VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Avis er en type medium der man kan finne ulike sjangre som nyhetsartikkel, fagartikkel, intervju og leserinnlegg. Nyhetsartikler informerer oss om noe som skjer, mens fagartikler forklarer et spesifikt emne grundig. Intervju er en samtale mellom journalist og en person, og i leserinnlegg kan alle uttrykke meningene sine. I en elevavis kan du prøve deg i alle disse sjangrene! Å argumentere betyr å forklare meningene dine med gode grunner. Kildebruk er viktig for å vise at informasjonen du gir er pålitelig. Utforsking i tekst handler om å lete etter mening, og å beskrive er å gi detaljert informasjon. Tema- og kommentarsetninger er viktige for å vise hva teksten handler om, og spørsmålstegnet bruker vi når vi stiller et spørsmål. Det er viktig å mestre alle disse tingene når du skal skrive saklig!
Avis
Læringsmål
1. Typer aviser
2. Avisformat
3. Økonomiske støtteordninger
4. Blogger
5. Rollen til avisene
6. Ansvar og etiske normer
7. Balansering av offentlig innsyn og privatliv
8. Samfunnsrolle
Diskuter
Aviser er en viktig del av samfunnet vårt. De gir oss nyheter, informasjon og underholdning. Avisene finnes i mange ulike typer og formater, hver med sine egne særtrekk. En grunnleggende forskjell er mellom løssalgsaviser og abonnementsaviser. Løssalgsaviser kan kjøpes per eksemplar og retter seg ofte mot en bredere lesergruppe. Abonnementsaviser blir derimot levert direkte hjem eller elektronisk til de som abonnerer, og er ofte mer spesialiserte.
Papiraviser er den tradisjonelle formen for avis. Disse kan deles inn i ulike kategorier basert på geografisk spredning og innhold. Rikspresse dekker hele landet, mens landsdelspresse, regional presse og lokalaviser fokuserer på nyheter fra bestemte områder. Tabloidaviser legger vekt på sensasjonelle og underholdende nyheter, mens kvalitetsaviser prioriterer dybdeanalyser og grundige reportasjer.
Nettaviser er aviser som blir publisert på nettet. Dette formatet har blitt stadig mer populært fordi det er lettere og raskere å oppdatere nyhetsstoffet. Noen nettaviser finnes bare på internett, mens andre er digitale versjoner av papiravisene. De digitale versjonene er ofte gratis, men kan ha pluss-innhold som man må betale for. Nettaviser kan også inneholde lyd- og videoinnslag, og har ofte diskusjonsforum eller nettprat hvor leserne kan utveksle synspunkter. Reklame og annonseinntekter er en viktig inntektskilde for mange nettaviser.
Pressestøtte er et viktig pengebidrag i Norge for å opprettholde et mangfold av aviser. Dette er offentlig støtte som går til aviser, særlig de med mindre opplag og dekning, for å sikre at de kan overleve økonomisk.
Blogger, også kjent som weblogger, er en annen form for medium. Blogger fungerer som en digital dagbok for enkeltpersoner eller grupper, hvor de kan dele tanker, interesser og opplevelser. Bloggere kan skrive innlegg om ulike emner og gi uttrykk for meningene sine. Dette har ført til at blogger ofte blir kalt «den femte statsmakt», etter den utøvende, den lovgivende og den dømmende statsmaktene, og pressen.
Aviser har en nøkkelrolle i samfunnet. De formidler nyheter om det som skjer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og fungerer som en viktig kanal for informasjonsutveksling. De gir oss et innblikk i politiske avgjørelser, sosiale forhold og kulturelle hendelser, og bidrar med innsikt og perspektiv som gjør oss bedre i stand til å forstå verden rundt oss.
En av de viktigste rollene til avisene er å fungere som samfunnets vaktbikkje. De overvåker og kritiserer makten, spesielt når noen misbruker stillingen sin. Når noen blir urettferdig behandlet, er det avisenes oppgave å avsløre dette og stille spørsmål ved urettferdige praksiser. Dette er mulig takket være pressefriheten, eller trykkefriheten, som er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn. Pressefriheten gir avisene makt og stor innflytelse, og gjør at pressen ofte omtales som "den fjerde statsmakt". Dette er fordi avisene kontrollerer og balanserer de andre tre statsmaktene (lovgivende, utøvende og dømmende).
Med denne makten kommer også et stort ansvar. Aviser må være varsomme med hvordan de omtaler enkeltmennesker, spesielt når det gjelder personlige og sensitive opplysninger. «Vær Varsom-plakaten» er et sett med etiske normer som skal følges av pressen, og som setter standarden for hva som regnes som god journalistikk. Om en avis bryter disse normene, kan saken bli behandlet av Pressens Faglige Utvalg (PFU), som kan kritisere avisen og kreve at den retter seg etter normene.
Kjendiser og kongelige er ofte i avisenes søkelys, og deres privatliv kan bli forstyrret av nærgående journalister og paparazzi-fotografer. Slike hendelser er en påminnelse om at pressen har en viktig rolle i å balansere behovet for offentlig innsyn med retten til privatliv. I slike situasjoner er det viktig at avisene følger "Vær Varsom-plakaten" og respekterer retningslinjene for hvordan de skal oppføre seg mot personer i søkelyset.
5 SPØRSMÅL
Informerande tekster
Læringsmål
1. Hva er informerande tekster?
2. Hvordan kjenner man igjen informerande tekster?
3. Viktigheten av kritisk vurdering
4. Ulike typer og formater
5. Informativ artikkel
6. Hva er infografikk?
Diskuter
Når du skal lage en informativ tekst:
Når du skal lage infografikk:
Informative tekster er tekster vi møter hver eneste dag i ulike deler av livet vårt. De gir oss den informasjonen vi trenger for å ta avgjørelser, lære nye ting eller forstå verden rundt oss. Om du skal ta bussen, er det en rutetabell som forteller deg når bussen går. Om du vil lage en ny matrett, finner du en oppskrift som steg for steg viser deg hvordan du gjør det. Når du leser nyhetene, får du vite hva som skjer i verden, og skolebøker i ulike fag gir deg dypere kunnskap om alt fra historie til naturvitenskap.
Men det er viktig å merke seg at ikke alle tekster som ser informative ut, nødvendigvis er det. Noen kan inneholde skjult reklame eller til og med feilaktig informasjon. Derfor er det viktig å være kritisk når du leser. Spør deg selv om informasjonen er oppdatert, om den kommer fra en troverdig kilde, og om den stemmer overens med annen informasjon du har.
Det finnes også mange måter å presentere informative tekster på. For eksempel bruker vi ofte infografikk, som er en blanding av bilder og ord, for å gjøre komplisert informasjon lettere å forstå. Det kan være grafer som viser hvordan noe har endret seg over tid, eller illustrasjoner som forklarer en prosess.
5 SPØRSMÅL
Kilder
Læringsmål
1. Vurdering av kilder
2. Bruk av kilder i egne tekster
3. Respekt for opphavsrett og personvern
Diskuter
For å vurdere og bruke kilder på en effektiv og ansvarlig måte er det flere trinn man kan følge. Først, når man vurderer en kilde, bør man ta et kritisk overblikk over teksten. Man bør stille spørsmål ved avsenderen, innholdet, oppsettet og sjangeren. Vurder hvem som har skrevet eller produsert kilden. Hvem er forfatteren eller institusjonen bak teksten, og hvilken autoritet eller kompetanse har de på feltet? Vurder også innholdet nøye: hva er hovedtemaet, og hvordan blir det behandlet? Oppsettet av teksten kan også gi viktig informasjon. Er det lett å skille hovedpunkter fra underpunkter, og er teksten godt organisert? Sjangeren kan også påvirke hvordan informasjonen blir framstilt, enten det er en forskningsartikkel, en nyhetsartikkel, et blogginnlegg eller noe annet.
Man bør også finne sammenhengen teksten er laget i, eller situasjonen den er presentert i. Dette kan hjelpe en til å reflektere over hvilken betydning sammenhengen har for innholdet. For eksempel kan en tekst skrevet under en konflikt eller en politisk hendelse være preget av disse omstendighetene.
Videre bør man se nærmere på innhold og oppsett. Det er viktig å skille mellom fakta, fiksjon, påstander og argumenter. Spør deg selv: Er teksten saklig? Er den objektiv eller subjektiv? Uttrykker den spesielle holdninger? Påvirker oppsettet din opplevelse av teksten, kanskje gjennom bruk av layout, bilder eller lyd?
For å få et mer komplett bilde kan man sammenligne og vurdere flere kilder. Er det noe viktig som er utelatt i en av kildene? Videre kan det være nyttig å sammenligne opplysningene med det man vet fra før.
Når man vurderer innholdet, bør man være ærlig med seg selv: er man følelsesmessig engasjert i temaet, eller har man fordommer som kan påvirke tolkningen? Hvis så er tilfelle, bør man vurdere teksten ekstra nøye.
Når man skal bruke kilder i egne tekster, er det viktig at det kommer tydelig frem hva som er eget innhold, og hva som er hentet fra andre. Omformulering av setninger fra kilder kan være en god metode, så lenge kilden blir korrekt sitert.
Å ta hensyn til opphavsrett, åndsverksloven, plagiatregler og personvern er viktig. Opphavsrett innebærer at du eier rettighetene til ditt eget arbeid, og bestemmer selv om du vil dele det med andre. Åndsverkloven gjør det ulovlig å kopiere og dele noe andre har laget, uten å spørre om lov. Plagiat er ulovlig, og innebærer å bruke andres tekster uten å oppgi kilde. Personvernlovgivning begrenser hva vi har lov til å publisere om andre.
For å vise til kilder i en tekst, kan man bruke APA-stilen, som er i bruk over hele verden der det er krav om referering. Man kan finne mer informasjon om APA på www.kildekompasset.no. Det er flere måter å sitere på, inkludert direkte sitat, direkte sitat med hyperlink, indirekte sitat, og bruk av kildeliste. Uansett hvilken metode man bruker, er det viktigste at man gir korrekt og fullstendig informasjon, slik at leserne kan finne og vurdere kildene selv.
5 SPØRSMÅL
Å utforske
Læringsmål
1. Utforske som en prosess
2. Metodiske trinn
3. Skriving som verktøy
Diskuter
Å utforske betyr å undersøke noe grundig for å forstå det bedre. Det kan være et sted, et spørsmål i forskning, en kunstform eller et skolefag. Når vi utforsker, prøver vi å finne ut mer om noe ved å stille spørsmål og lete etter svar. Utforsking er ikke bare å se raskt på noe. Det er en prosess der vi arbeider steg for steg for å lære mer.
Når vi utforsker, oppfører vi oss som undersøkere. Vi må være nysgjerrige og ville finne ut av ting vi ikke vet fra før. Samtidig må vi være åpne for at svaret ikke alltid er slik vi først trodde. For å forstå et emne skikkelig, må vi se på det fra flere sider. Det kan bety at vi analyserer, tolker, resonerer og drøfter ulike ideer.
Å snakke sammen og diskutere er også en viktig del av utforsking. Når vi deler tanker og meninger med andre, kan vi lære nye ting og se saken på andre måter. Vi kan stille spørsmål til hverandre, forklare hva vi mener, og undersøke om ideene våre holder.
En annen viktig del av utforsking er å samle inn informasjon. Vi må finne informasjon fra ulike kilder, som bøker, nettsider eller andre fagtekster. Samtidig må vi være kritiske og tenke over om kildene er til å stole på. Når vi har funnet informasjon, må vi arbeide med den. Vi kan for eksempel skrive stikkord, lage sammendrag eller forklare stoffet med våre egne ord, slik at andre også kan forstå det.
5 SPØRSMÅL
Å beskrive
Læringsmål
1. Å beskrive
2. Organisere og systematisere
3. Eksempler på beskrivende tekster
4. Overgangsord og -uttrykk
Diskuter
Å beskrive betyr å forklare noe slik at andre kan forstå det godt. Vi bruker beskrivelser både i hverdagen og når vi skriver faglige tekster. Når vi beskriver, kan vi forklare hva noe er, gi eksempler, vise hvordan noe fungerer eller fortelle om en opplevelse. Målet er at den som leser eller lytter, skal få et klart bilde i hodet av det vi snakker om.
Når vi beskriver noe, er det viktig å ordne informasjonen på en ryddig måte. Vi kan sortere informasjon i ulike deler eller kategorier. Da blir det lettere å forstå, og det blir også enklere å finne frem til informasjonen igjen senere. En god organisering av stoffet hjelper oss også med å forklare ting tydelig.
Mange typer tekster er først og fremst beskrivende. Lærebøker er et godt eksempel. De forklarer kunnskap på en ryddig måte og bruker ofte definisjoner, eksempler og bilder for å gjøre stoffet lettere å forstå. Referat forteller hva som ble sagt eller gjort i et møte eller en time. Tankekart hjelper oss med å organisere tanker og ideer. Brukerveiledninger forklarer hvordan man skal bruke et produkt, og leksikonartikler gir mye informasjon om et bestemt emne.
Når vi skriver en beskrivende tekst, kan vi bruke ord som binder setninger sammen. Ord som og, også, dessuten, i tillegg og for eksempel gjør at teksten henger bedre sammen. De hjelper leseren å følge med og forstå hvordan de ulike delene av teksten hører sammen.
Å beskrive handler altså ikke bare om å fortelle om noe. Det handler også om å ordne og forklare informasjon på en måte som gjør at andre kan forstå den lett.
5 SPØRSMÅL
Sakstekst
Læringsmål
1. Definisjon
2. Vekke interesse
3. Holde på interesse
4. Bruke retoriske appelldformer
5. Planlegging og struktur
6. Velg format og virkemiddel
Diskuter
Å skrive en god saktekst handler om å balansere mange elementer. Først og fremst skal du få folk til å bli nysgjerrige og interesserte. Dette kan du gjøre ved å ha en fengende tittel og en innledning som gir et hint om hva teksten handler om, men uten å røpe alt med en gang. Det er viktig å gi nok informasjon til å vekke nysgjerrighet, men også holde litt tilbake så folk vil lese videre.
Men det er ikke nok å bare vekke interessen; du må også holde på den gjennom hele teksten. Du kan bruke ulike metoder for å gjøre dette. For eksempel kan du bruke spennende eksempler eller historier som folk kan kjenne seg igjen i. Du kan også bruke fakta og statistikk som er lett å forstå, men samtidig gir innsikt i emnet du skriver om.
I tillegg er de retoriske appellformene (logos, patos og etos) viktige. Dette er teknikker du bruker for å overbevise eller påvirke den som leser teksten din. Logos handler om å bruke logiske argumenter, patos om å appellere til følelser, og etos om å fremstå som troverdig. En god saktekst vil ofte kombinere alle disse elementene for å være så overbevisende som mulig.
Planlegging og struktur er også sentrale elementer. Før du begynner å skrive, bør du sette deg ned og tenke gjennom hva du vil si. Det kan være lurt å skrive ned stikkord, ideer og tanker du har om emnet. Deretter kan du gjøre "research" for å finne mer informasjon. Pass på å være kildekritisk og sjekk at informasjonen du bruker er pålitelig. Når du har samlet nok informasjon, kan du lage en disposisjon for å hjelpe deg med å organisere teksten.
Til slutt må du ta stilling til hvordan du vil formidle informasjonen. Skal det være i form av en artikkel, en video, eller kanskje en presentasjon? Og ikke glem å tenke på hvilke bilder, grafer eller andre visuelle elementer du kan bruke for å styrke teksten din. Selv om det ikke finnes en fasit for hvordan en god saktekst skal være, finnes det mange gode råd og teknikker du kan følge for å skrive en tekst som både informerer og engasjerer.
5 SPØRSMÅL
Innleie og avslutte sakstekst
Læringsmål
1. Innledning
2. Avslutning
3. Sammenhengen mellom innledning og avslutning
Diskuter
START MED EN PÅSTAND ELLER ET SYNSPUNKT
START MED EN SAKSOPPLYSNING
START MED ET SITAT
START MED EN HISTORIE ELLER ET EKSEMPEL
START MED ET SPØRSMÅL
BEGYNN MED Å FORTELLE HVA TEKSTEN SKAL HANDLE OM
START MED DET STORE OVERBLIKKET
Å skrive en god saktekst handler ikke bare om det man vil si, men også hvordan man sier det. Innledningen er som døren til et hus. Det er det første folk ser, og det som får dem til å bestemme seg for om de vil gå inn eller ikke. Du kan starte med et klart synspunkt eller en påstand som fanger interesse. En annen måte er å gi viktige fakta med en gang, for å vise at dette er noe leseren bør bry seg om. Sitat fra kjente personer kan også gi teksten mer tyngde. Du kan også bruke en liten historie eller et eksempel for å gjøre det mer levende og konkret. Et spørsmål kan få leseren til å tenke, og dermed bli mer engasjert i det du skriver. Du kan også rett og slett bare fortelle hva teksten vil handle om, eller sette det du skriver om inn i en større sammenheng.
Når du har fått leseren med deg gjennom hele teksten, kommer du til avslutningen. Dette er som det siste inntrykket man gir etter et møte. Du kan gjerne komme tilbake til innledningen og gi svar på det du startet med. Dette kaller vi ofte for sirkelkomposisjon. Du kan også oppsummere hovedpunktene dine i en klart formulert konklusjon. Et sterkt sitat kan også være en god måte å runde av på. Om du vil, kan du oppmuntre leseren til å handle eller tenke videre på emnet. Et annet grep er å stille et nytt spørsmål til leseren, som gjør at de fortsetter å tenke etter at de er ferdige med å lese. Eller du kan filosofere litt over hva dette emnet kan bety for fremtiden eller i en større sammenheng.
Så både innledning og avslutning har som mål ikke bare å ramme inn teksten din, men også å gjøre den mer engasjerende og minneverdig for leseren.
5 SPØRSMÅL
Femavsnittsmodellen
Læringsmål
1. Innledning (innledningen)
2. Hoveddel (de tre neste fingrene)
3. Avslutning (lillefingeren)
4. Fleksibilitet og tilpasning
Diskuter
Femavsnittsmodellen er som en veiledning for hvordan du kan sette opp tekster, enten de er skriftlige eller muntlige. Tenk deg at hånden din er som en tekst. Hver finger på hånden representerer et avsnitt i teksten din.
Først har du tommelen, som er innledningen. Denne delen har som mål å fange interessen til den som leser eller hører, og den introduserer hvilket problem eller tema du vil snakke om. Det er som en døråpner til resten av teksten.
Så kommer de tre neste fingrene, som er hoveddelen av teksten. Hver av disse avsnittene kan begynne med en temasetning. Det er en setning som sier hva hele avsnittet handler om. Etter temasetningen bruker du kommentarsetninger for å forklare, utdype eller argumentere for det du har sagt i temasetningen. Hoveddelen kan ha mer enn tre avsnitt, eller færre, avhengig av hva du trenger for å si det du vil. Et tips er å formulere temasetningene før du går i gang med kommentarsetningene. Da har du en klar retning for hva du vil diskutere i hver del av hoveddelen.
Til slutt har du lillefingeren, som er avslutningen. Her runder du av teksten ved å oppsummere hovedpoengene dine eller ved å gi en slags konklusjon. Det er som å sette et punktum for det du har snakket om, eller kanskje åpne for videre diskusjon.
Så selv om femavsnittsmodellen er en nyttig måte å bygge opp en tekst på, er det ikke den eneste måten. Du kan tilpasse det etter behov, spesielt for ulike typer tekster som artikler, dokumentarfilmer eller nyhetsinnslag. Det viktigste er at teksten din blir klar, strukturert og lett å følge med på for de som leser eller hører.
5 SPØRSMÅL
Knytte sammen sakstekst
Læringsmål
1. Temasetninger
2. Kommentarsatser
3. Tekstbindere
4. Temaord og faguttrykk
5. Retoriske spørsmål
Diskuter
REKKEFØLGE
MOTSETNING
INNRØMMELSE
EKSEMPEL
KONSEKVENSER, ÅRSAK-VIRKNING
OMFORMULERING
TID
STED
SAMMENLIGNING
POSITIVT
NEGATIVT
USIKKER
KONKLUSJON
Det er veldig viktig å kunne bygge opp en god tekst. Temasetninger og kommentarsetninger er som byggesteinene i en tekst, og de hjelper til med å lage en struktur som er lett å følge.
Tenk på en temasetning som en slags overskrift for et avsnitt. Det er som om du sier: "Hør her, nå skal vi snakke om dette!" Dette gir folk en god idé om hva de kan forvente. Så om du skriver om dinosaurer, kan temasetningen være noe sånt som "Dinosaurer levde for millioner av år siden".
Men å si bare det er ikke nok, ikke sant? Vi vil vite mer! Da kommer kommentarsetninger inn i bildet. De er som små forklaringer eller tilleggsinformasjon som gir mer kjøtt på beina. Så etter temasetningen om dinosaurer, kan en kommentarsetning være "De var svært ulike, alt fra små fuglelignende skapninger til store rovdyr."
Og hva med tekstbindere? De er som smør på brødet; de gjør alt bedre! Tekstbindere hjelper oss å knytte setninger og ideer sammen, slik at alt flyter smidig. Om du vil legge til noe, kan du si "og", eller om du vil vise en motsetning, kan du bruke "men". Det er som å legge til små skilt langs veien når du går tur. Det gjør det lettere å følge med på hva som skjer og hvor du skal.
Så, om du vil lage en tekst som folk vil lese og forstå, er det lurt å bruke temasetninger til å sette scenen, kommentarsetninger til å fylle ut med detaljer, og tekstbindere til å binde det hele sammen. Da blir teksten din som en godt merket sti i skogen. Det blir enklere å følge og mye mer interessant.
5 SPØRSMÅL
Artikkel
Læringsmål
1. Hva er en artikkel?
2. Innholdselement i en artikkel
3. Hoveddelen i artikkelen
5. Generelle trekk ved en artikkel
Diskuter
En artikkel er en form for skriftlig tekst, laget med det formålet å gi leseren informasjon om et spesifikt emne, sak eller tema. Denne formen for skriftlig fremstilling er vanligvis presentert på en saklig, systematisk og oversiktlig måte, uten å inneholde forfatterens personlige meninger, holdninger eller overbevisninger. Likevel, i mange tilfeller kan en artikkel også trekke inn uttalelser, synspunkter eller informasjon fra andre kilder for å kaste lys over emnet fra ulike perspektiver. Dette bidrar til å gi leseren en dypere innsikt og forståelse av saken.
En artikkel består av flere elementer. Først har vi tittelen, som indikerer hva artikkelen handler om. Den skal være kort og informativ, slik at leseren raskt kan forstå temaet for artikkelen. Tittelen skal vekke interesse og invitere til lesing.
Byline er et annet viktig element, og det er her forfatteren av teksten blir identifisert. Dette gir leseren mulighet til å knytte artikkelen til en bestemt skribent, som kan være viktig for å vurdere troverdigheten av informasjonen.
Ingressen følger vanligvis etter tittelen og byline. Dette er et kort avsnitt som gir mer detaljert informasjon om hovedtemaet i artikkelen, og det skal oppsummere hovedinnholdet. Ingressen er viktig for å fange leserens interesse og motivere videre lesing.
Mange artikler inkluderer også bilder som visuelt støtter teksten. Et godt valg bilde kan fortelle like mye som ord og kan bidra til å formidle essensen i artikkelen på en effektiv måte. Bildeteksten kan inneholde flere opplysninger om innholdet i bildet og hvordan det er relevant for artikkelen.
Hoveddelen av artikkelen er der inngående diskusjon av emnene finner sted. Denne delen kan være delt inn i flere avsnitt eller lengre tekstdeler med deloverskrifter. Deloverskrifter bidrar til å dele opp artikkelen i mindre seksjoner, noe som gjør det enklere for leseren å følge med og fordøye informasjonen.
Til slutt skal en artikkel ha en naturlig og sammenhengende slutt. Dette kan være en oppsummering av hovedpoengene som er diskutert i teksten, en konklusjon basert på diskusjonen, eller en oppfordring til videre refleksjon eller handling. Avslutningen gir en form for avrunding på artikkelen, og gir leseren en følelse av fullføring.
En artikkel er en strukturert og informativ tekst som har som mål å opplyse, undervise, eller formidle informasjon om et bestemt emne på en objektiv og balansert måte.
Ulike typer artikler
5 SPØRSMÅL
Nyhetsartikkel
Læringsmål
1. Nyhetsartikkel
2. Medium
3. Journalisten
4. Vinkling
5. Tittel
6. Inngang
7. Byline
8. Brødtekst
9. Deloverskrifter
10. Bilder og bildetekst
11. Faktaboks
Diskuter
En nyhetsartikkel er en oppføring som kan være interessant for flere. Nyhetsartikler er vanligvis kjennetegnet av elementer som konflikt, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og aktualitet. Nyhetsartikler kan formidles gjennom ulike medier som papirutgaver, nettaviser, radio og fjernsyn, og kan inkludere tekst, bilder, lyd og video.
Nyhetsartikkelen er ofte skrevet av en journalist, som har oppgaven å informere leseren. Journalisten gjengir det andre sier eller mener om en sak eller en hendelse, og holder sine egne meninger for seg selv. Journalisten skal sette seg grundig inn i stoffet de skal informere om, og velge ut det som er mest interessant for å fortelle det slik at mottakerne får lyst til å lese eller se oppslaget.
En viktig oppgave for journalisten er vinklingen av artikkelen. Denne skal være objektiv, det vil si upartisk og saklig. Journalisten kan se samme sak fra ulike synsvinkler, og man kan legge vekt på ulike sider ved en sak.
Nyhetsartikkelen har en tittel, som sammen med ingress, bilder og bildetekst skal gi svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor. Tittelen skal gi viktig informasjon og skape et ønske om å lese mer.
Ingressen er et kort avsnitt som vanligvis kommer etter tittelen, og oppsummerer ofte hovedpunktene i teksten. Byline er navnet på personen som har skrevet artikkelen, og kommer vanligvis etter tittelen eller ingressen.
Brødteksten er hovedteksten i en nyhetsartikkel og gir mer informasjon om saken. De viktigste opplysningene kommer ofte først, og de mindre viktige følger til slutt.
Deloverskrifter deler opp artikkelen slik at den blir lettere å lese, og forteller litt om hva man kan finne i den neste tekstdelen. Bilder og bildetekst kan være med på å fange oppmerksomheten til leseren, og forteller mer om nyheten.
Faktaboks er også en viktig del av en nyhetsartikkel, som lister opp fakta og gir flere opplysninger enn de man finner i nyhetsartikkelen. Dette kan være viktig for å forstå fullt ut konteksten og viktigheten av nyheten som blir formidlet.
Å skrive en nyhetsartikkel krever både skriveferdigheter og forståelse for journalistisk etikk og normer, og dessuten tekniske ferdigheter for å kunne bruke ulike medietyper og formater effektivt.
5 SPØRSMÅL
Fagartikkel
Læringsmål
1. Tittel
2. Bylinje
3. Innledning
4. Bilder og bildetekst
5. Hoveddel
6. Deloverskrifter
7. Avslutning
Diskuter
En fagartikkel er en teksttype som gir inngående kunnskap om et spesifikt emne. Den bruker en grundig og objektiv fremstilling for å presentere emnet. Fagartikkelen har noen karakteristiske trekk som skiller den fra andre teksttyper, og her følger en oversikt over disse.
Tittelen på fagartikkelen gir informasjon om hva artikkelen handler om, og den skal vekke leselyst. Det er et sammendrag av innholdet og det første som leseren ser. Tittelen bør være både informativ og interessant for å lokke leseren til å lese videre.
Byline viser navnet på den som har skrevet fagartikkelen. Dette er typisk plassert rett etter tittelen eller ingressen, og det gir kredibilitet til informasjonen som blir presentert.
Ingressen i fagartikkelen gir mer informasjon om hva artikkelen handler om. Den oppsummerer hovedinnholdet i artikkelen og er skrevet slik at det skapes leselyst. En god ingress gir leseren en klar forståelse av hva de kan forvente å finne i resten av teksten.
Bilder og bildetekster er en viktig del av fagartikkelen. Bildene illustrerer innholdet og gir leseren en visuell representasjon av emnet. Bildeteksten kan inneholde mer detaljert informasjon og bidra til å forklare eller utdype bildet.
Hoveddelen av fagartikkelen kan deles inn i avsnitt eller lengre tekstdeler med deloverskrifter. Den første setningen i et avsnitt, ofte kalt en temasetning, kan inneholde fakta eller faktainfo. Kommentarsetninger blir brukt for å legge til mer informasjon og detaljer.
Deloverskrifter er brukt for å dele opp artikkelen og gjøre den lettere å lese. De forteller litt om hva man kan forvente i den neste tekstdelen, og bør pirre leserens nysgjerrighet, slik at de blir motiverte til å lese hele artikkelen. Det er vanlig å sløyfe punktum i overskrifter.
Avslutningen på en fagartikkel bør være naturlig og sammenhengende med resten av teksten. Den kan inneholde et svar eller et sammendrag. Dersom det ble stilt et spørsmål i innledningen, kan dette bli besvart i avslutningen. Et annet element kan være å peke fremover, ved å spå fremtiden over temaet. Alternativt kan teksten bli avsluttet på samme måte som den ble åpnet, for å skape en avrundet effekt.
Disse sjangertrekkene er veiledende, men ikke absolutte. Avhengig av emnet og formålet med teksten, kan en fagartikkel variere i struktur og innhold. Uansett bør en god fagartikkel være informativ, strukturert og engasjerende.
5 SPØRSMÅL
Spørsmålstegn
Læringsmål
1. Direkte spørsmål
2. Usikre utsagn
3. Spørsmålstegnet i parentes
4. Indirekte spørsmål
5. Bundne spørsmålsetninger
6. Selvstendige spørsmålsetninger
7. Fortellende setninger som er spørresetninger
Diskuter
Spørsmålstegnet (?) er et viktig verktøy for å markere spørresetninger. Når man bruker dette tegnet, er det noen regler man skal følge for å sikre at teksten er korrekt og lettlest.
I direkte spørsmål blir spørsmålstegnet brukt for å indikere at man ønsker et svar. Eksempler på dette er setninger som "Hva er klokken?" eller "Hvor er boken min?". Her er det viktig å merke seg at spørsmålstegnet skal stå rett etter siste ord i spørsmålet, uten mellomrom. Setningen begynner så på nytt med stor forbokstav, for eksempel: "Hva er klokken? Jeg skal på et møte."
Det er også tilfeller der spørsmålstegnet kan brukes inni en setning, vanligvis for å markere at noe er usikkert. Dette kan være når det står et enkeltord eller et innskudd i en ytring som er usikkert, for eksempel: "Han sa at han skulle komme i morgen, men jeg vet ikke om han faktisk vil det."
Videre, når spørsmålstegnet står innenfor parentes, hører det til innskuddet eller tillegget. Eksempelvis: "Hun sa at hun skulle reise i morgen (er hun sikker på det?)".
Det er også verdt å merke seg at det ikke skal stå spørsmålstegn etter indirekte spørsmål. Et indirekte spørsmål kan for eksempel være: "Jeg lurer på hva klokken er." Her er det ikke et direkte spørsmål til mottakeren, og derfor blir det ikke satt spørsmålstegn.
Når to eller flere spørresetninger er bundet sammen, står spørsmålstegnet ofte bare etter den siste. For eksempel: "Kan du fortelle meg hva klokken er og hvor boken min er?".
Når det gjelder spørresetninger eller spørrende uttrykk som er selvstendige enheter, skal det stå spørsmålstegn etter hver. For eksempel: "Er du sulten? Har du lyst på et eple?" Her begynner hver setning med stor bokstav.
Til sist, det kan også være aktuelt å bruke spørsmålstegn etter fortellende setninger som etter betydning er spørresetninger. For eksempel: "Jeg vil gjerne vite om du kommer i morgen?" Her er det underforstått at man ønsker et svar, så selv om det teknisk sett er en fortellende setning, blir den tolket som et spørsmål.
5 SPØRSMÅL
Intervju
Læringsmål
1. Hva er et intervju?
2. Typer av intervju
3. Hvordan er et intervju bygget opp?
4. Lukkede spørsmål
5. Åpne spørsmål
6. Utdypende spørsmål
7. Å beskrive
8. Direkte tale
9. Indirekte tale
10. Kroppsspråk
11. Til slutt
Diskuter
Et intervju er en samtale mellom en person som intervjuer, og en som blir intervjuet. Denne typen samtale brukes i mange ulike medier som aviser, ukeblad, tidsskrifter, radio, TV og på internett. Den personen som blir intervjuet kaller vi intervjuobjektet.
Vi kan skille mellom to hovedtyper intervju; portrettintervju og saksintervju. Portrettintervjuet handler om å få fram opplysninger som beskriver en person, som tanker, livsstil, interesser og personlighet. Saksintervjuet derimot, vil se nærmere på en bestemt sak eller et emne. Det finnes også fiktive intervjuer, der innholdet er oppdiktet.
Hvordan er et intervju bygd opp? Vel, det begynner gjerne med en overskrift. Her bør man tenke kreativt og fengende. Overskriften skal være en appetittvekker som pirrer interessen og ønsket til lesere om å lese intervjuet. Den bør være informativ, men ikke kjedelig. Et kort sitat eller et morsomt poeng fra intervjuet kan fungere godt som overskrift.
Etter overskriften kommer innledningen, gjerne i form av en ingress. Her blir saken, personen eller begge deler presentert. Ingressen kan også skrive noe om bakgrunnen for intervjuet og si noe om hensikten med intervjuet. Ingressen kan være en setning eller to som oppsummerer det teksten skal handle om, og er ofte skrevet med uthevet skrift eller i kursiv.
Etter innledningen følger byline, før vi kommer til hoveddelen. Hoveddelen av intervjuet består av spørsmål og svar. Et godt intervju har beskrivelser av situasjonen og personen flettet inn i teksten. For eksempel: "Kjartan tenkte seg nøye om, og klødde seg litt i det brune skjegget før han svarte: «Jo, jeg synes barn på 12 år godt kan ha ansvar for en hund!»". Eller "Jeg synes det er kjempeviktig at alle barn får pizza minst en gang i uken, svarte hun ivrig mens hun fektet med armene."
Avslutningen er kort, og det er viktig at den henger sammen med resten av teksten. Den kan være en konklusjon, oppsummering, avrundende beskrivelse (tema/intervjuobjekt) eller gi et kort blikk på framtidsutsiktene til temaet. Så, det er i hovedsak hvordan et intervju er bygd opp. Godt utført, kan et intervju være en svært effektiv måte å formidle informasjon på, enten det er om personer, saker, eller begge deler.
Hvordan gjennomføre et intervju
Spørsmålsbank for intervju
5 SPØRSMÅL
Determinativer
Læringsmål
1. Determinativ
2. Eiendomsord (Possessive)
3. Demonstrativ (Pekeord)
4. Mengdeord (Kvantor)
Diskuter
Et determinativ, eller et bestemmelsesord, er et ord som brukes til å presisere eller bestemme substantivet det står sammen med på en nærmere måte. Dette gir oss en mer spesifikk forståelse av hva substantivet refererer til. Determinativ er en viktig del av det norske språket, og det er tre hovedtyper: eiendomsord, pekeord og mengdeord.
Eiendomsord, også kalt possessive ord, bruker vi for å indikere hvem som eier noe. Det er ord som "min", "din", "hans", "hennes", "vår", "deres" og "deres". Eiendomsord er bøyd i kjønn og tall, slik at de samsvarer med substantivet de refererer til. De kan stå foran eller etter et substantiv, som i setningene "Det er bilen min" eller "min bil er rød". Eiendomsord kan også stå etter et uselvstendig verb, som i "Det er min". Når et eiendomsord uttales med trykk, kan det stå foran substantivet.
Pekeord, eller demonstrative ord, er ord som kan peke på noe eller noen i teksten eller samtalen. Dette inkluderer ord som "denne", "dette", "han", "det", "disse" og "de". Pekeord hjelper oss med å referere til noe som tidligere har blitt nevnt, eller noe som er et stykke unna, enten i fysisk avstand eller i samtalen. Pekeord er gjerne uttalt med trykk, som i "DET er bilen min".
Mengdeord, også kjent som kvantorer, er ord som forteller om tallet på eller mengden av noe. De inkluderer ord som "alle", "noen", "mange", "få", "mye" og "lite". Mengdeord kan gi oss informasjon om hvor mange av et visst substantiv det er snakk om, eller hvor mye av noe det er. For eksempel, i setningen "Jeg har mange bøker", forteller mengdeordet "mange" oss at det er et stort antall bøker.
5 SPØRSMÅL
Oversette mellom bokmål og nynorsk 16-20