følge med og forstå strukturen i argumentasjonen.
Etter å ha presentert og argumentert for standpunktet, avslutter du med en konkluderende del. Her oppsummerer du hovedpoengene og presenterer kanskje et siste, sterkt argument for å overbevise leseren.
Debattartikkelen avsluttes med forfatterens navn som et tegn på at du står bak det du har skrevet, selv om det også er mulig å skrive anonymt i noen tilfeller.
Språkvalg er sentralt i en debattartikkel. Positivt ladede ord, eller plussord, er gode å bruke når du vil rose eller støtte noe. På den andre siden, negativt ladede ord, eller minusord, er nyttige når du vil kritisere eller gå imot et annet syn. Mellom disse to ytterpunktene har vi nøytrale ord, eller nullord, som formidler informasjon uten å farge det med forfatterens egne meninger. Uavhengig av ordvalg er det viktig å huske på hvem man skriver for, og tilpasse språket til mottakeren.
Selv om en debattartikkel er subjektiv, er det viktig å bygge argumentene på fakta og solid argumentasjon. Dette gir teksten tyngde og troverdighet. Samtidig må forfatteren vise at han eller hun bryr seg om emnet, og formidle dette engasjementet til leseren.
5 SPØRSMÅL
Tale
Læringsmål
1. Definisjon av en tale
2. Hva man husker fra en tale
3. Forberedelse til talen
4. Hoveddeler av en tale
5. Språk og retorikk i talen
6. Virkemidler i en tale
Diskuter
Å forstå hva en tale er og hvordan den fungerer, kan hjelpe oss både som tilhørere og som talere. En tale er en muntlig kommunikasjonsform der taleren formidler noe til en gruppe mennesker. Denne formen for kommunikasjon er ikke alltid lett for oss, fordi det krever forberedelse, kunnskap om publikum og evnen til å uttrykke seg klart og overbevisende.
Selv om få av oss kan huske en tale ordrett etter vi har hørt den, vil vi ofte huske følelsene, ordene, og situasjonene som ble delt. Dette forteller oss at en tale handler ikke bare om ord, men om hvordan disse ordene får oss til å føle og tenke.
Når noen forbereder en tale, bruker de mye tid på å tenke gjennom hva de vil si og hvordan de vil formidle det. En tale er skrevet for å bli fremført muntlig, ikke for å bli lest som en bok eller en avis. Dette er en viktig forskjell fordi taleren må tenke på hvordan ordene vil høres ut, og hvordan de vil påvirke de som lytter.
Et annet viktig poeng å merke seg er at publikum ofte er kritisk. De lytter nøye, vurderer og tenker over det som blir sagt. Derfor er det viktig at en tale er logisk oppbygd. Det kan hjelpe taleren å nå frem til publikum, enten talen er ment for å underholde, informere, overbevise eller kanskje røre ved følelsene til de som lytter.
Det finnes ulike typer taler som den fortellende, beskrivende og overbevisende talen. Den fortellende talen forteller ofte en historie, den beskrivende beskriver noe på en levende måte, og den overbevisende prøver å overtale publikum om et bestemt synspunkt.
Når en skal forberede en tale, bør en først tenke gjennom hvem tilhørerne er, hvorfor de har samlet seg, og hva en vil at de skal sitte igjen med etterpå. Deretter er det viktig å lage en disposisjon eller en plan over hva en skal si. Dette kan inkludere en innledning der en presenterer seg selv, hoveddelen der en deler informasjon eller argumenter, og en avslutning der en oppsummerer eller kanskje gir et siste slagord for å etterlate et sterkt inntrykk.
Språk og virkemidler er nøkkelkomponenter i en tale. Det er viktig å tenke på hvordan en bruker ord, setninger og retoriske grep for å engasjere publikum. Virkemidler som kontrast, overdrivelse, alliterasjon og humor kan gi talen liv og gjøre den mer interessant.
Så, å holde en tale er ikke bare å snakke høyt foran en gruppe mennesker. Det er en kunstform som krever forberedelse, forståelse av publikum, og evnen til å bruke språket på en overbevisende måte.
5 SPØRSMÅL
Før en tale
Læringsmål
1. Formålet med talen
2. Målgruppe
3. Forstå tilhørerne
4. Innhold og levering
5. Praktiske hensyn
Diskuter
Når man skal holde en tale, er det mange ting man bør tenke over. Først og fremst må man spørre seg selv hvorfor man lager talen. Kanskje er det for å feire en spesiell anledning som et bryllup, bursdag eller konfirmasjon. Eller kanskje man vil tale for en sak man virkelig brenner for.
Det neste man bør tenke på er hvem som skal høre på talen. Er det barn, ungdom, voksne, eller en blanding av aldersgrupper? Er det familie, venner eller en større forsamling? Å forstå hvem man snakker til, kan hjelpe en å forme budskapet på en måte som treffer. Man bør også spørre seg hvorfor de er samlet, og hva de kanskje vet om emnet fra før. Det er viktig å tilpasse seg etter kunnskapsnivået til tilhørerne.
En annen ting å tenke på er hva tilhørerne kan ønske å lære mer om. Dette kan hjelpe å treffe rett med budskapet. For å engasjere tilhørerne kan det være lurt å snakke om noe som interesserer alle, noe de kan kjenne seg igjen i.
Selv om man kjenner sitt emne godt, må man også spørre seg om man virker troverdig. Det er viktig at de som hører på en, tror på det man sier. Derfor må man være sikker på at man står inne for det man sier, at man kjenner stoffet godt nok og kan presentere det med egne ord. Det er ofte best å snakke fritt, uten å bare lese fra et manus.
Til slutt, må man også tenke på det praktiske, som hvor høyt og tydelig man bør snakke. Man må også vurdere sitt kroppsspråk, for det kan styrke eller svekke budskapet man prøver å formidle.
5 SPØRSMÅL
Språket i en tale
Læringsmål
1. Retorikk
2. Retoriske appellformer
3. Ordvalg og assosiasjoner
4. Ordforråd
5. Synonym og antonym
6. Språklige dempere og forsterkere
7. Formelt vs. uformelt språk
8. Sitater
9. Kreativitet med ord
10. Engasjere tilhørerne
Diskuter
Når man skal holde en tale, er det viktig å tenke både på hva man vil si, hvordan man vil si det, og hvem man taler til. Retorikk er egentlig en gammel vitenskap fra Hellas i antikken som betyr talekunst. Målet med retorikk er å vise oss de ulike uttrykksmidlene man kan bruke for å tale godt og overbevise noen.
En viktig del av retorikken er å bruke de retoriske appellformene. Dette handler om hvordan vi kan nå fram til de som hører på. Ved hjelp av logos kan vi være fornuftige og logiske, med patos kan vi røre ved følelsene til de som lytter, og med etos kan vi virke troverdige.
Det er også vesentlig å være bevisst på ordvalget. De ordene vi velger kan forandre hvordan folk oppfatter det vi sier. For eksempel, setningen "tenåringene som sto nede ved senteret, smilet da jeg gikk forbi" gir en annen følelse enn "gjengen som oppholdt seg utenfor senteret, hånlo da jeg gikk forbi", selv om handlingen er ganske lik.
Når det gjelder ordforrådet vårt, består det av aktive og passive deler. Det aktive ordforrådet er de ordene vi bruker ofte, mens det passive ordforrådet er de ordene vi forstår, men ikke alltid bruker. Men uansett, jo flere ord vi kjenner, jo lettere er det å uttrykke seg presist.
Ord kan også gi ulike assosiasjoner. Valget av et ord framfor et annet kan gjøre et budskap positivt eller negativt. En annen viktig ting er bruk av synonymer og antonymer. Synonymer er ord med omtrent samme betydning, som kan brukes for variasjon og for å gi nyanser. Antonymer, derimot, er ord med motsatt betydning og er gode for å vise kontraster.
Når man utformer budskapet, kan man bruke språklige dempere og forsterkere. Disse ordene kan enten dempe eller forsterke det vi vil si. For eksempel, å si "kanskje" gjør en uttalelse svakere, mens "uten tvil" gjør den sterkere.
Det er også viktig å skille mellom formelt og uformelt språk. I noen situasjoner, som bryllup eller offisielle arrangementer, er det passende med et formelt språk. Men i andre, mer hverdagslige situasjoner, kan et uformelt språk være bedre.
Å sitere kjente personer kan gi autoritet til det man sier. Men, det er viktig å bruke sitater med omtanke og sørge for at de ikke overdøver det man selv vil si. Og av og til kan det også være spennende å lage nye ord, slik som Kronprins Haakon gjorde (adrenalinsint).
Til slutt, for å virkelig engasjere de som lytter, tenk over hva de ønsker å høre. En god tale handler ikke bare om innholdet, men også om hvordan det blir levert. Språket er et kraftig verktøy, så bruk det klokt!
5 SPØRSMÅL
Virkemiddel i taler
Læringsmål
1. Kontrast
2. Overkjøring
3. Bokstavrim
4. Språklige bilder eller symboler
5. Sammenligning
6. Metaforer
7. Gjentakelse
8. Humor og ordspill
Diskuter
UTSATT For å gi større vekt og oppmerksomhet.
OPPLISTING For å inkludere flere begreper på en kortfattet måte, eller for å oppnå en forsterkende effekt.
GJENTAKELSE For å gi noe mer oppmerksomhet og tyngde.
GJENTAKELSE AV SYNONYM Ord og uttrykk som ligner på hverandre blir gjentatt for å skape en rytmisk understreking av innholdet.
FASTE UTTRYKKSMÅTER Sammenligninger, ordspråk, visdomsord, sjargonger og slanguttrykk.
BRUK AV DIALEKT Brukes i valg av enkeltord, uttrykksmåter og i replikk for å karakterisere personer og miljø.
FORSTERKING Gjennomføres ved å "legge flere lag" av ordets betydning oppå hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved hjelp av gradbøying av et adjektiv.
KONTRAST For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrasteffekt ved å sette opp mot hverandre ord, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning.
OVERDRIVING For å fremheve og understreke noe man forteller.
UNDERDRIVING Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksformen.
RETORISK SPØRSMÅL Et spørsmål som leseren ikke trenger å svare på.
SETNINGSEMNE Er en forkortet setning, ofte bare et enkelt ord.
PARADOKS Betyr selvmotsigelse, og brukes for å vekke leserens interesse.
IRONI Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man mener.
ALLUSJON Antydning til kjente sitater eller situasjoner.
EUFEMISME For å unngå å nevne spesifikke ord og uttrykk direkte.
SPRÅKLIGE BILDER Bruk av ord eller uttrykksmåter som er en annen enn den egentlige og direkte betydningen.
SAMMENLIGNING For å vise at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner.
METAFOR Ligner sammenligning, men mangler sammenligningsordet.
BESJELING Hvis ting eller dyr får menneskelige egenskaper.
PERSONIFISERING Det samme som besjeling, men at abstrakte begreper (noe du ikke kan ta på) får menneskelige egenskaper.
SYMBOL Er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
Når du skal skape en god tale, er det viktig å tenke på hvordan du bruker språket. Med de rette ordene kan du fengsle tilhørerne dine og få fram budskapet ditt klart og tydelig. Et av de mest effektive virkemidlene er å bruke kontrast. Dette er når du setter motsetninger opp mot hverandre, som lys og mørke, eller drømmer og virkelighet. For eksempel, du kan si: "Den gangen var du totalt avhengig av pappa og meg. Nå sitter du her som nesten voksen, og snart trenger du ingen til å passe på deg."
Overdrivelse kan også være et kraftig virkemiddel. Her forsterker du budskapet ditt ved å si noe på en ekstra kraftig måte, som "Jeg lager de beste bollene i verden" eller "jeg fryser i hjel". Men det kan også skape humor, som når du sier: "Det blåste slik at vinden rev håret av hodet på folk."
Bokstavrim kan være artig å bruke. Dette er når du bruker ord som starter med samme bokstav etter hverandre. Et eksempel kan være: ”Livet er bare lekser, lommepenger og lærere som snakker for lenge.” Et annet virkemiddel er språklige bilder eller symboler. Her bruker du et ord eller et bilde fra et område og overfører det til et annet. For eksempel, "nåløye", "stolbein", "narkohai", "fjellrygg" er alle eksempler på dette.
Sammenligninger er også mye brukt. Når noe blir sammenlignet med noe annet, ofte med ord som "som" eller "lik". For eksempel, "Han er snill som en engel." Men av og til trenger du ikke sammenligningsord, og da har du det vi kaller en metafor. Et eksempel er: ”Hun er en rose.” Noen ganger bruker vi metaforer så mye at vi ikke engang tenker på dem som bilder. Dette kaller vi "døde metaforer", som når man sier: "Nå sitter du her i dag og har den mest utfordrende klatreturen foran deg: veien ut i voksenlivet."
Gjentakelse er også et kraftig virkemiddel. Ved å si noe flere ganger skaper du rytme og legger vekt på det du vil fremheve, som "Jeg vil ikke gjøre det, jeg kan ikke gjøre det, og jeg må ikke gjøre det. Likevel gjør jeg det."
Til slutt, humor og ordspill kan gi talen din en lett og underholdende tone. Et eksempel kan være: ”De jentene har som regel mye mer hår enn oss gutter, men de er likevel ikke et hår bedre enn oss.” Husk at en god tale er en blanding av ulike virkemidler, så eksperimenter og finn ut hva som fungerer best for deg og budskapet ditt.
5 SPØRSMÅL
Å fremføre en tale
Læringsmål
1. Forbered deg mentalt
2. Klar uttale
3. Tempo i talen
4. Varier stemmebruk
5. Manuskript
6. Kroppsspråk
7. Fokus
8. Avslutning av talen
Diskuter
Å holde en tale foran andre kan ofte være litt skummelt, men det finnes mange triks for å gi en god framføring. Før du begynner, er det lurt å puste dypt inn noen ganger. Dette hjelper deg med å roe deg ned og gjøre deg klar. Tell sakte til tre før du begynner å snakke, slik at du fremstår som rolig og ikke så nervøs.
Når du snakker, er det viktig å uttale ord tydelig, særlig konsonanter. Dette gjør at alle kan høre og forstå deg. Pauser er også viktige. Ta korte pauser etter punktum og komma for å gjøre talen mer naturlig. Men pass på tempoet! Snakker du for fort, kan folk miste tråden. Snakker du for sakte, kan de miste interesse. Prøv å finne en god balanse, og øv deg foran venner eller familie.
Det er også en god idé å variere hvordan du snakker. For eksempel kan du snakke litt saktere eller legge trykk på enkelte ord for å understreke viktige poeng. Og om du lurer på noe eller stiller et spørsmål, kan du endre tonen i stemmen din for å reflektere det. Om du vil skape litt drama i talen, kan du gjerne legge til litt ekstra kraft i ord og handling.
Mange ønsker å ha med seg et manuskript. Hvis du gjør det, er det viktig å lese gjennom det flere ganger før du står foran publikum. Når du framfører, prøv å fortelle mer enn å lese direkte fra papiret. Et tips er å ha manuskriptet på tykke ark. Da vil folk ikke legge merke til om hendene dine skjelver litt.
Øyekontakt og kroppsspråk er også viktige. Se på tilhørerne dine når du snakker, og bruk hendene dine for å forsterke det du sier. Dette gjør at de blir mer engasjerte. Og husk, ikke tenk for mye på hvordan du ser ut. Fokuser heller på budskapene dine. Folk setter pris på en taler som snakker fra hjertet.
Til slutt, når du er ferdig med talen, tell sakte til tre før du går tilbake til setet ditt. Dette gir inntrykk av at du er fornøyd med det du har sagt og at du er trygg på deg selv. Med litt øving og disse rådene, er jeg sikker på at du vil bli en flott taler!
5 SPØRSMÅL
Å lese kritisk
Læringsmål
1. Grunnen til kritisk lesning
2. Typer tekster å være kritisk til
3. Tekster som hevder å være sanne
4. Evaluere tekstens opprinnelse
5. Navigere internett kritisk
6. Tips for kritisk lesing
Diskuter
Når du leser en tekst, bør du tenke som en detektiv. Det betyr at du spør deg selv om det du leser er sant eller ikke. Grunnen til at dette er viktig er fordi ikke all informasjon du møter er sann. Noen tekster kan være feilaktige, andre kan være skrevet med et mål om å lure deg. Hvis du ikke stiller spørsmål ved det du leser, kan du ende opp med å tro på noe som ikke stemmer.
Det er viktig å ha dette kritiske blikket, uansett hvilken type tekst du leser. Det kan være en bok, en artikkel, en film eller et radioshow. Og det samme gjelder enten det er en saktekst som skal informere deg, eller fiksjon som er laget for å underholde.
Noen tekster gir seg ut for å være troverdige og sanne. Her må du være ekstra forsiktig. En god måte å finne ut om en tekst er troverdig, er å tenke over hvilken situasjon teksten har blitt til i. Hvem har skrevet den, og hvorfor? Hva er hensikten med teksten? Er det for å informere, underholde, overtale eller kanskje selge noe til deg?
Internett er et sted der det kan være ekstra vanskelig å vurdere informasjon. Det er så mange linker, nyheter og historier. Av og til kan det være vanskelig å skille mellom det som er reklame og det som er ekte informasjon. Når du er på nettet, bør du derfor alltid spørre deg selv: Er dette sant? Kan jeg stole på denne informasjonen? Har den som har skrevet dette en spesiell grunn til det? Hvilke sider av saken kommer frem, og er det noe viktig som mangler?
Å lese kritisk er altså å alltid stille spørsmål, tenke selv og ikke bare godta alt du ser eller hører med en gang. Så, neste gang du leser noe, prøv å tenke som den detektiven, og finn ut hva som virkelig er sannheten.
5 SPØRSMÅL
Falske nyheter
Læringsmål
1. Definisjon av nyheter
2. Hva er falske nyheter?
3. Hvorfor blir falske nyheter spredt?
4. Hvordan skille ekte fra falske nyheter?
Diskuter
Når vi hører om nyheter, tenker vi som oftest på informasjon som forteller oss om noe som har skjedd i verden. Disse nyhetene kommer ofte fra kjente aviser, TV-stasjoner eller nettsider med en tydelig overskrift, bilder og tekst som forklarer hendelsen. Men ikke alle nyheter vi leser eller ser er sanne, og her dukker begrepet "falske nyheter" opp.
Falske nyheter er historier som kan se ut og høres ut som ekte nyheter, men som i virkeligheten er feil eller villedende. Noen av disse er bevisst laget for å villede oss. De kan gi oss feil informasjon, eller de kan holde tilbake viktige fakta som endrer hele historien. Men hvorfor vil noen lage og spre slike nyheter? Vel, det er flere grunner til det. Noen gjør det fordi de vil påvirke hva vi tror eller mener om noe. Andre gjør det rett og slett fordi de vil tjene penger; når mange klikker på en slik nyhet, kan det føre til inntekt fra reklame på nettsiden.
Men hvordan kan vi skille mellom sann og falsk informasjon? Det kan virke vanskelig fordi falske nyheter ofte er laget slik at de ser like troverdige ut som ekte nyheter. En del journalister har som jobb å sjekke fakta i nyhetene for å avsløre falsk informasjon. Men det er ikke bare deres ansvar. Alle av oss bør være våkne og prøve å sjekke fakta. Det finnes til og med nettsider som faktisk.no som kan hjelpe med dette.
Når du støter på en nyhet, bør du alltid være litt skeptisk, særlig om overskriften virker veldig overdrevet. Det er lurt å undersøke budskapet i nyheten for å se om det er balansert. Sjekk hvem som har sendt nyheten, om det er en kjent og pålitelig kilde. URL-adressen kan også gi et hint; noen falske nyhetssider har adresser som ligner på ekte nyhetssider, men med små endringer. I tillegg, se etter skrivefeil eller om nettsiden ser uprofesjonell ut. Og til slutt, alltid sjekk kildene og bildene for å se om de er ekte. Husk å tenke deg godt om før du deler noe videre.
Det er viktig for oss alle å kunne stole på informasjonen vi får, og ved å være informert og våken, kan vi alle bidra til at verden blir litt mer sannferdig.
5 SPØRSMÅL
Preposisjoner
Læringsmål
1. Definisjon av preposisjoner
2. Eksempler på preposisjoner
3. Bruksområde for preposisjoner
4. Preposisjonsuttrykk
Diskuter
En preposisjon er et ord som forteller oss hvordan ting er plassert eller hvordan ting henger sammen. Disse ordene endrer seg ikke, uansett hvordan vi bruker dem, og de er veldig viktige for å gi mening til setninger. Noen kaller dem også for styreord eller forholdsord, fordi de gir oss informasjon om hvordan noe forholder seg til noe annet.
Eksempler på preposisjoner er ord som av, gjennom, mellom, rundt, bak, hos, mot, til, blant, i, innen, innenfor, ovenfor, fra, med, på grunn av og ved hjelp av. Vi bruker slike ord hele tiden når vi snakker eller skriver.
Preposisjoner kan stå sammen med substantiv, pronomen eller verb i infinitiv. Som når vi sier "Ugla satt på greina" eller "Jeg fikk et kyss av deg" eller "Du er glad i å synge". De kan også fortelle oss hvor noe eller noen er, som "Katten er under stabburet" eller "Vintermørket har senket seg over Svalbard". I tillegg kan preposisjoner fortelle oss om tid, som "Det er fint om du kommer før klokka sju". De kan også markere hvordan ting fungerer sammen i mer abstrakte forhold, som i "Det er håp om ro". Og de brukes ofte med stedsnavn, som "Jeg er i Oslo" eller "Katrine bor på Voss".
Når en preposisjon står sammen med et annet ord, som et substantiv, danner de noe vi kaller for preposisjonsuttrykk. Som i "Ole sover i senga" eller "Lillebror sitter på gulvet". Så, preposisjoner er små ord som gir stor mening til det vi sier og skriver. De hjelper oss å forstå hvordan ting er plassert eller hvordan de henger sammen.
5 SPØRSMÅL
Rekkefølgen av tegn
Læringsmål
1. Hermetegn
2. Replikkstrek
3. Genitivs-s med hermetegn
4. Parentes
5. Semikolon
Diskuter
Å sette tegn på rett sted i tekster er viktig for at leseren skal kunne forstå innholdet slik det er ment. Når det kommer til anførselstegn, så er hovedregelen at punktum, spørsmålstegn og utropstegn skal stå mellom anførselstegnene. Dersom du bruker et komma etter et sitat, skal det stå etter det siste anførselstegnet, så lenge kommaet ikke er en del av sitatet.
Av og til er det enklere å bruke replikkstrek i stedet for anførselstegn, fordi det kan være enklere å holde orden på hvor tegnene skal stå. For eksempel kan en skrive: - Jeg kommer snart, sa han.
Når du bruker anførselstegn rundt et særnavn og vil legge til genitivs-s, skal genitivs-s stå utenfor anførselstegnet. Dette kan se ut slik: "Bjørn" sin bil er rød.
Om du vil legge til informasjon i en ytring, kan du bruke parentes. Om setningen din slutter etter informasjonen i parentesen, skal punktum stå etter parentesen. Men, dersom setningen begynner med et skilletegn før informasjonen i parentesen, skal punktum stå inne i parentesen. Det er vanlig å bruke parentes i stedet for komma, men i noen tilfeller kan det være behov for både parentes og komma. Når det kommer til utropstegn og spørsmålstegn som hører med til det som står i parentesen, setter vi disse tegnene innenfor parentesen.
Til slutt, semikolon kan brukes på ulike måter. I oppramsinger skal semikolon ofte stå utenfor parentesen. Men om oppramsingen skjer inne i parentesen, skal semikolon stå innenfor.
5 SPØRSMÅL
Oversette mellom bokmål og nynorsk