Bærekraftig utvikling

11 punkter · omtrent 35 minutter lesing

Menneskehetens fremtid står på spill i møtet med klimakrisen. Et globalt perspektiv er nødvendig, der både fattige og rike land deltar aktivt. Samarbeid og rettferdig handel må styrkes for å redusere ulikhet og fremme felles mål. Innsatsen må rettes mot å beskytte miljøet og naturmangfoldet, samtidig som vi håndterer klimaendringer. Norge, som et velstående land, har et særskilt ansvar for å gå foran i internasjonale klimainitiativer. Teknologisk innovasjon spiller også en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Hvert enkelt individ må ta ansvar for sitt klimaavtrykk for å sikre en bærekraftig fremtid for alle.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Bærekraftig utvikling

Menneskenes fremtid

Klimaendringene er en av de største utfordringene menneskene står overfor. Temperaturen på jorden har steget, og dette påvirker både naturen og samfunnet. Hetebølger, kraftig nedbør, tørke og skogbranner kan bli vanligere eller mer alvorlige når klimaet blir varmere.

Les for meg · Menneskenes fremtid

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og forklare hvordan klimaendringer påvirker miljøet, økonomien og samfunnet, samt identifisere konkrete tiltak som enkeltpersoner og samfunn kan iverksette for å redusere klimagassutslipp og leve mer miljøvennlig.

1.1En varmere planet

I 2025 var den globale gjennomsnittstemperaturen omtrent 1,4 grader høyere enn gjennomsnittet før industrialiseringen. Det betyr ikke at temperaturen overalt har steget like mye, eller at hver hetebølge og skogbrann bare skyldes . Men et varmere klima øker risikoen for flere typer .

1.2Mat, vær og flukt

Klimaendringer kan også påvirke matproduksjonen. Tørke, flom og ekstrem varme kan ødelegge avlinger og gjøre matproduksjonen dyrere. Dette kan bidra til høyere matpriser og større problemer med , særlig i fattige og sårbare områder.

Ekstremvær kan også tvinge mennesker til å forlate hjemmene sine. De fleste som blir drevet på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer, flytter innenfor sitt eget land. Klimaendringer kan også forsterke fattigdom, mangel på mat og eksisterende konflikter.

**Figur 1.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

1.3Hva skjer om det blir enda varmere?

Dersom den globale oppvarmingen i fremtiden skulle nærme seg tre grader, vil risikoen for alvorlige konsekvenser bli mye større. Hvor mye temperaturen faktisk stiger, avhenger blant annet av hvor store utslipp av klimagasser menneskene har de neste tiårene.

**Figur 1.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

1.4Omstillingen er i gang

Samtidig skjer det en omfattende omstilling. Sol- og vindkraft har blitt mye mer utbredt, elbiler har blitt vanligere, og mange land arbeider med å redusere bruken av kull, olje og gass. Ny teknologi kan gjøre det lettere å produsere energi med mindre utslipp.

For å bremse klimaendringene må utslippene av klimagasser reduseres kraftig. Det krever endringer innen energi, transport, industri, jordbruk og forbruk. Myndigheter, bedrifter og enkeltmennesker har ulike roller i denne omstillingen.

1.5Hva kan du gjøre?

Som enkeltperson kan man for eksempel bruke mindre energi, gå, sykle eller bruke kollektivtransport når det er mulig, redusere unødvendig forbruk og reparere eller bruke ting lenger. Slike valg kan bidra, men de største utslippskuttene krever også større endringer i hvordan samfunnet produserer energi, varer og transport.

Fremtiden er derfor ikke bestemt på forhånd. Noen klimaendringer skjer allerede, men hvor alvorlige de blir i fremtiden, avhenger i stor grad av hva menneskene gjør nå og i årene som kommer.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Klimaendringer og utfordringer

Ekstreme hetebølger
Fare for helse ved utendørs opphold
Økte matpriser
Bønder sliter med avlingene på grunn av tørke
Økonomiske problemer for mange
Skogbranner
Truer nærmere boligområdene
Store deler av naturen ødelagt

Neste: Menneskelige konsekvenser

Oppgaver · Punkt 1

Diskuter i gruppen

1.1Hvordan opplever du at de ekstreme hetebølgene påvirker hverdagen til folk?

1.2Hva mener du er de største utfordringene for bønder som opplever tørke og høye temperaturer?

1.3Kan du forklare hvorfor matprisene øker som følge av klimaendringer?

1.4Hva tenker du om at mange mennesker må bli klima- og miljøflyktninger? Hvordan kan vi best hjelpe dem?

1.5Hvilke fornybare energikilder kjenner du til, og hvordan kan de hjelpe oss med å redusere klimagassutslippene?

1.6Hvilke enkle tiltak kan vi alle gjøre i hverdagen for å bidra til et bedre klima?

1.7Hva mener du er viktigst å fokusere på for å sikre en bærekraftig fremtid for alle?

1.8Hvordan tror du vi kan motivere flere til å bruke kollektivtransport eller elbil i stedet for bensin- eller dieselbil?

1.9Hvilken betydning tror du FNs «kode rød»-varsel hadde for verdens innsats mot klimaendringer?

1.10Hvordan kan vi som forbrukere bidra til å redusere miljøpåvirkningen vår gjennom hva vi kjøper og bruker?

Ferdig med punkt 1NesteBærekraftsmålene

Punkt 2 · Bærekraftig utvikling

Bærekraftsmålene

Bærekraftig utvikling betyr å dekke behovene til menneskene som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for framtidige generasjoner til å få dekket sine behov.

Les for meg · Bærekraftsmålene

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hva bærekraftig utvikling innebærer, inkludert de tre hovedelementene miljø, sosiale forhold og økonomi, samt forstå viktigheten av FNs bærekraftsmål og hvordan disse målene er gjensidig avhengige av hverandre.
2Beskrive betydningen av tidligere internasjonale mål som tusenårsmålene og kjenne til Gro Harlem Brundtlands rolle i å fremme bærekraftig utvikling.

I dette punktet

2.1Tre områder
2.2FNs bærekraftsmål
2.3Historien bak begrepet
2.4Alt henger sammen

Begreper

Bærekraftig utvikling: Er å bruke ressursene på en måte som tar vare på både naturen og behovene til folk, slik at framtidige generasjoner også kan ha det bra.
Generasjoner: Er grupper av mennesker som er født rundt samme tid, som for eksempel besteforeldrene dine, foreldrene dine og deg selv.
Sosial bærekraft: Er å sørge for at alle mennesker har det bra og får de samme mulighetene, uansett bakgrunn og situasjon.
Økonomisk bærekraft: Er å bruke penger og ressurser på en måte som gjør at både folk og samfunn kan ha det bra over lang tid uten å bruke opp alt.
Miljømessig bærekraft: Er å ta vare på naturen og miljøet slik at planter, dyr og mennesker kan leve godt både nå og i framtiden.
Tusenårsmålene: Er åtte mål som verdens land ble enige om for å bekjempe fattigdom og gjøre verden bedre innen år 2015.

2.1Tre områder

For at en utvikling skal være bærekraftig, må vi ta hensyn til tre områder samtidig: miljø, sosiale forhold og økonomi.

handler om å ta vare på naturen og klimaet. Det betyr blant annet å redusere utslipp av klimagasser, bruke naturressurser på en ansvarlig måte og hindre forurensning.

handler om at mennesker skal ha gode og trygge liv. Tilgang til utdanning, helse, arbeid og grunnleggende rettigheter er viktige deler av dette. Utvikling bør ikke skje på en måte som skaper større forskjeller eller går hardt utover enkelte grupper.

handler om å skape en økonomi som kan fungere over lang tid. Bedrifter og samfunn må kunne produsere varer og tjenester uten å bruke opp ressursene eller skape store problemer for mennesker og natur.

**Figur 2.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.2FNs bærekraftsmål

I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som skal være nådd innen 2030. Målene handler blant annet om å redusere fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning, redusere ulikhet og motvirke klimaendringer.

Bærekraftsmålene henger sammen. For eksempel kan bedre helse gjøre det lettere for barn å gå på skole, mens utdanning kan gi større muligheter for arbeid og bedre levekår.

2.3Historien bak begrepet

Begrepet «» ble for alvor kjent gjennom FN-rapporten Vår felles framtid fra 1987. Arbeidet ble ledet av den norske politikeren Gro Harlem Brundtland. Rapporten la vekt på at utvikling måtte ta hensyn både til menneskene som lever nå og til framtidige .

Før bærekraftsmålene hadde FN de såkalte fra 2000 til 2015. De bidro blant annet til stor framgang i kampen mot ekstrem fattigdom og til at flere fikk tilgang til skole og helsetjenester. Likevel sto mange utfordringer igjen.

**Figur 2.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.4Alt henger sammen

Bærekraftig utvikling handler derfor om å se miljø, økonomi og menneskelige behov i sammenheng. Målet er å skape samfunn som fungerer godt både i dag og i framtiden.

**Figur 2.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Bærekraftig utvikling

Dekke behovene til folk i dag uten å ødelegge mulighetene for framtidige generasjoner.
Balanse mellom miljø, økonomi og sosiale forhold.

Neste: Fremtiden

Oppgaver · Punkt 2

Diskuter i gruppen

2.1Kan du forklare hva bærekraftig utvikling betyr med egne ord?

2.2Hvorfor mener du det er viktig å balansere miljø, økonomi og sosiale forhold?

2.3Hva tror du kan skje om vi ikke handler raskt for å oppnå bærekraftig utvikling?

2.4Hva synes du er det mest utfordrende bærekraftsmålet å nå, og hvorfor?

2.5Hvordan påvirker FNs bærekraftsmål den politikken vi har i Norge i dag?

2.6Hvilke lærdommer kan vi trekke fra arbeidet med tusenårsmålene når vi jobber med bærekraftsmålene?

2.7Hvem var Gro Harlem Brundtland, og hvorfor er hun viktig i sammenheng med bærekraftig utvikling?

2.8Hvordan mener du enkeltpersoner kan bidra til bærekraftig utvikling i hverdagen sin?

2.9Hvilke konsekvenser kan det få for fremtidige generasjoner om vi ikke klarer å oppnå bærekraftsmålene?

2.10Kan du gi eksempler på hvordan sosiale forhold, økonomi og miljø er avhengige av hverandre i bærekraftig utvikling?

Ferdig med punkt 2NesteFattige og rike land

Punkt 3 · Bærekraftig utvikling

Fattige og rike land

Det er store økonomiske forskjeller både mellom land og mellom mennesker i det samme landet. Noen lever med stor rikdom, mens andre mangler penger til mat, bolig, utdanning og helsehjelp. Årsakene til fattigdom og ulikhet er mange og henger ofte sammen.

Les for meg · Fattige og rike land

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvorfor noen land er rike mens andre er fattige, ved å beskrive ulike faktorer som naturressurser, styresett, naturkatastrofer, krig og konflikter, samt historiske hendelser som kolonitiden.
2Forstå hvordan disse faktorene påvirker ulikhet i verden i dag, og kunne drøfte hvordan FNs bærekraftsmål prøver å redusere denne ulikheten.

3.1Naturressurser og styresett

kan ha mye å si. Land med olje, gass, mineraler eller andre verdifulle ressurser kan få store inntekter. Men naturressurser gjør ikke automatisk et land rikt. Det avgjørende er også hvordan ressursene blir forvaltet, og hvordan inntektene blir fordelt. Norge har for eksempel tjent mye på olje og gass, men sterke institusjoner, utdanning og politiske valg har også vært viktige for utviklingen.

og institusjoner spiller en stor rolle. Land der myndighetene fungerer godt, korrupsjonen er begrenset og innbyggerne har tilgang til utdanning, helse og arbeid, har ofte bedre forutsetninger for økonomisk utvikling. Samtidig finnes det både demokratiske og autoritære land med store økonomiske forskjeller.

3.2Krig og konflikt

Krig og konflikt kan gjøre utvikling svært vanskelig. Krig ødelegger hjem, skoler, sykehus, veier og arbeidsplasser. Mennesker kan bli drevet på flukt, og staten må bruke store ressurser på krig i stedet for på utvikling. Naturkatastrofer og klimaendringer kan også ramme økonomien hardt, særlig i land som har få ressurser til å forebygge og bygge opp igjen.

**Figur 3.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.3Kolonitiden

Historien er også viktig. Fra 1400-tallet og fremover bygde europeiske stater store . tok kontroll over land, arbeidskraft og naturressurser i deler av Amerika, Afrika, Asia og Oseania. Slaveri og tvangsarbeid var en del av dette systemet mange steder.

Koloniene leverte blant annet sukker, bomull, mineraler og andre råvarer til den internasjonale handelen. Inntektene fra kolonihandel og slaveri bidro til økonomisk vekst i flere europeiske land, men industrialiseringen hadde også mange andre årsaker.

Da mange kolonier ble selvstendige, arvet de ofte grenser, økonomiske systemer og samfunnsstrukturer fra kolonitiden. Noen land var svært avhengige av å eksportere noen få råvarer. Slike historiske forhold kan fremdeles påvirke økonomien, men de forklarer ikke alene hvorfor land er rike eller fattige i dag.

**Figur 3.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.4Verdenshandel og utvikling

Også dagens verdenshandel kan skape både muligheter og problemer. Produksjon i land med lavere lønninger kan gi arbeidsplasser og økonomisk vekst, men arbeidere kan også oppleve lave lønninger og dårlige arbeidsforhold. Hvordan fordelene fra handel blir fordelt, varierer mye mellom land og grupper.

Det er heller ikke helt riktig at de økonomiske forskjellene i verden bare blir større. Over flere tiår har forskjellene mellom gjennomsnittsinntektene i mange land blitt mindre, blant annet fordi flere asiatiske land har hatt sterk økonomisk vekst. Samtidig er ulikheten fremdeles svært stor, og utviklingen innenfor hvert enkelt land varierer mye.

3.5Bærekraftsmål 10

FNs bærekraftsmål 10 handler om å redusere ulikhet både i og mellom land. Skal fattigdom og store forskjeller reduseres, trengs blant annet utdanning, arbeidsplasser, velfungerende myndigheter, fred og økonomiske systemer som gir flere mennesker mulighet til å ta del i velstandsutviklingen.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Ulikhet i verden

Store forskjeller mellom land
Forskjeller mellom folk innenfor hvert land
Store forskjeller mellom rike og fattige
FNs bærekraftsmål prøver å redusere ulikheten

Neste: Årsaker til at land er rike eller fattige

Oppgaver · Punkt 3

Diskuter i gruppen

3.1Kan du forklare hvordan naturressurser som olje eller gull kan påvirke velstanden i et land?

3.2Hvorfor mener du styresettet i et land er viktig for fordeling av ressurser og rikdom?

3.3Hva mener du er de største utfordringene for land som ofte blir rammet av naturkatastrofer?

3.4Hvordan tror du kolonitiden påvirket de tidligere kolonienes muligheter til økonomisk vekst?

3.5På hvilke måter mener du FNs bærekraftsmål kan bidra til å redusere forskjellene mellom rike og fattige land?

Ferdig med punkt 3NesteSamarbeid og handel mellom land

Punkt 4 · Bærekraftig utvikling

Samarbeid og handel mellom land

Bistand er økonomisk og annen hjelp som blir gitt for å fremme utvikling og redusere fattigdom. Norge gir hvert år bistand til blant annet utdanning, helse, humanitær hjelp og klimatiltak i land med store utviklingsbehov.

Les for meg · Samarbeid og handel mellom land

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan bistand og handel påvirker økonomisk utvikling i fattige land, og diskutere utfordringer knyttet til internasjonal handel med naturressurser.
2Beskrive rollen til organisasjoner som OPEC og WTO i den globale økonomien, samt vurdere fordeler og ulemper ved globalisering og krav om bærekraftig produksjon.

4.1Bistand alene er ikke nok

kan være viktig, men kan ikke alene løse årsakene til fattigdom og ulikhet. Handel, investeringer, arbeidsplasser, skatter og fungerende myndigheter er også viktige for at land skal kunne utvikle økonomien sin.

4.2Kenya og teen

Kenya er et godt eksempel. Landet er en av verdens største eksportører av te, men mesteparten blir eksportert i store partier uten å være ferdig pakket og markedsført. Andre selskaper kan deretter blande, pakke og selge teen med større fortjeneste.

Dersom mer av teen blir foredlet og pakket i Kenya, kan en større del av verdiskapingen bli værende i landet. Utfordringen handler ikke bare om mangel på maskiner, men også om investeringer, emballasje, merkevarebygging og tilgang til internasjonale markeder.

Det samme gjelder mange andre råvarer. Land som hovedsakelig eksporterer kaffe, kakao, mineraler eller andre råvarer, kan være sårbare for store endringer i verdensmarkedsprisene. mellom produsentland kan gi større innflytelse, men det kan være vanskelig fordi landene har ulike økonomiske interesser.

**Figur 4.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.3OPEC og WTO

er et eksempel på samarbeid mellom oljeproduserende land. Organisasjonen ble grunnlagt i 1960 og har i dag 12 medlemsland. OPEC fastsetter ikke oljeprisen direkte, men medlemslandene samarbeider om oljeproduksjonen. Når produksjonen blir økt eller redusert, kan det påvirke tilbudet av olje og dermed markedsprisen. Norge er ikke medlem av OPEC.

Verdens handelsorganisasjon, , lager og forvalter regler for handel mellom medlemslandene. Organisasjonen er også et sted der land kan forhandle og løse handelskonflikter. Utviklingsland utgjør flertallet av medlemslandene og har enkelte særordninger. Samtidig er det stor diskusjon om hvor rettferdig det internasjonale handelssystemet er.

**Figur 4.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.4Ansvar og globalisering

Også store internasjonale selskaper har ansvar for arbeidsforhold og miljø i leverandørkjedene sine. H&M eier for eksempel ikke fabrikkene som lager klærne deres, men kjøper varer fra selvstendige leverandører. Selskapet kan derfor stille krav til blant annet sikkerhet, arbeidsforhold og miljø.

Globalisering gjør land stadig mer avhengige av hverandre. Varer kan bli produsert i ett land, foredlet i et annet og solgt i et tredje. Dette kan skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, men kan også føre til dårlige arbeidsforhold, miljøproblemer og skjev fordeling av inntektene.

Klimaendringer viser også hvor tett verden henger sammen. Klimagassutslipp i ett land bidrar til den globale oppvarmingen og kan påvirke mennesker langt unna. Derfor krever både klimaendringer, fattigdom og internasjonal handel samarbeid mellom land.

4.5Både bistand og handel

For mange land handler utvikling derfor ikke om å velge mellom bistand og handel. Både handel, bistand, investeringer og godt styresett kan være viktige for å skape arbeidsplasser, skatteinntekter og bedre levekår.

**Figur 4.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Bistand

Økonomisk hjelp fra rike land til fattigere land.
Norge gir store summer hvert år til prosjekter i ulike land.
Kan bidra til rettferdig fordeling av ressurser.
Fattige land ønsker handelssamarbeid i stedet for økonomiske gaver.

Neste: Naturressurser og fortjeneste

Oppgaver · Punkt 4

Diskuter i gruppen

4.1Hvordan kan handelssamarbeid bidra til økonomisk vekst i fattige land sammenlignet med tradisjonell bistand?

4.2Hvorfor tror du at noen kaffeprodusenter ikke våger å bli med på samarbeid for å øke prisene?

4.3Hva mener du er de største utfordringene for land som Kenya når det gjelder å utvikle egen industri for naturressursene sine?

4.4Hvilke fordeler og ulemper ser du med globalisering, basert på det du har lært om CO₂-utslipp og internasjonal handel?

4.5Hvordan kan store selskaper som Hennes & Mauritz påvirke arbeidsforholdene i fabrikkene til leverandørene sine i fattige land, og hvorfor er dette viktig?

Ferdig med punkt 4NesteUlikhet innad i land

Punkt 5 · Bærekraftig utvikling

Ulikhet innad i land

I mange samfunn er penger og ressurser skjevt fordelt. Noen mennesker har stor formue og høy inntekt, mens andre har lite. Ulikhet kan ha mange årsaker, blant annet historie, utdanning, arbeidsmarked, politikk og hvem som eier verdifulle ressurser.

Les for meg · Ulikhet innad i land

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare årsakene til ulik fordeling av ressurser og penger i et samfunn, beskrive hvordan historiske, politiske og geografiske forhold påvirker denne fordelingen, og vurdere hvordan skattesystem og skatteparadis påvirker økonomisk ulikhet.
2Drøfte tiltak som kan bidra til mer rettferdig fordeling av ressurser, både innenfor og mellom land, og forstå betydningen av demokratiske systemer og like muligheter for å skape et samfunn med mindre ulikhet.

5.1Historie og politikk

Historiske forhold kan påvirke ulikheten i lang tid. Grupper som har vært utsatt for diskriminering eller undertrykking, kan ha hatt dårligere tilgang til utdanning, arbeid, eiendom og politisk makt. Dette kan få økonomiske konsekvenser også for senere generasjoner.

Politikken i et land har også mye å si. Skatter, lønninger, sosiale støtteordninger og tilgang til skole og helsetjenester påvirker hvor store forskjellene blir. Demokrati kan gi innbyggerne større mulighet til å påvirke slike spørsmål, men demokratiske land kan også ha stor økonomisk ulikhet.

5.2Naturressurser

Naturressurser som olje, mineraler og fruktbar jord kan skape store inntekter. Men det avgjørende er hvem som eier ressursene, hvordan inntektene blir forvaltet, og hvor mye av rikdommen som kommer resten av befolkningen til gode.

**Figur 5.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.3Skatt og velferd i Norge

I Norge blir skatt og velferdsordninger brukt for å jevne ut økonomiske forskjeller. Personer med høyere inntekt betaler normalt en større del av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt. Skatteinntektene finansierer blant annet skole, helsevesen, trygder og andre offentlige tjenester.

skal bidra til at mennesker får tilgang til viktige tjenester selv om de har ulik økonomi. Det betyr ikke at alle får like mye penger, men at staten prøver å sikre grunnleggende trygghet og muligheter.

**Figur 5.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.4Skatteparadiser

Internasjonal skattlegging er en annen utfordring. Noen land og områder har svært lave skatter og gir stor grad av økonomisk hemmelighold. Slike områder blir ofte kalt . Det er ikke nødvendigvis ulovlig å ha penger eller selskaper der, men systemene kan brukes til både lovlig skatteplanlegging og ulovlig .

Store internasjonale selskaper kan også flytte overskudd mellom land slik at mindre av inntektene blir skattlagt der verdiene faktisk blir skapt. Dette kan redusere skatteinntektene til stater, og utviklingsland kan være særlig sårbare fordi de ofte er mer avhengige av skatt fra selskaper.

Land samarbeider derfor om regler som skal gjøre det vanskeligere å skjule penger og flytte overskudd for å unngå skatt. Internasjonalt samarbeid er viktig fordi penger og selskaper lett kan flyttes mellom land.

5.5Mindre ulikhet

Skal et samfunn få mindre ulikhet, er skatt bare ett av flere virkemidler. Tilgang til utdanning, helse, arbeid og sosial trygghet er også viktig. Målet er ikke nødvendigvis at alle skal ha akkurat like mye, men at bakgrunnen til et menneske ikke skal avgjøre hvilke muligheter det får i livet.

**Figur 5.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Ulikhet i samfunnet

Ujevn fordeling av ressurser og penger
Historiske, politiske og geografiske årsaker

Neste: Årsaker til ulikhet

Oppgaver · Punkt 5

Diskuter i gruppen

5.1Hvordan tror du historiske forhold kan ha påvirket ulikheten mellom rike og fattige i dag?

5.2Hva mener du er viktig for at et politisk system skal sikre en rettferdig fordeling av ressursene?

5.3Kan du forklare hvorfor geografiske forhold, som tilgang til naturressurser, kan skape økonomisk ulikhet?

5.4Hva tenker du om bruken av skatteparadiser? Hvilke konsekvenser kan dette ha for et samfunn?

5.5Hvilke tiltak synes du er mest effektive for å redusere ulikhet og sikre at alle får like muligheter?

Ferdig med punkt 5NesteMiljø og natur

Punkt 6 · Bærekraftig utvikling

Miljø og natur

Klima er det typiske været i et område over lang tid. Det handler blant annet om temperatur, nedbør, vind og hvordan disse varierer gjennom årstidene. Klimaet blir påvirket av blant annet atmosfæren, havet, landskapet og solen.

Les for meg · Miljø og natur

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare forskjellen mellom klima, miljø og natur, forstå hvordan de henger sammen, og identifisere hovedårsakene til klimakrisen og naturkrisen.
2Diskutere utfordringer og muligheter for å løse disse krisene på en måte som tar hensyn til både klima og natur.

6.1Klimaendringer

Klimaendringer er langsiktige endringer i klimaet. I dag blir jorden varmere fordi mennesker slipper ut store mengder klimagasser, særlig gjennom bruk av kull, olje og gass. Oppvarmingen kan føre til mer ekstrem varme, endret nedbør, smelting av is og stigende havnivå.

**Figur 6.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.2Miljø og natur

er alt rundt oss som påvirker livet vårt. Det omfatter blant annet luft, vann, jord, natur og de menneskeskapte omgivelsene våre. Forurensning fra plast, kjemikalier, trafikk og industri kan skade både mennesker og økosystemer.

Natur omfatter blant annet skoger, hav, fjell, elver, dyr, planter og andre levende organismer. gir oss mat, råvarer, medisiner, rent vann og mange andre ressurser vi er avhengige av.

Skoger tar opp og lagrer store mengder CO₂, men det er ikke helt presist å kalle dem «verdens lunger». Planter produserer oksygen gjennom fotosyntesen, men bruker også oksygen når de bryter ned organisk materiale. Den viktigste rollen til skogen i klimasammenheng er blant annet at den lagrer karbon og er leveområde for svært mange arter.

6.3Klimakrisen og naturkrisen

Mennesker er avhengige av både et stabilt klima og fungerende økosystemer. Klimaendringer kan skade naturen, mens ødeleggelse av skog, myr og andre naturområder kan føre til større klimagassutslipp. Klimakrisen og henger derfor tett sammen.

Tap av leveområder, forurensning, overforbruk av naturressurser og klimaendringer truer mange arter. Når arter forsvinner, kan det påvirke hele og tjenestene naturen gir oss.

**Figur 6.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.4Når løsninger kolliderer

Noen løsninger på klimaproblemet kan samtidig skape konflikter med naturvern. Vindkraft kan for eksempel gi energi med lave klimagassutslipp, men vindkraftverk, veier og kraftlinjer kan påvirke landskap, dyr og planter.

Derfor må vi vurdere både klima og natur når vi planlegger nye tiltak. Det kan bety å plassere utbygginger der de gjør minst skade, bruke eksisterende arealer bedre og redusere unødvendig energibruk.

**Figur 6.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.5Personlige valg og samfunnsendringer

Å ta vare på klima, miljø og natur krever både personlige valg og større samfunnsendringer. Myndigheter, bedrifter og enkeltmennesker må bidra dersom vi skal sikre gode levekår også for fremtidige generasjoner.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Klima

Klima er det typiske værmønsteret på et sted over lang tid.
Klima omfatter:
Temperatur
Nedbør
Vindforhold
Klimaendringer viser til langsiktige endringer i disse mønstrene, som:
Global temperaturøkning
Mer ekstremvær

Neste: Miljø

Oppgaver · Punkt 6

Diskuter i gruppen

6.1Kan du forklare forskjellen mellom klima og vær med egne ord?

6.2Hvorfor er et sunt miljø viktig for helsen vår?

6.3Hvordan kan forurensning fra biler og fabrikker skade naturen rundt oss?

6.4Hva mener vi med klimaendringer, og hvordan påvirker de oss?

6.5Hvordan tror du tap av natur kan føre til flere klimaendringer?

6.6Kan du gi et eksempel på en utfordring vi står overfor når vi prøver å løse både klimakrisen og naturkrisen?

6.7Hvilke fornybare energikilder kjenner du til, og hvordan kan de være både positive og negative for naturen?

6.8Hvilke tiltak kan vi som enkeltpersoner gjøre for å bidra til å løse klimakrisen og naturkrisen?

6.9Hvorfor er det viktig å finne løsninger som tar hensyn til både klimaet og naturen samtidig?

6.10Hva tror du er de største utfordringene vi står overfor når det gjelder å ta vare på miljøet i fremtiden?

Ferdig med punkt 6NesteKlimaendringer

Punkt 7 · Bærekraftig utvikling

Klimaendringer

Klimaendringene er en av de største globale utfordringene i vår tid. FNs klimapanel, IPCC, samler forskning fra hele verden for å vurdere hvordan klimaet endrer seg, hvorfor det skjer og hvilke konsekvenser det kan få.

Les for meg · Klimaendringer

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare årsakene til klimaendringer, identifisere konsekvensene av klimaendringer, og beskrive tiltakene i Parisavtalen og nødvendige handlinger for å redusere klimagassutslipp.
2Forklare begrepet «negative utslipp» og betydningen av det grønne skiftet, samt forstå viktigheten av utdanning for jenter i kampen mot klimaendringer.

7.1Menneskene er årsaken

I 2021 slo fast at menneskelig påvirkning uten tvil har varmet opp atmosfæren, havet og landområdene. FNs generalsekretær António Guterres kalte rapporten en «kode rød for menneskeheten». Dette var ikke navnet på selve rapporten, men en advarsel om alvoret i situasjonen.

Den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen er utslipp av fra menneskelig aktivitet. Særlig forbrenning av kull, olje og gass slipper ut store mengder CO₂. Jordbruk, industri og endringer i arealbruk bidrar også til utslippene.

7.2Konsekvenser

Klimaendringene fører allerede til mer ekstrem varme og påvirker blant annet nedbør, tørke, isbreer og havnivå. Når klimaet endrer seg, endres også og , for eksempel hvor mye og når det regner. Hvor alvorlige konsekvensene blir i fremtiden, avhenger i stor grad av hvor mye klimagasser menneskene slipper ut.

**Figur 7.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.3Parisavtalen

I Parisavtalen fra 2015 ble landene enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 °C sammenlignet med førindustriell tid, og arbeide for å begrense den til 1,5 °C.

For å begrense oppvarmingen til rundt 1,5 °C må de globale utslippene reduseres raskt. Klimapanelet viser at utslippene av CO₂ må nå omkring begynnelsen av 2050-årene. Netto null betyr at menneskene ikke slipper ut mer CO₂ enn det som samtidig blir fjernet fra atmosfæren.

7.4Netto null og negative utslipp

Når netto null CO₂ blir nådd og opprettholdt, vil den delen av oppvarmingen som kommer fra CO₂, i hovedsak stabilisere seg. CO₂ blir ikke bare raskt borte fra atmosfæren. Noe av den kan bli værende i klimasystemet svært lenge.

Vi må derfor først og fremst redusere utslippene kraftig. Samtidig vil det være behov for å fjerne noe CO₂ fra atmosfæren for å veie opp for utslipp som er vanskelige å bli helt kvitt. Skog og andre økosystemer kan ta opp karbon, og det blir også utviklet teknologi for å fange og lagre CO₂.

**Figur 7.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.5Det grønne skiftet

Det grønne skiftet handler om å omstille samfunnet slik at vi slipper ut mindre klimagasser og bruker ressursene på en mer bærekraftig måte. Fornybar energi, energieffektivisering, elektrifisering, mindre matsvinn og endringer i transport og industri er eksempler på tiltak.

For Norge er målet å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det lovfestede målet er at utslippene da skal være redusert med 90–95 prosent sammenlignet med 1990.

7.6Mange løsninger

Det finnes ikke én enkelt løsning på klimaproblemet. Teknologi, politiske beslutninger, næringsliv og valgene til enkeltmennesker spiller alle en rolle. Hvor mye klimaet endrer seg i fremtiden, er derfor ikke bestemt på forhånd.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Årsaker til klimaendringer

Menneskeskapte klimagassutslipp
Industri
Transport
Jordbruk
Andre menneskelige aktiviteter

Neste: Konsekvenser av klimaendringer

Oppgaver · Punkt 7

Diskuter i gruppen

7.1Hvordan kan menneskelige aktiviteter som industri og transport påvirke klimaet på jorda?

7.2Hvilke konsekvenser av klimaendringer tror du kan være mest utfordrende for samfunnet vårt?

7.3Hvilke tiltak mener du er viktigst for å redusere klimagassutslippene, og hvorfor?

7.4Hvordan tror du det grønne skiftet vil påvirke hverdagen til folk flest?

7.5Hva mener du om viktigheten av utdanning for jenter i kampen mot klimaendringer?

Ferdig med punkt 7NesteNorge og klimakrisen

Punkt 8 · Bærekraftig utvikling

Norge og klimakrisen

Det er krevende å redusere klimagassutslippene i Norge fordi mye av samfunnet og økonomien fremdeles er knyttet til bruk og produksjon av fossil energi. Etter at Ekofisk-feltet ble funnet i 1969, har olje og gass blitt svært viktig for norsk økonomi, eksport og arbeidsliv.

Les for meg · Norge og klimakrisen

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå utfordringene og mulighetene knyttet til reduksjon av klimagassutslipp i Norge, inkludert betydningen av olje- og gassnæringen for økonomien, de politiske debattene om omstilling, og nødvendigheten av internasjonalt samarbeid for å løse globale klimaendringer.

8.1Olje og velstand

Oljeinntektene har gitt staten store inntekter og bidratt til høy velstand. Men den norske velferdsstaten med skole, helsevesen og sosiale ordninger var under utvikling også før oljealderen. Oljeinntektene har først og fremst gjort det lettere for staten å finansiere og videreutvikle mange offentlige oppgaver.

Samtidig fører produksjonen av olje og gass til store klimagassutslipp. I 2025 sto olje- og gassutvinning for omtrent en fjerdedel av de norske utslippene. Utslippene fra sektoren har gått ned de siste årene, blant annet fordi flere installasjoner har blitt elektrifisert.

8.2Klimamålene

Norge har forpliktet seg gjennom til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. For 2035 er målet minst 70–75 prosent reduksjon. Norge har også et lovfestet mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

**Figur 8.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

8.3Politisk uenighet

Det er bred politisk støtte til at Norge skal redusere klimagassutslippene, men det er større uenighet om fremtiden til olje- og gassnæringen. Noen partier ønsker å redusere leting og produksjon raskere, mens andre mener at Norge bør fortsette å produsere olje og gass så lenge det er etterspørsel.

De som ønsker raskere nedtrapping, peker blant annet på klimamålene og behovet for å utvikle nye næringer. De som ønsker å fortsette produksjonen lenger, peker på arbeidsplasser, statlige inntekter, energisikkerhet og at utslippene fra selve produksjonen på norsk sokkel er relativt lave sammenlignet med mange andre produsentland.

**Figur 8.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

8.4Nye løsninger

Samtidig satser Norge på nye og mer klimavennlige løsninger. Fornybar energi, elektrifisering, karbonfangst og -lagring, energieffektivisering og utvikling av nye næringer er viktige deler av .

8.5Et globalt problem

er et globalt problem, og Norge kan ikke stoppe klimaendringene alene. Klimagassene virker uavhengig av landegrenser, og derfor er internasjonalt samarbeid nødvendig. Norge samarbeider blant annet med EU om utslippskutt og deltar i det internasjonale klimasamarbeidet gjennom Parisavtalen.

Utfordringen for Norge er derfor å redusere utslippene samtidig som samfunnet skaper nye arbeidsplasser og inntekter. Hvor raskt olje- og gassnæringen skal endres, er et politisk spørsmål det fremdeles er stor uenighet om.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Utfordringer med klimagassutslipp i Norge

Norges samfunn er basert på energikilder som slipper ut klimagasser.
Olje og gass ble oppdaget utenfor norskekysten i 1969.
Olje- og gassnæringen er en nøkkelrolle i økonomien og gir mange arbeidsplasser.

Neste: Betydningen av olje- og gassinntekter

Oppgaver · Punkt 8

Diskuter i gruppen

8.1Hvordan har olje- og gassnæringen påvirket den norske økonomien?

8.2Hvorfor mener noen politikere at Norge bør slutte å lete etter mer olje nå?

8.3Hvilke argumenter bruker de som ønsker å fortsette med olje- og gassproduksjonen?

8.4Hvordan kan fornybar energi som sol- og vindkraft bidra til å løse klimautfordringene?

8.5Hvorfor er det viktig for Norge å samarbeide med andre land om klimautslipp?

Ferdig med punkt 8NesteVerden og klimakrisen

Punkt 9 · Bærekraftig utvikling

Verden og klimakrisen

Verden har lenge arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser. Parisavtalen fra 2015 er den viktigste internasjonale klimaavtalen i dag. Likevel fortsetter de globale utslippene med å være svært høye, og de økte også i 2024.

Les for meg · Verden og klimakrisen

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan klimaendringer påvirker både rike og fattige land ulikt, og diskutere hvorfor og hvordan globale tiltak som reduserer klimagassutslipp, folkevekst og forbruk kan bidra til en bærekraftig fremtid.
2Forstå prinsippene bak sirkulær økonomi og grønn vekst, samt reflektere over alternative måter å måle velstand på.

9.1Ulikt ansvar

Ansvaret for klimaendringene er ulikt fordelt. Rike industriland har stått for en stor del av de historiske utslippene, mens mange utviklingsland har lave utslipp per innbygger. Samtidig er flere av de fattigste landene særlig sårbare for tørke, ekstrem varme, flom og andre konsekvenser av klimaendringene.

Rike land har ofte bedre økonomi, infrastruktur og helsetjenester og kan derfor lettere tilpasse seg klimaendringer. Fattigere land har gjerne færre ressurser til å bygge flomvern, sikre matproduksjonen eller reparere skader etter naturkatastrofer.

Derfor bygger det internasjonale klimasamarbeidet på prinsippet om «felles, men ulikt ansvar». Alle land må bidra, men rike land skal ta et større ansvar og hjelpe utviklingsland med penger, teknologi og klimatilpasning.

9.2Folkevekst

påvirker også hvor mye ressurser menneskene bruker. Det bor nå over 8,2 milliarder mennesker på jorden. Veksten går likevel saktere enn før. FN regner med at folketallet vil nå rundt 10,3 milliarder i 2080-årene og deretter begynne å gå svakt ned.

En viktig grunn er at kvinner i gjennomsnitt får færre barn enn tidligere. Den globale fruktbarheten var rundt 2,3 barn per kvinne i 2024. Bedre utdanning, tilgang til prevensjon, lavere barnedødelighet og større muligheter for kvinner er blant faktorene som påvirker utviklingen. I Norge var fruktbarheten 1,48 barn per kvinne i 2025.

Folketallet alene avgjør likevel ikke hvor stort presset på naturen blir. Hvor mye hver person forbruker, hva slags energi vi bruker, og hvordan varer blir produsert, er minst like viktig. En person med høyt forbruk kan bruke langt mer ressurser og skape større utslipp enn en person med lav inntekt.

**Figur 9.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.3Sirkulær økonomi

Dagens økonomi bruker store mengder nye råvarer. Bare rundt 7 prosent av materialene som går inn i verdensøkonomien, kommer fra brukte materialer som er ført tilbake i kretsløpet. En slik skaper mye avfall. Derfor blir det arbeidet for å utvikle en mer .

I en sirkulær økonomi skal produkter vare lenger, kunne repareres, brukes om igjen og til slutt resirkuleres. Deling og utleie kan også være gode løsninger for enkelte produkter. Målet er å skape verdi med mindre bruk av nye naturressurser og mindre avfall.

**Figur 9.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.4Grønn vekst

Økonomisk vekst kan gi arbeidsplasser, skatteinntekter og bedre levekår. Samtidig kan vekst føre til større utslipp og naturinngrep dersom den krever stadig mer energi og råvarer. «» handler derfor om å skape økonomisk utvikling samtidig som miljøbelastningen blir redusert.

Det finnes også en debatt om økonomisk vekst alltid bør være hovedmålet for et samfunn. Noen mener vi i større grad bør måle framgang gjennom helse, livskvalitet, trygghet og miljø, ikke bare gjennom hvor mye varer og tjenester økonomien produserer.

9.5En bærekraftig fremtid

En bærekraftig framtid krever derfor mer enn bare utslippskutt. Vi må også bruke ressursene mer effektivt, ta vare på naturen og sikre at mennesker får gode levekår. Hvordan dette skal gjøres, er både et økonomisk og politisk spørsmål.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Klimaendringer og utslipp

Verden er enige om at klimagassutslippene må reduseres.
Parisavtalen fra 2015 og tidligere avtaler har samme mål.
Mange land har redusert utslippene, men de globale utslippene øker totalt sett.
Økonomisk vekst og velstand over hele verden fører til store utslipp.
Rike land står for to tredeler av de globale klimagassutslippene.
Fattige land blir rammet hardest av klimaendringene.

Neste: Felles, men ulikt ansvar

Oppgaver · Punkt 9

Diskuter i gruppen

9.1Hvordan mener du at økonomisk vekst påvirker klimaendringene?

9.2Hva tror du kan være de største utfordringene for fattige land når det gjelder klimaendringer?

9.3Hva tenker du om prinsippet om felles, men ulikt ansvar for klimakrisen? Hvorfor er det viktig?

9.4Hvordan kan en sirkulær økonomi bidra til å løse miljøproblemene vi står overfor i dag?

9.5Hva mener du om ideen om å måle framskritt i livskvalitet og fritid i stedet for økonomisk vekst? Hva kunne vært fordelene og ulempene med dette?

Ferdig med punkt 9NesteTeknologi og klima

Punkt 10 · Bærekraftig utvikling

Teknologi og klima

Ny teknologi har gjort det mulig for flere mennesker å leve lengre og bedre liv. Medisiner, transport og mer effektiv matproduksjon er eksempler på dette. Samtidig kan ny teknologi skape problemer dersom vi ikke tar hensyn til konsekvensene. Plast er et godt eksempel.

Les for meg · Teknologi og klima

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hvordan teknologi både kan forbedre og skade livskvaliteten vår, med spesielt fokus på plast som eksempel. Eleven skal forstå de miljømessige utfordringene knyttet til plastbruk, inkludert problemer med nedbryting, mikroplast og påvirkningen på naturen.
2Diskutere ulike løsninger på plastproblemet, samt argumentere for og imot teknologioptimisme versus reduksjon av forbruk.

10.1Hva er plast?

Plast er et fellesnavn for mange ulike materialer. Det meste lages av råstoff fra olje og naturgass. Plast er lett, slitesterkt, billig å produsere og kan formes på mange måter. Derfor finner vi plast i alt fra matemballasje og medisinsk utstyr til biler, elektronikk og klær.

Mange tekstiler inneholder også plast. Polyester, nylon, akryl og elastan er . I 2024 sto syntetiske fibre for rundt to tredjedeler av den globale fiberproduksjonen.

10.2Mer og mer plast

Bruken av plast har økt kraftig. Den globale plastproduksjonen ble omtrent doblet fra 2000 til 2019. Samtidig oppstår det enorme mengder plastavfall. Bare en liten del blir resirkulert til ny plast.

**Figur 10.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.3Plast i naturen

Et viktig problem er at mange plasttyper brytes svært sakte ned i naturen. I stedet kan de etter hvert bli delt opp i stadig mindre biter. De aller minste kalles . Mikroplast er funnet i hav, elver, jord, luft og i menneskekroppen. Forskere arbeider fremdeles med å finne ut hvilke konsekvenser dette kan ha for helsen vår.

Plast i naturen kan også skade dyr. Dyr kan sette seg fast i plast eller spise den fordi de tar den for å være mat. Mye av plastforurensningen kommer fra dårlig avfallshåndtering, forsøpling og produkter som mister små plastpartikler under bruk.

Et kjent anslag fra 2016 hevdet at det kunne være mer plast enn fisk i havet målt i vekt innen 2050 dersom utviklingen fortsatte. Dette var en fremskriving, ikke en sikker spådom. Poenget var å vise hvor raskt plastforurensningen kunne vokse.

**Figur 10.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.4Nyttig, men problematisk

Plast er derfor ikke bare et dårlig materiale. Den er svært nyttig og kan i enkelte tilfeller også redusere ressursbruk, for eksempel ved å gjøre transport lettere eller mat holdbar lenger. Problemet oppstår særlig når vi produserer store mengder engangsprodukter og ikke tar godt nok vare på plasten etter bruk.

10.5Løsninger

Løsningen er derfor en blanding av flere tiltak. Vi kan redusere unødvendig plastbruk, bruke produkter flere ganger, samle inn mer avfall og bli bedre til å . Samtidig kan nye materialer og ny teknologi gjøre det lettere å bruke mindre fossil plast.

Plast viser hvordan teknologi kan være både nyttig og problematisk. Utfordringen er ikke bare å finne opp nye ting, men å tenke gjennom hvordan de blir produsert, brukt og håndtert når vi ikke lenger trenger dem.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 11

Teknologi og livskvalitet

Nye medisiner
Forbedrede reisemåter
Strategier for beskyttelse mot farer
Effektive matproduksjonsmetoder

Neste: Problem skapt av teknologi

Oppgaver · Punkt 10

Diskuter i gruppen

10.1Hva mener dere er de viktigste fordelene med teknologi som har forbedret levekårene våre?

10.2Kan dere forklare hvorfor plast er et så stort miljøproblem, spesielt med tanke på nedbryting og mikroplast?

10.3Hvilke materialer som brukes i klærne våre inneholder plast, og hvor mye av dagens klær inneholder plast?

10.4Hvordan påvirker plast dyrelivet i havet, og hva advarer World Economic Forum om for fremtiden?

10.5Hva mener dere er de beste løsningene på plastproblemet: å utvikle ny teknologi for å håndtere plast, eller å redusere bruken og finne alternative materialer?

10.6Hva tror dere er den største utfordringen med å redusere bruken av plast i hverdagen?

10.7Hvorfor tror dere det er så vanskelig å resirkulere plast effektivt, og hva kan vi gjøre for å forbedre dette?

10.8Hvilke argumenter har teknologioptimistene når det gjelder å løse miljøproblemene knyttet til plast, og hvilke motargumenter har skeptikerne?

10.9Hvordan mener dere vi kan balansere behovet for teknologi med hensynet til miljøet?

10.10Hvilke tiltak kan vi som enkeltpersoner gjøre for å redusere plastforbruket vårt og bidra til et bedre miljø?

Ferdig med punkt 10NesteDitt klimaansvar

Punkt 11 · Bærekraftig utvikling

Ditt klimaansvar

For å skape en mer bærekraftig fremtid må både myndigheter, næringsliv og innbyggere bidra. Politikere lager lover og regler, mens bedrifter påvirker miljø og arbeidsforhold gjennom måten de produserer varer og tjenester på. Som borgere kan vi delta i samfunnsdebatten og stille kritiske spørsmål.

Les for meg · Ditt klimaansvar

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Identifisere viktige samfunnsendringer som må til for å oppnå bærekraft.
2Beskrive rollen til politikere, næringsliv og samfunnsborgere i å fremme bærekraft.
3Forklare hva grønnvasking er, og hvorfor det er viktig å være kritisk til bærekraftspåstander.
4Gi eksempler på hvordan medier og miljøorganisasjoner overvåker bærekraftsløfter.
5Kjenne til merkeordninger som Fairtrade og Svanemerket, og forstå deres betydning for bærekraft.
6Beskrive Forbrukertilsynets rolle i å beskytte forbrukere mot falsk markedsføring.
7Forklare hva Grønnvaskingsplakaten er, og hvorfor den er viktig for å unngå grønnvasking.
8Reflektere over egne handlinger og hvordan man kan være kritisk, informert og engasjert for å fremme en bærekraftig fremtid.

11.1Grønnvasking

Et problem er at selskaper kan fremstille varer eller virksomheter som mer miljøvennlige enn de egentlig er. Dette kalles . Det kan for eksempel skje når ord som «grønn», «miljøvennlig» eller «bærekraftig» blir brukt uten at selskapet kan dokumentere hva som faktisk er bedre for miljøet.

Derfor bør vi være kritiske til miljøpåstander. Hvem står bak informasjonen? Hva slags dokumentasjon finnes? Blir det bare fremhevet én positiv egenskap, mens andre miljøproblemer blir utelatt?

11.2Merkeordninger

kan gjøre det lettere å velge. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket og stiller krav til flere deler av livsløpet til et produkt, blant annet ressursbruk, kjemikalier, klima og natur.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som stiller krav til handel og produksjon. Ordningen skal blant annet gi bønder og arbeidere bedre handelsvilkår og tryggere arbeidsforhold. Det betyr likevel ikke at hele prisen vi betaler i butikken, går direkte til bonden.

**Figur 11.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

11.3Forbrukertilsynet

kontrollerer at markedsføring i Norge ikke er villedende. Tilsynet har flere ganger reagert på virksomheter som bruker generelle påstander om bærekraft uten god nok forklaring eller dokumentasjon.

I 2019 undersøkte Forbrukertilsynet blant annet markedsføringen av bærekraftige kleskolleksjoner hos H&M og andre kleskjeder. Tilsynet mente at forbrukerne måtte få tydeligere informasjon om hva som gjorde plaggene mer bærekraftige.

Grønnvaskingsplakaten er et annet tiltak mot grønnvasking. Den inneholder ti prinsipper for troverdig kommunikasjon om bærekraft. Et viktig prinsipp er at virksomheter skal være ærlige og kunne dokumentere miljøpåstandene sine.

**Figur 11.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

11.4Vaktbikkjer

Fri presse, miljøorganisasjoner, forskere og offentlige tilsyn kan også undersøke hva politikere og bedrifter faktisk gjør. Dette gjør det lettere for oss å skille mellom reelle tiltak og fine ord.

11.5En kritisk forbruker

Å være en kritisk forbruker handler derfor ikke om å finne et helt «perfekt» produkt. Det handler om å undersøke informasjon, bruke troverdige kilder og være oppmerksom på påstander som virker bedre enn dokumentasjonen viser.

**Figur 11.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Store samfunnsendringer for bærekraftig utvikling

Politikere og næringslivet må ta ansvar
Borgere og forbrukere må utfordre løfter som ikke blir holdt

Neste: Samarbeid for å legge press på makthavere

Oppgaver · Punkt 11

Diskuter i gruppen

11.1Hvordan mener du vi som vanlige folk kan påvirke politikerne til å ta bærekraftig utvikling mer på alvor?

11.2Kan du gi et eksempel på en situasjon der du har opplevd grønnvasking, og hvordan du fant ut at det var det?

11.3Hva tenker du om viktigheten av merkeordninger som Fairtrade og Svanemerket når du handler produkter?

11.4Hvordan kan media spille en rolle i å avsløre politikere og selskaper som ikke holder bærekraftsløftene sine?

11.5Hvilke tiltak mener du er viktigst for å unngå grønnvasking, både for selskaper og for oss som forbrukere?

Ferdig med punkt 11Til toppen

Bærekraftig utvikling – oversikt over opplegget

Lærerpakke

Bærekraftig utvikling

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–11

I pakken

PresentasjonerPowerPoint og PDF, med lærernotater og viktige begreper – én for hver del

ArbeidshefteFaktabokser, verdenskart, venndiagram, sammenligningsskjema og tankekors

Test deg selvFlervalgstest til hver del – også til Microsoft Forms og Kahoot

TemavurderingFlervalgstest, skriftlig prøve og begrepsprøve for hele temaet

Fasit til lærerenMed poengtolkning og forslag til svar

Se opplegget på skolefag.com289 kr

Nynorsk og bokmålLisens for én lærerNedlasting rett etter kjøp

Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.