Den jeg er

9 punkter · omtrent 25 minutter lesing
Samfunnsfag

Barn er utstyrt med rettigheter og plikter, som inkluderer respekt for andre. Mobbing er et alvorlig brudd på disse rettighetene, og skaper unødvendig lidelse. Hjemmet er en arena der verdier blir lært, og identiteten vår formes. Skolen tilbyr en blanding av kunnskap, sosialisering og utfordringer. På fritiden kan man utforske egne interesser og ta en pause. Ungdommer møter mange utfordringer, fra identitetsutvikling til samfunnspåvirkninger. Når det kommer til nettet, er kildekritikk avgjørende for å skille sannhet fra usannhet.

Start med punkt 1
Punkt 1 · Den jeg er

Mobbing

Mobbing er en alvorlig sak som innebærer at én eller flere plager en annen person gjentatte ganger over tid. Dette skaper et ujevnt styrkeforhold der det kan være vanskelig for offeret å forsvare seg. Vanlige metoder for plaging inkluderer fysisk plaging som knuffing og dytting, utestenging, og ondsinnet erting. Slike handlinger, selv om de kan virke uskyldige ved første øyekast, kan utvikle seg til alvorlig mobbing.

Dette skal du lære
  1. 1Vite hva mobbing er.
  2. 2Finne årsaker til hvorfor enkelte mobber.

1.1Hva er mobbing?

fører ofte til mange problemer for de som blir utsatt, som dårlig selvtillit og en redusert følelse av egenverdi. I alvorlige tilfeller kan det føre til selvmord. Gutter er litt mer utsatt enn jenter, og mobbing blant gutter og jenter tar ofte forskjellige former: gutter har en tendens til fysisk mobbing og jenter til sosial utestenging. Mobbing kan forekomme på skolen, på skoleveien, eller i fritiden, og kan omfatte alt fra fysisk vold til og press for å gi fra seg verdier.

er en særlig alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefoner, der gjerningspersonene bruker bilder, videoer og kommentarer til å plage. Denne formen for mobbing er ofte anonym, noe som gjør det ekstra vanskelig for offeret å forsvare seg. I begge tilfeller, fysisk eller digital, er det viktig å stå sammen mot mobbing og arbeide for trygge og inkluderende miljøer.

Figur 1.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

1.2Ansvar og straff

Mobbere er ofte personer som prøver å fremstille seg selv som «vellykket» og søker å oppnå en følelse av makt ved å plage andre. , gjerne basert på misforståelser, kan ofte ligge bak mobbing. Uansett årsak, har den som mobber fullt ansvar for sine handlinger. Ingen har rett til å mobbe, og alle bør arbeide mot å skape et trygt miljø der respekt og verdsettelse er sentralt.

Straffen for mobbing kan være streng, inkludert bøter eller fengsel i inntil tre år, avhengig av alvorlighetsgraden av handlingene. Dette understreker hvor viktig det er å oppføre seg ansvarlig både online og offline, og å respektere andres rett til trygghet.

Figur 1.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Definisjon av mobbing

  • Flere personer plager en annen person gjentatte ganger og over tid
  • Skaper et ujevnt styrkeforhold der offeret kan ha vanskeligheter med å forsvare seg
Neste: Metoder for mobbing
Oppgaver · Punkt 1
Diskuter i gruppen

1.1Hva er mobbing, og hva skiller mobbing fra vanlig erting?

1.2Hva mener vi med at det er et ujevnt styrkeforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet?

1.3Hvilke ulike former for mobbing kan du nevne?

1.4Hvilke konsekvenser kan mobbing få for den som blir utsatt?

1.5Hvor kan mobbing skje?

1.6Hva er sosial utestenging? Kan du gi et eksempel?

1.7Hva er digital mobbing?

1.8Hvorfor kan digital mobbing være ekstra vanskelig for den som blir utsatt?

1.9Hvordan kan bilder, videoer og kommentarer bli brukt til digital mobbing?

1.10Hvorfor tror du noen mobber andre?

1.11Hva kan fordommer ha med mobbing å gjøre?

1.12Hvem har ansvaret når mobbing skjer?

1.13Hva kan du gjøre dersom du ser at en annen person blir mobbet?

1.14Hva kan en skole eller en klasse gjøre for å forebygge mobbing?

1.15Hva mener vi med et trygt og inkluderende miljø?

1.16Hvorfor er det viktig at andre sier ifra når de oppdager mobbing?

1.17Hva ville du gjort dersom en venn fortalte deg at han eller hun ble mobbet?

1.18Hvorfor mener du at mobbing kan være alvorlig selv om det ikke er fysisk vold?

Ferdig med punkt 1NesteRettigheter og plikter
Punkt 2 · Den jeg er

Rettigheter og plikter

Det er mange lover i Norge som omhandler rettigheter og plikter, særlig for tenåringer. Den norske barneloven og FNs barnekonvensjon er to av de mest kjente. Barnekonvensjonen regner alle under 18 år som barn, og det er fire grunnregler for hvordan barn skal bli behandlet. Alle barn har rett på de samme godene, det beste for barnet skal alltid tas hensyn til, barn har rett til et godt liv der de kan utvikle seg, og barn har rett til å si meningen sin og kreve å bli hørt og bli respektert.

Les for meg · Rettigheter og plikter
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Kjenne til hvilke rettigheter og plikter barn har.

2.1Barn har rettigheter

Norsk lov støtter , men det er en regel at om barneloven er bedre for barn enn barnekonvensjonen, skal man følge den. Dette gir barn og unge rettigheter som vern, omsorg, og retten til å bli hørt. Foreldre har ansvar for å ta hensyn til det som er best for barna sine, og stat og kommune har plikter om det samme. Om hjemmet ikke fungerer, kan det offentlige gripe inn for å sikre barna sine rettigheter.

Formålet med er å sikre barnas helse og utvikling, yte hjelp til rett tid, og trygge gode oppvekstvilkår. Dette er viktig både for tenåringer og for yngre barn.

Siden 1981 har vi hatt , en talsperson som arbeider for at meningene til barn kommer til uttrykk. De har en internettside der du kan stille spørsmål anonymt, og de forteller Storting, regjering og andre hva tenåringer mener om ulike temaer. Dette bidrar til forandring og utvikling av lover og regler som berører barn og unge.

Figur 2.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.2Vern, rettigheter og plikter

Den i Norge er 16 år, og seksuelt overgrep mot barn kan føre til lang fengselsstraff. Likevel er det mange mørketall, overgrep som ikke blir anmeldt.

Som tenåring får man flere rettigheter, men ansvar og plikter vokser også. Før i tiden hadde barn plikter mye tidligere enn nå, og det er fremdeles slik i mange land. Mange tenåringer får lommepenger for å rydde og vaske hjemme, men det er mange andre plikter også. Hva med skolen, for eksempel? Det er viktig å huske at hører sammen, og det er en del av å bli voksen.

Figur 2.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Lover i Norge som omhandler rettigheter og plikter, særlig for tenåringer

  • Den norske barneloven
  • FNs barnekonvensjon
Neste: Grunnreglene etter barnekonvensjonen
Oppgaver · Punkt 2
Diskuter i gruppen

2.1Hva er FNs barnekonvensjon, og hvem gjelder den for?

2.2Hva er de fire grunnreglene i barnekonvensjonen?

2.3Hva betyr det at «det beste for barnet» skal tas hensyn til?

2.4Hvorfor er det viktig at barn og unge får si meningen sin og blir hørt?

2.5Hva slags ansvar har foreldrene for barna sine?

2.6Hva kan det offentlige gjøre dersom et barn ikke har det trygt eller godt hjemme?

2.7Hva er oppgaven til barnevernet?

2.8Hva er Barneombudet, og hva arbeider de med?

2.9Hvordan kan Barneombudet hjelpe barn og unge med å få fram meningene sine?

2.10Hva er den seksuelle lavalderen i Norge?

2.11Hva mener vi med «mørketall» når vi snakker om seksuelle overgrep?

2.12Hva slags rettigheter får man som barn og tenåring?

2.13Hva slags plikter og ansvar kan en tenåring ha hjemme og på skolen?

2.14Hva mener du med uttrykket «med rettigheter kommer også plikter»?

2.15Hvorfor tror du barn hadde flere plikter før i tiden enn mange barn har i Norge i dag?

2.16Kan du gi et eksempel på en situasjon der en ungdom bør få være med på å bestemme?

2.17Hva mener du er de viktigste rettighetene barn og unge har?

2.18Hvorfor trenger vi egne lover og regler som skal verne barn?

Ferdig med punkt 2NesteFamilien
Punkt 3 · Den jeg er

Familien

Familien har alltid vært en hjørnestein i samfunnet vårt. Likevel har det skjedd store endringer i hvordan vi definerer og lever i familier over tid. I eldre tider var det vanlig med storfamilier, der flere generasjoner bodde sammen og utgjorde et arbeidslag. Særlig på gårdsbruk, hvor det var nødvendig med mange hender for å få arbeidet unna, var dette vanlig. Familiene livnærte seg ved å bytte varer med hverandre, i det som kalles naturalhusholdning. Ikke ulikt hvordan familier i de fattigste landene i verden fremdeles lever i dag.

Dette skal du lære
  1. 1Kjenne til ulike sider ved familielivet, før og nå.

3.1Fra arbeidsfellesskap til kjernefamilie

Med innføringen av pengesystemet, gikk vi gradvis over fra til pengehushold. som en enhet arbeider ikke lenger sammen, men forbruker sammen. Dette har ført til at , bestående av foreldre og barn, har blitt den mest vanlige familieformen. Barn og unge er mer på skolen, mens foreldrene er på arbeid. I mange I-land har det også blitt mer akseptert med andre familieformer, som for eksempel når foreldrene har skilt seg.

Familielivet kan være travelt, med lange arbeidsdager for voksne og skole for barn og unge. Hverdagene er preget av arbeid på dagtid, mens barn og unge er på skole. Familiene samles gjerne om ettermiddagen og kvelden, enten for å delta i trening, fritidsaktiviteter, eller overtid på jobben. Helgene brukes ofte til å gjøre ting sammen som en familie.

Figur 3.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.2Familien former oss

Familien er likevel viktig, både for barn og voksne. Det er her vi opplever både gode og vonde ting, ler og krangler. Det er i familien vi blir gradvis mer kjent med oss selv, og finner ut hvordan vi kan oppføre oss sammen i familien og med andre mennesker. Dette er en del av det vi kaller , noe som skjer hele livet. Menneskene rundt deg viser deg hvordan de vil at du skal oppføre deg. Familien er derfor ikke bare en viktig del av samfunnet vårt, men også av vår personlige utvikling.

Figur 3.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Familien som en viktig del av samfunnet

  • Endringer i familieforståelse og -liv over tid
Neste: Storfamilie
Oppgaver · Punkt 3
Diskuter i gruppen

3.1Hva mener vi med en storfamilie?

3.2Hvorfor var storfamilien vanligere i eldre tider?

3.3Hva betyr begrepet naturalhusholdning?

3.4Hva er forskjellen mellom naturalhusholdning og pengehusholdning?

3.5Hva mener vi med en kjernefamilie?

3.6Hvordan har familiens rolle endret seg fra før i tiden og fram til i dag?

3.7Hvorfor tror du det har blitt mer vanlig med ulike familieformer?

3.8Hvordan kan en vanlig hverdag se ut for en familie i dag?

3.9Hvorfor er familien viktig for barn og unge?

3.10Hva betyr begrepet sosialisering?

3.11Hvordan kan familien påvirke måten du oppfører deg på sammen med andre?

3.12Hvem andre enn familien kan være med på å sosialisere barn og unge?

3.13Hva kan være positivt med at en familie gjør aktiviteter sammen?

3.14På hvilke måter kan et travelt familieliv påvirke familien?

3.15Hvordan tror du familielivet kan endre seg i fremtiden?

Ferdig med punkt 3NesteIdentitet, roller og verdier
Punkt 4 · Den jeg er

Identitet, roller og verdier

Identitet handler om hvem du er. Det er noe enestående og særegent med hver eneste person på jorda. Du er helt spesiell, og det finnes ingen kopi av deg. Identiteten din er ikke bare et navn eller et fjes, men det er en sammensetning av mange byggeklosser.

Les for meg · Identitet, roller og verdier
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare hva identitet er og identifisere de ulike komponentene som former en persons identitet, inkludert biologiske, sosiale og kulturelle faktorer

4.1Hva identiteten din består av

Biologien, som inkluderer egenskapene dine fra fødselen av, utgjør en del av din. Kjønn, både det sosiale og det biologiske, og dessuten alderen din, er også deler av identiteten. Alle mennesker er likeverdige, uavhengig av kjønn, alder og biologi. Dette prinsippet om likeverd og toleranse er viktig i alle samfunn.

En annen viktig del av identiteten er de fellesskapene du er en del av. Dette kan være det norske fellesskapet, skolen du går på, familien din eller fotballaget du heier på. Stedet du er fra og tiden du lever i kan også påvirke identiteten din.

Å utvikle en identitet er viktig fordi det definerer hvem du er. Det er mulig å ha flere identiteter, og de kan forandre seg over tid. Identiteten din er knyttet til ditt , din selvtillit og selvfølelse, som er sentrale aspekter ved hvordan du ser på deg selv og hvordan du oppfører deg.

Figur 4.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.2Roller og verdier

I livet spiller vi mange ulike , som for eksempel lillesøster, bestevenn, kjæreste, politiker, blogger, far eller bestemor. Hver rolle har sine egne forventninger og normer, som fungerer som regler. Dette kan innebære ansvar, oppgaver, plikter, og det sier noe om hvordan du skal oppføre deg i en bestemt situasjon.

Samfunnet rundt oss påvirker oss og bestemmer mange av rollene vi får i løpet av livet. Dette kan gjøre livet litt ufritt, men rollene gir også en del frihet. Du kan ofte bestemme selv hvordan du vil utføre rollen. Noen ganger kan det oppstå mellom de ulike rollene, noe som kan føre til og krysspress. Det kan være vanskelig å gjøre alle fornøyde, og det er et sentralt tema i ungdomsperioden, som er en tid med rolleforvirring.

Identiteten din er sterkt knyttet til . De er det som gir livet ditt mening, og de påvirker hvordan du handler. Verdier kan variere fra person til person, men noen sentrale verdier i det norske samfunnet inkluderer frihet, fellesskap, likhet, toleranse, demokrati og selvstendighet.

Figur 4.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Generelle poeng om identitet

  • Identitet handler om hvem du er som individ.
  • Hver person har en unik identitet, det finnes ingen kopi av deg.
  • Identitet er ikke bare et navn eller ansikt, det er en kombinasjon av mange «byggeklosser».
Neste: Biologisk og demografisk identitet
Oppgaver · Punkt 4
Diskuter i gruppen

4.1Hva mener vi med identitet?

4.2Hva slags ulike deler kan være med på å forme identiteten din?

4.3Hvordan kan familie, skole og venner påvirke identiteten din?

4.4Hvorfor kan stedet du kommer fra være viktig for identiteten din?

4.5Kan identiteten din forandre seg gjennom livet? Hvorfor?

4.6Hva er selvbilde, selvtillit og selvfølelse?

4.7Hva mener vi med en rolle?

4.8Hva slags roller kan en ungdom ha i hverdagen?

4.9Hvilke forventninger kan følge med en rolle?

4.10Hva er en rollekonflikt? Kan du gi et eksempel?

4.11Hva mener vi med krysspress?

4.12Hvorfor kan ungdomstiden være en tid med rolleforvirring?

4.13Hva er verdier?

4.14Hvordan kan verdiene dine påvirke valgene du tar?

4.15Hvilke verdier mener teksten er viktige i det norske samfunnet?

4.16Hva betyr toleranse og likeverd?

4.17Kan en person ha flere identiteter samtidig? Gi et eksempel.

4.18Hva mener du selv er viktigst for å forme identiteten til en person?

Ferdig med punkt 4NesteVennskap
Punkt 5 · Den jeg er

Vennskap

Å løse konflikter mellom mennesker kan ofte virke komplisert, men det finnes noen grunnleggende steg som kan hjelpe oss på veien. Det første er å prate. Det er viktig å sette ord på problemene, og dette må gjøres på en enkel og klar måte. En våpenhvile, der begge parter er enige om å stoppe striden for å lytte til hverandre, kan være nyttig.

Dette skal du lære
  1. 1Forklare hvordan man kan løse konflikter mellom mennesker gjennom å praktisere ærlig kommunikasjon og respektfull samhandling
  2. 2Utvikle forståelse for vennskapets rolle i å bygge sosial kompetanse

5.1Respekt og ærlighet

Tonefallet vårt forteller ofte mer om holdningen vår enn vi kanskje er klar over. En respektfull tone kan lette kommunikasjonen og gjøre det lettere å komme til en løsning. Vi må huske å uttrykke oss på en respektfull måte, og vi må være villige til å lytte til hva den andre har å si.

er bygd på ærlighet og åpenhet. Det tåler sjelden , sladder eller ryktespredning. Et sterkt vennskap tar tid å bygge opp, men det er verdt innsatsen.

Figur 5.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.2Hva venner gir oss

Venner gir oss kunnskap om hvordan vi skal omgås andre. De lærer oss om sosiale normer, både de skrevne og de uskrevne, og de gir oss følelsen av fellesskap. Vi lærer å rette oss etter felles regler, noe som kan være tøft, men som også gir oss styrke. Venner som respekterer hverandre gir oss trygghet, glede, og bidrar til vår personlige vekst og utvikling. Dette er en del av det vi kaller , og det er viktig for det sosiale samspillet.

Noen dager er grå og triste, og vi kan oppleve dårlig humør. Det er da det er viktig å arbeide med følelsene våre. Når en venn har det vondt, bør vi strekke ut en hjelpende hånd. Om vi ikke kan hjelpe, bør vi kontakte en voksen som kan. Å være der for hverandre i de tøffe tidene er en del av det å være en god venn. Det å være til stede for andre, og å vise at vi bryr oss, er noen av de viktigste ferdighetene vi kan utvikle som mennesker.

Figur 5.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Løse konflikter mellom mennesker

  • Prate og sette ord på problemene på en enkel og klar måte.
  • Inngå en våpenhvile der begge parter stopper striden for å lytte til hverandre.
  • Bruke en respektfull tone, siden tonefallet ofte sier mer om holdningen vår enn vi kanskje er klar over.
  • Uttrykke seg respektfullt og være villig til å lytte til hva den andre har å si.
Neste: Viktigheten av vennskap
Oppgaver · Punkt 5
Diskuter i gruppen

5.1Hvorfor er det viktig å snakke sammen når man skal løse en konflikt?

5.2Hva mener vi med en «våpenhvile» i en konflikt mellom mennesker?

5.3Hvorfor kan tonefallet vårt være viktig når vi snakker med andre?

5.4Hva vil det si å lytte til den andre personen?

5.5Hvorfor er respekt viktig når vi skal løse en konflikt?

5.6Hva mener vi med at vennskap er bygd på ærlighet og åpenhet?

5.7Hvordan kan sladder og ryktespredning skade et vennskap?

5.8Hva kjennetegner en god venn?

5.9Hva kan vi lære gjennom å være sammen med venner?

5.10Hva er sosiale normer? Kan du gi et eksempel?

5.11Hva mener vi med sosial kompetanse?

5.12Hvordan kan venner gi oss trygghet og glede?

5.13Hva kan du gjøre dersom en venn har en vanskelig dag?

5.14Når bør man kontakte en voksen for å få hjelp?

5.15Hvorfor er det viktig å vise andre at vi bryr oss?

5.16Hva kan du selv gjøre for å være en god venn?

5.17Hvordan ville du prøvd å løse en konflikt mellom to venner?

5.18Hva mener du er det viktigste for å få et vennskap til å vare?

Ferdig med punkt 5NesteDen første skolen
Punkt 6 · Den jeg er

Den første skolen

Konfirmasjonen ble innført i 1736. Tre år senere kom den første skoleloven. Denne loven ga ungdommene mulighet til å lære å lese i forbindelse med konfirmasjonen, og om de betalte for det, fikk de også opplæring i skriving og regning. Dette var et viktig steg mot det vi i dag kjenner som allmennkunnskap.

Les for meg · Den første skolen
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare utviklingen av det norske utdanningssystemet fra konfirmasjonens innføring i 1736 og frem til dagens grunnskole, med vekt på milepæler som innføringen av den første skoleloven, gratis folkeskole og utvidelse til tiårig grunnskole.

6.1Fra folkeskole til grunnskole

Utover på 1800-tallet utviklet skolen seg til å omfatte flere fag. I 1920 vedtok Stortinget at skulle være en felles sjuårig skole for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske forhold. Dette var en viktig milepæl i utviklingen av utdanningssystemet i Norge.

I 1960-årene ble det innført niårig . Dette var et betydelig framskritt som sikret at alle barn fikk grunnleggende opplæring og kunnskap. I 1997 ble seksåringene innlemmet i skolen og vi fikk tiårig grunnskole.

Figur 6.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.2Rett og plikt til opplæring

I dag er det både plikt og rett til grunnskoleopplæring i Norge. Staten har ansvar for å sørge for at alle barn får den opplæringen de har krav på. Dette er en rett som er fastsatt i lov, og det er avgjørende for å sikre at alle får de samme mulighetene til utdanning, uavhengig av hvor de bor eller hvilken bakgrunn de har.

Figur 6.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

1736

  • Konfirmasjonen ble innført.
Neste: 1739
Oppgaver · Punkt 6
Diskuter i gruppen

6.1Når ble konfirmasjonen innført i Norge?

6.2Når kom den første skoleloven?

6.3Hva fikk ungdommene lære i forbindelse med konfirmasjonen?

6.4Hva måtte de betale for å få opplæring i?

6.5Hvorfor var den første skoleloven viktig for utviklingen av skolen i Norge?

6.6Hva skjedde med skolen utover på 1800-tallet?

6.7Hva ble innført i 1920?

6.8Hvorfor var gratis folkeskole viktig for barn fra familier med dårlig økonomi?

6.9Hva skjedde med grunnskolen i 1960-årene?

6.10Hvilken endring skjedde i skolen i 1997?

6.11Hvor mange år går barn i grunnskolen i Norge i dag?

6.12Hva betyr det at grunnskoleopplæring både er en rett og en plikt?

6.13Hvem har ansvar for at alle barn får den opplæringen de har krav på?

6.14Hvorfor er det viktig at alle barn får de samme mulighetene til utdanning?

6.15Hva mener du er den viktigste endringen som har skjedd i den norske skolen siden 1700-tallet?

Ferdig med punkt 6NesteSkole
Punkt 7 · Den jeg er

Skole

Skolen er et viktig sted der kunnskaper og fag blir formidlet. Her lærer vi å lese, skrive og regne. Målet er at alle barn og unge i samfunnet skal ta del i de samme kunnskapene. Skolen knytter oss sammen og hjelper oss med å videreutvikle samfunnet.

Dette skal du lære
  1. 1Forklare hvordan skolen fungerer som et sted for faglig læring og personlig utvikling.

7.1Mer enn fag

Men skolen handler ikke bare om fag. Den hjelper også hjemmet med å gi barn og unge en god oppdragelse. Gode verdier, både materielle og moralske, blir formidlet gjennom skolen. Demokrati og samarbeid er viktig for å finne gode løsninger.

Figur 7.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.2Formelle og uformelle regler

spiller også en sentral rolle i skolen. Ordensregler, samværsregler og trivselsregler er alle med på å sikre en trygg og god skolehverdag. Disse kan være nedskrevet i lover og reglement, men det finnes også uskrevne regler som vi lever etter. Skikk og bruk og er eksempler på slike uskrevne regler.

Det er viktig å forstå at er de som er skrevet ned, mens er de vi følger i praksis. Skolen er et sted der både formelle og uformelle regler spiller en rolle for å skape et godt læringsmiljø.

Figur 7.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

Skolen som et sted for kunnskapsformidling

  • Læring av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning
  • Mål om at alle barn og unge skal få tilgang til samme kunnskap
  • Skolen bidrar til videreutviklingen i samfunnet ved å knytte oss sammen gjennom felles kunnskap
Neste: Skolens rolle i oppdragelsen
Oppgaver · Punkt 7
Diskuter i gruppen

7.1Hvorfor er skolen viktig for samfunnet vårt?

7.2Hva slags kunnskaper og ferdigheter lærer vi på skolen?

7.3Hvorfor er det viktig at alle barn og unge får tilgang til den samme kunnskapen?

7.4Hva lærer vi på skolen utenom vanlige skolefag?

7.5Hvordan kan skolen hjelpe oss med å bli gode samfunnsborgere?

7.6Hvorfor er demokrati og samarbeid viktig i skolen?

7.7Hva er forskjellen på ordensregler, samværsregler og trivselsregler?

7.8Hva mener vi med formelle regler? Kan du gi et eksempel?

7.9Hva mener vi med uformelle regler? Kan du gi et eksempel?

7.10Hva er forskjellen på formelle og uformelle regler?

7.11Hvorfor trenger vi både skrevne og uskrevne regler på skolen?

7.12Hva kan skje dersom elever ikke følger reglene på skolen?

7.13Hvordan kan elevene selv bidra til et trygt og godt læringsmiljø?

7.14Hvilken uskreven regel mener du er spesielt viktig i klasserommet? Begrunn svaret ditt.

Ferdig med punkt 7NesteFritid
Punkt 8 · Den jeg er

Fritid

Fritid er tiden du har utenom arbeidet ditt, eller når du ikke er på skolen eller holder på med lekser. Det er tiden du kan rå over selv, men ofte blir den også preget av de daglige rutinene til familien din og avtaler du har gjort

Dette skal du lære
  1. 1Forklare hva fritid er og hvordan den kan brukes, skille mellom organisert og uorganisert fritid, og diskutere ulike typer foreninger som finnes innenfor fritidsaktiviteter.

8.1Organisert fritid

En viktig del av for mange er den , som gjerne kommer i form av ulike , klubber og lag. Men hva er egentlig foreninger? Foreninger, eller lag, kan dreie seg om alt fra musikk og idrett, til friluftsliv og andre interessegrupper. Det er som regel tilbud som passer for deg, basert på dine egne interesser og hobbyer.

Foreninger er et sted der folk med felles interesser og hobbyer kan samles og snakke sammen. Det er en sosial arena, der du kan lære å omgås mennesker, lære å ordlegge deg, uttrykke dine egne meninger, og lære å diskutere. Dette er noe som kan være særlig nyttig for unge mennesker i utvikling.

Figur 8.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

8.2Mindre fysisk aktive

Men en trend vi ser i dag er at tenåringer mellom 11–16 år er mindre fysisk aktive enn før. Grunnen til dette kan være flere. Mange bruker mer tid foran skjermer som TV og PC, eller på mobiltelefonen. De kan også ha mye lekser å gjøre, som gjør at de bruker mindre tid på fysisk aktivitet. Det er viktig å understreke hvor viktig fysisk aktivitet er for både fysisk og psykisk helse, og prøve å oppmuntre unge til å være aktive, enten det er gjennom organisert idrett, eller på egen hånd.

Figur 8.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Fritid

  • Tiden du kan rå over selv
  • Tiden utenom arbeidet eller skolen
  • Påvirket av daglige rutiner og avtaler
Neste: Organisert fritid
Oppgaver · Punkt 8
Diskuter i gruppen

8.1Hva mener vi med fritid?

8.2Hva er forskjellen på organisert og uorganisert fritid?

8.3Hva er en forening, og hva slags aktiviteter kan en forening tilby?

8.4Hvorfor kan det være positivt å være medlem av en klubb eller et lag?

8.5Hvordan kan fritidsaktiviteter hjelpe oss med å utvikle sosiale ferdigheter?

8.6Hvorfor er det viktig å kunne uttrykke egne meninger og diskutere med andre?

8.7Hva kan være årsakene til at mange ungdommer er mindre fysisk aktive enn før?

8.8Hvordan kan mye skjermtid påvirke fritiden vår?

8.9Hvorfor er fysisk aktivitet viktig for både den fysiske og psykiske helsa?

8.10Hva kan ungdom gjøre for å være mer fysisk aktive uten å være med i organisert idrett?

8.11Hvordan kan man finne en fritidsaktivitet som passer til egne interesser?

8.12Hva mener du er viktig for å ha en god og meningsfull fritid? Begrunn svaret ditt.

Ferdig med punkt 8NesteUtfordringer til ungdom
Punkt 9 · Den jeg er

Utfordringer til ungdom

I livet, uansett hvilken fase vi er i, er det noe som er sikkert: vi må regne med motgang og vanskeligheter. Dette er en universell sannhet som gjelder for oss alle, og som kanskje er spesielt aktuell for dagens ungdom.

Les for meg · Utfordringer til ungdom
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forstå og reflektere over ulike typer personlig og sosialt press som ungdom kan oppleve i dagens samfunn.

9.1Press fra mange kanter

Å være ung i dag byr på mange utfordringer. Den konstante jakten etter det perfekte, enten det er i sosiale medier eller på skolen, skaper et sterkt . Det er viktig å huske på at det å gjøre sitt beste er godt nok, selv om det kan være vanskelig når man kjenner på angst, skyld og skam for seg selv og prestasjonene sine.

er også et viktig tema. Med fokus på kropp og utseende kan det være mye press blant ungdom i dag. Men det er viktig å huske på at du er fin slik du er! Det er ikke ditt utseende som definerer deg som person.

Vi lever også i en tid som er preget av . Dette er vanlig i reklame, filmer, sosiale medier og ikke minst, i porno. Seksualisering kan skape forvirring og press om å leve opp til urealistiske standarder.

Ensomhet og venneløshet er også en utfordring for noen. Andre kjenner på frykten for ikke å være «kul» nok, eller å passe inn. kan ta mange former, som drikkepress og klespress. Det presset man opplever kan avhenge sterkt av hvem vennene dine er og hva slags miljø du er i.

9.2Å tåle motstand

Er det tøffere å være ungdom nå enn det var for 100 år siden? Dette er et vanskelig spørsmål å svare på, men det er nok sant at det å finne balansen mellom å passe inn og å uttrykke sin egen identitet er en stor utfordring.

Det å takle utfordringer og press hører med til det å være menneske. Det krever styrke og selvtillit å . Bruk tid på å finne ut hvem du vil være, ikke hvem andre forventer at du skal være. Med samarbeid og forståelse kan vi skape gode liv for hverandre. Og husk at, uansett hvor utfordrende livet kan virke, er det alltid mulig å finne trygghet og støtte.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Motgangen i livet og vanskeligheter

  • En del av alle livsfaser
  • Universell sannhet
Neste: Prestasjonspress
Oppgaver · Punkt 9
Diskuter i gruppen

9.1Hva mener vi med motgang, og hvorfor opplever alle mennesker motgang i livet?

9.2Hva er prestasjonspress, og hvordan kan ungdom oppleve dette på skolen?

9.3Hvordan kan sosiale medier påvirke selvbildet og selvtilliten vår?

9.4Hva er kroppspress, og hvor møter ungdom dette presset?

9.5Hva vil det si at utseendet ditt ikke definerer hvem du er som person?

9.6Hva mener vi med seksualisering, og hvordan kan dette påvirke ungdom?

9.7Hva er forskjellen på å være alene og å føle seg ensom?

9.8Hvorfor kan det være viktig for ungdom å passe inn i en vennegruppe?

9.9Hva er gruppepress? Kan dere gi eksempler på ulike former for gruppepress?

9.10Hvordan kan vennene dine påvirke valgene du tar i hverdagen?

9.11Tror dere det er vanskeligere å være ungdom i dag enn for 100 år siden? Hvorfor eller hvorfor ikke?

9.12Hva kan man gjøre for å være seg selv, selv om andre forventer noe annet?

9.13Hvordan kan vi bli flinkere til å takle motgang og vanskelige situasjoner?

9.14Hva kan du gjøre dersom du ser at noen blir holdt utenfor fellesskapet?

9.15Hvorfor er det viktig å ha noen å snakke med når livet føles vanskelig?

Ferdig med punkt 9Til toppen
Den jeg er – oversikt over opplegget
Den jeg er – oversikt over opplegget
Lærerpakke

Den jeg er

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–9
I pakken
PresentasjonerPowerPoint og PDF, med lærernotater og viktige begreper – én for hver del
ArbeidshefteSpørsmål til hver tekst, faktabokser og varierte oppgaver
Test deg selvFlervalgstest til hver del – også til Microsoft Forms og Kahoot
TemavurderingFlervalgstest, skriftlig prøve og begrepsprøve for hele temaet
Fasit til lærerenMed poengtolkning og forslag til svar
Nynorsk og bokmålLisens for én lærerNedlasting rett etter kjøp

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar