iSamfunnet.no · Tema

Europa før

13 punkter · omtrent 40 minutter lesing

Livet i Europa på 1900-tallet var preget av dramatiske endringer og kontraster. Fra de optimistiske dagene før første verdskrig, gjennom grufulle konflikter og ideologiske brytninger, til en etterkrigstid av både gjenoppbygging og nye utfordringer. Første og andre verdskrig omformet kontinentet, med millioner av tapte liv og dypgående politiske endringer. Mellomkrigstiden så veksten av totalitære ideologier som fascismen og kommunismen, sistnevnte med røtter i den russiske revolusjonen. Holocaust står som en mørk påminnelse om konsekvensene av hat og forfølgelse. I senere år har nynazismen vært et urovekkende fenomen som minner om at fortidens skygger ikke er helt borte.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Europa før

Livet i Europa på 1900-tallet

På 1900-tallet opplevde Europa en rivende utvikling som endret måten folk levde på. Teknologiske fremskritt gjorde hverdagen enklere og ga nye former for underholdning og kommunikasjon. Folk kunne gå på kino, og etter hvert fikk stadig flere radio og fjernsyn i hjemmene sine. Bilen ble vanligere, og gjorde det lettere å reise over lengre avstander.

Les for meg · Livet i Europa på 1900-tallet

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1gi en kort beskrivelse av livet i Europa på 1900-tallet

1.1Ny teknologi og økt velstand

Husholdningsapparater som vaskemaskiner, kjøleskap og elektriske ovner gjorde mange oppgaver i hjemmet enklere. Senere på 1900-tallet ble også mikrobølgeovner vanlige. Elektrisk lys forandret byene, og neonskilt ble et synlig innslag i mange storbyer. Utviklingen innen romfart førte til at mennesker for første gang landet på månen i 1969. Mot slutten av århundret ble datamaskiner, mobiltelefoner og etter hvert internett stadig viktigere.

I etterkrigstiden vokste økonomien i mange europeiske land, og steg. Flere fikk råd til varer som tidligere hadde vært luksus. Fra 1950- og 1960-tallet vokste det frem et moderne der masseproduksjon, reklame og økt kjøpekraft fikk større betydning.

I Norge ble det gjort et stort oljefunn i Ekofiskfeltet i 1969. Olje- og gassvirksomheten ble etter hvert svært viktig for norsk økonomi og bidro til stor velstandsøkning. Inntektene fra petroleumsvirksomheten har også vært med på å styrke økonomien til staten og finansiere offentlige tjenester og velferdsordninger.

For ungdommer på begynnelsen av 1900-tallet var hverdagen svært annerledes enn i dag. Mange av de teknologiske hjelpemidlene vi tar som selvsagte, fantes ikke. Det var færre forbruksvarer, kommunikasjonen gikk tregere, og hverdagslivet var ofte mer fysisk krevende.

1.2Et Europa i endring

Europa gikk også gjennom store politiske endringer. To verdenskriger, den russiske revolusjonen og den kalde krigen førte til store endringer på kartet. Landegrenser ble flyttet, nye stater ble opprettet, og andre stater ble delt eller forsvant.

Mot slutten av 1900-tallet skjedde det igjen store endringer. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og de tidligere sovjetrepublikkene ble selvstendige stater. Flere land i Øst-Europa gikk samtidig fra kommunistiske styresett til andre politiske og økonomiske systemer.

Tsjekkoslovakia ble fredelig delt i Tsjekkia og Slovakia i 1993. Jugoslavia gikk gjennom en langt mer voldelig oppløsning og ble etter hvert delt i flere selvstendige stater.

Konfliktene på 1900-tallet hadde mange ulike årsaker. , ideologiske motsetninger, kamp om makt, territorium og ressurser spilte viktige roller. Konfliktene førte til enorme menneskelige lidelser og satte varige spor i Europa.

**Figur 1.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

1.3Europa da og nå

Grensen mellom Europa og Asia er ikke en naturlig fastsatt grense, men blir vanligvis trukket langs blant annet Uralfjellene, videre sørover mot områdene rundt Kaspihavet og Kaukasus og gjennom de tyrkiske strendene. Russland og Tyrkia har landområder i både Europa og Asia.

For ungdommer i dag er smarttelefoner, datamaskiner og internett en naturlig del av hverdagen. For ungdommer som levde tidlig på 1900-tallet, ville denne teknologien ha vært utenkelig. Utviklingen gjennom århundret viser hvor raskt både teknologi, økonomi, politikk og hverdagsliv kan forandre seg.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Teknologisk utvikling

Kino og film som underholdning
TV som nyhetskanal
Biler for persontransport
Vaskemaskiner for klær og sengetøy
Elektriske radiatorer for oppvarming
Kjøleskap for å holde mat kald
Mikrobølgeovner for matlaging
Neonlys i handlegater
Romraketter for utforskning av verdensrommet
Trådløse telefoner for kommunikasjon
Datamaskiner og internett for informasjonstilgang

Neste: Forbrukersamfunnet

Oppgaver · Punkt 1

Diskuter i gruppen

1.1Kjenner du til noen land i Europa som har byttet navn – eller som i dag er delt i flere land?

1.2Vet du om noen konflikter som gjorde 1900-tallet så blodig – med over hundre millioner drepte mennesker?

Ferdig med punkt 1NesteViktige hendelser i Europa

Punkt 2 · Europa før

Viktige hendelser i Europa

I 1751 skjedde det noe viktig for Norge. Danmark-Norge og Sverige inngikk en grensetraktat som fastsatte store deler av grensen mellom Norge og Sverige. På denne tiden hørte Finland til Sverige. Avtalen hadde også et tillegg som blir kalt Lappekodisillen. Denne skulle blant annet sikre samene rett til å flytte med reinflokkene sine over den nye riksgrensen.

Les for meg · Viktige hendelser i Europa

5 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1lage en liste over viktige hendelser i Europa de siste århundrene

I dette punktet

2.1Norge blir egen stat
2.2Kriger og revolusjon
2.3Den kalde krigen
2.4Nye stater og nye grenser

Begreper

Grenseavtale: En avtale mellom to eller flere land om hvor grensen mellom dem skal gå.
Den spanske borgerkrigen: Krigen i Spania 1936–1939 mellom republikanerne og nasjonalistene under general Franco. Nasjonalistene vant.
Borgerkrig: Krig mellom ulike grupper i samme land.
Vest-Tyskland: Forbundsrepublikken Tyskland, opprettet i 1949 i de vestlige okkupasjonssonene. Et demokrati med markedsøkonomi.
Øst-Tyskland: Den tyske demokratiske republikk (DDR), opprettet i 1949 i den sovjetiske okkupasjonssonen. En kommunistisk ettpartistat.
Berlinmuren: Muren som delte Berlin i øst og vest fra 1961 til 1989. Et symbol på den kalde krigen.
Tsjernobyl-ulykken: Atomulykken i 1986 da en reaktor ved kjernekraftverket i Tsjernobyl (i dag Ukraina) eksploderte og sendte ut radioaktive stoffer.

2.1Norge blir egen stat

I 1814 skjedde det store politiske endringer. Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og gjennom Kieltraktaten i januar 1814 ga den danske kongen avkall på Norge til fordel for den svenske kongen. Nordmennene godtok likevel ikke uten videre å bli en del av Sverige. De vedtok Grunnloven 17. mai 1814 og erklærte Norge som en selvstendig stat. Etter en kort krig mot Sverige gikk Norge inn i union med Sverige høsten 1814, men fikk beholde Grunnloven og et omfattende indre selvstyre.

I 1826 ble grensen mellom Norge og Det russiske imperiet fastsatt. Finland var på denne tiden en del av Det russiske imperiet. delte områder som tidligere hadde vært brukt av samiske grupper på tvers av grensene.

**Figur 2.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

2.2Kriger og revolusjon

Fra 1914 til 1918 raste den første verdenskrigen. Krigen førte til enorme ødeleggelser og store politiske endringer i Europa.

I Russland brøt det ut revolusjon i 1917. Først måtte tsar Nikolai 2. gå av, og senere samme år tok bolsjevikene under ledelse av Vladimir Lenin makten. Tsarfamilien ble drept i 1918. Etter revolusjonen fulgte en , og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

I 1936 brøt ut. Den varte fram til 1939 og sto mellom republikanerne og nasjonalistene under ledelse av general Francisco Franco.

Samme år som borgerkrigen i Spania tok slutt, begynte den andre verdenskrigen. Fra 1939 til 1945 førte krigen til enorme ødeleggelser og millioner av døde. Etter krigen ble Tyskland delt i okkupasjonssoner. I 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland, vanligvis kalt , opprettet i de vestlige områdene. Samme år ble Den tyske demokratiske republikk, , opprettet i den sovjetiske okkupasjonssonen.

**Figur 2.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

2.3Den kalde krigen

Etter andre verdenskrig begynte den kalde krigen. Den varte fra omkring 1945 til 1991 og var først og fremst en politisk, militær og ideologisk konflikt mellom USA og Sovjetunionen og deres allierte. De to supermaktene gikk aldri til direkte storkrig mot hverandre, men de bygde opp enorme mengder våpen og støttet ulike sider i kriger og konflikter andre steder i verden.

En alvorlig hendelse under den kalde krigen var i 1986. En reaktor ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, i det som da var Sovjetunionen og i dag er Ukraina, eksploderte og førte til store utslipp av radioaktive stoffer. Ulykken fikk konsekvenser langt utenfor området rundt kraftverket.

I 1989 begynte de kommunistiske regimene i Øst-Europa å falle. Den 9. november 1989 ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og dette blir regnet som fall. Det meste av muren ble revet i løpet av 1990. Den 3. oktober 1990 ble Øst- og Vest-Tyskland gjenforent til ett land.

I 1991 ble Sovjetunionen oppløst. De 15 sovjetrepublikkene som hadde vært en del av unionen, ble selvstendige stater. Dette førte til store politiske endringer både i Europa og Asia.

**Figur 2.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

2.4Nye stater og nye grenser

Omtrent samtidig begynte Jugoslavia å gå i oppløsning. Slovenia og Kroatia erklærte seg selvstendige i 1991, og flere andre republikker fulgte etter. Oppløsningen førte til blodige kriger, særlig i Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Serbia og Montenegro fortsatte i en felles stat fram til 2006, da også de ble to selvstendige land. Det tidligere Jugoslavia ble dermed delt opp i flere selvstendige stater.

I 1993 skjedde en langt fredeligere deling. Tsjekkoslovakia ble oppløst 1. januar 1993 og delt i de to selvstendige statene Tsjekkia og Slovakia. Delingen skjedde uten krig og blir derfor ofte omtalt som en fredelig oppløsning.

I 2010 ble Norge og Russland enige om en ny avtale om den maritime grensen i Barentshavet og Polhavet. Avtalen ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010 og trådte i kraft i 2011. Den avsluttet en langvarig uenighet om hvordan havområdene skulle deles mellom de to landene.

Disse hendelsene viser hvordan grensene og de politiske forholdene i Europa har endret seg gjennom de siste århundrene. Kriger, revolusjoner, avtaler og oppløsninger av stater har vært med på å forme det Europa vi kjenner i dag.

**Figur 2.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 17

- 1751: Grenseavtale mellom Norge og Sverige

Avtalen definerer grenselinjen
Markerer enighet mellom naboer

Neste: - 1814: Danmark-Norge og Sverige

Ferdig med punkt 2NesteIdeologier

Punkt 3 · Europa før

Ideologier

Ideologier er sammenhengende tanker og ideer om hvordan samfunnet bør organiseres og styres. De handler blant annet om frihet, rettferdighet, makt og hvordan økonomiske goder skal fordeles. For å forstå historien til Europa er det nyttig å kjenne til ideologier som liberalisme, marxisme, nasjonalisme og sosialdemokrati.

Les for meg · Ideologier

4 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1kjenne til ulike ideologier forklare skriftlig hva ulike ideologier går ut på

3.1Liberalisme og industrialisering

vokste fram i Europa på 1700- og 1800-tallet og var sterkt påvirket av opplysningstiden og revolusjonene i USA og Frankrike. Liberalister la vekt på friheten og rettighetene til enkeltmennesket og ønsket å begrense makten til konger og statsmakter. Politisk frihet, ytringsfrihet, eiendomsrett og likhet for loven ble viktige ideal.

Den industrielle revolusjonen førte til store økonomiske og sosiale endringer. Mange flyttet til byene for å arbeide i fabrikker, og forskjellene mellom arbeidere og fabrikkeiere ble tydelige. Økonomisk liberalisme la blant annet vekt på friere handel og færre hindringer for næringslivet. Samtidig førte de sosiale problemene i industrisamfunnet til kritikk av det økonomiske systemet og til utvikling av nye politiske ideer.

**Figur 3.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.2Marxisme og nasjonalisme

vokste fram på 1800-tallet og er knyttet til Karl Marx og Friedrich Engels. Marx analyserte som et samfunn der eierne av produksjonsmidlene, for eksempel fabrikker og maskiner, stod i motsetning til arbeiderne som solgte arbeidskraften sin. Han mente at denne motsetningen skapte klassekamp og at kapitalismen etter hvert ville bli erstattet av et sosialistisk og senere klasseløst kommunistisk samfunn.

Nasjonalismen vokste fram som en sterk politisk bevegelse i Europa på 1800-tallet. Nasjonalister la vekt på tilhørighet til en nasjon og tanken om at mennesker med en felles nasjonal identitet burde kunne styre seg selv. Nasjonalismen har både vært knyttet til kamp for selvstendighet og til bygging av nasjonalstater. Den kan også bli brukt til å skape sterke skiller mellom «oss» og «de andre».

**Figur 3.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.3Imperialisme og sosialdemokrati

er politikk der en stat prøver å få makt og kontroll over andre stater eller samfunn. Europeiske stater drev kolonisering gjennom flere hundreår, os imperialismen ble særlig omfattende på slutten av 1800-tallet. Europeiske stormakter tok da kontroll over store områder i Afrika og Asia. Dette førte mange steder til utnytting, tap av selvstyre og store endringer for folkene som bodde der.

har hatt stor innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet. Sosialdemokratiske ideer legger vekt på både individuell frihet og politisk styring av markedsøkonomien for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. I Norge har slike ideer vært viktige i utviklingen av velferdsstaten, med offentlige ordninger innen blant annet helse, utdanning, pensjon og trygd.

gir ulike svar på spørsmål om hvor mye frihet enkeltmennesket bør ha, hvor stor rolle staten skal spille, og hvordan makt og økonomiske goder bør fordeles. Ved å lære om ideologiene kan vi forstå bedre hvorfor samfunn har utviklet seg ulikt, og hvorfor mange av de samme spørsmålene fremdeles blir diskutert i politikken i dag.

**Figur 3.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 11

Ideologier i samfunnet

sosialismen legger vekt på at produksjonsmidler, som fabrikker og jord, skal være eid av samfunnet som helhet, i stedet for av private individer eller selskaper.
økonomien er ofte styrt gjennom en sentralisert plan, som bestemmer produksjon og fordeling av varer og tjenester, i motsetning til markedsbaserte systemer.
et grunnleggende mål er å redusere eller eliminere økonomiske og sosiale ulikheter. Dette kan innebære omfordeling av rikdom gjennom skattesystemet og sosiale velferdsprogrammer.
sosialisme fremmer styrking av arbeiderklassen og dens rettigheter, ofte gjennom sterke fagforeninger og arbeiderrettigheter.
i enkelte former for sosialisme blir staten sett på som et verktøy for å oppnå sosialistiske mål, mens andre former legger vekt på mer desentralisert eller direkte demokratisk styring.

Neste: Den industrielle revolusjon

Ferdig med punkt 3NesteDen første verdenskrigen

Punkt 4 · Europa før

Den første verdenskrigen

Den første verdenskrigen varte fra 1914 til 1918 og var en av de mest ødeleggende konfliktene i moderne historie. Krigen ble utløst i en tid med sterk nasjonalisme, rivalisering mellom stormaktene, imperialisme og omfattende militær opprustning.

Les for meg · Den første verdenskrigen

5 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1forklare årsakene til WW1 vite hvordan krigen ble kjempet forstå følgene av krigen

4.1Allianser og årsaker

Før krigen var de europeiske stormaktene delt i to viktige . Trippelententen bestod av Storbritannia, Frankrike og Russland, mens Trippelalliansen bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Da krigen begynte i 1914, valgte Italia først å være nøytralt og gikk senere inn i krigen på de alliertes side i 1915. Sentralmaktene bestod hovedsakelig av Tyskland og Østerrike-Ungarn, og senere kom Det osmanske riket og Bulgaria med. USA gikk inn i krigen på de alliertes side i 1917.

til krigen var mange og sammensatte. Nasjonalismen skapte spenninger mellom ulike folkegrupper og stater, særlig på Balkan. Samtidig konkurrerte de europeiske stormaktene om makt, kolonier og ressurser. Et omfattende våpenkappløp og de ulike alliansene gjorde situasjonen stadig mer spent.

Den direkte utløsende årsaken var attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, tronfølgeren i Østerrike-Ungarn, og kona Sophie i Sarajevo 28. juni 1914. Attentatet ble utført av Gavrilo Princip. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia 28. juli, og i løpet av kort tid ble flere av de europeiske stormaktene trukket inn i krigen.

**Figur 4.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

4.2En moderne industrikrig

Krigen ble utkjempet på flere . På vestfronten kjempet hovedsakelig tyske styrker mot franske, britiske og belgiske soldater, og senere også amerikanske soldater. Her utviklet det seg en langvarig skyttergravskrig der frontlinjene flyttet seg lite over lange perioder. På østfronten kjempet særlig Tyskland og Østerrike-Ungarn mot Russland og Serbia. Det ble også kjempet i Italia, på Balkan, i Midtøsten, Afrika og Asia.

Den var en moderne industrikrig. Maskingevær, tungt artilleri, giftgass, ubåter og fly ble brukt i stort omfang. Stridsvogner ble tatt i bruk senere i krigen. De nye våpnene gjorde krigen svært dødelig. Mer enn 8,5 millioner soldater døde som følge av krigshandlingene, og millioner av sivile mistet også livet. Om lag 21 millioner soldater ble såret.

Mot slutten av krigen brøt det også ut en alvorlig influensapandemi som har fått navnet . Pandemien spredte seg over hele verden i 1918 og 1919. Om lag 500 millionar mennesker ble smittet, og det er anslått at minst 50 millioner døde. Unge voksne mellom 20 og 40 år ble uvanlig hardt rammet. Forhold under krigen, blant annet store troppeforflytninger og trang innkvartering, bidro til spredningen.

**Figur 4.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

4.3Slutten på krigen

I 1917 ble Russland rammet av revolusjon, og landet trakk seg etter hvert ut av krigen. Samtidig kom USA med på de alliertes side. I 1918 ble situasjonen stadig vanskeligere for sentralmaktene.

Den 11. november 1918 undertegnet Tyskland og de allierte en våpenhvile. Kampene på vestfronten stanset klokken elleve samme dag. Dette var ikke det samme som en formell kapitulasjon eller den endelige fredsavtalen. Fredsvilkårene med Tyskland ble fastsatt i Versaillestraktaten, som ble undertegnet i 1919.

**Figur 4.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

4.4Følgene av krigen

Krigen førte til store politiske endringer. Det russiske imperiet, Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og det tyske keiserriket gikk i oppløsning eller ble erstattet av nye styreformer. Nye stater ble opprettet, og grensene i Europa ble endret.

Gjennom Versaillestraktaten måtte Tyskland blant annet gi fra seg landområder, redusere de militære styrkene sine og betale krigserstatninger. Mange tyskere oppfattet fredsvilkårene som ydmykende. Misnøye med fredsoppgjøret ble senere utnyttet av nazistene, men framveksten av nazismen hadde flere politiske, økonomiske og sosiale årsaker.

Den første verdenskrigen fikk derfor langt utover 1918. Krigen endret grensene i Europa, førte til store menneskelige tap og skapte politiske og økonomiske problemer som kom til å prege mellomkrigstiden. Utviklingen etter krigen ble også en viktig del av bakgrunnen for den andre verdenskrigen.

**Figur 4.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Årsakene til den første verdenskrigen

Nasjonalisme: Stor nasjonal stolthet og ønske om selvstendighet økte spenningene mellom nasjonene, særlig på Balkan.
Imperialisme: Konkurranse om territorier og ressurser globalt mellom europeiske stormakter førte til rivalisering og mistillit.
Militær opprustning: Våpenkappløp og generell militær opprustning, spesielt mellom Tyskland og Storbritannia.
Alliansesystemet: Komplekst system der land var bundet til å støtte hverandre, gjorde at lokale konflikter kunne eskalere til storkrig.
Attentatet i Sarajevo: Attentatet på erkehertug Franz Ferdinand i juni 1914 utløste en kjedereaksjon av krigserklæringer.

Neste: Hovedaktørene i krigen

Ferdig med punkt 4NesteDen russiske revolusjonen

Punkt 5 · Europa før

Den russiske revolusjonen

Den russiske revolusjonen i 1917 kan sammenlignes med en kjele som kokte over. I mange år hadde det vært stor uro og misnøye i Russland. Landet ble styrt av tsar Nikolaj 2. fra Romanov-slekten, og tsaren hadde svært stor makt. Politisk motstand ble begrenset, og mange ønsket seg et mer demokratisk styresett.

Les for meg · Den russiske revolusjonen

5 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1Vite hvem Lenin og Stalin var
2Vite hva kommunisme og kapitalisme er
3Kjenne til årsakene til den russiske revolusjonen
4Kjenne til viktige hendelser under den russiske revolusjonen
5Forklare disse begrepene: Sovjetunionen, kommunisme, kapitalisme, borgerkrig, februar- og oktoberrevolusjonen

5.1Misnøye i tsarens Russland

Misnøyen hadde kommet tydelig til uttrykk allerede i 1905. Under Den blodige søndagen marsjerte titusenvis av arbeidere fredelig mot Vinterpalasset i St. Petersburg for å be tsaren om bedre arbeids- og levevilkår. Soldater åpnet ild mot demonstrantene, og rundt 130 mennesker ble drept. Hendelsen ble starten på revolusjonen i 1905.

Russland var fremdeles i stor grad et jordbrukssamfunn. Rundt år 1900 var om lag 80 prosent av befolkningen bønder, og mange hadde for lite jord til å forsørge familien. Livegenskapet hadde blitt avskaffet i 1861, så bøndene var ikke lenger livegne i 1917. Samtidig vokste det frem en industriarbeiderklasse i byene. Mange arbeidere hadde lav lønn, lange arbeidsdager og svært dårlige boforhold.

**Figur 5.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

5.2Revolusjonene i 1917

Situasjonen ble enda verre under den første verdenskrigen. Russland led store militære tap, og landet fikk alvorlige problemer med matforsyning og økonomi. I mars 1917, som etter den russiske kalenderen fremdeles var februar, brøt det ut omfattende demonstrasjoner og streiker i Petrograd. Tsar Nikolaj 2. måtte abdisere. Denne hendelsen blir kalt .

Etter at tsaren gikk av, ble Russland styrt av en provisorisk regjering. Samtidig fikk sovjetene, råd av arbeidere og soldater, stor politisk innflytelse. Det var derfor flere grupper som konkurrerte om makt og støtte. , ledet av Vladimir Lenin, var bare én av flere sosialistiske grupper, men oppslutningen deres vokste gjennom 1917. De lovet blant annet fred, jord og større makt til sovjetene.

I november 1917, som etter den gamle russiske kalenderen var oktober, tok bolsjevikene makten og avsatte den provisoriske regjeringen. Dette blir kalt . Lenin og bolsjevikene ønsket å skape et sosialistisk samfunn der den private eiendomsretten til viktige produksjonsmidler skulle avskaffes.

**Figur 5.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

5.3Borgerkrig og diktatur

Maktovertakelsen førte ikke til ro. Fra 1918 utviklet det seg en brutal borgerkrig. Bolsjevikene og Den røde armé kjempet mot en rekke motstandere som ofte blir kalt «de hvite». I tillegg kjempet flere nasjonale bevegelser for selvstendighet, og utenlandske styrker blandet seg inn i konflikten. Bolsjevikene vant til slutt, og i desember 1922 ble opprettet.

Det politiske systemet utviklet seg etter hvert til en ettpartistat. Under Lenin ble politisk motstand slått ned, men under Josef Stalin, som fikk stadig større makt etter Lenins død i 1924, ble undertrykkelsen langt mer omfattende. På 1930-tallet førte tvangskollektivisering, sult, massearrestasjoner, henrettelser og arbeidsleirer til enorme menneskelige lidelser.

**Figur 5.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

5.4Kommunisme og kapitalisme

fikk stor betydning for resten av verden. Sovjetunionen ble den første staten som bygde styresettet sitt på kommunistisk ideologi. Etter den andre verdenskrigen utviklet det seg en langvarig konflikt mellom Sovjetunionen og USA og deres allierte. Denne konflikten blir kalt den kalde krigen og varte fra slutten av 1940-årene til Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Revolusjonen i 1917 var en viktig del av bakgrunnen for denne motsetningen, men den kalde krigen hadde også flere andre politiske, militære og økonomiske årsaker.

Kommunismen bygger blant annet på ideene til Karl Marx om klassekamp og et fremtidig klasseløst samfunn der produksjonsmidlene ikke er privat eid. De kommunistiske statene som senere vokste frem, utviklet seg på ulike måter og samsvarte ikke nødvendigvis med Marx' forespeilte sluttmål.

Kapitalisme er et økonomisk system der produksjonsmidlene i hovedsak er privat eid, og der varer og tjenester blir omsatt i markeder. Kapitalisme sier i seg selv ikke nøyaktig hvor stor rolle staten skal ha. Kapitalistiske samfunn kan ha alt fra relativt liten statlig innblanding til omfattende reguleringer og velferdsordninger.

Den russiske revolusjonen endret dermed ikke bare Russland. Den fikk store konsekvenser for verdenspolitikken gjennom resten av 1900-tallet og ble utgangspunktet for en stat og en ideologisk motsetning som kom til å prege store deler av verden.

**Figur 5.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Uro og enevelde før revolusjonen

Tsarene fra Romanov-slekten styrte eneveldig.
Folket levde under harde vilkår: fattigdom, lange arbeidsdager, dårlige boforhold.
Brutal nedslåing av motstand: Massakren foran Vinterpalasset i 1905.

Neste: Forverring under første verdskrig

Ferdig med punkt 5NesteMellomkrigstiden

Punkt 6 · Europa før

Mellomkrigstiden

Mellomkrigstiden, fra 1918 til 1939, var en periode preget av store politiske, økonomiske og sosiale omveltninger. Den første verdenskrigen tok slutt med våpenhvilen 11. november 1918. Mange feiret at krigen var over, men Europa sto samtidig overfor store utfordringer etter fire år med krig.

Les for meg · Mellomkrigstiden

4 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1Vite om fascismen og nazismen som ideologier
2Forklare framveksten av fascismen og nazismen
3Si noe om Mussolini og Hitler
4Forklare disse begrepene: Nasjonalsosialisme, børskrakk og ideologi

6.1Etter krigen og krakket

Tyskland hadde tapt krigen og ble hardt rammet av de politiske og økonomiske følgene. Gjennom fra 1919 måtte landet gi fra seg landområder og kolonier, redusere militærmakten kraftig og betale krigserstatninger. Mange tyskere oppfattet avtalen som ydmykende, og misnøyen ble senere utnyttet av ytterliggående politiske bevegelser. Samtidig var det ikke Versaillestraktaten alene som skapte de senere krisene i Tyskland.

I USA var store deler av 1920-årene preget av økonomisk vekst, økende forbruk og nye former for underholdning. Perioden blir ofte kalt «de glade 20-årene». Oppgangen fikk en brå slutt etter i New York i 1929. Krakket ble starten på en verdensomspennende økonomisk krise som blir kalt den store depresjonen. Arbeidsledigheten steg kraftig, og mange mennesker mistet både inntekt og sparepenger.

**Figur 6.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.2Fascisme og nazisme

I Italia vokste fram under ledelse av Benito Mussolini. Fascismen la stor vekt på nasjonen, en sterk leder, autoritet og lydighet. Den avviste det liberale demokratiet og politisk pluralisme. Mussolini ble statsminister i 1922, og Italia utviklet seg gradvis til et diktatur der opposisjonen ble undertrykt.

I Tyskland vokste nazismen fram under ledelse av Adolf Hitler og NSDAP. Nazismen hadde flere trekk til felles med fascismen, blant annet sterk nasjonalisme, diktatur og motstand mot demokrati og kommunisme. Samtidig sto rasetenkning og antisemittisme helt sentralt i nazismen. Nazistene hevdet at mennesker kunne deles inn i ulike «raser», og at den såkalte ariske rasen var overlegen. Jødene ble framstilt som fiender og fikk skylden for en rekke problemer i det tyske samfunnet.

Fascismen og nazismen fikk ikke oppslutning av én enkelt årsak. Etter den første verdenskrigen var flere europeiske land preget av politisk uro, økonomiske problemer og frykt for revolusjon og kommunisme. I Tyskland spilte også nederlaget i krigen og misnøyen med Versaillestraktaten en rolle.

**Figur 6.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.3Krise og diktatur

Den store depresjonen fra 1929 ble særlig viktig for utviklingen i Tyskland. Millioner ble arbeidsledige, og mange mistet tilliten til de demokratiske myndighetene. Nazistene utnyttet krisen gjennom propaganda og løfter om arbeid, orden og et sterkere Tyskland. Oppslutningen om NSDAP steg kraftig etter 1929, og Hitler ble utnevnt til rikskansler i januar 1933.

Både Mussolini og Hitler brukte propaganda, sterke taler og politisk vold for å bygge opp makten sin. De framstilte seg som sterke ledere som kunne skape orden i en tid med uro. Motstandere ble etter hvert truet, fengslet eller fjernet, og de demokratiske institusjonene ble svekket eller avskaffet. Begge var , og Nazi-Tyskland utviklet seg til et der staten prøvde å kontrollere alle deler av livet til folk.

var dermed en tid med store kontraster. Noen perioder var preget av økonomisk vekst og kulturell utvikling, mens andre var preget av økonomiske kriser, politisk vold og framveksten av diktatur. Mot slutten av 1930-årene førte den aggressive utenrikspolitikken til Hitler og Nazi-Tyskland til stadig større konflikter i Europa. Da Tyskland invaderte Polen 1. september 1939, begynte den andre verdenskrigen.

**Figur 6.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Slutten på første verdenskrig (1918)

11. november 1918: Krigen er over, en tid med lettelse og håp.
Konsekvenser av krigen: Fattigdom og nød, særlig i Tyskland.

Neste: Versaillestraktaten

Ferdig med punkt 6NesteDen andre verdenskrigen

Punkt 7 · Europa før

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen begynte i Europa 1. september 1939 og varte til 1945. Krigen i Europa tok slutt i mai 1945, mens verdenskrigen først var helt over da Japan kapitulerte i september samme år. Krigen hadde mange og sammensatte årsaker, og for å forstå hvorfor den brøt ut, må vi se på utviklingen i Europa i mellomkrigstiden.

Les for meg · Den andre verdenskrigen

6 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1Gjøre rede for årsakene til den andre verdenskrig
2Forholdene i Tyskland etter den første verdenskrig
3Maktkamp og rivalisering (aksemaktene Tyskland + Italia + Japan)
4Fremveksten av fascisme og nazisme
5Forklare hvem Adolf Hitler og Winston Churchill var
6Gjøre rede for hva som skjedde 1. september 1939
7Forklare hva «The Battle of Britain» var
8Forklare hvordan forholdet mellom Tyskland og Sovjetunionen utviklet seg fra en ikke-angrepspakt til «operasjon Barbarossa»
9Gjøre rede for synet nazistene hadde på jøder og kommunister, og forklare hvordan Nürnbergprosessene og operasjon Barbarossa henger sammen med dette
10Gjøre rede for hvordan slaget om Stalingrad og D-dagen ble vendepunkter i krigen

7.1Fra misnøye til diktatur

Etter den første verdenskrigen ble Tyskland pålagt strenge vilkår gjennom Versaillestraktaten. Landet måtte gi fra seg landområder og alle koloniene sine, redusere militærmakten kraftig og betale krigserstatninger. Mange tyskere oppfattet avtalen som ydmykende. Misnøyen med fredsoppgjøret ble senere utnyttet av Adolf Hitler og nazistene, men Versaillestraktaten var bare én av flere årsaker til utviklingen som fulgte.

Mellomkrigstiden var preget av politisk og økonomisk uro. Den store depresjonen etter børskrakket i 1929 førte til omfattende arbeidsledighet og fattigdom. Samtidig var mange redde for kommunismen og utviklingen i Sovjetunionen. I flere europeiske land fikk autoritære og antidemokratiske bevegelser større oppslutning.

I Italia tok Benito Mussolini og fascistene makten. Mussolini ble statsminister i 1922, og Italia utviklet seg etter hvert til et fascistisk diktatur. I Tyskland ble Adolf Hitler utnevnt til rikskansler 30. januar 1933. Han tok altså ikke makten gjennom et statskupp i 1933. Derimot brukte nazistene de neste månedene til å avskaffe demokratiet og bygge opp et diktatur. Fullmaktsloven fra mars 1933 ga Hitler mulighet til å lage lover uten godkjenning fra parlamentet.

Nazismen var sterkt nasjonalistisk, antidemokratisk og rasistisk. Hitler og nazistene hevdet at tyskerne tilhørte en overlegen «arisk rase», mens jøder og flere andre grupper ble fremstilt som mindreverdige eller som fiender av det tyske samfunnet.

**Figur 7.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

7.2Raselover og opprustning

Den 15. september 1935 ble vedtatt. De to sentrale raselovene var Riksborgarloven og loven om vern av tysk blod og tysk ære. Lovene tok fra jøder sentrale borgerrettigheter og forbød blant annet ekteskap og seksuelle forhold mellom jøder og personer som nazistene definerte som av «tysk eller beslektet blod». Senere ble den antijødiske lovgivningen stadig utvidet, og jødene ble utestengt fra store deler av samfunnslivet.

Hitler ønsket også å gjøre Tyskland til en sterk militær stormakt og skaffe landet større territorium. Han brøt med flere av vilkårene i Versaillestraktaten, bygde opp de væpnede styrkene gjennom en kraftig og førte en stadig mer aggressiv utenrikspolitikk.

Italia hadde også og invaderte Etiopia i 1935. Tyskland og Italia innledet et tettere samarbeid i 1936, og samme år inngikk Tyskland og Japan Antikominternpakten. Den formelle alliansen mellom Tyskland, Italia og Japan ble senere slått fast gjennom Tremaktspakten i 1940. Disse landene ble kjent som aksemaktene.

I august 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt, ofte kalt Molotov–Ribbentrop-pakten. I en hemmelig tilleggsprotokoll delte de deler av Øst-Europa inn i tyske og sovjetiske interessesfærer. Avtalen gjorde at Hitler kunne gå til krig mot Polen uten å frykte et sovjetisk angrep fra øst.

**Figur 7.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

7.3Krigen bryter ut og sprer seg

Den 1. september 1939 invaderte Tyskland Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland 3. september. Dette regnes som starten på den i Europa. Den 17. september gikk også Sovjetunionen inn i det østlige Polen, og landet ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

I de første årene av krigen hadde Tyskland stor militær fremgang og okkuperte store deler av Europa. I 1941 angrep Tyskland Sovjetunionen. Samme år ble USA trukket inn i krigen etter at Japan angrep den amerikanske marinebasen 7. desember.

Et viktig vendepunkt kom ved Stalingrad. Den tyske hæren led et stort nederlag der vinteren 1942–1943. Etter dette presset sovjetiske styrker gradvis tyskerne vestover. På vestfronten åpnet de vestlige allierte en ny stor front da de gikk i land i Normandie 6. juni 1944.

**Figur 7.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

7.4Slutten på krigen og Holocaust

Våren 1945 rykket de allierte inn i Tyskland fra både øst og vest. Adolf Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945, og de tyske styrkene kapitulerte kort tid etter. Kapitulasjonen trådte i kraft 8. mai 1945, og krigen i Europa var dermed over.

Krigen fortsatte i Asia og Stillehavet. USA slapp en atombombe over Hiroshima 6. august 1945 og en ny over Nagasaki 9. august. Sovjetunionen erklærte samtidig krig mot Japan og gikk til angrep på japanske styrker i Mandsjuria. Japan kunngjorde at landet ville overgi seg i august, og den formelle kapitulasjonen ble undertegnet 2. september 1945. Dermed var den andre verdenskrigen slutt.

Parallelt med krigføringen gjennomførte Nazi-Tyskland og deres allierte og samarbeidspartnere Holocaust. Holocaust var den systematiske, statsorganiserte forfølgelsen og utryddelsen av de europeiske jødene. Om lag seks millioner jøder ble myrdet. Nazistene forfulgte og drepte også millioner av andre mennesker, blant annet romer, mennesker med funksjonsnedsettelser, sovjetiske krigsfanger, polakker og politiske motstandere.

Den andre verdenskrigen ble den mest omfattende og dødelige krigen i historien. Den endret grensene og maktforholdene i verden, førte til enorme menneskelige lidelser og la grunnlaget for en ny verdensordning. Etter krigen vokste USA og Sovjetunionen frem som de to sterkeste stormaktene, og motsetningene mellom dem utviklet seg etter hvert til den kalde krigen.

**Figur 7.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 11

Tyskland etter den første verdenskrigen

Fredsvilkårene: Tyskland mistet koloniene sine, fikk en enorm krigsgjeld og strenge militære restriksjoner.
Misnøye og bitterhet: Følelsen av ydmykelse og økonomisk ruin førte til misnøye blant tyskerne.

Neste: Maktkamp og rivalisering

Oppgaver · Punkt 7

Diskuter i gruppen

7.1Hva skjedde 1. september 1939?

7.2Hva var «The Battle of Britain»?

7.3Hvordan kunne forholdet mellom Tyskland og Sovjetunionen utvikle seg fra en ikke-angrepspakt til «operasjon Barbarossa»

7.4Hva slags syn hadde nazistene på jøder og kommunister, og hvordan henger Nürnberglovene og operasjon Barbarossa sammen med dette?

Ferdig med punkt 7NesteHolocaust

Punkt 8 · Europa før

Holocaust

Holocaust er navnet på det systematiske folkemordet på de europeiske jødene som Nazi-Tyskland og samarbeidspartnerne deres gjennomførte fra 1933 til 1945. Om lag seks millioner jøder ble drept. Nazistene forfulgte og drepte også millioner av andre mennesker, blant annet romer, mennesker med funksjonsnedsettelser, sovjetiske krigsfanger, polakker, homofile, Jehovas vitner og politiske motstandere.

Les for meg · Holocaust

3 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1greie ut om hva som ligger i begrepet Holocaust, og knytte det du har lært om nazismen til dette. fortelle om hva som foregikk i konsentrasjonsleirene, og reflektere rundt hvordan noe slikt kunne skje.

8.1Rasisme blir til folkemord

Nazistene, ledet av Adolf Hitler, bygde ideologien sin på rasistiske og antisemittiske forestillinger. De delte mennesker inn i såkalte raser og hevdet at mennesker av «tysk eller beslektet blod» stod over andre. Jødene ble framstilt som en fiende og en trussel mot det tyske samfunnet. Etter hvert utviklet forfølgelsen seg til et systematisk folkemord.

Nazistene brukte uttrykket «den endelige løsningen på jødespørsmålet» om planen om å myrde de europeiske jødene. Millioner ble deportert fra hjemmene sine, samlet i ghettoer, skutt i massehenrettelser eller sendt til konsentrasjons- og utryddelsesleirer.

**Figur 8.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

8.2Auschwitz

Auschwitz har blitt et av de sterkeste symbolene på . Auschwitz var et stort leirkompleks som både fungerte som og utryddelsessenter. Minst 1,3 millioner mennesker ble deporterte dit, og om lag 1,1 millioner ble drept. De fleste av de drepte var jøder.

Når transporter med jøder kom til Auschwitz-Birkenau, gjennomførte SS ofte en seleksjon. Noen ble valgt ut til tvangsarbeid, mens mange andre – blant annet barn, eldre og mennesker som ble vurdert som ute av stand til å arbeide – ble sendt direkte til gasskamrene og drept.

I gasskamrene i Auschwitz-Birkenau brukte nazistene Zyklon B. Dette var et plantevern- og desinfeksjonsmiddel som frigjorde den svært giftige gassen hydrogencyanid. Nazistene brukte stoffet til å gjennomføre massedrap.

**Figur 8.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

8.3Livet i leirene

De fangene som ble valgt ut til tvangsarbeid, levde under svært brutale forhold. De fikk for lite mat, ble utsatt for sykdom, vold og hardt arbeid og levde med en konstant risiko for å bli drept. Det ble også gjennomført medisinske eksperiment på fanger i Auschwitz og andre leirer.

Transportene til leirene var også preget av store lidelser. Mennesker ble ofte stuet sammen i godsvogner med svært lite mat og vann og dårlige sanitære forhold. Reisen kunne vare i flere dager, og noen døde før de kom fram. Ved ankomsten ble familier ofte revet fra hverandre.

**Figur 8.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

8.4Hvorfor vi må huske

Holocaust viser hvor langt rasisme, , propaganda og et diktatur kan føre når mennesker blir fratatt rettighetene og menneskeverdet sitt. Historien handler derfor ikke bare om de seks millioner jødene som ble myrdet, men også om hvordan diskriminering og forfølgelse gradvis kunne utvikle seg til folkemord.

I dag er kunnskap om Holocaust viktig for å forstå konsekvensene av hat, rasisme og avhumanisering. Historien minner oss om hvor viktig det er å verne om menneskerettigheter, demokrati og menneskeverdet til hvert enkelt menneske.

**Figur 8.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Definisjon og omfang

Holocaust var et systematisk folkemord utført av Nazi-Tyskland under den andre verdskrigen.
Om lag seks millioner jøder ble myrdet, i tillegg til millioner av andre mennesker.

Neste: Målgrupper for forfølgelse

Ferdig med punkt 8NesteNorge under andre verdenskrig

Punkt 9 · Europa før

Norge under andre verdenskrig

Norge under den andre verdenskrig var preget av okkupasjon, motstand, samarbeid og vanskelige valg. Da krigen brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt. Denne nøytraliseringen ble brutt da Tyskland gikk til angrep på Norge 9. april 1940. Norge var strategisk viktig på grunn av den lange kysten, plasseringen mot Nordsjøen og Atlanterhavet og transporten av svensk jernmalm gjennom Narvik. Tyskerne fryktet også at de allierte skulle få kontroll over norske havner og stanse malmtransporten.

Les for meg · Norge under andre verdenskrig

6 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1skrive om det tyske angrepet på Norge fortelle om Vidkun Quisling forklare motstandskampen i Norge under andre verdskrig fortelle om de norske jødene, og hva som skjedde med dem både her hjemme og i fangenskap i Tyskland

9.1Invasjon og kuppforsøk

Vidkun Quisling, lederen for det norske fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), hadde før invasjonen kontakt med ledende nazister i Tyskland. I desember 1939 møtte han Adolf Hitler og argumenterte for en tysk innblanding i Norge. Quisling fikk økonomisk støtte til NS, men han ble holdt utenfor den tyske militære planleggingen av invasjonen. Før hadde Nasjonal Samling svært liten oppslutning i Norge.

Om morgenen 9. april 1940 angrep tyske styrker flere norske byer. Kong Haakon 7., regjeringen og Stortinget kom seg ut av Oslo, blant annet fordi senkingen av det tyske krigsskipet «Blücher» ved Oscarsborg forsinket den tyske fremrykkingen. Kongen og regjeringen avviste de tyske kravene om å overgi seg og godta Quisling som statsminister.

Samme kveld prøvde Quisling å gjennomføre et gjennom en radiotale der han erklærte seg selv som statsminister. Kuppforsøket mislyktes. Kampene i Norge varte fram til juni 1940. Den 7. juni dro kongen og regjeringen til Storbritannia, og tre dager senere kapitulerte de norske styrkene på fastlandet. Fra London fortsatte den norske regjeringen kampen på de alliertes side.

**Figur 9.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

9.2Okkupasjon, motstand og samarbeid

Under okkupasjonen var det den tyske rikskommissæren Josef Terboven som hadde den øverste sivile makten i Norge. Den 1. februar 1942 ble Quisling innsatt som «ministerpresident» for en NS-regjering. Han fikk dermed en sentral rolle i det norske nazistiske styret, men den avgjørende makten lå fremdeles hos den tyske okkupasjonsmakten.

Etter krigen ble Quisling stilt for retten i landssvikoppgjøret. Han ble dømt for blant annet og medvirkning til drap og ble henrettet i oktober 1945.

Nordmenn reagerte ulikt på okkupasjonen. De fleste støttet ikke Nasjonal Samling, mas hverdagen fortsatte under et autoritært okkupasjonsstyre. Noen nordmenn samarbeidet aktivt med tyskerne eller meldte seg inn i NS, mens andre deltok i motstandskampen. Mange prøvde først og fremst å få hverdagen og familien til å fungere under vanskelige forhold.

Motstandskampen tok mange former. var den største militære motstandsorganisasjonen og hadde som hovedmål å bygge opp en hemmelig hær som kunne hjelpe til når Norge skulle frigjøres. Først mot slutten av krigen ble Milorg i større grad involvert i sabotasje og væpnede aksjoner.

Den sivile motstanden blir ofte omtalt som Sivorg. Den omfattet blant annet spredning av illegale aviser og informasjon, protester mot nazifisering, økonomisk støtte og hjelp til mennesker som måtte flykte. Andre grupper drev etterretning og sabotasje, og mange hjalp flyktninger over grensen til Sverige.

**Figur 9.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

9.3Forfølgelsen av de norske jødene

De norske jødene ble særlig hardt rammet av den nazistiske okkupasjonen. De ble registrert, fratatt eiendom og andre rettigheter og etter hvert arrestert. Ordren om deportasjon kom fra den tyske okkupasjonsmakten, men norsk politi, særlig det nazifiserte Statspolitiet, gjennomførte store deler av arrestasjonene. Også andre norske politifolk og medlemmer av nazistiske organisasjoner deltok.

Den 26. november 1942 ble 529 jøder deportert fra Oslo med skipet «Donau». Til sammen ble 773 jøder deportert fra Norge under krigen. De fleste ble sendt til Auschwitz-Birkenau, og bare 38 av de deporterte overlevde. Om lag 1200 jøder klarte å flykte, hovedsakelig til Sverige, mange med hjelp fra norske motstandsgrupper, venner og naboer.

Etter krigen kom noen av de overlevende tilbake til et Norge der familier var utslettet og hjem, virksomheter og eiendeler hadde vært beslaglagt. Mange fikk deler av eiendommen sin tilbake, men tilbakeføringssystemet tok ikke godt nok hensyn til de særlige konsekvensene Holocaust hadde hatt for den jødiske minoriteten. For enkelte ble prosessen lang og vanskelig.

**Figur 9.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

9.4Oppgjør og unnskyldning

På slutten av 1990-årene gjennomførte norske myndigheter et historisk og moralsk oppgjør med den økonomiske behandlingen av den jødiske minoriteten. Stortinget vedtok i 1999 et individuelt og kollektivt økonomisk oppgjør. En del av midlene ble blant annet brukt til å sikre jødisk kultur i Norge og til å opprette et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Den formelle unnskyldningen for nordmenns deltakelse i arrestasjonene og deportasjonene kom senere. På den internasjonale Holocaustdagen 27. januar 2012 ba statsminister Jens Stoltenberg om unnskyldning for måten norske jøder ble behandlet på under krigen og fremhevet særlig deltakelsen til norske politifolk og andre nordmenn.

Historien om Norge under den andre verdenskrig viser at okkupasjonen ikke bare handlet om kampen mellom Norge og Tyskland. Den handler også om valgene mennesker tok under et diktatur: motstand, samarbeid, tilpasning, flukt og hjelp til andre. Derfor er perioden viktig for å forstå både norsk krigshistorie og spørsmål om demokrati, ansvar og menneskeverd.

**Figur 9.4** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Nøytralitetspolitikk og tysk interesse

Mellomkrigstiden: Norge opprettholdt nøytraliteten sin.
Strategisk beliggenhet: Økt interesse fra Tyskland og Storbritannia.
Vidkun Quisling: Hemmelige samtaler med Hitler, leder for Nasjonal Samling.

Neste: Den tyske invasjonen 9. april 1940

Ferdig med punkt 9NesteSlutten på den andre verdenskrigen

Punkt 10 · Europa før

Slutten på den andre verdenskrigen

Slutten på den andre verdenskrigen i 1945 markerte en dramatisk vending i verdenshistorien. Etter flere år med krig presset de vestlige allierte seg inn i Tyskland fra vest, mens sovjetiske styrker rykket frem fra øst. I april 1945 omringet sovjetiske styrker Berlin, og Nazi-Tyskland var i ferd med å bryte sammen. Adolf Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945. Kort tid etter kapitulerte de tyske styrkene, og kapitulasjonen trådte i kraft 8. mai. Krigen i Europa var dermed over.

Les for meg · Slutten på den andre verdenskrigen

5 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1skaffe seg oversikt over hvordan andre verdenskrig sluttet

10.1Frigjøring og kapitulasjon

I Norge hadde den tyske okkupasjonen vart i fem år. Da de tyske styrkene kapitulerte, ble frigjøringen feiret over hele landet. Kong Haakon 7. og regjeringen kunne etter hvert vende hjem fra eksilet i Storbritannia.

I Asia fortsatte krigen. Den 6. august 1945 slapp USA en over Hiroshima, og 9. august ble en ny bombe sluppet over Nagasaki. Mellom disse angrepene erklærte Sovjetunionen krig mot Japan og gikk til angrep på japanske styrker i Mandsjuria. Japan godtok i august, og den formelle kapitulasjonen ble undertegnet 2. september 1945. Dermed var den andre verdenskrigen endelig over.

**Figur 10.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.2Dødsmarsjer og redningsaksjoner

Mot slutten av krigen prøvde nazistene å evakuere mange konsentrasjonsleirer før de allierte styrkene nådde frem. Fanger ble tvunget ut på lange marsjer under svært brutale forhold. Disse har fått navnet dødsmarsjene. Tusenvis døde av sult, kulde, utmattelse eller ble drept underveis. Da de allierte frigjorde leirene, møtte de utmagrede fanger, likhauger og spor etter omfattende massedrap.

En viktig redningsaksjon mot slutten av krigen var . Aksjonen ble gjennomført av Svensk Røde Kors under ledelse av Folke Bernadotte. Målet var først og fremst å hente norske og danske fanger ut av tyske konsentrasjonsleirer. Senere ble også andre fanger reddet. Svensk Røde Kors regner i dag med at rundt 15 000 mennesker ble reddet gjennom aksjonen.

Aksjonen har samtidig vært diskutert og kritisert. Den prioriterte i starten skandinaviske fanger fremfor andre grupper som var i større fare, blant annet jøder og fanger fra Øst-Europa. Som en del av forhandlingene med nazistene ble fanger også flyttet mellom leirer for å samle de skandinaviske fangene. Samtidig reddet aksjonen tusenvis av menneskeliv i de siste ukene av krigen.

10.3Oppgjøret etter krigen

Etter krigen lå store deler av Tyskland i ruiner. Landet ble delt inn i fire okkupasjonssoner som ble styrt av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Berlin ble også delt i fire sektorer. De allierte skulle blant annet avmilitarisere og denazifisere Tyskland og bygge opp nye politiske institusjoner.

Et viktig rettsoppgjør fant sted i . Der ble ledende personer fra naziregimet stilt for retten for blant annet krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I tillegg ble mange andre personer stilt for retten i senere prosesser i de ulike okkupasjonssonene.

var navnet på arbeidet med å fjerne nazistisk innflytelse fra tysk politikk, samfunnsliv og offentlige institusjoner. Tidligere nazister kunne miste stillingene sine, bli arrestert eller stilt for retten. Prosessen ble gjennomført på ulike måter i de fire okkupasjonssonene. Etter hvert som den kalde krigen utviklet seg, endret også prioriteringene seg. I vest ble politisk og økonomisk gjenoppbygging stadig viktigere, mens den sovjetiske sonen ble bygd om etter en sovjetisk sosialistisk modell.

**Figur 10.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

10.4En ny verdensordning

Krigen endret maktbalansen i verden. USA og Sovjetunionen fremsto som de to dominerende supermaktene, mens de europeiske stormaktene Storbritannia og Frankrike var svekket etter krigen. Samtidig vokste motsetningene mellom Sovjetunionen og de vestlige landene. Europa ble etter hvert delt i en vestlig og en sovjetdominert del, og dette la grunnlaget for den kalde krigen.

Slutten på den andre verdenskrigen førte dermed både til frigjøring og til starten på en ny politisk verdensorden. Krigen var over, men verden sto overfor enorme utfordringer med gjenoppbygging, rettsoppgjør, flyktninger og nye konflikter mellom de tidligere allierte.

**Figur 10.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Slutten på andre verdskrigen

Tyskland
Allierte krysser tyske grenser i 1945.
Adolf Hitler tar sitt eget liv 30. april 1945.
Tysk kapitulasjon 8. mai 1945.
Norge
Fem års okkupasjon tar slutt.
Feiring av frigjøring i gatene.
Japan
Kapitulerer 15. august 1945.
Følger etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki.

Neste: Frigjøringen av konsentrasjonsleirene

Ferdig med punkt 10NesteEtterkrigstiden

Punkt 11 · Europa før

Etterkrigstiden

Etterkrigstiden var preget av store endringer, gjenoppbygging og håp om en fredeligere fremtid. I Norge blir 8. mai 1945 regnet som frigjøringsdagen etter fem år med tysk okkupasjon. Folk feiret i gatene, og mange kjente på både glede, lettelse og forventninger om en bedre fremtid. Deler av Finnmark hadde allerede blitt frigjort av sovjetiske styrker høsten 1944.

Les for meg · Etterkrigstiden

4 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1få oversikt over de nye politiske, sosiale og økonomiske forholdene etter andre verdenskrig.

11.1Gjenoppbygging og FN

Einar Gerhardsen ble en sentral politiker i gjenoppbyggingen av Norge. I juni 1945 ble han statsminister i en samlingsregjering med representanter fra flere politiske partier og fra hjemmefronten. Et viktig mål var å samarbeide om å bygge opp landet etter krigen. Senere samme år fikk Arbeiderpartiet flertall ved stortingsvalget, og Gerhardsen fortsatte som statsminister.

Etter krigen ønsket mange land å skape et sterkere internasjonalt samarbeid for å hindre nye verdenskriger. De forente nasjoner () ble derfor opprettet i 1945. Representanter fra 50 land møttes i San Francisco for å utarbeide FN-pakten, og organisasjonen ble formelt opprettet 24. oktober 1945. Målet var blant annet å fremme fred, sikkerhet og samarbeid mellom stater.

FN bygde videre på erfaringene fra , som ble opprettet etter den første verdenskrigen, men som ikke hadde klart å hindre nye store konflikter. Etter den andre verdenskrigen ønsket statene derfor å etablere en internasjonal organisasjon med bredere oppslutning og sterkere virkemidler.

**Figur 11.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

11.2Teknologi og europeisk samarbeid

Etter krigen gikk den teknologiske utviklingen raskt videre. Teknologi som hadde blitt utviklet eller videreutviklet under krigen, blant annet innen flyging, radar, elektronikk og databehandling, fikk etter hvert nye bruksområder i det sivile samfunnet. Dette bidro til utvikling innen industri, kommunikasjon, forskning og medisin.

I Vest-Europa vokste det også frem et tettere samarbeid mellom flere land. I 1951 undertegnet Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg avtalen om Det europeiske kull- og stålfellesskap. Avtalen trådte i kraft i 1952. Ved å legge produksjonen av kull og stål under felles kontroll ønsket landene både økonomisk samarbeid og å gjøre en ny krig mellom særlig Frankrike og Tyskland mindre sannsynlig. Fellesskapet ble et viktig første steg mot den europeiske integrasjonen som senere førte frem til EU.

**Figur 11.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

11.3Starten på den kalde krigen

Samtidig vokste spenningene mellom USA og Sovjetunionen. De to landene hadde samarbeidet mot Nazi-Tyskland under krigen, men hadde svært ulike politiske og økonomiske systemer og ulikt syn på hvordan Europa skulle utvikle seg etter krigen. Sovjetunionen fikk sterk innflytelse over landene i Øst-Europa, mens USA fikk en sentral rolle i Vest-Europa. Denne utviklingen ble starten på den kalde krigen.

Den kalde krigen var en langvarig politisk, militær og ideologisk konflikt mellom to maktblokker. USA og de vestlige allierte stod på den ene siden, mens Sovjetunionen og de kommunistiske statene i Øst-Europa stod på den andre. De to gikk aldri til direkte storkrig mot hverandre, men konkurrerte om militær makt, teknologi og politisk innflytelse.

I 1946 holdt den tidligere britiske statsministeren Winston Churchill en tale i Fulton i USA der han sa at et «» hadde senket seg over Europa. Uttrykket ble et kjent bilde på den politiske og ideologiske delingen mellom Øst- og Vest-Europa. Churchill fant ikke opp selve uttrykket, men talen hans gjorde det verdenskjent.

Etterkrigstiden ble dermed både en tid for gjenoppbygging og internasjonalt samarbeid og starten på en ny konflikt mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen. Samtidig ble grunnlaget lagt for institusjoner og samarbeid som FN og det som senere skulle utvikle seg til EU.

**Figur 11.3** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Feiringen av friheten i Norge (8. mai 1945)

Folk feiret i gatene med norske flagg
Sterke følelser av glede og lettelse
Einar Gerhardsens tale om samarbeid og fred

Neste: Opprettelsen av De forente nasjoner (FN)

Ferdig med punkt 11NesteDen kalde krigen

Punkt 12 · Europa før

Den kalde krigen

Den kalde krigen var en lang periode med politisk, militær og ideologisk rivalisering mellom USA og Sovjetunionen og deres allierte. Konflikten vokste fram etter den andre verdskrigen og varte fram til slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Den blir kalt «kald» fordi USA og Sovjetunionen aldri gikk til direkte storkrig mot hverandre. I stedet konkurrerte de om makt og innflytelse gjennom blant annet våpenkappløp, propaganda, romfart og kriger i andre deler av verden.

Les for meg · Den kalde krigen

5 min lesing Kort oppsummert

Dette skal du lære

1forklare hovedårsakene til den kalde krigen og hvordan Truman-doktrinen markerte starten på USAs politikk for å hindre spredningen av kommunisme. identifisere og beskrive nøkkelhendelser under den kalde krigen, som Cubakrisen, Berlinmuren og Sovjetunionens inngripen i Afghanistan. forstå og forklare hvordan og hvorfor den kalde krigen tok slutt, med særlig fokus på hendelsene som førte til fallet av Berlinmuren og oppløsningen av Sovjetunionen.

12.1Et delt Europa

Konflikten var sterkt preget av ideologiske forskjeller. USA ledet en vestlig blokk der markedsøkonomi og liberalt demokrati stod sentralt, mens Sovjetunionen var en kommunistisk ettpartistat med en statskontrollert økonomi. Begge supermaktene ønsket å sikre og utvide sin innflytelse internasjonalt.

Etter den andre verdskrigen var store deler av Europa ødelagt og trengte omfattende gjenoppbygging. USA lanserte i 1947, som ga økonomisk støtte til europeiske land. Sovjetunionen valgte å ikke delta og hindret også flere av de østeuropeiske landene som stod under sovjetisk innflytelse, i å ta imot hjelpen. Dette var med på å forsterke delingen mellom Øst- og Vest-Europa.

Winston Churchill hadde allerede i 1946 brukt uttrykket «jernteppe» om den stadig tydeligere delingen av Europa. På den ene siden stod de vestlige landene, mens Sovjetunionen fikk sterk politisk kontroll og innflytelse over en rekke kommunistiske stater i Øst-Europa.

Den militære delingen ble tydelig da NATO ble opprettet i 1949. NATO var en forsvarsallianse mellom USA, Canada og flere vesteuropeiske land, blant dem Norge. Da Vest-Tyskland ble medlem av NATO i 1955, opprettet Sovjetunionen og flere kommunistiske land i Øst-Europa . Europa ble dermed delt i to rivaliserende militære blokker.

**Figur 12.1** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

12.2Våpenkappløp og kriser

Et viktig kjennetegn ved var våpenkappløpet. Både USA og Sovjetunionen bygde opp store mengder atomvåpen. Frykten for at en krig mellom supermaktene skulle utvikle seg til en ødeleggende atomkrig, preget store deler av perioden.

En av de farligste episodene var i oktober 1962. Sovjetunionen hadde plassert atomraketter på Cuba, like utenfor kysten av USA. Da USA oppdaget rakettene, oppstod en svært spent konfrontasjon mellom de to supermaktene. I flere dager fryktet mange at verden stod på randen av atomkrig.

Krisen endte med et kompromiss. Sovjetunionen gikk med på å fjerne rakettene fra Cuba, mens USA offentlig lovet å ikke invadere Cuba. I tillegg gikk USA i hemmelighet med på å fjerne amerikanske Jupiter-raketter fra Tyrkia.

USA og Sovjetunionen støttet også motsatte sider i flere kriger og konflikter. Dette blir ofte kalt stedfortrederkriger. Koreakrigen og Vietnamkrigen er to kjente eksempler. USA støttet antikommunistiske myndigheter og styrker, mens Sovjetunionen og i flere tilfeller Kina støttet kommunistiske sider. Slike konflikter førte til enorme menneskelige tap, selv om de to supermaktene unngikk en direkte krig mot hverandre.

**Figur 12.2** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

12.3Slutten på den kalde krigen

På 1980-tallet fikk Sovjetunionen stadig større økonomiske og politiske problemer. I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov leder for Sovjetunionen. Han innførte reformene , som betydde større åpenhet, og , som skulle endre og effektivisere det sovjetiske systemet. Reformene førte til større rom for offentlig kritikk, men de bidro også til at svakhetene i systemet ble tydeligere.

Mot slutten av 1980-årene mistet Sovjetunionen gradvis kontrollen over de kommunistiske regimene i Øst-Europa. I 1989 falt flere av disse myndighetene, og 9. november samme år ble Berlinmuren åpnet. Muren hadde siden 1961 vært et av de sterkeste symbolene på delingen mellom øst og vest.

Warszawapakten ble oppløst i 1991, og i desember samme år ble Sovjetunionen oppløst. De 15 sovjetrepublikkene ble selvstendige stater. Dette blir vanligvis regnet som den endelige avslutningen på den kalde krigen, selv om prosessen hadde vært i gang gjennom flere år.

Den kalde krigen formet internasjonal politikk i nesten et halvt århundre. Den påvirket Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika og førte til våpenkappløp, romkappløp, propaganda og en rekke kriger og konflikter. Samtidig viser perioden hvor farlig rivalisering mellom atommakter kan være, og hvor viktig diplomati kan være for å hindre at konflikter utvikler seg til krig.

**Figur 12.3** KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Bakgrunn

Konflikt mellom USA (kapitalisme, demokrati) og Sovjetunionen (kommunisme, totalitært regime)
Startet etter andre verdskrig, varte fra 1945 til tidlig på 1990-tallet

Neste: Marshall-hjelpen og Jernteppet

Ferdig med punkt 12NesteNynazisme

Punkt 13 · Europa før

Nynazisme

Hatretorikk, antisemittisme og rasisme finnes fremdeles i europeiske samfunn. Også i Norge finnes det eksempler på at ordet «jøde» blir brukt som skjellsord. Norske myndigheter peker fremdeles på dette som et problem, og nyere undersøkelser viser at jødiske barn og unge kan oppleve utrygghet, hets og ekskludering.

Les for meg · Nynazisme

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppen

Dette skal du lære

1forklare hvordan hatretorikk og fordommer mot jøder og andre minoriteter fortsatt er til stede i Europa, inkludert i Norge, og diskutere hvordan dette fenomenet er knyttet til historiske og samtidige samfunnsforhold. analysere konsekvensene av hat og rasisme i samfunnet, med spesiell vekt på hvordan slike holdninger kan føre til diskriminering og vold, ved å bruke Holocaust som et sentralt eksempel på de ytterste konsekvensene av hatfull ideologi.

13.1Hat og fordommer

Problemet gjelder ikke bare antisemittisme. Ulike minoriteter kan bli utsatt for rasisme, og hatefulle ytringer. Slike ytringer kan spre seg både i det offentlige rommet og på internett og i sosiale medier. Europarådet arbeider fremdeles med å overvåke og motarbeide rasistiske og andre hatefulle ytringer i Europa.

Det er samtidig viktig å skille mellom og saklig politisk uenighet. Mennesker kan for eksempel være uenige om innvandrings- og flyktningpolitikk uten at synspunktene deres dermed er hatefulle. Hatretorikk oppstår når mennesker eller grupper blir angrepet, nedvurdert eller fremstilt som mindreverdige på grunn av for eksempel religion, etnisk bakgrunn eller andre egenskaper.

Fordommer bygger ofte på generaliseringer, feilinformasjon og forestillinger om grupper av mennesker. Derfor er det viktig å kunne skille mellom dokumentert kunnskap, meninger og påstander som ikke kan underbygges. Ord kan påvirke holdninger, og hatefulle forestillinger kan bidra til diskriminering og trakassering.

**Figur 13.1** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

13.2Holocaust-fornektelse

Holocaust viser på en ekstrem måte hva systematisk antisemittisme og avhumanisering kan føre til. Holocaust var det systematiske folkemordet på de europeiske jødene under Nazi-Tyskland og samarbeidspartnerne deres. Om lag seks millioner jøder ble myrdet. Hendelsene er svært godt dokumentert gjennom blant annet nazistiske dokumenter, fotografier, fysiske spor, vitneforklaringer og materiale fra rettsoppgjørene etter krigen.

Likevel finnes det mennesker som fornekter eller forvrenger Holocaust. innebærer forsøk på å avvise etablerte historiske fakta om folkemordet, for eksempel ved å hevde at Holocaust ikke fant sted eller ved å nekte for sentrale deler av utryddelsen. Holocaust-fornektelse og -forvrengning blir regnet som former for antisemittisme.

Det er viktig å skille Holocaust-fornektelse fra historisk revisjon. Historikere vurderer og endrer stadig tolkninger av fortiden når de finner nye kilder eller får ny kunnskap. Dette er en naturlig del av historiefaget. Å fornekte godt dokumenterte historiske hendelser er derimot ikke det samme som faglig revisjon.

**Figur 13.2** KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

13.3Kildekritikk og kunnskap

er derfor særlig viktig når vi arbeider med Holocaust, den andre verdenskrigen og andre konfliktfylte deler av historien. Vi bør undersøke hvem som står bak informasjonen, hvilke kilder som blir brukt, om påstandene kan dokumenteres, og om informasjonen samsvarer med det historikere og forskning har funnet.

Kunnskap, kritisk tenkning og åpen samtale er viktige virkemidler mot fordommer, rasisme og antisemittisme. Et demokratisk samfunn er avhengig av at mennesker kan være uenige og diskutere vanskelige spørsmål, samtidig som menneskeverdet og rettighetene til andre blir respektert.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Hatretorikk i Europa

Bruk av «jøde» som skjellsord i norske skolegårder.
Fortsatt til stede i europeiske samfunn mot minoriteter, innvandrere og flyktninger.

Neste: Diskusjoner om flyktningpolitikk

Oppgaver · Punkt 13

Diskuter i gruppen

13.1Hva kjennetegner nynazisme, og hva har den til felles med nazismen før 1945?

13.2Hvorfor tror du noen blir trukket mot nynazistiske miljøer i dag?

13.3Hva er forskjellen på hatretorikk og saklig politisk uenighet?

13.4Hvordan kan Holocaust-fornekting skade samfunnet, og hvordan kan kildekritikk hjelpe mot det?

13.5Hva kan skoler, familier og samfunnet gjøre for å motarbeide rasisme og antisemittisme?

Ferdig med punkt 13Til toppen

Europa før – oversikt over opplegget

Lærerpakke

Europa før

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–13

I pakken

PresentasjonerPowerPoint og PDF, med lærernotater og viktige begreper – én for hver del

ArbeidshefteSpørsmål til hver tekst, faktabokser og varierte oppgaver

Test deg selvFlervalgstest til hver del – også til Microsoft Forms og Kahoot

TemavurderingFlervalgstest, skriftlig prøve og begrepsprøve for hele temaet

Fasit til lærerenMed poengtolkning og forslag til svar

Se opplegget på skolefag.com289 kr

Nynorsk og bokmålLisens for én lærerNedlasting rett etter kjøp

Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.