1.1Hvor går grensene til Europa?
Det er ikke alltid enkelt å trekke en helt tydelig grense rundt Europa. Europa og Asia henger sammen i ett stort landområde som blir kalt . Den vanlige geografiske grensen blir trukket langs blant annet Uralfjellene, områdene ved Kaspihavet og Kaukasus og de tyrkiske strendene. Land som Russland og Tyrkia har derfor områder i både Europa og Asia.
Island ligger ute i Nord-Atlanteren og blir regnet som en del av Europa. Geologisk ligger øya på grensen mellom den nordamerikanske og den eurasiske kontinentalplaten. Dette viser at geografiske, geologiske og kulturelle grenser ikke alltid er helt like.
Hvor mange land Europa består av, kommer an på hvilke geografiske og politiske definisjoner man bruker. FN bruker en statistisk inndeling der Europa omfatter 48 land og områder. Noen andre oversikter kan bruke et litt annet tall. Det er derfor bedre å være oppmerksom på hvilken definisjon man bruker, enn å si at det finnes ett helt entydig svar.
1.2Store forskjeller mellom landene
De europeiske landene er svært forskjellige. Noen er store i areal og folketall, mens andre er svært små. Vatikanstaten, som ligger inne i Roma, er den minste selvstendige staten i verden. Russland er på sin side det største landet i verden og strekker seg over både Europa og Asia.
varierer også mye mellom og innenfor de europeiske landene. Det finnes forskjeller i inntekt, arbeidsledighet, utdanning, helse og muligheter i arbeidslivet. Noen områder har opplevd større økonomiske utfordringer enn andre, og forskjellene mellom rike og fattige er større i enkelte land enn i andre. Kvinners deltakelse i arbeidslivet varierer også mellom ulike deler av Europa.
Europa har et stort kulturelt og språklig mangfold. Når man reiser mellom europeiske land, kan man møte nye språk, mattradisjoner, religioner, høytider og levemåter. Samtidig har mange europeiske land politiske idealer knyttet til demokrati, menneskerettigheter, og personlig frihet. Hvordan disse verdiene blir praktisert, varierer likevel fra land til land.
1.3Europa etter Berlinmuren
Fallet av Berlinmuren 9. november 1989 ble et viktig symbol på slutten av delingen mellom Øst- og Vest-Europa. I årene som fulgte, gikk mange land i Sentral- og Øst-Europa gjennom store politiske og økonomiske endringer. Flere innførte demokratiske styresett og .
Mange av disse landene ble senere medlemmer av EU. I 2004 ble blant annet Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen og Slovenia medlemmer. Bulgaria og Romania kom med i 2007, og Kroatia i 2013. EU har i dag 27 medlemsland.
Utvidelsen av EU og et tettere europeisk samarbeid har gjort det enklere for mange mennesker å reise, studere og arbeide på tvers av landegrenser. For Norge har EØS-avtalen og deltakelsen i Schengen-samarbeidet også gjort kontakten med store deler av Europa tettere.
1.4En verdensdel i endring
Samtidig er ikke demokrati og politiske rettigheter noe som kan tas for gitt. Europeiske land har ulike utfordringer knyttet til blant annet rettsstat, politiske konflikter, desinformasjon og vern av sivile og politiske rettigheter. Undersøkelser av demokrati og frihet viser at utviklingen går i ulik retning i forskjellige europeiske land.
Europa er derfor en verdensdel i stadig endring. Historien har skapt både konflikter og samarbeid, mens dagens Europa er preget av stort kulturelt, økonomisk og politisk mangfold. For å forstå Europa må vi derfor både se på det som binder landene sammen, og på de store forskjellene mellom dem.
