iSamfunnet.no · Tema

Bærekraft

13 punkter · omtrent 40 minutter lesing

Bærekraft er en avgjørende del av vår fremtid. Det handler om å ta vare på jordkloden vår for kommende generasjoner. Gjennom bruk av fornybare energikilder, resirkulering og effektiv ressursutnyttelse kan vi bidra til en bærekraftig fremtid. Det er også viktig å støtte grønne teknologier og bærekraftige matproduksjonssystemer. Det betyr å velge produkter og tjenester som skader miljøet mindre, og å investere i bærekraftige prosjekter. Målet er å oppnå en balanse mellom økonomisk vekst, sosial rettferdighet og miljøvern. Det krever endringer i hvordan vi tenker, lever og arbeider. Bærekraft er ikke et valg, men et ansvar vi alle deler.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Bærekraft

Utviklingen av mennesket

Mennesket har alltid vært en del av naturen, en integrert del av det store økosystemet som omgir oss. I lang tid hadde vi ingen spesiell dominans eller kontroll over andre arter. Vi levde i harmoni med naturen og var avhengige av den for vår egen overlevelse.

Lytt · Utviklingen av mennesket

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan menneskets forhold til naturen har utviklet seg fra å være en del av økosystemet til å bli den dominerende arten på jorden.
2Snakke om konsekvensene av denne utviklingen for både miljøet og menneskeheten.

1.1Mennesket sprer seg

Likevel opplevde mennesket en rask økning i makt og dominans for rundt 100 000 år siden. Denne økningen i makt kom av vår evne til å samarbeide og utnytte ressurser på en mer effektiv måte enn andre arter. Resten av naturen hadde ikke utviklet motstandskraft mot denne nye makten som mennesket representerte. Som et resultat begynte mennesket å migrere og spre seg fra Afrika til andre deler av verden. Denne spredningen var likevel ikke rask, men snarere en langsom endring som tok mange generasjoner. Gradvis bosatte vi oss i ulike deler av verden, som Europa, Asia, Australia og Amerika.

Det var fremveksten av jordbrukssamfunnet som markerte begynnelsen på en systematisk temming av naturen. Mennesket begynte å temme dyr og dyrke mat for å sikre sin egen overlevelse. Denne nye tilnærmingen ga oss mulighet til å opprettholde en mer stabil tilgang til mat og ressurser.

Etter hvert utviklet mennesket seg til å bli den dominerende arten på jorden. Vår evne til samarbeid, intelligens og bruk av våpen ga oss en overlegenhet over andre arter. Vi kunne forme og kontrollere miljøet rundt oss i stadig større grad.

**Figur 1.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

1.2Byer, industri og miljø

Landbrukssamfunnet førte til fremveksten av byer og sterkere kontroll over naturen. Vi begynte å bygge infrastruktur, skape sivilisasjoner og utvikle teknologier som økte vår evne til å påvirke og forme miljøet.

Overgangen til det industrielle samfunnet på 1700-tallet markerte en stor endring i menneskets forhold til naturen. Vi fikk tilgang til mer energi gjennom oppfinnelsen av dampmaskiner og utnyttelsen av som kull, olje og gass. Dette førte til en betydelig økonomisk vekst og en dramatisk økning i befolkningen. Denne økonomiske veksten og befolkningsveksten hadde likevel også negative konsekvenser for miljøet. Økt utnyttelse av naturressurser og forurensning fra industri har satt press på rundt om i verden. Det har oppstått utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av naturområder.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Mennesket som en del av naturen

Mennesket har alltid vært en integrert del av det store økosystemet.
Vi hadde opprinnelig ingen spesiell dominans eller kontroll over andre arter.
Levde i harmoni med naturen

Neste: Økende menneskelig makt og dominans

Oppgaver · Punkt 1

Diskuter i gruppen

1.1Hvordan blir forholdet mellom mennesket og naturen beskrevet i starten av teksten?

1.2Hva mener teksten er grunnen til at mennesket fikk økt makt for rundt 100 000 år siden?

1.3Hvilken rolle spilte migrasjon i utviklingen av menneskesamfunnene?

1.4Hvordan endret overgangen til jordbrukssamfunnet forholdet mellom mennesket og naturen?

1.5På hvilken måte gjorde landbruket det mulig å utvikle byer og sivilisasjoner?

1.6Hvilke endringer skjedde i menneskets forhold til naturen under den industrielle revolusjonen?

1.7Hvilke konsekvenser peker teksten på når det gjelder økt bruk av fossilt brensel?

1.8Hva mener du er den største utfordringen mennesket står overfor i forholdet til naturen i dag, sett i lys av teksten?

Ferdig med punkt 1NesteEn natur i balanse

Punkt 2 · Bærekraft

En natur i balanse

Natur er nøkkelen til bærekraftig utvikling. Vi er dypt avhengige av et sunt miljø for å opprettholde livet, noe som understreker behovet for å ta vare på balansen i naturen. Økologisk bærekraft handler om samspill i naturen, der alt er sammenkoblet som brikker i et spill, avhengige av hverandre.

Lytt · En natur i balanse

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Lag en oversikt over hvordan økologisk bærekraft avhenger av samspill i naturen og menneskelig påvirkning
2Vise til tiltak for å bevare biologisk mangfold og opprettholde naturlige økosystemer.

2.1Naturen henger sammen

Se for deg forholdet mellom jord og blomster: Fruktbar jord krever et mangfold av blomster, som igjen er avgjørende for insektenes overlevelse. Dette mangfoldet støtter insekter som pollinerer planter, noe som er viktig for matproduksjonen vår – alt fra grønnsaker og frukt til kornsorter. Tap av fruktbar jord og blomstervariasjon kan derfor føre til en nedgang i insektpopulasjoner, som igjen kan svekke planters evne til å reprodusere seg.

Natur har vist en bemerkelsesverdig robusthet gjennom historien. Selv om enkelte arter har forsvunnet, har nye arter oppstått og bidratt til økt . De siste tusenårene har livet på jorden utviklet seg under forholdsvis stabile og fruktbare forhold. Selv om det har vært perioder med klimautfordringer, har disse vært begrensede faser forårsaket av eksterne faktorer som vulkanutbrudd eller solaktivitet.

Denne balansen har vært avgjørende for menneskets utvikling, gjort det mulig å dyrke jord og bygge samfunn. Den økologiske balansen har støttet vår sosiale og økonomiske utvikling.

**Figur 2.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.2Når insektene forsvinner

Bekymringer rundt nedgangen i insektbestander har økt. Insekter, særlig bier og andre pollinatorer, spiller en kritisk rolle for å opprettholde naturens mangfold og balanse. De er viktige for av planter, noe som er livsviktig for matproduksjon. Menneskelig aktivitet, som urbanisering og utvidelse av landbruksområder, har likevel redusert insektenes naturlige leveområder. Dette fører til tap av leveområder og matkilder, noe som er en direkte årsak til insektsdøden.

Den individuelle livsstilen vår og forbruk har også innvirkning på denne krisen. For eksempel krever produksjon av mat og andre naturressurser store arealer, noe som bidrar til nedbygging av naturområder og tap av insektområder. Ved å støtte bevaringsinitiativer og fremme bærekraftig landbrukspraksis kan vi bidra til å bevare insektpopulasjoner og biologisk mangfold.

**Figur 2.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Naturens rolle

Naturen er en nøkkelfaktor i det vi kaller bærekraft.
Vi er dypt avhengige av naturen og miljøet rundt oss for å opprettholde livet.
Vi må arbeide for å ivareta balansen i naturen.

Neste: Økologisk bærekraft

Oppgaver · Punkt 2

Diskuter i gruppen

2.1Hva mener du er nøkkelen til bærekraftig utvikling?

2.2Hvordan henger jord, blomster og insekter sammen i et økologisk system?

2.3Hvorfor er insekter viktige for matproduksjon?

2.4Hvilke konsekvenser kan det få dersom mangfoldet av blomster og insekter reduseres?

2.5Hvordan har naturen vist robusthet gjennom historien?

2.6Hvorfor er en økologisk balanse viktig for menneskelig utvikling?

2.7Hvilke menneskelige aktiviteter påvirker insektbestander negativt?

2.8Hva mener teksten med at livsstilen vår har påvirkning på krisen for insekter?

2.9Hvilke tiltak kan bidra til å bevare insektpopulasjoner og biologisk mangfold?

2.10Hvilket ansvar har enkeltmennesket for å ta vare på økologisk balanse, etter din mening?

Ferdig med punkt 2NesteBærekraftig utvikling

Punkt 3 · Bærekraft

Bærekraftig utvikling

I 1972 ble den første miljøkonferansen i verden holdt i Stockholm. På dette tidspunktet hadde økonomisk vekst i rike land påført naturen og miljøet betydelige skader. Konferansen i Stockholm pekte på sammenhengen mellom miljø og utvikling og bidro til økt fokus på miljøvern. Et viktig dokument som kom ut etter denne konferansen var FN-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» fra 1987.

Lytt · Bærekraftig utvikling

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Bli kjent med hovedinnholdet i FN sine miljøkonferanser.

3.1Et nytt begrep

Rapporten introduserte begrepet «», som innebærer at dagens må dekke sine behov, som mat, drikke, klær og bolig, uten å påføre kommende generasjoner mangel på ressurser. Prinsippet om bærekraftig utvikling er basert på med kommende generasjoner og anerkjennelsen av at vi bare har én klode med begrensede ressurser.

For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet arbeide innenfor tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Dette innebærer å redusere og verne miljøet, fremme en økonomi som tar hensyn både til økonomisk vekst og miljøhensyn, og bekjempe fattigdom og ulikhet i samfunnet. FN sine bærekraftsmål, som ble etablert som en felles arbeidsplan for verden, har som mål å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse målene er rettet mot å skape en mer bærekraftig og rettferdig verden, der behovene til dagens generasjon blir møtt uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner.

**Figur 3.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Den første miljøkonferansen

I 1972 ble den første miljøkonferansen i verden holdt i Stockholm.
Økonomisk vekst i rike land hadde på dette tidspunktet påført naturen og miljøet betydelige skader.
Konferansen pekte på sammenhengen mellom miljø og utvikling.
Bidro til økt fokus på miljøvern.

Neste: «Vår felles fremtid» fra 1987

Oppgaver · Punkt 3

Diskuter i gruppen

3.1Hva var bakgrunnen for at den første verdenskonferansen om miljø ble holdt i Stockholm i 1972?

3.2Hva slags sammenheng pekte konferansen på mellom miljø og utvikling?

3.3Hvordan påvirket økonomisk vekst i rike land naturen og miljøet på denne tiden?

3.4Hva er hovedbudskapet i rapporten Vår felles framtid fra 1987?

3.5Hvordan blir begrepet bærekraftig utvikling definert, og hva betyr det i praksis for samfunnet?

3.6Hvorfor er solidaritet med kommende generasjoner en viktig del av bærekraftig utvikling?

3.7Hvilke tre områder må verdenssamfunnet arbeide innenfor for å oppnå bærekraftig utvikling?

3.8Hvorfor er det nødvendig å se klima, økonomi og sosiale forhold i sammenheng?

3.9Hva er målet med FNs bærekraftsmål, og hvorfor ble de utviklet?

3.10Hva tror du er den største utfordringen når det gjelder å skape en bærekraftig utvikling globalt?

Ferdig med punkt 3NesteDe 3 delene av bærekraft

Punkt 4 · Bærekraft

De 3 delene av bærekraft

Bærekraft handler om å ta vare på jorden, menneskene og økonomien på en måte som kan fortsette lenge. Det innebærer å passe på naturen og dyrene, sørge for at alle mennesker har det de trenger, samtidig som vi tjener penger på en måte som ikke skader jorden. Økonomisk bærekraft innebærer å tjene penger på en måte som er i tråd med bærekraftsprinsippene. Det handler om å bruke ressursene smart og unngå sløsing. En viktig del av økonomisk bærekraft er å investere i teknologi som er god for planeten, for eksempel solenergi eller vindkraft.

Lytt · De 3 delene av bærekraft

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hva bærekraft innebærer, og beskrive de tre dimensjonene økonomisk, sosial og økologisk bærekraft.

4.1Sosial og økologisk bærekraft

er også avgjørende. Det betyr å sørge for at alle mennesker har det de trenger for å leve et godt liv. Ingen skal bli utelatt eller behandlet urettferdig. Alle mennesker skal ha like muligheter, uansett hvem de er. Sosial bærekraft handler om rettferdighet og inkludering, der alle får være en del av et sosialt fellesskap og har tilstrekkelige økonomiske ressurser.

er en annen viktig komponent. Det innebærer å ta vare på naturen og dyrene. Vi må prøve å bruke mindre av jordens ressurser og unngå å bruke mer enn vi trenger. Dette inkluderer også å redusere mengden avfall og forurensning. Økologisk bærekraft handler om å tenke langsiktig og handle med hensyn til miljøet.

En varig tankegang er nødvendig for å oppnå bærekraft. Vi mennesker bør prøve å leve på en måte som gjør at både vi og naturen kan trives inn i fremtiden. Dette betyr å reflektere over hvordan vi lever, hvor mye natur vi bygger ned og hvor mye vi påvirker miljøet. Vi må leve slik at kommende generasjoner har det de trenger.

**Figur 4.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.2Rettferdighet og balanse

Rettferdighet er en sentral verdi i bærekraft. Det innebærer at alle mennesker må få være del av et sosialt fellesskap og ha det godt nok økonomisk. Ingen skal bli ekskludert eller holdt tilbake på grunn av sosial, økonomisk eller annen bakgrunn. Rettferdighet er en forutsetning for et bærekraftig samfunn.

Levedyktig ressursbruk er også viktig for bærekraft. Økonomien må være i harmoni med naturen og ikke utnytte ressursene uforsvarlig. Det betyr at vi må finne måter å bruke ressursene på som er i balanse med til naturen. En levedyktig ressursbruk er avgjørende for å opprettholde bærekraft over tid.

Bærekraft handler om å finne en balanse mellom økonomi, sosiale behov og miljøhensyn. Det er en helhetlig tilnærming som tar sikte på å sikre at vi kan fortsette å leve på denne planeten på en måte som tar vare på både dagens og fremtidige generasjoner. For å oppnå bærekraft må vi tenke langsiktig, handle rettferdig og ta ansvar for handlingene våre, slik at økonomien spiller på lag med naturen og sikrer en bærekraftig fremtid for alle.

**Figur 4.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Bærekraft

Å ta vare på jorden, menneskene og økonomien på en bærekraftig måte.
En balanse mellom økonomi, sosiale behov og miljøhensyn.

Neste: Hovedkomponentene i bærekraft

Oppgaver · Punkt 4

Diskuter i gruppen

4.1Hva betyr ordet bærekraft for deg?

4.2Hvorfor er bærekraft viktig for vår fremtid?

4.3Hva mener teksten med at bærekraft handler om balanse mellom økonomi, sosiale behov og miljø?

4.4Om økonomisk bærekraft

4.5Hvordan kan vi tjene penger på en måte som ikke skader jorda?

4.6Hvorfor er det viktig å investere i teknologi som solenergi og vindkraft?

4.7Hva betyr det å bruke ressursene smart og unngå sløsing?

4.8Om sosial bærekraft

4.9Hva betyr det at alle mennesker skal ha like muligheter?

4.10Hvordan kan vi bidra til rettferdighet og inkludering i samfunnet?

4.11Hvorfor er sosial bærekraft viktig for at et samfunn skal fungere godt?

4.12Om økologisk bærekraft

4.13Hva kan vi gjøre for å ta bedre vare på naturen og dyrene?

4.14Hvordan kan vi redusere avfall og forurensning i hverdagen?

4.15Hvorfor er det viktig å tenke langsiktig når vi bruker naturressurser?

4.16Om verdier og holdninger

4.17Hva mener teksten med en varig tankegang?

4.18Hva betyr rettferdighet i sammenheng med bærekraft?

4.19Hvordan kan levedyktig ressursbruk bidra til et bedre samfunn?

4.20Refleksjonsspørsmål

4.21Hva for en del av bærekraften synes du er mest utfordrende å få til i dag?

4.22Hva kan du selv gjøre for å leve mer bærekraftig?

4.23Hva tror du må endres i samfunnet for at vi skal bli mer bærekraftige?

Ferdig med punkt 4Neste1. FNs bærekraftsmål

Punkt 5 · Bærekraft

1. FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles global dagsorden som ble vedtatt i 2015 med mål om å oppnå bærekraftig utvikling innen 2030. Disse målene er utformet for å takle de største utfordringene i verden og skape en bedre framtid for alle. Bærekraftsmålene består av 17 overordnede mål, som spenner over et bredt spekter av områder som fattigdom, helse, utdanning, klimaendringer, likestilling og bærekraftig økonomisk vekst.

Lytt · 1. FNs bærekraftsmål

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Gjør rede for FNs bærekraftsmål, inkludert deres opprinnelse, hovedmål, og den brede tilnærmingen de representerer for global utvikling.

5.1Fattigdom og klima

Et av hovedmålene er å avskaffe ekstrem fattigdom over hele verden. Dette innebærer å sikre at alle mennesker har tilgang til grunnleggende behov som mat, rent vann, helsehjelp og utdanning. I tillegg er det et mål å redusere forskjellene både internt i land og mellom land. Dette innebærer å skape rettferdige samfunn der alle har like muligheter til å lykkes og få tilgang til ressurser.

Et annet sentralt mål er å ta tak i klimaendringene og konsekvensene deres. Dette inkluderer å redusere utslipp av , øke bruken av og tilpasse seg til endringene som allerede skjer. Vern av økosystem er også viktig for å sikre bærekraftig bruk av jordens ressurser og bevare biologisk mangfold.

**Figur 5.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.2Likestilling og arbeid

mellom kjønnene er også et nøkkelmål. Dette innebærer å sikre at kvinner og jenter har like rettigheter og muligheter som menn og gutter i alle samfunnsområder. Det er viktig å bekjempe diskriminering og vold mot kvinner, og fremme deltakelsen deres i beslutningsprosesser.

Bærekraftsmålene tar også sikte på å fremme bærekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle. Dette betyr å skape jobber som er rettferdige, trygge og gir anstendig lønn. Det innebærer også å fremme innovasjon og bygge robust infrastruktur for å støtte økonomisk utvikling på en bærekraftig måte.

**Figur 5.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.3Samarbeid for målene

For å oppnå disse målene er internasjonalt samarbeid og partnerskap avgjørende. Målene krever handling fra alle land, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Regjeringer spiller en viktig rolle i å ta i bruk politikk og tiltak for å fremme bærekraftig utvikling, samtidig som det er viktig å involvere sivilsamfunnet og privat sektor.

FNs bærekraftsmål er en ambisiøs plan som tar sikte på å løse de største utfordringene i verden. Selv om det fremdeles er mye arbeid som gjenstår, har bærekraftsmålene allerede bidratt til positive endringer rundt om i verden. Gjennom en felles innsats kan vi skape en mer bærekraftig og rettferdig framtid for kommende generasjoner.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

FNs bærekraftsmål

Ble vedtatt som en felles global agenda i 2015.
Målet er å oppnå bærekraftig utvikling innen 2030.
Målene er laget for å adressere de største utfordringene i verden og skape en bedre fremtid for alle.
Det er 17 overordnede bærekraftsmål som dekker brede områder som:
Fattigdom, helse, utdanning, klimaendringer, likestilling og bærekraftig økonomisk vekst
Et av hovedmålene er å utrydde ekstrem fattigdom over hele verden.
Dette inkluderer å sikre at alle mennesker har tilgang til grunnleggende behov som mat, rent vann, helsehjelp og utdanning.
Et annet mål er å redusere ulikhet, både internt i land og mellom land.
Dette betyr å skape rettferdige samfunn hvor alle har like muligheter til å lykkes og få tilgang til ressurser.

Neste: Klimaendringene

Oppgaver · Punkt 5

Diskuter i gruppen

5.1Hva er FNs bærekraftsmål, og når ble de vedtatt?

5.2Hvor mange mål finnes det, og hvilke temaer handler de om?

5.3Hva betyr det at bærekraftsmålene er en «global dagsorden»?

5.4Hvorfor er det viktig å avskaffe ekstrem fattigdom?

5.5Hvordan henger fattigdom og utdanning sammen?

5.6Hvilke tiltak kan bidra til å redusere forskjeller mellom land?

5.7Hvorfor er klimaendringer et sentralt tema i bærekraftsmålene?

5.8Hva betyr det å bruke ressursene på en bærekraftig måte?

5.9Hvorfor er likestilling mellom kjønn viktige for bærekraftig utvikling?

5.10Hva innebærer det å ha anstendig arbeid, ifølge teksten?

5.11Hvilket bærekraftsmål mener du er det viktigste akkurat nå – og hvorfor?

5.12Tror du Norge gjør nok for å nå bærekraftsmålene innen 2030?

5.13Hvordan kan enkeltpersoner bidra til å oppnå målene?

5.14Hvilke utfordringer tror du det er å få alle land til å samarbeide om disse målene?

5.15På hvilken måte mener du bærekraftsmål kan påvirke fremtiden til ungdom i dag?

5.16Hva mener du skal til for å sikre en rettferdig fordeling av ressurser i verden?

5.17Hvordan kan skolen bidra til at flere får kunnskap om bærekraftig utvikling?

5.18Tror du bærekraftsmålene kan bli oppnådd innen 2030, eller vil det ta lengre tid? Forklar.

Ferdig med punkt 5NesteBærekraft som tema

Punkt 6 · Bærekraft

Bærekraft som tema

Begrepet «bærekraft» har i dag en sentral plass i globale diskusjoner, men det var ikke alltid slik. Faktisk var dette konseptet relativt ukjent før 1970- og 1980-tallet. Alle ord og begreper vi lærer har en gang blitt skapt av noen, og over tid blir noen ord regnet som spesielt viktige. «Bærekraft» er et eksempel på dette. Den store endringen skjedde i 1987, da FN publiserte rapporten «Our Common Future» («Vår felles framtid» på norsk). Rapporten ble ledet av den daværende norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Denne rapporten markerte et vendepunkt i hvordan vi ser på bærekraft og dens betydning for samfunnet og planeten vår. Siden den gang har begrepet bærekraft blitt stadig mer brukt, både globalt og i Norge.

Lytt · Bærekraft som tema

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare utviklingen av begrepet «bærekraft».

6.1Alt henger sammen

Men hvorfor ble «bærekraft» så populært? Svaret ligger i evnen begrepet har til å hjelpe oss å se hvordan ulike ting henger sammen. Bærekraft handler ikke bare om miljø, men også om sosiale og økonomiske faktorer. Det er en tilnærming som anerkjenner at alt i verden er knyttet sammen, og at vi må ta hensyn til alle disse aspektene for å skape et stabilt og sunt samfunn.

**Figur 6.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.2Fra velstand til miljøvern

For å forstå dette bedre, la oss ta en titt på historien. Perioden mellom første og andre verdenskrig var preget av økonomisk krise og sosial uro. Etter 1945 prøvde mange å skape et samfunn med mindre uro, større stabilitet og høyere . Dette var et forsøk på å styrke den sosiale og . Likevel ble det i denne prosessen ofte oversett at naturen og miljøet kunne ta skade.

Det var først etter nesten to tiår med protester at flertallet på 1960-tallet begynte å innse at skaden på miljøet kunne bli alvorlig. De neste 10-20 årene ble stadig flere opptatt av . Mange forstod at trusler mot et samfunn ikke bare kan oppstå på det sosiale og økonomiske feltet, men også i naturmiljøet. Denne forståelsen av miljøkrisen åpnet for nye tanker, og dermed oppstod begrepet «bærekraft». Det viste seg å være en viktig tilnærming til å forstå og håndtere utfordringene vi står overfor i dag.

**Figur 6.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Bærekraft som begrep

Skapt av FN.
Begrepet var relativt ukjent før 1970- og 1980-tallet.
Over tid blir noen ord regnet som spesielt viktige.
«Bærekraft» er et slikt eksempel.

Neste: En stor endring skjedde i 1987.

Oppgaver · Punkt 6

Diskuter i gruppen

6.1Hva handler teksten om, og hvorfor er begrepet bærekraft viktig i dag?

6.2Hvem var Gro Harlem Brundtland, og hvilken rolle spilte hun i utviklingen av bærekraftbegrepet?

6.3Hva var det som skjedde i 1987 som gjorde at bærekraft ble ett sentralt tema globalt?

6.4Hvordan har forståelsen av bærekraft utviklet seg siden 1970- og 1980-tallet?

6.5Hvorfor tror du det tok så lang tid før folk begynte å tenke på miljøet som en del av bærekraften?

6.6Teksten nevner at bærekraft handler om både miljø, sosiale forhold og økonomi. Kan du gi eksempler på hvordan disse tre områdene henger sammen?

6.7Hvilke samfunnsproblemer mente folk på 1940- og 1950-tallet var viktigst å løse, og hvordan skiller det seg fra i dag?

6.8På hvilke måter kan vi i Norge bidra til bærekraftig utvikling?

6.9Tror du at bærekraft bare er et moteord, eller har det faktisk endret måten vi tenker og handler på?

6.10Hvilke utfordringer møter vi i dag når det gjelder å skape et bærekraftig samfunn?

6.11Hvordan kan skole og utdanning hjelpe barn og unge til å forstå og ta ansvar for bærekraft?

6.12Hva mener du er den største bærekraftutfordringen i verden akkurat nå – og hvorfor?

Ferdig med punkt 6NesteBærekraftig mat

Punkt 7 · Bærekraft

Bærekraftig mat

FNs bærekraftsmål nummer 2, 14 og 15 handler alle om mat – om hvordan vi produserer, selger og bruker mat. Mat er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal være bærekraftig og ta vare på naturen.

Lytt · Bærekraftig mat

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare FNs bærekraftsmål nummer 2, 14 og 15.
2Vise til ulike faktorer som påvirker miljømessig bærekraft i matproduksjon, inkludert valg av matvarer, fôr, gjødsel og produksjonsmetoder.

7.1Mat som tar hensyn til naturen

Det er viktig å tenke over hva slags mat vi lager, og hvordan vi lager den. For eksempel må vi være oppmerksomme på hva slags fôr og gjødsel vi bruker, og hvor disse ressursene kommer fra. Når vi vet mer om opprinnelsen til maten, fôret og gjødselen, kan vi ta bedre valg og produsere mat på en måte som er bra for naturen.

Det finnes mange måter å lage mat på som tar hensyn til miljøet. For å få det til, må vi prøve å skape minst mulig avfall og forurensning. Ett eksempel er langs kysten – det er viktig for matproduksjonen, men det må gjøres på en måte som ikke skader naturen.

**Figur 7.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.2Lokal og plantebasert mat

Kanskje vi bør produsere mer mat der vi bor? Skolehager, parseller, kolonihager, småbruk og er gode eksempler på tiltak som kan hjelpe oss å lage mat på en enkel og miljøvennlig måte.

Mange mener at folk i rike land, som Norge, bør spise mindre kjøtt og oppdrettsfisk, og heller satse mer på grønnsaker og planter. Det kan være bedre for naturen. For å lage ett kilo kjøtt trenger man omtrent ti kilo korn – da kan det være lurere å spise kornet direkte, i stedet for å bruke det til dyrefôr.

**Figur 7.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Bærekraftsmål om mat

FNs bærekraftsmål nummer 2, 14 og 15 handler alle om mat
Hvordan vi lager mat
Hvordan vi selger mat
Hvordan vi bruker mat

Neste: Sentral for et bærekraftig samfunn

Oppgaver · Punkt 7

Diskuter i gruppen

7.1Skal vi dyrke mer av maten der vi bor?

Ferdig med punkt 7NesteBærekraft for fremtiden

Punkt 8 · Bærekraft

Bærekraft for fremtiden

I Brundtland-rapporten til FN fra 1987 blir det understreket viktigheten av økonomisk vekst. Likevel blir det påpekt at denne veksten må oppnås på en slik måte at vi minimerer skade på naturmiljøet. FN-rapporten advarer sterkt mot å ødelegge ressursgrunnlaget på jorda, fordi dette ville ha alvorlige konsekvenser for vår felles fremtid. I denne sammenhengen blir rike land oppmuntret til å redusere belastningen på naturressursene i fremtiden.

Lytt · Bærekraft for fremtiden

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Vurdere betydningen av økonomisk vekst i lys av bærekraftig utvikling, slik det blir fremstilt i en FN-rapport. De skal kunne drøfte hvordan teknologiske innovasjoner, spesielt innen miljøteknologi, kan bidra til å oppnå økonomisk vekst samtidig som skader på naturmiljøet blir redusert.
2Snakke om konsekvensene av global handel, særlig i forhold til ressursutnyttelse og miljøpåvirkning.
3Diskutere betydningen av å strebe etter bærekraftig utvikling for å oppnå større likhet mellom land og sikre en økonomisk vekst som er både lønnsom og miljøvennlig.

8.1Teknologi og rettferdighet

Rapporten fremhever at utviklingen av ny kan være nøkkelen til å oppnå dette. Teknologiske innovasjoner, som nye maskiner, kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene. Ved å forbruke mindre for å oppnå mer, kan vi unngå å tømme planeten for råmateriale. FN-rapporten tar også opp et kritisk punkt knyttet til . Den påpeker at bedrifter fra rike land ofte etablerer seg i fattige land for å utnytte billig arbeidskraft. Dette kan føre til mange negative konsekvenser, inkludert opphopning av søppel og annen .

En annen viktig budskap i rapporten er at fattige land, gitt de økonomiske begrensningene, aldri kan oppnå det samme forbruket som rike land har i dag. Dette er ikke nødvendigvis en negativ ting. Rapporten argumenterer for at det heller bør være et mål å streve etter bærekraftig utvikling, der vi skaper større likhet mellom fattige og rike land. Denne bærekraftige utviklingen krever en kollektiv innsats fra alle land, rike og fattige. FN-rapporten understreker at ved rett planlegging og bruk av ny miljøteknologi, kan vi skape en økonomisk vekst som ikke bare er lønnsom, men også miljøvennlig.

**Figur 8.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

FN-rapporten fra 1987

FN-rapporten fra 1987 understreker viktigheten av økonomisk vekst.
Denne veksten må oppnås på en måte som minimerer skade på naturmiljøet.
Rapporten advarer mot å ødelegge ressursgrunnlaget på jorden.
Dette kunne ha alvorlige konsekvenser for vår felles fremtid.
Rike land er oppmuntret til å redusere belastningen på naturressursene i fremtiden.

Neste: Miljøteknologi

Oppgaver · Punkt 8

Diskuter i gruppen

8.1Hva mener FN med at økonomisk vekst må skje uten å skade naturmiljøet?

8.2Hvorfor advarer Brundtlandrapporten mot å ødelegge ressursgrunnlaget på jorden?

8.3Hvordan kan miljøteknologi bidra til bærekraftig utvikling?

8.4Hva mener rapporten med at vi må «forbruke mindre for å oppnå mer»?

8.5Hvorfor mener FN at rike land har et særlig ansvar for å redusere belastningen på naturressursene?

8.6Hvilke problemer kan oppstå når bedrifter fra rike land flytter produksjonen til fattige land?

8.7Hva betyr bærekraftig utvikling slik det brukes i rapporten?

8.8Hvordan kan fattige land utvikle seg uten å følge samme forbruksmønster som de rike landene?

8.9Hvilke tiltak mener du er nødvendige for å oppnå en balanse mellom økonomisk vekst og miljøvern?

8.10Hvorfor er internasjonalt samarbeid viktig for å lykkes med bærekraftig utvikling?

Ferdig med punkt 8NesteMiljøproblem i verden?

Punkt 9 · Bærekraft

Miljøproblem i verden?

Norge er et land kjent for sin solide økonomi og høye levestandard, noe som gir oss gode muligheter for å ta tak i miljøutfordringer. Det har lenge vært en sterk vilje til samhold i samfunnet, noe som har gjort oss i stand til å håndtere og løse mange av de miljøproblemene vi står overfor. Historisk sett har Norge, som mange andre land, hatt sin del av miljøforurensning. Fra avfall fra gruvedrift som ble dumpet i norske fjorder, til industriell utvikling på 1960- og 1970-tallet som skapte store miljøproblemer. Likevel har situasjonen forbedret seg mye de siste 50 årene. For eksempel var sur nedbør en stor trussel i tidligere tiår, ofte forårsaket av forurensning fra andre land, men er nå under kontroll takket være internasjonale avtaler.

Lytt · Miljøproblem i verden?

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Beskrive de globale miljøutfordringene.

9.1Ozonlaget og naturmangfoldet

På 1980-tallet ble mye tynnere, noe som førte til en global krise. Heldigvis, gjennom globalt samarbeid, ble det funnet løsninger som har bidratt til å reparere ozonlaget, noe som viser at miljøvern er mulig når vi jobber sammen. Likevel er det fremdeles mange utfordringer vi må takle. vårt er i fare, med antallet insekter, fugler og dyr som har redusert betydelig over noen tiår. Dessverre er det lite urørt villmark igjen i Norge. Denne krisen har vært usynlig for mange, men flere og flere begynner å innse alvoret i situasjonen og behovet for mer effektive tiltak.

**Figur 9.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.2Klima og natur

Klimaendringene er en annen stor utfordring vi står overfor. Økt bruk av kull, olje og gass har ført til store CO2-utslipp, noe som har påvirket klimaet vårt. Disse endringene har ført til temperaturstigning og ekstreme værforhold, inkludert tørke, skogbranner, ekstremnedbør og flom. Det er bred vitenskapelig enighet om at klimaendringene er menneskeskapte, selv om det er uenighet om hvordan vi skal håndtere dem. Forskere kan ikke gi alle svarene, da dette også handler om verdiene våre og hva slags samfunn vi ønsker. Det har lenge vært en vilje til å gjøre noe med klimaendringene, men mange mener at det er for lite handling.

Svekkelsen av naturmangfoldet og klimaendringene henger delvis sammen, men de er to ulike problemer som ikke alltid kan løses på samme måte. Klimaendringene krever at vi reduserer CO2-utslipp, noe som kan oppnås ved å redusere bruken av kull, olje og gass. Løsninger kan være å redusere strømforbruket, eller å skape energi på mer miljøvennlige måter, som sol-, vann- og vindkraft. Likevel er det utfordringer knyttet til bruk av fornybar energi, da dette krever mye plass og kan føre til nedbygging av natur. Debatten rundt vindmøller har intensivert de siste årene, med spørsmålet om klimakrisen er så alvorlig at vi må være villige til å ofre naturen.

**Figur 9.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Norge

Er kjent for solid økonomi og høy levestandard.
Evne og vilje til å ta tak i miljøutfordringer.

Neste: Historiske miljøutfordringer

Oppgaver · Punkt 9

Diskuter i gruppen

9.1Hvorfor mener mange at Norge har gode forutsetninger for å løse miljøutfordringer?

9.2Hvilke miljøproblemer hadde Norge på 1960- og 1970-tallet, og hvordan har situasjonen endret seg siden den gang?

9.3Hva var surt nedbør, og hvordan ble dette problemet redusert?

9.4Hvordan viste arbeidet med å reparere ozonlaget at internasjonalt samarbeid kan fungere?

9.5Hva mener teksten når det står at krisen for naturmangfoldet har vært «usynlig for mange»?

9.6Hva slags konsekvenser kan reduksjon av naturmangfold få for oss mennesker?

9.7Hvordan påvirker klimaendringene vær og natur i Norge?

9.8Hva mener forskerne når de sier at klimaendringene er menneskeskapte?

9.9Hvorfor tror du det er så vanskelig å bli enige om hvordan vi skal håndtere klimaendringene?

9.10Hva er forskjellen mellom klimaendringer og tap av naturmangfold, og hvordan henger de sammen?

9.11Hvilke tiltak kan bidra til å redusere CO2-utslipp?

9.12Hvilke fordeler og ulemper har bruk av vindkraft?

9.13Bør vi være villige til å ofre deler av naturen for å redde klimaet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

9.14Hva mener du er det viktigste miljøproblemet i Norge i dag?

9.15Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid?

Ferdig med punkt 9NesteMennesket og naturen

Punkt 10 · Bærekraft

Mennesket og naturen

Miljøproblemer er en av de mest omfattende utfordringene vi står overfor i dag. Det finnes mange ulike meninger og ideer om hvordan disse problemene kan løses. Noen av disse tankene setter mennesket i sentrum, mens andre setter naturen i sentrum.

Lytt · Mennesket og naturen

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Gjøre rede for ulike perspektiver på løsninger for miljøproblemer, inkludert menneskesentrerte og natursentrerte tilnærminger.

10.1To syn på naturen

løsninger har en sterk tro på menneskets evne til å finne nye løsninger på problemer. Dette perspektivet mener at ved å utvikle ny teknologi og ved å styrke vår kontroll over naturen, kan vi løse miljøproblemene vi står overfor. Det er et perspektiv som tror på menneskets evne til å forme naturen etter våre behov.

På den andre siden er det løsninger som setter naturen i sentrum. Troen på at hvis vi trekker oss tilbake og setter grenser for vår innblanding, vil naturen ha plass til å rette seg selv. Denne tilnærmingen ser for seg at naturen vil finne tilbake til sin egen livskraft og ordne opp i de problemene vi mennesker har skapt.

**Figur 10.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.2Mennesket som naturkraft

Begge disse tilnærmingene har likevel begrensninger. De kan ofte være for ensidige og ikke ta hensyn til hvordan vi lever våre liv. Det er et faktum at menneskene har satt kraftige spor etter seg. Det finnes knapt et sted på kloden som ikke er preget av våre aktiviteter. , for eksempel, er en menneskeskapt ting som aldri forsvinner helt. Den kan bli funnet overalt, til og med i de minste organismene.

I dag har menneskene blitt en som påvirker miljøet i global skala, akkurat som naturlige krefter som vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom, og tørke. Fordi vi skaper så store endringer, kan vi ikke lenger bare være tilskuere til naturen.

**Figur 10.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Miljøproblem

Miljøproblem er en av de største utfordringene vi står overfor i dag.
Det finnes mange ulike meninger og ideer om hvordan disse problemene kan løses.

Neste: Menneskesentrerte løsninger

Oppgaver · Punkt 10

Diskuter i gruppen

10.1Hva mener vi med at miljøproblemer er en av de største utfordringene i vår tid?

10.2Hva er forskjellen mellom et menneskesentrert og et natursentrert syn på miljøproblemer?

10.3Hva bygger menneskesentrerte løsninger på – og hvilke tiltak baserer de seg på?

10.4Hva ligger i tanken om at naturen kan «rette seg selv»?

10.5Hva kan være fordeler og ulemper med et menneskesentrert perspektiv på miljøet?

10.6Hva kan være fordeler og ulemper med et natursentrert perspektiv?

10.7Hvorfor mener forfatteren at begge perspektivene kan være for ensidige?

10.8Hva mener teksten når det står at mennesket har satt kraftige spor etter seg på jorda?

10.9Hvorfor blir plast brukt som eksempel på hvordan mennesker påvirker naturen?

10.10Hva betyr det at menneskene i dag har blitt en «naturkraft»?

10.11Hva mener du – bør vi prøve å kontrollere naturen mer, eller trekke oss mer tilbake?

10.12Hvordan kan vi finne en balanse mellom å bruke naturen og ta vare på den?

10.13Tror du teknologi alene kan løse miljøproblemene, eller trenger vi også endringer i holdninger og livsstil?

10.14Hvilke tanker får du når du hører at det ikke finnes noe sted på jorden som ikke er påvirket av mennesker?

10.15Hva kan det bety at vi ikke lenger kan være «tilskuere til naturen»?

Ferdig med punkt 10NesteMiljøvern

Punkt 11 · Bærekraft

Miljøvern

I Norge finnes det mange organisasjoner som jobber for å ta vare på miljøet. Noen av disse organisasjonene er Natur og Ungdom, Sabima, Besteforeldrenes klimaaksjon og Bellona. Disse organisasjonene fokuserer hovedsakelig på natur, miljø og klima. Men selv om de alle jobber for det samme målet, å ta vare på miljøet, er de ikke alltid enige om hvordan dette best kan gjøres.

Lytt · Miljøvern

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklar hvordan ulike miljøvernorganisasjoner i Norge arbeider for å ta vare på miljøet

11.1Hva miljøvernorganisasjoner gjør

Noen organisasjoner har en litt bredere tilnærming til bærekraft. Spire og Framtiden i våre hender er to slike organisasjoner. De ser på bærekraft fra mange ulike vinkler, og gir råd og tips om hvordan vi kan leve mer bærekraftig i hverdagen. På nettsiden til Framtiden i våre hender kan du for eksempel finne «grønne tips» om alt fra klær og mat, til transport, elektronikk og fritid.

En har mange ulike oppgaver. En av de viktigste oppgavene er å øke forståelsen for miljøproblemer blant folk flest og blant de som tar viktige avgjørelser. De jobber også for å påvirke politiske avgjørelser, slik at vi får lover og regler som er bra for miljøet.

Mange miljøvernorganisasjoner jobber også direkte med å ta vare på og rette opp igjen naturområder. Noen organisasjoner driver med forskning på miljøspørsmål, eller støtter andre som gjør det. De mobiliserer ofte til å hjelpe til med ulike aktiviteter, som for eksempel å rydde strender eller plante trær.

**Figur 11.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

11.2Samarbeid og støtte

Miljøvernorganisasjoner samarbeider ofte med andre organisasjoner, både i Norge og i andre land. På den måten kan de jobbe sammen for å få til enda mer. Mange organisasjoner gir også råd til bedrifter og enkeltpersoner om hvordan de kan redusere påvirkningen sin på miljøet. Noen ganger deltar miljøvernorganisasjoner i protester og aksjoner for å få mer oppmerksomhet rundt spesielle miljøspørsmål.

For å kunne gjøre alt dette arbeidet, er miljøvernorganisasjoner avhengige av støtte. De samler ofte inn penger gjennom , medlemskap, og salg av varer eller tjenester. På den måten kan de fortsette å jobbe for et bedre miljø.

**Figur 11.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

Miljøorganisasjoner

Det er mange miljøorganisasjoner i Norge som arbeider for miljøvern.
Eksempler på disse er Natur og Ungdom, Sabima, Besteforeldrenes klimaaksjon og Bellona.
Disse organisasjonene har et hovedfokus på natur, miljø og klima.
Men de er ikke alltid enige om hvordan de best kan verne om miljøet.
Noen organisasjoner har en bredere tilnærming til bærekraft.
Spire og Framtiden i våre hender er to slike organisasjoner.
De ser på bærekraft fra mange vinkler, og gir råd om hvordan vi kan leve mer bærekraftig.
Framtiden i våre hender gir «grønne tips» på nettsiden sin.
Dette omfatter tips om alt fra klær og mat til transport, elektronikk og fritid.

Neste: Mange forskjellige oppgaver

Oppgaver · Punkt 11

Diskuter i gruppen

11.1Hva er hovedmålet til miljøvernorganisasjonene i Norge?

11.2Nevn noen eksempler på miljøvernorganisasjoner som er omtalt i teksten.

11.3Hva skiller Spire og Framtiden i våre hender fra organisasjoner som Natur og Ungdom og Bellona?

11.4Hva slags tips kan man finne på nettsiden til Framtiden i våre hender?

11.5Hva betyr det at en organisasjon «påvirker politiske avgjørelser»?

11.6Hvorfor tror du miljøvernorganisasjoner ikke alltid er enige om hvordan man best kan ta vare på miljøet?

11.7Hvordan kan frivillige bidra i arbeidet til slike organisasjoner?

11.8Hvorfor er det viktig at miljøvernorganisasjoner samarbeider med andre land?

11.9Hva tror du skal til for at flere mennesker vil støtte disse organisasjonene økonomisk eller gjennom frivillig arbeid?

11.10Hvilket miljøproblem mener du er viktigst å fokusere på i Norge akkurat nå – og hvorfor?

11.11Bør alle mennesker være medlem i minst én miljøorganisasjon? Hvorfor eller hvorfor ikke?

11.12Er det alltid riktig å bruke protester og aksjoner for å få oppmerksomhet rundt miljøsaker?

11.13Tror du miljøvernorganisasjoner påvirker politikerne i stor nok grad i dag?

11.14Hva kan du selv gjøre for å leve mer bærekraftig i hverdagen?

11.15Hvordan tror du fremtidens miljøvernorganisasjoner kommer til å arbeide – annerledes enn i dag?

Ferdig med punkt 11NesteDu og miljøet

Punkt 12 · Bærekraft

Du og miljøet

Resirkulering er en viktig prosess som hjelper oss å redusere mengden avfall vi produserer, og den starter hjemme. Vi kan alle bidra ved å sortere søpla og resirkulere så mye som mulig. Resirkulering bidrar til å spare ressurser, og kan til og med redusere utslipp av klimagasser.

Lytt · Du og miljøet

2 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Liste opp måter hver og en kan bidra til en bærekraftig utvikling.

12.1Mindre avfall

Matavfall er en stor del av husholdningsavfallet. Ved å håndtere matavfall riktig, kan vi forvandle det fra til verdifull ressurs. En god måte å håndtere matavfall på er å kompostere matrester. bidrar til å redusere avfallsmengden og kan gi deg næringsrik jord til hagen din.

Ofte, i stedet for å kaste skadde gjenstander, kan vi prøve å reparere dem. Reparasjon kan gi gjenstander et nytt liv og redusere behovet for å kjøpe nye ting. Dette kan være spesielt relevant for elektronikk som mobiltelefoner eller datamaskiner. Vi kan redusere forbruket vårt ved å unngå å kjøpe ny elektronikk med mindre den gamle ikke fungerer lenger.

**Figur 12.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

12.2Klær, lokalmiljø og plast

Når det gjelder klær, kan vi gjøre bærekraftige valg ved å velge klær av god kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. Bærekraftige klær er ofte laget av organiske eller resirkulerte materialer, og kan være mer holdbare enn klær av lavere kvalitet.

Engasjement i miljøsaker i vårt eget lokalsamfunn kan være en effektiv måte å gjøre en forskjell på. Dette kan inkludere alt fra å delta i lokale ryddeaksjoner til å støtte lokale bedrifter som gjør en innsats for å være mer bærekraftige. For eksempel, bedrifter som gjenbruker plastavfall bidrar til å redusere plastforurensningen.

Plastforurensning er et globalt problem, og fra kunstgressbaner og andre kilder kan ha skadelige effekter på miljøet. Ved å være oppmerksom på dette, kan vi bidra til å redusere spredningen av mikroplast.

**Figur 12.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Resirkulering

Hjelper oss å redusere mengden avfall vi produserer.
Bidrar til å spare ressurser og kan redusere utslipp av klimagasser.

Neste: Sortering av søppel

Oppgaver · Punkt 12

Diskuter i gruppen

12.1Hva betyr det å resirkulere, og hvorfor er det viktig?

12.2Hva kan vi alle gjøre hjemme for å bidra til bedre resirkulering?

12.3Hvordan kan resirkulering bidra til å redusere utslipp av klimagasser?

12.4Hva skjer med matavfall når vi komposterer det?

12.5Hvorfor er kompostering bra både for miljøet og for hagen?

12.6Hvorfor kan det være lurt å reparere ting i stedet for å kjøpe nye?

12.7Kan du gi eksempler på gjenstander som det er lett å reparere i stedet for å kaste?

12.8Hvordan kan vi redusere vårt forbruk av elektronikk?

12.9Hva kjennetegner bærekraftige klær?

12.10Hvorfor er det bedre å kjøpe færre klær av god kvalitet enn mange som er billigere?

12.11Hva kan vi gjøre i lokalsamfunnet vårt for å bidra til et bedre miljø?

12.12Hvorfor er plastforurensning et globalt problem?

12.13Hva er mikroplast, og hvor kommer den fra?

12.14Hva kan du selv gjøre for å redusere mengden plast i hverdagen din?

12.15Hva tror du er den største utfordringen for å få flere til å leve mer bærekraftig?

Ferdig med punkt 12NesteDrivhuseffekten

Punkt 13 · Bærekraft

Drivhuseffekten

Atmosfæren, den gassen som omgir jorda, fungerer på mange måter som et drivhus. Det er derfor vi ofte snakker om drivhuseffekten når vi diskuterer klima og global oppvarming. Men hva betyr det egentlig?

Lytt · Drivhuseffekten

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan atmosfæren fungerer som et drivhus og beskrive den naturlige drivhuseffekten og den menneskeskapte drivhuseffekten.
2Diskutere konsekvensene av menneskeskapte endringer i drivhuseffekten og vurdere tiltak for å redusere global oppvarming.

13.1Den naturlige drivhuseffekten

Når solstråler treffer jorda, varmer de opp bakken. Dette er grunnen til at vi kjenner varme på en solfylt dag. Men ikke all denne varmen forblir på jordoverflaten. En del av den blir strålt tilbake ut i rommet. Men her kommer inn. Gasser i , ofte kalt drivhusgasser, bremser utstrålingen av denne varmen. I stedet for å la all varmen slippe unna tilbake til verdensrommet, holder de på en del av den, akkurat som glassene i et drivhus holder på varmen. Dette er en naturlig prosess og har en viktig rolle i å regulere jordens temperatur. Faktisk ville jordens temperatur vært omtrent 33 grader lavere enn den er nå uten denne naturlige drivhuseffekten. Drivhuseffekten blir forsterket av skyer og drivhusgasser som vanndamp og karbondioksid. De reflekterer varmestrålene tilbake mot jorda, noe som fører til ytterligere oppvarming.

**Figur 13.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

13.2Når mennesket forsterker effekten

Problemet vi står overfor i dag er likevel menneskeskapt drivhuseffekt. Vi mennesker bruker store mengder kull, olje og gass, også kjent som fossilt brensel. Når vi brenner disse brenslene, produserer vi store mengder karbondioksid, en av de mest kjente drivhusgassene.

Vanligvis ville prosesser som bidra til å balansere dette. Planter tar opp karbondioksid når de vokser og konverterer det til oksygen som vi puster. Men på grunn av det enorme forbruket vårt av fossilt brensel, produserer vi karbondioksid raskere enn planter og hav kan absorbere det. Det betyr at mer og mer karbondioksid bygger seg opp i atmosfæren. Dette forsterker drivhuseffekten, fører til økt og forstyrrer klimaet på jorda. Dette er en stor bekymring for miljøet og for framtidige generasjoner. Det er derfor det er så viktig å redusere forbruket vårt av fossilt brensel og finne mer bærekraftige måter å produsere energi på.

**Figur 13.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Drivhuseffekten

Når solstrålene treffer jorden, varmer de opp bunnen. Dette er grunnen til at vi føler varme på en solfylt dag.
Men ikke all denne varmen forblir på jordoverflaten. En del av den blir strålt tilbake ut i verdensrommet.
Drivhuseffekten er når gasser i atmosfæren, ofte kalt drivhusgasser, bremser utstrålingen av denne varmen.
I stedet for å la all varmen slippe unna tilbake til rommet, holder de på en del av den, akkurat som glassene i et drivhus.
Dette er en naturlig prosess og har en viktig rolle i å regulere jordens temperatur.

Neste: Resultat av drivhuseffekten

Oppgaver · Punkt 13

Diskuter i gruppen

13.1Hva er atmosfæren, og hvorfor er den viktig for livet på jorden?

13.2Hvorfor blir atmosfæren sammenlignet med et drivhus?

13.3Hva skjer når solstrålene treffer jorden?

13.4Hva mener vi med drivhuseffekten?

13.5Hvorfor er drivhuseffekten nødvendig for livet på jorden?

13.6Hvor mye kaldere ville jorden vært uten den naturlige drivhuseffekten?

13.7Hvilken rolle spiller gasser som vanndamp og karbondioksid i drivhuseffekten?

13.8Hva mener vi med menneskeskapt drivhuseffekt?

13.9Hva er fossilt brensel, og hvorfor fører bruken av det til mer karbondioksid i atmosfæren?

13.10Hvordan kan fotosyntesen bidra til å redusere mengden karbondioksid?

13.11Hvorfor er ikke fotosyntesen lenger nok til å balansere utslippene våre?

13.12Hvilke konsekvenser kan en forsterket drivhuseffekt ha for klimaet på jorden?

13.13Hva kan vi gjøre for å redusere forbruket av fossilt brensel?

13.14Hva mener du er den største utfordringen når det gjelder å stoppe global oppvarming?

13.15Hvilke bærekraftige måter å produsere energi på kjenner du til?

Ferdig med punkt 13Til toppen

Berekraft – oversikt over opplegget

Lærarpakke

Berekraft

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–13

I pakken

PresentasjonarPowerPoint og PDF, med lærarnotat og viktige omgrep – éin for kvar del

ArbeidshefteSpørsmål til kvar tekst, faktaboksar og varierte oppgåver

Test deg sjølvFleirvalstest til kvar del – òg til Microsoft Forms og Kahoot

TemavurderingFleirvalstest, skriftleg prøve og omgrepsprøve for heile temaet

Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar

Sjå opplegget på skolefag.com289 kr

Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp

Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.