Fremtiden

6 punkter · omtrent 20 minutters lesing

Fremtiden for alle og hele verden formes av det grønne skiftet, demokrati og ytringsfrihet, samt teknologi for fremtiden. Økt internasjonalt samarbeid er avgjørende for å takle globale utfordringer som flyktningkrisen og fordeling av ressurser. Et sterkt demokrati og vern om ytringsfriheten er grunnleggende for å sikre rettferdige samfunn. Det grønne skiftet lover en mer bærekraftig utvikling ved å støtte miljøvennlige teknologier og praksiser. Med felles innsats og samhold kan verden møte fremtiden med optimisme, der ressursene blir forvaltet på en måte som gagner både planeten og dens innbyggere.

Start med punkt 1
Punkt 1 · Fremtiden

Det grønne skiftet

Det grønne skiftet handler om å endre samfunnet slik at vi slipper ut mindre klimagasser, bruker ressursene mer effektivt og tar bedre vare på naturen. Omstillingen omfatter blant annet energi, transport, industri, bygg og matproduksjon.

Les for meg · Det grønne skiftet
4 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare hva «Det grønne skiftet» innebærer og hvorfor det er en nødvendig prosess for å møte klimaendringene.
  2. 2Drøfte utfordringer og konsekvenser knyttet til overgangen fra fossile til fornybare energikilder, med spesielt fokus på økonomiske, sosiale og teknologiske aspekter.
  3. 3Reflektere over hvordan ungdom og enkeltpersoner kan bidra til dette skiftet, og vurdere personlige og felles valg i møte med klimautfordringene.

1.1Fra fossilt til fornybart

En viktig del av det grønne skiftet er å redusere bruken av kull, olje og gass og ta i bruk energikilder med lavere utslipp. Solkraft, vindkraft og vannkraft er viktige eksempler. Samtidig trenger vi , og ny teknologi.

1.2Hva koster omstillingen?

Omstillingen koster penger fordi det må investeres i nye energisystemer, infrastruktur og teknologi. Det betyr likevel ikke at alt nødvendigvis blir dyrere. Kostnadene for blant annet sol- og vindkraft har falt kraftig, og flere klimatiltak kan også spare penger på sikt. Klimaendringer som ikke blir begrenset, kan dessuten føre til store økonomiske kostnader.

Figur 1.1 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.3Norge og oljen

For Norge er det grønne skiftet en særlig utfordring fordi olje- og gassnæringen har stor betydning for økonomien, eksporten og mange arbeidsplasser. Samtidig skal Norge redusere klimagassutslippene kraftig frem mot 2050.

Dette betyr at samfunnet må utvikle nye næringer og arbeidsplasser samtidig som utslippene blir redusert. , , batterier, energieffektivisering og andre teknologier kan være deler av denne omstillingen.

Hvor raskt Norge skal redusere olje- og gassvirksomheten, er det politisk uenighet om. Noen ønsker raskere nedtrapping, mens andre mener produksjonen bør fortsette lenger. Det grønne skiftet handler derfor ikke bare om teknologi, men også om politiske valg og prioriteringer.

Det grønne skiftet handler ikke bare om teknologi, men også om politiske valg og prioriteringer.

1.4En rettferdig omstilling

En viktig utfordring er å få til en . Dersom enkelte grupper mister arbeidsplasser eller får store kostnader, kan det være nødvendig med støtte, ny utdanning eller andre tiltak. Målet er at ikke noen få grupper skal bære en urimelig stor del av kostnadene ved omstillingen.

Figur 1.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

1.5Unge i klimasaken

Ungdom har også engasjert seg i klimasaken. Greta Thunberg begynte å skulke skolen for klimaet i Sverige i 2018, og protesten hennes inspirerte til den internasjonale bevegelsen Fridays for Future. Klimastreikene er et eksempel på hvordan unge kan delta i samfunnsdebatten og prøve å påvirke politiske beslutninger.

1.6Hvem har ansvaret?

Enkeltmennesker kan bidra gjennom valgene de tar, for eksempel innen transport, energibruk og forbruk. Men det grønne skiftet kan ikke gjennomføres bare gjennom personlige valg. Myndigheter og bedrifter har stor påvirkning gjennom lover, investeringer, teknologi og måten varer og energi blir produsert på.

Det grønne skiftet handler derfor ikke først og fremst om hvor mye hver enkelt er villig til å «ofre». Utfordringen er å finne løsninger som reduserer utslippene samtidig som mennesker fortsatt kan ha gode og trygge liv.

Hvordan omstillingen blir gjennomført, vil påvirke arbeidsplasser, økonomi og hverdagsliv i mange år fremover. Derfor er det viktig å diskutere både hvilke tiltak som virker, hva de koster, og hvordan fordeler og ulemper skal fordeles.

Figur 1.3 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Definisjon av «det grønne skiftet»

  • En overgang til et mer miljø- og klimavennlig samfunn.
  • Omfatter reduksjon av klimagassutslipp og bedre utnytting av ressurser.
Neste: Praktiske tiltak i «det grønne skiftet»
Oppgaver · Punkt 1
Diskuter i gruppen

1.1Bør Norge slutte å lete etter ny olje og gass, selv om det kan koste arbeidsplasser og penger? Hva mener dere, og hvorfor?

1.2Hvem bør betale mest for det grønne skiftet: staten, bedriftene eller hver enkelt av oss? Begrunn svaret.

1.3En vindpark gir fornybar energi, men kan ødelegge natur som folk er glade i. Hvordan bør man veie disse hensynene mot hverandre?

1.4Er skolestreik en god måte for ungdom å påvirke klimapolitikken på? Hvilke andre måter finnes, og hva tror dere virker best?

1.5Hva ville dere vært villige til å endre i egen hverdag for klimaet, og hva ville vært vanskeligst å gi opp?

Ferdig med punkt 1NesteDemokrati og ytringsfrihet
Punkt 2 · Fremtiden

Demokrati og ytringsfrihet

Demokrati betyr folkestyre. I et demokrati velger innbyggerne representanter gjennom frie og rettferdige valg. Men demokrati handler om mer enn valg. Ytringsfrihet, rettsstat, maktfordeling, frie medier og retten til å organisere seg er også viktige deler.

Les for meg · Demokrati og ytringsfrihet
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare hva demokrati og ytringsfrihet er.
  2. 2Drøfte hvordan disse prinsippene blir praktisert i Norge og andre land.
  3. 3Reflektere over hvordan medier og politisk polarisering kan påvirke demokratiske samfunn.

2.1Et fritt land

Norge er et stabilt med frie valg og sterke demokratiske institusjoner. Vi kan kritisere politikere og myndigheter uten å risikere straff bare fordi de misliker meningene våre. I flere andre land kan kritikk av myndighetene føre til sensur, fengsling eller andre alvorlige reaksjoner.

2.2Grenser for ytringsfriheten

er likevel ikke uten grenser. Trusler, enkelte former for hatefulle ytringer og oppfordring til vold kan være ulovlige. Målet er å verne både retten til å ytre seg og andres rettigheter og trygghet.

Figur 2.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.3Demokrati kan ikke tas for gitt

Demokratiske rettigheter kan heller ikke tas for gitt. Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 ble demokratiske institusjoner satt til side, politiske partier forbudt og pressefriheten sterkt begrenset.

2.4Polarisering i USA

Også etablerte demokratier kan møte utfordringer. USA har de siste årene vært preget av sterk politisk og uenighet om demokratiske institusjoner. Etter presidentvalget i 2020 ble det spredt udokumenterte påstander om omfattende valgfusk. Den 6. januar 2021 stormet en folkemengde Kongressen mens valgresultatet skulle godkjennes.

Hendelsen viste hvor alvorlige konsekvenser mistillit til valg og demokratiske institusjoner kan få. USA er fremdeles et land med valg og sterke institusjoner, men flere demokratiindekser har de siste årene uttrykt bekymring for utviklingen i landet.

Figur 2.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.5Medier og makt

Frie og uavhengige medier er viktige i et demokrati fordi de undersøker makthavere og gir innbyggerne informasjon. Det er likevel ikke riktig å si at medier alltid er «upartiske». Aviser og redaksjoner kan ha ulike perspektiver, men journalistikken bør være uavhengig og følge krav til dokumentasjon og presseetikk.

Demokrati er ikke bare noe vi har – det er et system som må brukes og vernes.
Figur 2.3 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

2.6Sosiale medier og ekkokamre

Sosiale medier har gjort det lettere for flere å delta i samfunnsdebatten. Samtidig kan feilinformasjon, konspirasjonsteorier og sterke motsetninger spre seg raskt. Ekkokamre kan oppstå når vi hovedsakelig møter informasjon og mennesker som bekrefter det vi allerede mener.

Kritisk tenkning er derfor viktig. Vi bør undersøke hvem som står bak informasjonen, hvilke kilder som blir brukt, og om påstanden blir støttet av andre troverdig kilder.

2.7Demokrati må brukes

Et demokrati er avhengig av at innbyggerne deltar. Vi kan stemme ved valg, engasjere oss i organisasjoner, delta i samfunnsdebatten og holde politikerne ansvarlige. Demokrati er ikke bare noe vi har – det er et system som må brukes og vernes.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Demokrati

  • Definisjon: Styresett der folket har makten gjennom frie valg.
  • Norge som demokrati: Et land med lang tradisjon for demokratiske rettigheter.
Neste: Ytringsfrihet
Oppgaver · Punkt 2
Diskuter i gruppen

2.1Bør det være lov å si alt, også ting som sårer eller krenker andre? Hvor går grensen, mener dere?

2.2Bør stemmerettsalderen ved valg senkes til 16 år? Hva taler for og imot?

2.3Har dere noen gang latt være å si meningen deres på nett fordi dere var redde for reaksjonene? Hva skjer med debatten når mange holder meningene sine for seg selv?

2.4Bør sosiale medier fjerne innlegg med falske nyheter, eller er det sensur?

2.5Hva kan dere gjøre for å finne ut om en nyhet er sann før dere deler den?

Ferdig med punkt 2NesteTeknologi for fremtiden
Punkt 3 · Fremtiden

Teknologi for fremtiden

Teknologien utvikler seg raskt og påvirker nesten alle deler av livet vårt. Den kan gjøre hverdagen enklere, skape nye arbeidsmåter og gi oss tilgang til informasjon og underholdning. Samtidig kan ny teknologi føre til utfordringer som samfunnet må håndtere.

Les for meg · Teknologi for fremtiden
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Identifisere og diskutere ulike måter bildemanipulasjon og virtuell virkelighet påvirker vår oppfatning av virkeligheten på.
  2. 2Snakke om konsekvensene av utviklingen innen kunstig intelligens og selvkjørende biler, inkludert både potensielle fordeler og risikoer.
  3. 3Vurdere etiske dilemmaer og personvernutfordringer som følger med avansert teknologi, slik som overvåking og datasikkerhet.
  4. 4Reflektere over hvordan teknologi kan brukes både i positiv og negativ sammenheng, og hvordan dette varierer med politiske og sosiale systemer.

3.1Kan vi stole på bilder?

Et eksempel er manipulering av bilder, lyd og video. Fotografier har aldri vært helt objektive bevis på hva som har skjedd, og bilder har blitt manipulert helt siden fotografiet ble oppfunnet. I dag har det likevel blitt mye enklere å lage svært troverdige falske bilder og videoer ved hjelp av . Slike falske fremstillinger blir ofte kalt .

Manipulerte bilder har også vært brukt politisk tidligere. Under Josef Stalin ble fotografier endret slik at personer som hadde falt i unåde, ble fjernet fra bildene. I dag kan tilsvarende manipulering gjøres raskere og mer realistisk, noe som kan gjøre det vanskeligere å vite om et bilde eller en video er ekte.

3.2Virtuell virkelighet

, VR, er en annen teknologi i utvikling. Med VR-briller kan vi oppleve digitale miljøer som om vi var inne i dem. Teknologien blir brukt til spill og underholdning, men også til opplæring, trening og forskning. Noen kan oppleve kvalme eller ubehag ved langvarig bruk, og som med annen digital teknologi kan overbruk være et problem.

Figur 3.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.3Selvkjørende biler

kan på sikt endre transporten. Datamaskiner kan allerede hjelpe førere med blant annet bremsing, parkering og å holde bilen i kjørefeltet. Fullt selvkjørende biler som kan kjøre overalt uten menneskelig hjelp, er derimot fremdeles ikke vanlige.

Teknologien reiser også spørsmål om ansvar. Dersom et automatisert kjøretøy er involvert i en ulykke, kan ansvaret være fordelt mellom føreren, produsenten og systemet som styrer bilen. Derfor må lovverket utvikles sammen med teknologien.

Ny teknologi er altså verken bare god eller bare farlig.
Figur 3.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

3.4Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, KI, kan utføre stadig flere oppgaver som tidligere krevde mennesker. KI kan blant annet analysere store datamengder, gjenkjenne bilder og tale, skrive tekst og lage bilder, lyd og video.

Samtidig kan KI brukes til overvåking, diskriminerende avgjørelser, svindel og spredning av falsk informasjon. Det er derfor viktig å vite hvem som har ansvar for systemene, hvilke data de bruker, og hvordan avgjørelsene deres kan kontrolleres.

3.5Verken god eller farlig

Ny teknologi er altså verken bare god eller bare farlig. Konsekvensene kommer an på hvordan teknologien blir utviklet og brukt. Derfor trenger vi både kunnskap, kritisk tenkning og regler som verner trygghet, og grunnleggende rettigheter.

Teknologi vil fortsette å endre samfunnet. En viktig oppgave blir derfor å utnytte fordelene uten å overse problemene som kan følge med.

Figur 3.3 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Manipulering av bilder og video

  • Historisk manipulering: Eksempel med Stalin og Trotskij.
  • Moderne teknologi: Bruk av Photoshop og deepfakes.
  • Potensiell bruk i rettssaker: Bilder som blir brukt til å «bevise» skyld eller uskyld.
  • Politisk manipulasjon: Statsledere som bruker falske videoer for å påvirke eller manipulere folk.
Neste: Virtuell virkelighet (VR)
Oppgaver · Punkt 3
Diskuter i gruppen

3.1Bør det være forbudt å lage deepfakes av virkelige personer, også når det er ment som humor?

3.2Ville dere satt dere i en selvkjørende bil? Hvem bør få skylden hvis bilen kjører på noen?

3.3Er det greit at skoler og arbeidsplasser bruker kunstig intelligens til å vurdere elever eller søkere? Hva kan gå galt?

3.4Hvor mye overvåking er greit for å gjøre samfunnet tryggere, for eksempel kameraer i sentrum eller sporing av mobilen?

3.5Bør elever få bruke kunstig intelligens når de skriver skolearbeid? Hvilke regler mener dere er rettferdige?

Ferdig med punkt 3NesteInternasjonalt samarbeid
Punkt 4 · Fremtiden

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid betyr at land arbeider sammen om saker som går på tvers av landegrensene. Det kan handle om sikkerhet, handel, klima, helse og menneskerettigheter. For Norge er slikt samarbeid viktig fordi mange utfordringer ikke kan løses av ett land alene.

Les for meg · Internasjonalt samarbeid
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare viktigheten av internasjonalt samarbeid og hvordan dette påvirker økonomisk, politisk og sosial utvikling globalt og nasjonalt, med spesielt fokus på Norges rolle og deltakelse i ulike internasjonale organisasjoner som Nordisk råd, EØS, NATO og FN.
  2. 2Drøfte utfordringer og dilemmaer knyttet til internasjonalt samarbeid, inkludert klimaendringer og fordeling av ressurser som vaksiner under pandemier.

4.1Nordisk samarbeid

Norge samarbeider tett med de andre nordiske landene. er et samarbeid mellom parlamentarikere fra de nordiske landene og selvstyrte områdene. Her diskuterer de blant annet miljø, kultur, sikkerhet og hvordan det skal bli enklere å bo, arbeide og studere på tvers av grensene.

4.2EØS og Europa

Gjennom er Norge en del av det indre markedet i EU. Avtalen bygger på fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Det gjør det lettere for norske bedrifter å handle med andre europeiske land og for mennesker å arbeide og studere i andre EØS-land.

Figur 4.1 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

4.3Trygghet gjennom NATO

Sikkerhet er et annet viktig område. Norge har vært medlem av siden 1949. Dersom et medlemsland blir utsatt for et væpnet angrep, skal de andre medlemslandene regne det som et angrep på alle og hjelpe landet. Hver stat avgjør hva slags hjelp som er nødvendig.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har NATO fått større betydning for sikkerheten i Europa. Finland og Sverige har også blitt medlemmer, og alle de nordiske landene er dermed med i forsvarsalliansen.

Samarbeid kan gjøre det lettere å finne felles løsninger på problemer som ingen land kan løse alene.

4.4FN

Norge samarbeider også gjennom . FN arbeider blant annet med menneskerettigheter, utvikling, humanitær hjelp og fred. Organisasjonen kan bidra med diplomati, mekling og fredsbevarende styrker. Samtidig kan uenighet mellom medlemslandene gjøre det vanskelig for FN å stanse kriger.

Figur 4.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.

4.5Klima og helse

Klimaendringer er et godt eksempel på et problem som krever internasjonalt samarbeid. Klimagassutslipp påvirker hele kloden, uavhengig av hvor de blir sluppet ut. Derfor har land inngått avtaler som for å redusere utslippene.

Koronapandemien viste også hvor avhengige land er av hverandre. Forskere, myndigheter og selskaper samarbeidet om utvikling og produksjon av vaksiner. Samtidig ble vaksiner skjevt fordelt, og rike land fikk tilgang raskere enn mange fattigere land.

4.6Uenighet og felles løsninger

Internasjonalt samarbeid betyr ikke at land alltid er enige. De har ulike interesser og kan være uenige om både økonomi, sikkerhet og politikk. Likevel kan samarbeid gjøre det lettere å finne felles løsninger på problemer som ingen land kan løse alene.

Figur 4.3 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Nordisk samarbeid

  • Medlemskap i Nordisk råd
  • Felles løsninger på regionale utfordringer
  • Styrking av sosiale og økonomiske bånd mellom nordiske land
Neste: EØS-avtalen
Oppgaver · Punkt 4
Diskuter i gruppen

4.1Bør Norge bli medlem av EU? Hva vil vi vinne, og hva vil vi tape?

4.2Gjennom EØS må Norge følge regler vi ikke selv har vært med på å vedta. Er det greit for å få handle fritt med Europa?

4.3Bør rike land som Norge gi mer penger til klimatiltak i fattige land, selv om det koster oss noe?

4.4Under pandemien sikret rike land seg vaksiner først. Var det riktig å tenke på egne innbyggere først?

4.5De fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd kan stoppe vedtak med veto. Er det en god ordning?

Ferdig med punkt 4NesteFlyktningkrisen
Punkt 5 · Fremtiden

Flyktningkrisen

I mange deler av verden må mennesker forlate hjemmene sine. Noen flykter fra krig, vold eller forfølgelse, mens andre blir drevet bort av naturkatastrofer eller andre alvorlige kriser.

Les for meg · Flyktningkrisen
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare ulike årsaker til flyktningkriser, med særlig fokus på krig, diktatur og klimaendringer.
  2. 2Diskutere hvordan disse årsakene påvirker ulike land forskjellig, med vekt på forskjeller mellom rike og fattige land.

5.1Hvem er flyktning?

En er etter en person som har krysset en landegrense fordi han eller hun har grunn til å frykte forfølgelse. Mange som flykter fra krig eller vold, kan også få internasjonalt vern.

5.2Klima som årsak

Klimaendringer kan være en annen grunn til at mennesker må flytte. Flom, tørke, ekstrem varme, stormer og stigende havnivå kan gjøre det vanskelig eller umulig å bo i enkelte områder.

De fleste som blir drevet fra hjemmene sine av naturkatastrofer og klimarelaterte hendelser, flytter innenfor sitt eget land. De blir derfor kalt internt fordrevne, ikke flyktninger. Begrepet «» blir ofte brukt i dagligtalen, men er ikke en egen juridisk kategori i internasjonal rett.

Figur 5.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.3Stigende havnivå

Stigende havnivå er en særlig utfordring for lavtliggende kystområder og små øystater. Høyere havnivå kan føre til oftere oversvømmelser, erosjon og saltvann i jord og drikkevann. Hvor store konsekvensene blir, varierer mye fra sted til sted.

5.4Når problemene forsterker hverandre

Klimaendringer kan også forsterke andre problemer. Dersom tørke ødelegger avlinger eller vann blir mangelvare, kan fattigdom og matmangel bli verre. I områder som allerede er preget av konflikt eller politisk uro, kan dette gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Klimaendringer er altså sjelden den eneste årsaken til at mennesker flytter.

5.5Rike og fattige land

Rike land har ofte bedre muligheter til å tilpasse seg. De kan bygge flomvern, bedre avløpssystemer, utvikle mer robuste bygninger og hjelpe mennesker økonomisk etter katastrofer. Fattigere land har ofte færre ressurser til slike tiltak og kan derfor bli hardere rammet.

Figur 5.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

5.6Tall som forteller

I 2025 var 82,2 millioner mennesker internt fordrevne i verden ved utgangen av året. De fleste var drevet på flukt av konflikt og vold, mens 13,6 millioner var internt fordrevne på grunn av katastrofer.

5.7Hva kan gjøres?

For å redusere risikoen for fremtidig fordriving må land både kutte utslippene av klimagasser og tilpasse samfunnene til klimaendringene som allerede skjer. Internasjonalt samarbeid og økonomisk støtte til særlig utsatte land er viktige deler av dette arbeidet.

Klimaendringer er altså sjelden den eneste årsaken til at mennesker flytter. Flukt og migrasjon blir ofte påvirket av flere forhold samtidig, som konflikt, fattigdom, politikk og klima.

Figur 5.3 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

Årsaker til flukt

  • Krig og borgerkrig:
  • Mennesker flykter fra farlige og ustabile områder.
  • Krig fører til utrygghet og tap av hjem.
  • Diktatur:
  • Innbyggere undertrykkes og friheter er begrenset.
  • De som kjemper for menneskerettigheter risikerer straff eller verre.
Neste: Klimaendringer
Oppgaver · Punkt 5
Diskuter i gruppen

5.1Hvor mange flyktninger bør Norge ta imot, og hvem bør bestemme det?

5.2Er det bedre å hjelpe flyktninger i nærområdene enn å ta dem til Norge? Hva taler for og imot?

5.3Bør folk som må flytte på grunn av klimaendringer, få de samme rettighetene som flyktninger fra krig?

5.4Hva kan dere og skolen gjøre for at ungdom som kommer som flyktninger, skal føle seg velkomne?

5.5Tenk dere at dere måtte flykte i morgen og bare kunne ta med én sekk. Hva ville dere tatt med, og hva ville dere savnet mest?

Ferdig med punkt 5NesteFordeling av ressursene
Punkt 6 · Fremtiden

Fordeling av ressursene

Hvordan ressursene i verden er fordelt, har stor betydning for hvordan mennesker lever. Siden 1990 har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, gått kraftig ned. Framgangen har likevel bremset de siste årene, og verden ligger ikke an til å nå FNs mål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Les for meg · Fordeling av ressursene
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppen
Dette skal du lære
  1. 1Forklare hvordan fordelingen av ressurser påvirker økonomisk og sosial ulikhet globalt
  2. 2Drøfte effektene av historiske og politiske forhold på ressurstilgang
  3. 3Vurdere tiltak som kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verdensøkonomi, som sirkulær økonomi og bedre internasjonalt samarbeid.

6.1Ulike forutsetninger

Land har svært ulike ressurser og forutsetninger. Noen har store mengder olje, mineraler, skog eller fruktbar jord. Andre har mindre tilgang til slike ressurser eller et klima som gjør matproduksjon vanskeligere. Men naturressurser alene avgjør ikke om et land blir rikt. Styresett, utdanning, teknologi, handel og hvordan ressursene blir forvaltet, er også viktige.

6.2Historien spiller inn

Historien spiller også en rolle. Under tok europeiske stater kontroll over land, arbeidskraft og naturressurser i store deler av Afrika, Asia og Amerika. Dette påvirket økonomiene og samfunnsstrukturene i mange områder. Virkningene kan fremdeles merkes, men dagens fattigdom og ulikhet har også mange andre årsaker.

Figur 6.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.3Sirkulær økonomi

En måte å bruke ressursene bedre på er å utvikle en . Da prøver vi å bruke produkter så lenge som mulig, reparere dem og bruke materialene på nytt. Dette er et alternativ til en der store mengder råvarer blir hentet ut, brukt kort tid og deretter kastet.

Figur 6.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.4Folketall og mat

Folketallet i verden er nå over 8,2 milliarder og kommer til å vokse videre noen tiår. FN venter at folketallet vil nå rundt 10,3 milliarder i 2080-årene før det gradvis begynner å gå ned.

Flere mennesker betyr større behov for mat, boliger og andre ressurser. Men folkevekst er ikke den eneste årsaken til sult. Krig, fattigdom, høye matpriser, klimaendringer og manglende tilgang til mat er også viktige årsaker. Verden produserer mye mat, men maten og ressursene er ikke alltid tilgjengelige for dem som trenger dem.

Ressursbruk, økonomi, utdanning og sosial rettferdighet henger tett sammen.

6.5Utdanning og likestilling

Kvinner får i gjennomsnitt færre barn enn tidligere. Utdanning, tilgang til helsetjenester og prevensjon, lavere barnedødelighet og større mulighet til å bestemme over eget liv er blant faktorene som påvirker hvor mange barn familier får. Likestilling og utdanning er derfor viktige mål i seg selv, samtidig som de påvirker befolkningsutviklingen.

Figur 6.3 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.

6.6En rettferdig og bærekraftig fremtid

FNs første bærekraftsmål er å utrydde fattigdom. For å komme nærmere dette målet trengs blant annet arbeidsplasser, utdanning, sosiale trygghetsordninger, fred og fungerende myndigheter. Økonomisk vekst kan bidra, men det har også mye å si hvordan inntektene og mulighetene blir fordelt.

En mer bærekraftig framtid handler derfor både om å redusere fattigdom og om å bruke naturressursene på en måte som ikke ødelegger mulighetene til framtidige generasjoner. Ressursbruk, økonomi, utdanning og sosial rettferdighet henger tett sammen.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Ressursfordeling

  • Halvering av ekstrem fattigdom etter 1990.
  • Fremtidige spådommer fra FN om økt ulikhet.
  • Viktigheten av å arbeide mot ulikhet.
Neste: Naturlige og politiske faktorer
Oppgaver · Punkt 6
Diskuter i gruppen

6.1Er det rettferdig at noen land er rike fordi de tilfeldigvis har olje eller gode jordbruksområder? Bør de dele mer?

6.2Bør Norge bruke mer av oljefondet til å hjelpe fattige land? Hva taler for og imot?

6.3Ville dere kjøpt mer brukt, leid eller reparert ting i stedet for å kjøpe nytt? Hva hindrer folk i å gjøre det?

6.4Hva er viktigst for å bekjempe fattigdom: nødhjelp, handel eller utdanning? Ranger dem og begrunn rekkefølgen.

6.5Mange billige klær og mobiler blir laget av arbeidere med lav lønn. Har vi som forbrukere et ansvar? Hva kan vi gjøre?

Ferdig med punkt 6Til toppen
Fremtiden – oversikt over opplegget
Fremtiden – oversikt over opplegget
Lærerpakke

Fremtiden

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–6
I pakken
PresentasjonerPowerPoint og PDF, med lærernotater og viktige begreper
ArbeidshefteSpørsmål til hver tekst, faktabokser, skjema, venndiagram og en veggplakat om fremtiden
Test deg selvFlervalgstest med 18 spørsmål – også til Microsoft Forms og Kahoot
TemavurderingFlervalgstest, skriftlig prøve og begrepsprøve for hele temaet
Fasit til lærerenMed poengtolkning og forslag til svar
Nynorsk og bokmålLisens for én lærerNedlasting rett etter kjøp

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar