iSamfunnet.no · Tema

Ekstremisme og terror

10 punkter · omtrent 30 minutter lesing

Ekstremisme og radikalisering har dyptgående røtter i historien, med terror som et tydelig uttrykk for konspirasjonsteorier og ideologisk overbevisning. Hendelser som 11. september 2001 og 22. juli 2011 viser hvordan religiøs og politisk ekstremisme kan føre til tragiske terrorangrep. Disse handlingene utløste den globale «krigen mot terror», en kamp mot terrorisme som har utfordret både nasjoner og internasjonale forhold. Gjennom historien har samfunn stått overfor valget mellom å opprettholde demokratiske verdier eller å gi etter for ekstreme ideologier. Dette evige dilemmaet understreker hvor viktig det er å ivareta demokratiet og å forstå kompleksiteten i hva som fører folk mot ekstremisme.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Ekstremisme og terror

Ekstremisme

Ekstremisme handler om holdninger eller ideologier som ligger langt utenfor det som er vanlig eller akseptert i et samfunn. Hva som blir regnet som ekstremt, kan variere mellom ulike samfunn og tidsperioder.

Lytt · Ekstremisme

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og definere begrepet ekstremisme, inkludert hvordan det kommer fra det latinske språket og hva det refererer til.
2Forklare hva som kjennetegner en ekstremist, inkludert villighet til å utføre ekstreme handlinger for å oppnå mål.
3Drøfte hvordan religiøs tro kan være et grunnlag for ekstremistisk vold, og hva som kjennetegner ekstrem ideologi.
4Identifisere og forklare viktige begreper som ideologi, ekstremisme, radikalisering og fundamentalisme.
5Beskrive hva voldelig ekstremisme er, inkludert eksempler på terrorhandlinger og hva som motiverer ekstremister.
6Diskutere konsekvensene av ekstremisme for samfunnet, inkludert voldelige og farlige utfall, og hvordan man kan forebygge og motvirke ekstremisme.

1.1Meninger og vold

Det er viktig å skille mellom ekstreme meninger og voldelig . En person kan ha svært ytterliggående meninger uten å bruke vold. Voldelig ekstremisme betyr at en person eller en gruppe er villig til å bruke vold for å nå politiske, eller religiøse mål.

Radikalisering er en prosess der en person gradvis kan bli mer åpen for å bruke vold for å fremme en sak. Påvirkning fra venner, grupper, propaganda, internett eller personlige erfaringer kan spille en rolle. Det finnes likevel ikke én bestemt forklaring på hvorfor noen blir radikalisert.

1.2Ideologi og fundamentalisme

Ideologi betyr et sett med ideer om hvordan samfunnet bør være. Ekstremisme kan finnes innen ulike politiske og religiøse retninger. Det er derfor viktig å ikke knytte ekstremisme til én bestemt religion eller gruppe.

blir ofte brukt om en streng og bokstavtro tolkning av en religion eller en lære. En fundamentalist er ikke nødvendigvis ekstremist eller voldelig. Det avgjørende er hvordan personen eller gruppen handler og om de godtar at andre kan ha andre syn.

**Figur 1.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.3Terrorisme

Terrorisme er bruk av alvorlig vold eller trusler om vold for å skape frykt og påvirke politikk eller samfunn. Terrorhandlinger kan være motivert av ulike politiske, religiøse eller ideologiske mål.

1.4«Oss» og «dem»

Personer som støtter voldelig ekstremisme, kan etter hvert få et svært ensidig bilde av verden. De kan dele mennesker inn i «oss» og «dem» og mene at vold er nødvendig eller rettferdig for å nå målet sitt.

**Figur 1.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.5Å forebygge ekstremisme

Det er derfor viktig å forebygge radikalisering. Kunnskap, kritisk tenkning, demokratiske møteplasser og muligheten til å diskutere uenighet uten vold kan være viktige deler av dette arbeidet.

Ekstremisme handler altså ikke bare om sterke eller uvanlige meninger. Det blir særlig alvorlig når mennesker avviser andres grunnleggende rettigheter eller mener at vold er et akseptabelt middel for å nå politiske eller religiøse mål.

**Figur 1.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Definisjon av ekstremisme

Kommer fra det latinske språket.
Refererer til noe som ligger i ytterkantene av det normale.
Kan være voldelig eller farlig.
Grensen mellom ekstremt og ikke-ekstremt er ikke alltid klar.

Neste: Ekstremist

Oppgaver · Punkt 1

Diskuter i gruppen

1.1Kan du forklare hva ekstremisme betyr og hvordan det er definert i teksten?

1.2Hva mener vi med at en ekstremist er villig til å utføre svært ekstreme handlinger?

1.3Hvordan kan religiøs tro bidra til ekstremistisk vold, og kan du gi eksempler på dette?

1.4Hva skiller radikalisering fra fundamentalisme, og hvordan relaterer disse begrepene seg til ekstremisme?

1.5Hva er noen av konsekvensene av voldelig ekstremisme for samfunnet vårt, og hvorfor er det viktig å forstå disse?

Ferdig med punkt 1NesteRadikalisering

Punkt 2 · Ekstremisme og terror

Radikalisering

Radikalisering er en prosess der en person gradvis kan bli mer åpen for ekstreme ideer og i verste fall akseptere vold som et middel for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Det finnes ikke én bestemt årsak til at mennesker blir radikaliserte. Personlige erfaringer, miljø, propaganda og sosiale fellesskap kan alle spille en rolle.

Lytt · Radikalisering

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og forklare prosessen med radikalisering, inkludert hvordan ekkokamre på internett kan forsterke ekstreme holdninger, hvorfor følelsen av fellesskap er viktig for mennesker, og hvordan algoritmer påvirker informasjonen vi blir eksponert for.
2Reflektere over hvordan man kan motvirke radikalisering gjennom kritisk tenkning og åpenhet for ulike perspektiver, samt forstå viktigheten av respekt og forståelse for andre mennesker.

2.1Internett og ekkokamre

Internett kan være en viktig arena for . Her kan mennesker raskt finne andre som deler de samme holdningene. I lukkede grupper og forum kan ekstreme ideer bli forsterket dersom deltakerne nesten bare møter mennesker som er enige med dem.

Dette blir ofte kalt et . I et ekkokammer blir de samme meningene gjentatt og bekreftet, mens andre perspektiver får liten plass. Det kan føre til at svært ekstreme påstander etter hvert virker mer normale.

**Figur 2.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.2Algoritmene

på sosiale medier påvirker også hvilket innhold vi ser. De prøver ofte å vise oss mer av det vi tidligere har sett på eller reagert på. Dette kan i enkelte tilfeller bidra til at man møter mye lignende innhold. Forskning viser likevel at sammenhengen mellom algoritmer, ekkokamre og radikalisering er komplisert. Internett alene forklarer ikke hvorfor noen blir voldelige ekstremister.

**Figur 2.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.3Angrepet i Bærum

Terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 er et alvorlig norsk eksempel. Philip Manshaus hadde utviklet høyreekstreme og rasistiske holdninger og var aktiv på ekstreme nettforum. Han var inspirert av terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand tidligere samme år.

Før moskéangrepet drepte Manshaus stesøsteren sin. Deretter dro han til Al-Noor-moskeen med våpen og et kamera. Målet hans var å drepe muslimer, men han ble overmannet av personer i moskeen før han klarte å drepe noen der. Politiet og PST hadde tidligere fått et tips om de ekstreme holdningene hans.

Eksempelet viser hvordan ekstreme miljøer på nettet kan være med på å forsterke hat og gi inspirasjon til vold. Samtidig er radikalisering sjelden resultatet av bare én faktor.

**Figur 2.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.4Å stå imot påvirkning

For å forebygge radikalisering er det viktig å være oppmerksom på , konspirasjonsteorier og innhold som deler mennesker inn i «oss» og «dem». Kritisk tenkning, møte med ulike perspektiver og trygge fellesskap kan gjøre det lettere å stå imot ekstrem påvirkning.

Radikalisering handler derfor ikke bare om å ha sterke meninger. Det blir særlig alvorlig når en person begynner å se vold som en akseptabel eller nødvendig måte å nå målene sine på.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Radikalisering

En prosess der et individ utvikler stadig mer ekstreme synspunkter og ideer.
Kan føre til voldshandlinger og terrorisme.
Ofte et ønske om raske og omfattende samfunnsendringer.

Neste: Ekkokammer

Oppgaver · Punkt 2

Diskuter i gruppen

2.1Kan du forklare hva radikalisering er og gi et eksempel på hvordan det kan skje?

2.2Hvordan kan internett og sosiale medier være med på å forsterke ekstreme holdninger?

2.3Hva mener vi med et ekkokammer, og hvordan kan dette påvirke en persons synspunkter?

2.4Hvorfor er det viktig for mange mennesker å føle at de hører til et fellesskap, og hvordan kan dette fellesskapet påvirke handlingene deres?

2.5Hvordan fungerer algoritmer på internett, og hvilke konsekvenser kan dette ha for den informasjonen vi får servert?

2.6Hva kan vi gjøre for å unngå å bli påvirket av ekkokammere og ensidige informasjonskilder?

2.7Hvordan kan kritisk tenkning hjelpe oss til å forstå verden bedre og motvirke radikalisering?

2.8Hvilken lærdom kan vi trekke fra historien om Philip Manshaus når det gjelder farene ved radikalisering?

2.9På hvilken måte kan man unngå å bli påvirket av ekstremistisk innhold på internett?

2.10Hvorfor er det viktig å se saker fra flere perspektiver og ikke bare stole på informasjonen vi finner på sosiale medier?

Ferdig med punkt 2NesteKonspirasjonsteorier

Punkt 3 · Ekstremisme og terror

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier er forklaringer på hendelser der man mener at mektige personer eller grupper i hemmelighet samarbeider for å styre utviklingen i samfunnet. Slike teorier bygger ofte på mistillit og mangler sikre bevis. Et ekstremt eksempel er holocaust-fornektelse, der mennesker nekter for eller forvrenger det godt dokumenterte folkemordet på jødene under andre verdenskrig.

Lytt · Konspirasjonsteorier

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og kritisk vurdere hvordan konspirasjonsteorier og ekstremistiske tankesett kan påvirke enkeltindivider og samfunn, samt reflektere over hvordan internett og sosiale medier kan bidra til radikalisering.
2Identifisere og analysere mekanismene bak spredning av desinformasjon og utvikle strategier for å unngå påvirkning fra slike farlige ideologier.

3.1Hvorfor folk tror på dem

kan være tiltrekkende fordi de gir enkle forklaringer på kompliserte problemer. På internett kan slike ideer spre seg raskt og bli forsterket i grupper der de samme påstandene blir gjentatt.

Dette kan skape ekkokamre. I et ekkokammer møter man mest informasjon og mennesker som bekrefter det man allerede mener. Dersom andre perspektiver blir avvist som løgn eller propaganda, kan det bli vanskeligere å vurdere informasjon kritisk.

**Figur 3.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.2Konspirasjonsteorier og radikalisering

Konspirasjonsteorier kan også spille en rolle i radikalisering. De kan skape sterke og dele verden inn i «oss» og «dem». Men det er viktig å huske at de fleste som tror på en konspirasjonsteori, ikke blir voldelige ekstremister.

Philip Manshaus og terroristen bak 22. juli-angrepene er eksempler på personer som utførte terrorhandlinger uten å være del av en organisert terrorgruppe. Begge hadde vært aktive i ekstreme miljøer på internett og var påvirket av høyreekstreme ideer og konspirasjonsteorier.

3.3«Ensomme ulver»

Slike terrorister blir av og til kalt «», men begrepet kan være misvisende. Selv om de gjennomfører angrepet alene, kan de være inspirert av andre mennesker, nettmiljøer og tidligere terrorister.

Det finnes ikke én bestemt type mennesker som blir radikalisert. Prosessen kan ha mange årsaker, og det er derfor viktig å være forsiktig med enkle forklaringer.

**Figur 3.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.4Kritisk tenkning

er et viktig vern mot og konspirasjonsteorier. Spør hvem som står bak informasjonen, hvilke bevis som blir brukt, og om andre troverdige kilder støtter påstanden. Det er også viktig å lytte til motargumenter og være villig til å endre mening når man får ny kunnskap.

Dersom man blir alvorlig bekymret for at noen støtter vold eller utvikler ekstreme holdninger, er det viktig å si fra til en voksen eller andre som kan hjelpe. Målet er å gripe inn før ekstreme ideer utvikler seg til vold.

**Figur 3.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Mange terrorister får inspirasjon fra tidligere terrorister

De bruker ofte konspirasjonsteorier som grunnlag
Disse teoriene handler ofte om at mektige grupper i samfunnet styrer verden i det skjulte med egne hemmelige mål
Noen tror til og med at Holocaust ikke har skjedd

Neste: Kjente og ukjente konspirasjonsteorier

Oppgaver · Punkt 3

Diskuter i gruppen

3.1Hvordan tror du konspirasjonsteorier kan påvirke folks holdninger og handlinger?

3.2Hvilke konsekvenser kan det ha for samfunnet dersom mange tror på konspirasjonsteorier?

3.3På hvilken måte kan vi som samfunn bli bedre til å oppdage og motvirke radikalisering på nettet?

3.4Hva tenker du om rollen til sosiale medier i spredning av ekstremistiske ideer?

3.5Hvordan kan vi oppmuntre til kritisk tenkning blant unge for å hindre påvirkning fra skadelige ideologier?

Ferdig med punkt 3NesteTidlig terror

Punkt 4 · Ekstremisme og terror

Tidlig terror

Ordet «assassin» blir i dag brukt om en person som utfører et planlagt snikmord, ofte på en politisk eller offentlig person. Ordet kommer ikke opprinnelig fra latin, men har røtter i et navn som i middelalderen ble brukt om en sjiamuslimsk gruppe i Midtøsten.

Lytt · Tidlig terror

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare opprinnelsen og betydningen av ordet «assassin», beskrive historien og metodene til nizari-ismailittene fra slutten av 1000-tallet til 1256, inkludert bevegelsen ledet av Hassan-i Sabbah, og sammenligne dem med sikarierne i Judea for omtrent 2000 år siden, samt reflektere over hvordan disse gruppene brukte snikmord for å oppnå politiske og religiøse mål.

4.1Nizari-ismailittene og Alamut

På 1000- og 1100-tallet vokste det frem et samfunn av nizari-ismailitter i deler av Persia, dagens Iran, og senere i Syria. Lederen Hassan-i Sabbah tok kontroll over fjellfestningen Alamut i 1090. Her bygde nizari-ismailittene opp en liten stat med flere festninger.

Alamut var mer enn en militær festning. Her ble det dyrket mat, samlet bøker og drevet med læring. Hassan-i Sabbah var både religiøs leder og politisk strateg. Nizari-ismailittene var omringet av langt sterkere fiender og hadde ikke store hærer.

**Figur 4.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.2Målrettede snikmord

I stedet brukte de blant annet målrettede snikmord mot enkelte politiske og militære ledere. Disse handlingene ble ofte utført offentlig og kunne skape stor frykt blant motstanderne. Det utviklet seg etter hvert mange historier og myter om gruppen. Fortellinger om at krigerne brukte hasjisj eller ble lurt med løfter om et paradis, har svært usikkert historisk grunnlag.

I Europa ble gruppen kjent som «assassins». Dette ordet utviklet seg etter hvert til det moderne engelske ordet assassin, som betyr en person som utfører snikmord. Nizari-staten i Persia eksisterte frem til mongolene erobret Alamut i 1256.

4.3Sikarierne i Judea

Snikmord som politisk virkemiddel er likevel mye eldre. Omtrent tusen år før Hassan-i Sabbah fantes det en jødisk gruppe i Judea som ble kalt sikarierne. Navnet kommer fra sica, en liten dolk, og kan oversettes med «dolkmenn».

I det første århundret e.Kr. var Judea under romersk kontroll. Sikarierne var sterkt imot det romerske styret og angrep både romere og jøder som de mente samarbeidet med Roma.

Sikarierne kunne skjule små dolker under klærne og angripe utvalgte personer i folkemengder. Målet var blant annet å skape frykt og gjøre det farlig å samarbeide med de romerske myndighetene.

Gruppen ble en del av den større motstanden mot romersk styre som førte til det store jødiske fra år 66. Roma slo til slutt opprøret ned, og Jerusalem ble erobret i år 70.

**Figur 4.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

4.4Fakta og myter

Både sikarierne og nizari-ismailittene viser at og snikmord har en lang historie. Små grupper som ikke kunne utfordre sterke stater i åpen krig, kunne i stedet bruke målrettet vold for å skape frykt og påvirke politiske motstandere.

Samtidig er mye av historien om slike grupper blandet med myter og fortellinger som ble skrevet av fiendene deres. Derfor er det viktig å skille mellom det historiske kilder kan dokumentere, og de dramatiske historiene som senere har oppstått.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Opphav og betydning av ordet «snikmorder»

Ordet kommer fra navnet på den muslimske nizari-gruppen.
Populære referanser som bøkene, filmen og videospillet Assassin's Creed.

Neste: Snikmorderne fra 1100- og 1200-tallet

Oppgaver · Punkt 4

Diskuter i gruppen

4.1Hvilke assosiasjoner får du når du hører ordet «snikmorder», og hva tror du det sier om historien deres?

4.2Hvorfor tror du Hassan-i Sabbah valgte å bruke snikmord som en strategi for å nå sine mål?

4.3Hvordan mener du livet i Alamut-festningen kan ha vært for snikmorderne, både på innsiden og utsiden?

4.4Hvilke forskjeller og likheter ser du mellom snikmorderne i Alamut-festningen og sikarierne i Judea?

4.5Hvordan påvirker fortellingene om disse historiske snikmorderne din oppfatning av metodene som ble brukt for å nå politiske og religiøse mål?

Ferdig med punkt 4Neste22. juli 2011

Punkt 5 · Ekstremisme og terror

22. juli 2011

Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av det mest alvorlige terrorangrepet i landet i fredstid. Klokken 15.25 eksploderte en bilbombe i Regjeringskvartalet i Oslo. Åtte mennesker ble drept, mange ble skadet, og flere bygninger fikk omfattende skader.

Lytt · 22. juli 2011

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare og reflektere over terrorangrepet i Norge 22. juli 2011, inkludert årsakene, hendelsene og konsekvensene, samt forstå hvordan samfunnet reagerte på terroren gjennom samhold og solidaritet.
2Diskutere begreper som terrorisme, fremmedfrykt og rasisme, og hvordan disse fenomenene påvirker samfunn og enkeltmennesker.

5.1Angrepet på Utøya

Etter bombeangrepet kjørte terroristen Anders Behring Breivik til Utøya i Tyrifjorden. Der var 564 mennesker samlet, de fleste ungdommer på sommerleiren til AUF, ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet. var utkledd som politimann og fikk på den måten tilgang til øya.

Kort tid etter at han kom til Utøya, begynte han å skyte. Mange prøvde å gjemme seg eller flykte fra øya. Noen svømte mot fastlandet, og flere ble reddet av privatpersoner som kom til med båter.

Angrepet på Utøya varte i omtrent 72 minutter. Klokken 18.34 ble terroristen arrestert av politiet. Da hadde han drept 69 mennesker på øya. Til sammen ble 77 mennesker drept i de to terrorangrepene.

5.2Motivet bak terroren

Gjerningsmannen utførte selve angrepene alene, men var påvirket av høyreekstreme, muslimfiendtlige og antidemokratiske ideer. Målene for angrepene var Regjeringskvartalet og AUF. Terroren var derfor politisk motivert og rettet både mot Arbeiderpartiet og mot det norske demokratiet.

**Figur 5.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.3Kritikk av beredskapen

Politiet og fikk senere kritikk. 22. juli-kommisjonen pekte på alvorlige problemer med blant annet kommunikasjon, ledelse og hvor raskt politiet kom seg til Utøya.

**Figur 5.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.4Forhastede konklusjoner

I timene etter bombeangrepet visste ingen hvem som sto bak. Noen trodde først at islamistiske terrorister kunne være ansvarlige. I denne perioden opplevde enkelte muslimer og personer med innvandrerbakgrunn hatefulle ytringer, trakassering og en fiendtlig stemning. Dette viser hvor farlig det kan være å trekke konklusjoner før man kjenner fakta.

5.5Samhold etter terroren

I dagene etter terroren samlet store folkemengder seg til rosetog og minnemarkeringer over hele landet. Statsminister Jens Stoltenberg understreket at terroren ikke skulle få ødelegge demokratiet eller det åpne samfunnet.

**Figur 5.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.6Hva er terrorisme?

handler om å bruke eller true med alvorlig vold for å skape frykt og påvirke samfunnet ut fra politiske, ideologiske eller religiøse mål. Terror kan være rettet mot sivile, politikere, institusjoner eller andre grupper.

22. juli har satt dype spor i Norge. Hendelsene blir fremdeles brukt til å lære om , radikalisering, demokrati og beredskap. De minner oss også om hvor viktig det er å forstå ideologien og hatet som kan ligge bak politisk vold.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Terrorangrepene 22. juli 2011

Bombe utenfor regjeringskvartalet i Oslo
Åtte mennesker mistet livet
Mange ble alvorlig skadet
Området ble totalt ødelagt
Skyting på Utøya
564 ungdommer samlet på sommerleiren til AUF
Meldinger om eksplosjonen i Oslo nådde Utøya
Gjerningsmannen i politiuniform
Startet å skyte etter båten la til ved Utøya
Ungdommer prøvde å svømme vekk
Noen ble reddet av folk på fastlandet
69 mennesker drept på Utøya, de fleste ungdommer
Totalt 77 mennesker mistet livet i de to angrepene

Neste: Politiets respons

Oppgaver · Punkt 5

Diskuter i gruppen

5.1Kan du forklare hva som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011?

5.2Hva tror du var motivasjonen bak Anders Behring Breiviks handlinger?

5.3Hvordan mener du at det norske samfunnet håndterte terrorangrepet, og hva kan vi lære av det?

5.4Hva tenker du om statsminister Jens Stoltenbergs budskap etter angrepet?

5.5Hvordan kan vi som samfunn jobbe mot rasisme og fremmedfrykt, spesielt i lys av hendelsene den 22. juli 2011?

Ferdig med punkt 5Neste11. september 2001

Punkt 6 · Ekstremisme og terror

11. september 2001

Den 11. september 2001 gjennomførte terrororganisasjonen al-Qaida et av de mest alvorlige terrorangrepene i moderne historie. Angrepene skjedde i USA og fikk store konsekvenser for internasjonal politikk, sikkerhet og kampen mot terrorisme.

Lytt · 11. september 2001

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forklare hva som skjedde 11. september 2001, hvilke konsekvenser terrorangrepet hadde for sikkerhetstiltak i flytrafikk og hverdagslivet, samt reflektere over hvordan teknologiske framskritt påvirker både sikkerhet og terrorisme.

6.1Kapringen

19 terrorister fra kapret fire passasjerfly. Fire av kaprerne hadde fått opplæring i å fly. De brukte blant annet små kniver og andre våpen for å ta kontroll over flyene.

6.2Angrepene i New York og Washington

Klokken 08.46 krasjet det første flyet inn i det nordlige tårnet i World Trade Center i New York. Først var det uklart om det var en ulykke. Da et nytt passasjerfly traff det sørlige tårnet klokken 09.03, ble det klart at USA var utsatt for et koordinert terrorangrep.

Et tredje fly traff Pentagon, hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet. Begge tårnene i World Trade Center kollapset som følge av skadene og brannene.

**Figur 6.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.3Flight 93

På det fjerde flyet, United Airlines Flight 93, fikk passasjerene vite om de andre angrepene gjennom telefonsamtaler. De gjorde motstand og prøvde å ta tilbake kontrollen over flyet. Kaprerne styrtet da flyet på et jorde i Pennsylvania. Alle om bord døde. Målet var trolig Capitol eller Det hvite hus i Washington.

6.4De drepte

Til sammen ble 2 977 mennesker drept i terrorangrepene, i tillegg til de 19 terroristene. Ofre fra mer enn 90 land mistet livet. Mange av de drepte var brannfolk, politifolk og andre redningsarbeidere.

**Figur 6.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.5Ny flysikkerhet

Flysikkerheten ble kraftig endret etter 11. september. Kontrollene på flyplasser ble strengere, og dørene til cockpitene ble forsterket for å hindre uvedkommende i å ta seg inn. Reglene for hva passasjerer kunne ta med seg om bord, ble også gradvis strengere.

Begrensningene på væske i håndbagasjen kom likevel ikke direkte etter 11. september. De ble innført i 2006 etter at britiske myndigheter avslørte planer om å bruke flytende sprengstoff mot passasjerfly.

Terrorangrepene viste også hvordan teknologi kan endre metodene som blir brukt i . Alfred Nobel utviklet dynamitten i 1866 og fikk patent året etter. Siden den gang har både våpen og transportteknologi utviklet seg kraftig.

6.6Et vendepunkt

Etter 11. september erklærte USA en «krig mot terror». Hendelsene førte blant annet til krigen i Afghanistan og til omfattende endringer i sikkerhetspolitikken i USA og mange andre land.

11. september 2001 står derfor igjen som et viktig vendepunkt i moderne historie. Angrepene tok livet av tusenvis av mennesker og endret både flyreiser, sikkerhetspolitikk og forholdet mellom land.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Den 11. september 2001

En av de mest skjebnesvangre dagene i moderne historie.
Folk husker hvor de var denne dagen.
Hverdagens trygghet ble brutalt forstyrret.

Neste: Kontrolltiltak

Oppgaver · Punkt 6

Diskuter i gruppen

6.1Hva tror du var grunnen til at folk i starten trodde det første flyet som krasjet i Twin Towers var en ulykke?

6.2Hvordan mener du sikkerhetstiltakene på flyplasser har påvirket reiseopplevelsen vår i dag?

6.3Kan du forklare hvordan teknologiske fremskritt har endret måten terrorister utfører angrep på?

6.4Hvordan reagerte verden etter terrorangrepene den 11. september 2001, og hvilke konsekvenser fikk det for internasjonal sikkerhet?

6.5Hvorfor er det viktig å huske slike historiske hendelser som 11. september, og hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til å skape en tryggere fremtid?

Ferdig med punkt 6NesteKrigen mot terror

Punkt 7 · Ekstremisme og terror

Krigen mot terror

Terrorangrepene 11. september 2001 ble et vendepunkt i internasjonal politikk. Terrororganisasjonen al-Qaida sto bak angrepene mot USA, og president George W. Bush erklærte en global «krig mot terror».

Lytt · Krigen mot terror

5 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå bakgrunnen og konsekvensene av terrorangrepet 11. september 2001.
2Forklare hva krigen mot terror innebar, og hvorfor USA og allierte gikk til krig i Afghanistan i 2001.
3Beskrive de historiske årsakene til konfliktene i Afghanistan, inkludert rollen til Mujahedin, Osama bin Laden og Sovjetunionens invasjon.
4Analysere hvordan Taliban kom til makten og deres innvirkning på Afghanistan.
5Gjøre rede for de sosiale og politiske endringene i Afghanistan mellom 2001 og 2021, inkludert rettigheter for kvinner og utdanning for jenter.
6Diskutere den usikre fremtiden til Afghanistan etter at USA og NATO trakk seg ut og Taliban tok over makten igjen.

7.1Al-Qaida i Afghanistan

Al-Qaida hadde på denne tiden baser i Afghanistan. Landet ble styrt av , en islamistisk bevegelse som hadde tatt makten over store deler av landet i 1996. Taliban ga og al-Qaida mulighet til å oppholde seg og drive treningsleirer i Afghanistan.

7.2Kald krig og borgerkrig

Bakgrunnen for situasjonen gikk flere tiår tilbake. Afghanistan var et kongedømme fram til 1973, da Mohammed Daoud Khan styrtet kong Zahir Shah og opprettet en republikk. I 1978 ble Daoud selv styrtet og drept i et kommunistisk kupp. Det nye regimet innførte omfattende reformer, men møtte sterk væpnet motstand.

I desember 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan for å sikre det kommunistiske regimet. Motstanderne ble kalt og fikk etter hvert omfattende støtte fra blant andre USA, Pakistan og Saudi-Arabia. Sovjetiske styrker trakk seg ut i 1989.

**Figur 7.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.3Osama bin Laden og al-Qaida

Osama bin Laden kom til Afghanistan-regionen på 1980-tallet og støttet kampen mot Sovjetunionen med penger, organisering og rekruttering av utenlandske muslimske frivillige. Han grunnla al-Qaida rundt 1988. Det er likevel misvisende å si at USA direkte bygde opp eller trente bin Laden. Den amerikanske støtten gikk hovedsakelig gjennom Pakistan til afghanske motstandsgrupper.

Etter den sovjetiske tilbaketrekkingen fortsatte krigen. Det kommunistiske regimet falt i 1992, men de ulike mujahedin-gruppene begynte å kjempe mot hverandre. I dette kaoset vokste Taliban fram. De tok Kabul i 1996 og innførte et svært strengt styre basert på sin tolkning av islam.

7.4Krigen i Afghanistan

Etter terrorangrepene 11. september krevde USA at Taliban skulle utlevere lederne i al-Qaida. I oktober 2001 gikk USA og allierte styrker til militært angrep på al-Qaida og Taliban. Taliban-regimet mistet raskt kontrollen over de største byene, men bevegelsen fortsatte kampen som et opprør.

Norge deltok også militært i Afghanistan. De første norske styrkene kom i desember 2001. Fra 2003 ledet NATO den internasjonale ISAF-styrken, og norske soldater deltok blant annet i sikkerhetsarbeid, opplæring og militære operasjoner. Til sammen tjenestegjorde om lag 9 200 norske soldater i Afghanistan fram til 2021.

Afghanistan fikk nye politiske institusjoner, og Hamid Karzai ble først overgangsleder og senere valgt til president. Ashraf Ghani ble president i 2014. I denne perioden fikk mange jenter og kvinner igjen tilgang til skole, høyere utdanning og arbeidsliv. Samtidig fortsatte Taliban den væpnede kampen, og landet var preget av krig, korrupsjon og svake statlige institusjoner.

**Figur 7.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

7.5Krigen i Irak

Krigen i Irak fra 2003 var også en del av USAs bredere «krig mot terror», men Irak sto ikke bak terrorangrepene 11. september. Invasjonen av Irak hadde andre begrunnelser og må derfor skilles fra angrepet på Afghanistan.

7.6Taliban tar makten igjen

I 2021 bestemte USA og NATO seg for å avslutte det militære nærværet. Taliban rykket raskt fram og tok Kabul 15. august 2021. President Ghani forlot landet, og den tidligere afghanske staten brøt sammen. De siste amerikanske og norske styrkene forlot Afghanistan i slutten av august.

Taliban styrer fremdeles Afghanistan i 2026. Krigshandlingene inne i landet er mindre omfattende enn før 2021, men landet har store økonomiske og humanitære problemer. Taliban har samtidig innført svært omfattende begrensninger på rettighetene til kvinner og jenter. Jenter får ikke gå på videregående skole eller universitet, og kvinner er utestengt fra mange deler av arbeidslivet og det offentlige livet.

Afghanistans historie viser hvordan den kalde krigen, borgerkrig, ekstremisme og internasjonal innblanding har påvirket landet gjennom flere tiår. Konflikten viser også hvor vanskelig det kan være å skape et stabilt samfunn etter mange år med krig.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Angrepet 11. september 2001

Terrorister fra al-Qaida kapret passasjerfly og krasjet dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, D.C.
Store ødeleggelser og mange tap av menneskeliv.

Neste: Reaksjon fra USA

Oppgaver · Punkt 7

Diskuter i gruppen

7.1Kan du forklare hvorfor USA støttet Mujahedin i Afghanistan på 1980-tallet?

7.2Hvordan påvirket terrorangrepet 11. september 2001 verden, og hva var USAs umiddelbare reaksjon?

7.3Hvem var Osama bin Laden, og hvorfor grunnla han al-Qaida?

7.4Hva var konsekvensene av at Taliban tok over makten i Afghanistan i 1996?

7.5Hvordan endret situasjonen for kvinner og jenter seg i Afghanistan etter at Ashraf Ghani ble valgt som president, og hva skjedde da Taliban tok tilbake makten i 2021?

Ferdig med punkt 7NesteReligiøs og politisk terror

Punkt 8 · Ekstremisme og terror

Religiøs og politisk terror

Terrorisme er bruk av alvorlig vold eller trusler om vold for å skape frykt og påvirke politikk eller samfunn. Terror kan være motivert av politiske, religiøse eller andre ideologiske mål.

Lytt · Religiøs og politisk terror

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og forklare hva som ligger til grunn for terrorisme, både politisk og religiøst.
2Identifisere de viktigste truslene fra høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme i moderne tid.
3Beskrive hvordan terrorister bruker vold for å oppnå sine mål og hva de ser på som rettferdiggjøring for sine handlinger.
4Drøfte hvordan informasjon kan bli forvrengt i forbindelse med krig og terror, og hvilke konsekvenser det har.
5Kjenne til ulike synspunkter på forebygging av terror og diskutere hvilke tiltak som kan være effektive for å skape et trygt samfunn.
6Forklare hvordan konspirasjonsteorier og ideologi kan påvirke individer til å utføre terrorhandlinger.
7Ha kjennskap til Arbeiderpartiets historie og hvordan Vidkun Quisling og hans ideologi påvirket Norge.
8Reflektere over egne meninger om hvordan man best kan forebygge terrorhandlinger og begrunne disse meningene godt.

8.1Ulike former for ekstremisme

Ekstremisme finnes i ulike former. Høyreekstremisme kan være preget av sterk , rasisme, , antidemokratiske holdninger og konspirasjonsteorier. Noen høyreekstreme miljøer bruker også religiøse symboler og forestillinger, men høyreekstremisme er ikke nødvendigvis knyttet til kristendom.

Venstreekstreme grupper har også brukt terror gjennom historien. På 1970- og 1980-tallet sto for eksempel kommunistiske og revolusjonære grupper bak flere terrorangrep i Europa. I Norge i dag vurderer likevel ekstreme islamister og høyreekstremister som de viktigste terrortruslene.

Islamistisk ekstremisme er en politisk-religiøs ideologi der religion blir brukt til å begrunne et bestemt politisk samfunnssystem. Ekstreme islamister utgjør bare en svært liten del av verdens muslimer. Terrorangrepene i USA 11. september 2001 ble gjennomført av den ekstreme islamistiske terrororganisasjonen al-Qaida.

8.222. juli og Eurabia-teorien

Terrorangrepene 22. juli 2011 er et eksempel på høyreekstrem terrorisme. Gjerningsmannen var påvirket av muslimfiendtlige, antidemokratiske og høyreekstreme ideer. Konspirasjonsteorier var en viktig del av verdensbildet hans.

En av disse var den såkalte Eurabia-teorien. Den påstår uten bevis at europeiske politikere og andre samfunnstopper samarbeider med muslimske ledere for å gjøre Europa muslimsk. Gjerningsmannen mente at Arbeiderpartiet var en del av denne påståtte planen. Derfor ble Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya valgt som mål.

Konspirasjonsteorier kan være farlige dersom de skaper sterke fiendebilder. Mennesker eller grupper kan bli fremstilt som en hemmelig fiende som må stoppes. Dersom man samtidig aksepterer vold som politisk virkemiddel, kan slike ideer bidra til ekstremisme og terror.

**Figur 8.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

8.3Fiendebilder i norsk historie

Fiendebilder har også vært brukt tidligere i norsk historie. På 1920- og 1930-tallet var kommunismen et viktig stridsspørsmål. Arbeiderpartiet hadde tidlig sterke revolusjonære krefter og var en kort tid med i Den kommunistiske internasjonalen, Komintern. Partiet brøt med Komintern i 1923 og utviklet seg etter hvert til et sosialdemokratisk parti.

Vidkun Quisling var en sterk motstander av arbeiderbevegelsen og kommunismen. I 1933 var han med på å stifte det fascistiske partiet Nasjonal Samling. Under den tyske okkupasjonen samarbeidet han og partiet med Nazi-Tyskland.

Det er likevel ikke riktig å si at konspirasjonsteorien bak 22. juli ganske enkelt var en gammel «nazistisk konspirasjonsteori». Terroristen bygget på moderne høyreekstreme og muslimfiendtlige forestillinger. De hadde enkelte trekk til felles med eldre ekstremistiske ideer, som sterke fiendebilder og frykt for at samfunnet skulle bli ødelagt innenfra.

8.4Forebygging av terror

Forebygging av terror handler både om sikkerhet og om å hindre radikalisering. Politiet og PST arbeider med å oppdage personer som kan planlegge vold. Samtidig kan skoler, kommuner, familier og andre hjelpe mennesker som er på vei inn i ekstreme miljøer.

Kritisk tenkning er også viktig. Vi bør undersøke kildene våre, være oppmerksomme på konspirasjonsteorier og lytte til flere perspektiver. Samtidig må man skille mellom sterke eller upopulære meninger og viljen til å bruke vold.

Hva mener du kan være gode tiltak for å forebygge radikalisering og terror? Hvordan kan samfunnet være trygt uten at mennesker blir behandlet ulikt på grunn av religion, bakgrunn eller politiske meninger?

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Bakgrunn for terrorisme

Terrorister bruker vold for å oppnå politiske eller religiøse mål.
Terrorister blander ofte religion og politikk.
Mange høyreekstreme terrorister tror på en overlegen hvit rase.
Venstreekstremistiske terrorister er ofte knyttet til radikale kommunistiske miljøer.

Neste: Moderne terrortrusler

Oppgaver · Punkt 8

Diskuter i gruppen

8.1Hvordan tror du terrorister velger sine mål og metoder for å skape frykt i samfunnet?

8.2Hvorfor tror du mange terrorister blander religion og politikk i sin ideologi?

8.3Hvordan kan informasjon bli manipulert under krig og terror, og hvilke konsekvenser kan det få for samfunnet?

8.4Hva mener du er de mest effektive måtene å forebygge terror på, og hvorfor?

8.5Hvilke tanker har du om hvordan konspirasjonsteorier kan påvirke enkeltpersoner til å utføre ekstremistiske handlinger?

Ferdig med punkt 8NesteReligiøs ekstremisme

Punkt 9 · Ekstremisme og terror

Religiøs ekstremisme

Islamisme er en politisk ideologisk retning som mener at islam skal ha en viktig rolle i hvordan samfunnet og staten blir styrt. Islamisme omfatter mange ulike retninger. Noen islamister deltar i demokratiske valg og avviser vold, mens ekstreme islamister godtar vold for å nå politiske og religiøse mål.

Lytt · Religiøs ekstremisme

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og forklare hva islamisme og ekstrem islamisme er, hvordan og hvorfor islamismen oppstod, og hvordan ekstrem islamisme påvirker samfunnet.
2Drøfte utfordringene knyttet til radikaliserte ungdommer og hvordan samfunnet bør håndtere disse, samt reflektere over likhetene mellom ulike religioner og hvordan de blir misbrukt til å rettferdiggjøre vold.

9.1Islam, islamisme og ekstrem islamisme

Det er derfor viktig å skille mellom islam, og ekstrem islamisme. Islam er en religion med nær to milliarder troende over hele verden. Islamisme er en politisk ideologi, mens ekstrem islamisme viser til miljøer som aksepterer vold for å gjennomføre ideologien sin.

9.2Fremveksten av islamismen

Den moderne islamismen vokste frem i Midtøsten på begynnelsen av 1900-tallet. En viktig hendelse var grunnleggelsen av Det muslimske brorskap i Egypt i 1928. Bevegelsen ønsket at islamske verdier skulle få større betydning i samfunn og politikk. Vestlig kolonistyre og påvirkning var noe av bakgrunnen, men islamismen har siden utviklet seg i mange ulike retninger.

**Figur 9.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.3Hva betyr jihad?

Ordet blir ofte misforstått. På arabisk betyr det «streben» eller «kamp» og kan blant annet handle om den personlige innsatsen for å leve som en god muslim. I enkelte sammenhenger kan jihad også vise til væpnet kamp. Ekstreme grupper som al-Qaida og IS har brukt sin egen tolkning av jihad for å rettferdiggjøre terror og krig.

9.4IS og fremmedkrigerne

På 2010-tallet reiste mennesker fra mange land til Syria og Irak for å slutte seg til ekstreme grupper. Rundt 100 menn og kvinner med tilknytning til Norge reiste til konfliktområdene for å slutte seg til IS eller andre ekstreme grupper.

IS, også kalt , ISIL eller Daesh, tok i 2014 kontroll over store områder i Syria og Irak og erklærte et «kalifat». Organisasjonen brukte terror, drap og brutal undertrykkelse for å holde kontroll. Det territorielle kalifatet ble nedkjempet i 2019, men IS finnes fremdeles som terrororganisasjon og har avdelinger og tilhengere i flere land.

**Figur 9.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.5Straff og ansvar

Noen av dem som reiste fra Norge til IS-kontrollerte områder, har senere kommet tilbake. Det har ført til spørsmål om straff og ansvar. Norske domstoler vurderer hva hver enkelt person faktisk har gjort. Det er ikke bare deltakelse i kamphandlinger som kan være straffbart. Høyesterett har slått fast at også andre aktive bidrag til en terrororganisasjon i enkelte tilfeller kan regnes som deltakelse.

**Figur 9.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

9.6Religion og ekstrem ideologi

Religion kan tolkes på svært ulike måter. Ekstreme islamister representerer ikke muslimer generelt, på samme måte som ekstremister fra andre ideologier ikke representerer alle som deler deler av religionen eller kulturen deres. De fleste muslimer tar avstand fra terror og voldelig ekstremisme.

9.7Trusselen i Norge i dag

I Norge vurderer PST i 2026 at den viktigste terrortrusselen kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister. Når det gjelder ekstrem islamisme, er trusselen særlig knyttet til personer og nettverk som er inspirert av IS og al-Qaida. Internett og sosiale medier spiller en viktig rolle i spredningen av ekstremistisk propaganda.

For å forstå ekstrem islamisme er det derfor viktig å skille mellom religion og ekstrem ideologi. Kritikk av voldelige islamistiske grupper må ikke bli til mistenkeliggjøring av muslimer generelt. Forebygging handler både om trygghet, kunnskap, kritisk tenkning og om å hindre at mennesker blir trukket inn i miljøer som rettferdiggjør vold.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Islamisme

Også kalt politisk islam
Ekstrem islamisme er en av de mest kjente formene for religiøs ekstremisme i dag
Politiet og politikere bruker mye tid på å bekjempe denne formen for ekstremisme, sammen med høyreekstremisme

Neste: Grunnprinsipper for islamisme

Oppgaver · Punkt 9

Diskuter i gruppen

9.1Hva er forskjellen på islamisme og ekstrem islamisme, og hvorfor er det viktig å skille mellom dem?

9.2Hvorfor oppstod islamismen på 1920-tallet, og hva var hovedmålet til islamistene på den tiden?

9.3Hva betyr ordet jihad, og hvordan har ekstreme grupper misbrukt det?

9.4Hva tror du får unge mennesker fra Norge og andre land til å reise til Midtøsten for å bli med i grupper som IS?

9.5Hvilke utfordringer mener du samfunnet står overfor når radikaliserte personer ønsker å komme tilbake etter å ha deltatt i terrorhandlinger, og hvordan mener du disse utfordringene bør håndteres?

Ferdig med punkt 9NesteDemokrati eller ekstremisme

Punkt 10 · Ekstremisme og terror

Demokrati eller ekstremisme

Gjennom historien har voldelige ekstreme ideologier ført til krig, terror og store menneskelige lidelser. Ekstremisme kan være knyttet til politiske, religiøse eller andre ideologiske mål. Det er likevel viktig å skille mellom det å ha radikale meninger og det å akseptere vold.

Lytt · Demokrati eller ekstremisme

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Forstå og forklare hva ekstremisme er, hvordan ekstremistiske handlinger kan oppstå, og hvorfor det er viktig å være varsom med språkbruk for å unngå diskriminering og hat.
2Reflektere over hvordan samfunnet kan stå sammen mot ekstremisme og fremme respekt for ulikhet og likeverd.

10.1Radikal eller ekstrem?

Å være radikal betyr at man ønsker store eller grunnleggende endringer i samfunnet. Det er ikke i seg selv farlig eller ulovlig. Radikalisering blir mer alvorlig når en person gradvis begynner å se vold som et akseptabelt middel for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Voldelige ekstremister kan utvikle et svært ensidig verdensbilde. De kan dele mennesker inn i «oss» og «dem» og fremstille bestemte grupper som fiender eller som årsaken til problemene i samfunnet. Dersom slike fiendebilder blir gjentatt ofte, kan de bidra til hat og i verste fall vold.

**Figur 10.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.2Makt i ord

Språk spiller derfor en viktig rolle. Det er fullt mulig å være sterkt uenig med andre uten å omtale dem som mindre verdifulle eller farlige. Et demokratisk samfunn er avhengig av at mennesker med ulike meninger kan diskutere og være uenige uten å bruke vold.

Det samme gjelder store politiske spørsmål som klima, religion, innvandring eller økonomi. Man kan ønske svært omfattende endringer uten å være ekstremist. Det avgjørende skillet går mellom å arbeide for en sak gjennom demokratiske og fredelige midler og å mene at vold er nødvendig eller rettferdig.

10.3Fordommer og hat

og ekstremisme kan også vokse frem når mennesker blir vurdert ut fra hvilken gruppe de tilhører. , , og hat mot andre grupper bygger ofte på tanken om at «de andre» er mindre verdt eller utgjør en trussel.

**Figur 10.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.4Etter 22. juli

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble verdier som demokrati, åpenhet og samhold mye diskutert i Norge. Natten etter angrepet skrev AUF-medlem Helle Gannestad på Twitter: «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.»

Sitatet ble et kjent uttrykk for ønsket om å møte terroren med fellesskap i stedet for mer hat. Samtidig har debatten etter 22. juli vist at det også er viktig å snakke åpent om ideologien og konspirasjonsteoriene som lå bak terroren.

**Figur 10.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.5Demokratiet og grensen

Forebygging av ekstremisme handler derfor både om trygghet, kunnskap og demokrati. Kritisk tenkning, møte med ulike mennesker og evnen til å diskutere uenighet på en respektfull måte kan være viktige deler av dette arbeidet.

Et demokratisk samfunn må ha plass til sterke meninger og store forskjeller. Grensen blir alvorlig når mennesker begynner å godta vold eller nekte andre grunnleggende rettigheter fordi de mener at deres egen sak er viktigere enn alle andre.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 12

Ekstremisme og ekstreme handlinger

Millioner av mennesker har mistet livet de siste hundre årene.
Ekstremisme tar ikke hensyn til enkeltmennesker.
Dreier seg ofte om ytterliggående politiske og religiøse tanker.

Neste: Sammenhengen mellom ekstremisme og terrorisme

Oppgaver · Punkt 10

Diskuter i gruppen

10.1Hva mener du er de største farene ved ekstremisme i dagens samfunn?

10.2Hvordan tror du vi kan bruke språket vårt for å unngå å skape skiller mellom ulike grupper mennesker?

10.3Hvilke tanker har du om hvordan vi som samfunn kan motvirke ekstremisme og terrorisme?

10.4Hva tenker du om ungdommer som er villige til å gi fra seg demokratiske rettigheter for å redde klimaet? Er dette en god eller dårlig idé, og hvorfor?

10.5Hvordan kan vi lære av erfaringene etter terrorangrepet på Utøya for å skape et mer inkluderende og tolerant samfunn?

Ferdig med punkt 10Til toppen

Ekstremisme og terror – oversikt over opplegget

Lærarpakke

Ekstremisme og terror

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–10

I pakken

PresentasjonarPowerPoint og PDF, med lærarnotat og viktige omgrep – éin for kvar del

ArbeidshefteSpørsmål til kvar tekst, faktaboksar og varierte oppgåver

Test deg sjølvFleirvalstest til kvar del – òg til Microsoft Forms og Kahoot

TemavurderingFleirvalstest, skriftleg prøve og omgrepsprøve for heile temaet

Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar

Sjå opplegget på skolefag.com289 kr

Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp

Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.