Lover og regler er grunnsteinen i et sivilisert samfunn. Maktfordelingen i Norge er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene for å sikre et balansert system. En lov blir til gjennom en prosess som starter med et lovforslag, før det blir diskutert og vedtatt i Stortinget. Domstolene håndterer rettssaker og avgjør hva som skjer når en lov blir brutt. Digital kriminalitet, som nettsvindel og hacking, har økt i moderne tid, og rettssystemet har måttet tilpasse seg dette. Kriminalitet har konsekvenser både for offeret og for samfunnet som helhet. I likhet med samfunnet ellers, har også arten av kriminalitet endret seg over tid.
I alle samfunn, også i Norge, har vi uskrevne og skrevne regler som hjelper oss å leve sammen på en god måte. Uskrevne regler, eller normer, er ofte ting vi lærer hjemme eller på skolen. Det er ikke nødvendigvis ulovlig å bryte disse reglene, men om du gjør det, kan folk rundt deg reagere negativt. For eksempel, om du raper høyt i klasserommet, kan læreren eller klassekameratene dine si fra at det ikke er greit.
1Forklare forskjellen mellom skrevne lover og uskrevne normer, og diskutere hvordan disse regulerer atferd og samhandling i samfunnet.
2Gjøre rede for hvilke roller Stortinget og rettssystemet spiller i forvaltningen av lovene.
1.1Lover fra Stortinget
Men er ikke nok i et komplisert samfunn som vårt. Derfor har vi . I Norge er det Stortinget som bestemmer hvilke lover vi skal ha. Disse lovene er til for å beskytte oss og samfunnet, og de kan endre seg over tid. For eksempel ble det i 2004 forbudt å røyke på offentlige steder for å beskytte folk mot passiv røyking.
Når det gjelder kriminalitet, er det handlinger som bryter med de lovene som er fastsatt av Stortinget. Det er ulike grader av alvorlighet, og ikke alle lovbrudd blir sett på som like alvorlige av samfunnet eller rettssystemet. Årsakene til at folk gjør seg skyldig i kriminalitet kan være mange og komplekse. Det kan være sosiale eller økonomiske forhold, men det kan også være individuelle valg. Når det kommer til spørsmålet om hvem som er de kriminelle, finner vi dem i alle samfunnslag, aldre og kjønn, selv om statistikken viser at det ofte er menn som står for den mest alvorlige typen kriminalitet.
Figur 1.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
1.2Normer og lover sammen
Hva slags lover og regler som er viktigst i et samfunn kan variere fra person til person. Noen vil kanskje si at lover som beskytter personers frihet er de viktigste, mens andre vil mene at lover som beskytter fellesskapet og miljøet er viktigere.
Så både normer og lover har en plass i samfunnet vårt. De hjelper oss å leve sammen på en ordnet og forutsigbar måte. De fleste av oss følger lovene fordi vi mener de er rettferdige, og fordi vi vil unngå de konsekvensene det har om vi bryter dem. Og for de som likevel velger å bryte lovene, har vi et rettssystem som trer i kraft.
Figur 1.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 8
Normer – uskrevne regler
Alle samfunn har uskrevne regler som hjelper oss å leve sammen.
Uskrevne regler blir kalt normer.
Normer lærer vi ofte hjemme, på skolen og gjennom samfunnet rundt oss.
Det er vanligvis ikke ulovlig å bryte en norm.
Dersom vi bryter normene, kan andre mennesker reagere negativt.
Eksempel: Å rape høyt i klasserommet er ikke ulovlig, men læreren eller medelevene kan mene at det ikke er greit.
Neste: Lover – skrevne regler
1
Oppgaver · Punkt 1
Diskuter i gruppen
1.1Hva er forskjellen på en norm og en lov?
1.2Kan du gi et eksempel på en uskreven regel på skolen? Hva kan skje om noen bryter den?
1.3Hvorfor trenger vi lover i tillegg til normer?
1.4Hvem bestemmer hvilke lover vi skal ha i Norge?
1.5Hvorfor kan det være nødvendig å endre en lov?
1.6Hva vil det si at en handling er kriminell?
1.7Hvorfor tror du ikke alle lovbrudd blir regnet som like alvorlige?
1.8Hva kan være årsaker til at noen bryter loven?
1.9Hva slags lover mener du er særlig viktige? Begrunn svaret ditt.
For over 350 år siden i København, Danmark, hadde kong Frederik 3. en stor plan for bursdagen sin. Han bestemte seg for å gi seg selv en gave som skulle sette ham i full kontroll over både Danmark og Norge. Han skrev under på en lov, kongeloven, som sa at han alene skulle ha all makt og myndighet. Det var ikke bare at han bestemte småting; han kunne faktisk lage lover uten å spørre noen andre. Dette systemet der én person har all makt kalles enevelde.
1Kjenne til viktigheten av maktfordelingsprinsippet.
2.1Fra enevelde til maktfordeling
Man skulle kanskje tro at det å ha en konge som bestemmer alt var litt som i eventyrene, men det var det ikke. I praksis betydde det ofte at kongen kunne gjøre hva han ville, og vanlige folk hadde ingen måte å stoppe ham på. Så kom det noen smarte folk på banen, som filosofene John Locke og Montesquieu. De introduserte noe viktig som vi kaller . De sa at makten skulle deles mellom ulike deler av staten for å unngå maktmisbruk.
Figur 2.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
2.2Maktfordeling i Norge i dag
I dagens Norge er dette prinsippet veldig viktig. Makten er delt mellom Stortinget, som lager lover; regjeringen, som sørger for at disse lovene blir fulgt; og domstolene, som dømmer folk og passer på at ingen misbruker makten. Pressen, eller mediene som vi ofte kaller det, blir også regnet som en viktig kraft i samfunnet. De er som en vaktbikkje som passer på at alt går rett for seg.
Dette systemet har vist seg å fungere veldig godt. Det er mye mindre sjanse for at noen kan misbruke makten sin når det er flere som deler på ansvaret. For eksempel har vi i Norge mange lover som regulerer alt fra hvordan du skal oppføre deg i trafikken til hvilke rettigheter og plikter du har som elev i skolen.
Så hva synes du er bra med dette systemet? Å bo i en som Norge, der makten er så godt fordelt, betyr at du som innbygger har en god del sikkerhet og frihet. Det er jo ikke verst, eller hva?
Figur 2.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 5
Historisk bakgrunn
Kong Frederik 3. i København
Skrev under kongeloven
Enevelde som styringsform
Neste: Problem med enevelde
2
Oppgaver · Punkt 2
Diskuter i gruppen
2.1Hva betyr det at en konge er eneveldig?
2.2Hva kunne kongen gjøre som vanlige folk ikke kunne påvirke?
2.3Hvorfor mente Locke og Montesquieu at makten burde deles?
2.4Hvilken oppgave har Stortinget?
2.5Hvilke oppgaver har regjeringen og domstolene?
2.6Hvorfor blir pressen kalt en vakthund?
2.7Hva kan skje dersom én person eller én gruppe får all makt?
2.8Hvordan kan maktfordeling gjøre samfunnet tryggere for innbyggerne?
2.9Hva skiller en rettsstat fra et enevelde?
2.10Hva mener du er den viktigste fordelen med maktfordeling? Forklar hvorfor.
Først må du finne ut hvem som har ansvaret for slike saker. I dette tilfellet er det Kunnskapsdepartementet som tar hånd om utdanning. Du samler en gruppe mennesker som er enige med deg og skriver en velformulert e-post til . Det er viktig å begrunne godt hvorfor du mener dette er en god idé.
Etter at e-posten er sendt og lest i departementet, kan det hende finner idéen interessant. Da blir det satt i gang et arbeid for å utforme et konkret lovforslag. Eksperter på utdanning og helse blir kanskje konsultert, og det blir sjekket hvordan lignende tiltak har fungert i andre land.
Figur 3.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
3.2Høring og proposisjon
Når et utkast til lovforslag er klart, blir det sendt ut på . Dette gir rom for at lærere, foreldre, helsearbeidere og andre interesserte kan gi tilbakemeldinger. Kanskje noen er bekymret for at mer fysisk aktivitet vil gå ut over andre fag, mens andre synes det er et kjempebra tiltak.
Etter høringsrunden går forslaget tilbake til departementet, der det blir justert etter innspillene som har kommet inn. Da blir en laget og sendt til Stortinget. Her blir forslaget diskutert i en først, i dette tilfellet kanskje utdanningskomiteen, der politikere fra alle partiene ser på det.
Figur 3.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
3.3Vedtak på Stortinget
Når komiteen har gjort seg opp en mening, blir saken ført videre til hele Stortinget. Her blir det debattert, og alle partiene får uttale seg. Etter det blir det avstemning. For å være helt sikre på at de gjør det rette, stemmer de faktisk to ganger med minst tre dager imellom.
Om Stortinget vedtar forslaget, går det tilbake til regjeringen for å fastsette når den nye loven skal tre i kraft. Kongen signerer som et siste steg, men det er mer en formalitet enn noe annet.
Til slutt blir loven lagt til i Lovdata, som er en database over alle norske lover. Dermed er prosessen fullført, og takket være ditt initiativ vil nå alle skoler ha et minimumsantall timer med fysisk aktivitet hver uke. Det er en lang prosess, men det er slik man sikrer at alle blir hørt og at den endelige loven blir så god som mulig.
Figur 3.3 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 6
Initiativ
Finn rett departement, for eksempel Kunnskapsdepartementet som håndterer utdanning.
De kan starte arbeidet med å lage en ny lov om å endre minimumstimer med fysisk aktivitet
Neste: Behandling i departementet
3
Oppgaver · Punkt 3
Diskuter i gruppen
3.1Hva kan du gjøre dersom du ønsker å endre en lov?
3.2Hvorfor er det viktig å begrunne et lovforslag godt?
3.3Hva kan departementet undersøke før det lager et lovforslag?
3.4Hva er en offentlig høring?
3.5Hvem kunne ha gitt innspill til forslaget om mer fysisk aktivitet i skolen?
3.6Hvilke argumenter kan tale for og imot forslaget?
3.7Hva skjer med lovforslaget etter høringen?
3.8Hvorfor blir forslaget diskutert i en komité før hele Stortinget behandler det?
3.9Hvordan avgjør Stortinget om forslaget skal bli en lov?
3.10Hvorfor tror du det tar tid å lage en ny lov?
3.11Hvor kan folk finne loven når den har trådt i kraft?
I Norge har vi et domstolsystem som behandler ulike saker. Når folk snakker om rettssaker, tenker de ofte på straffesaker der noen er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig. Det kan være alt fra butikktyveri til alvorlige handlinger som drap. Men domstolene gjør også en annen viktig jobb; de behandler det vi kaller sivile saker. Dette er saker der to eller flere parter ikke blir enige om noe, for eksempel i en skilsmisse der foreldrene krangler om hvem barna skal bo hos.
I straffesaker er det alltid staten som tar ut tiltale mot ham eller de som er mistenkte. Straffen kan variere avhengig av hva slags lovbrudd det er snakk om, og alt dette står skrevet i ulike lover som straffeloven eller vegtrafikkloven. Det finnes også som tolloven og legemiddelloven som gir retningslinjer for straff i spesifikke tilfeller.
er litt annerledes. Her går ikke staten til sak, men det er partene selv som gjør det. Domstolene hjelper partene med å finne en løsning på problemene de har. Her kan retten bestemme ting som hvem barna skal bo hos etter en skilsmisse, eller om en selger må reparere eller bytte en ødelagt mobiltelefon du har kjøpt. Det kan også hende at retten dømmer en av partene til å betale erstatning til den andre parten.
Figur 4.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
4.2Domstolene som en pyramide
Når det gjelder hvordan domstolene er organiserte, kan vi tenke på det som en pyramide. Helt nederst har vi . Dette er der de fleste saker starter, og det er disse rettene som folk oftest har først kontakt med. Om du ikke er fornøyd med avgjørelsen i tingretten, kan du anke saken videre til . Det finnes seks lagmannsretter i Norge, og de ligger i større byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Det er ganske få saker som kommer så langt, og det blir stilt strenge krav for å få anke en sak hit. Til sist har vi , som er den øverste rettsinstansen i Norge. De behandler bare de mest prinsipielle og viktige sakene.
Figur 4.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 4
Typer rettssaker
Straffesaker
Mistanke om lovbrudd
Staten er aktor
Straffeloven, tolloven, vegtrafikkloven osv. som grunnlag
Sivile saker
To eller flere parter er uenige
Eksempel: skilsmisse, ødelagte varer
Erstatningskrav eller andre typer forlik
Neste: Konsekvenser
4
Oppgaver · Punkt 4
Diskuter i gruppen
4.1Hva er forskjellen på en straffesak og en sivil sak?
4.2Kan du gi et eksempel på hver av de to sakstypene?
4.3Hvem er partene i en straffesak?
4.4Hvem tar en sivil sak til retten?
4.5Hva slags avgjørelser kan retten ta i en sivil sak?
4.6Hva betyr det å betale erstatning?
4.7Hva er en anke, og hvorfor kan noen ønske å anke?
4.8Hva heter de tre nivåene i det norske domstolsystemet?
4.9Hvor starter de fleste rettssaker?
4.10Hvorfor tror du Høyesterett bare behandler et lite utvalg saker?
I en rettsstat må både innbyggerne og staten følge lovene. Politiet skal hindre lovbrudd og kan pågripe folk, men bare domstolene kan dømme noen til straff. Filosofen John Locke advarte i 1689 om at ledere kan misbruke makten sin dersom lovene ikke setter grenser for dem. I Norge skal rettsstatsprinsippene verne oss mot slikt maktmisbruk.
1Forklare hva en rettsstat er og hvordan det norske rettssystemet fungerer for å verne om borgernes rettigheter.
5.1Grenser for lovene
Stortinget vedtar lover, men kan ikke vedta hva som helst. Grunnloven står øverst. Deretter kommer menneskerettsloven, andre lover og forskrifter. En forskrift er en bindende regel som for eksempel regjeringen, et departement, et kommunestyre eller et fylkesting har fastsatt. Læreboken oppgir at Norge har over 3000 forskrifter. En forskrift kan ikke bryte med en lov, og en lov kan ikke bryte med Grunnloven. Domstolene kontrollerer dette. Lovene er delt inn i paragrafer, som skrives med tegnet §.
Grunnloven og menneskerettighetene setter grenser for hvordan staten kan behandle folk. Paragraf 93 i Grunnloven forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Stortinget kan derfor ikke gi politiet lov til å slå noen i arresten. Den europeiske menneskerettsdomstolen har også slått fast at slik vold bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. EØS-avtalen setter andre grenser for hva Stortinget kan vedta. Den legger til rette for at varer, tjenester, arbeidskraft og penger kan flyttes mellom landene i samarbeidet. En lov som krevde at all sjokolade i norske butikker skulle være produsert i Norge, eller som forbød svensker å arbeide her, ville bryte med avtalen.
Figur 5.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
5.2Lov, folk og menneskerettigheter
Staten må ha grunnlag i lov for å gripe inn mot rettighetene dine. Det kaller vi . Ingen skal straffes for noe som ikke er forbudt ved lov. Lovene må også være tydelige nok til at folk kan forstå hva som er straffbart. En uklar regel om at det er forbudt å gjøre «noe galt» mot statsministeren, ville ikke være nok til å straffe noen. En lærer kan forby elever å ha beina på pulten, men kan ikke sette dem i fengsel for det. En ny straffelov kan heller ikke brukes mot noe du gjorde mens det var lovlig. Vi sier at straffelover ikke har tilbakevirkende kraft.
Folket velger stortingsrepresentanter hvert fjerde år og kan stemme på politikere som vil endre lover de mener er urettferdige. Dette henger sammen med folkesuvereniteten: Makten kommer fra folket. Maktfordelingsprinsippet skal hindre at all makt blir samlet hos de samme personene. I tillegg verner menneskerettighetene oss mot urettferdig behandling fra staten. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 inspirerte bindende avtaler mellom stater. I Norge er menneskerettighetene tatt inn i Grunnloven, menneskerettsloven og andre lover.
5.3Rettighetene dine hos politiet
Rettighetene dine gjelder også om politiet mistenker deg for et lovbrudd. Tenk deg at du er 15 år og er på en fest der andre bruker narkotika. Politiet kan ikke regne deg som skyldig bare fordi du var der. For ungdom mellom 15 og 18 år sier læreboken at pågripelse og politiarrest bare skal brukes når det er tvingende nødvendig. Politiet kan for eksempel kjøre deg hjem til foreldrene dine. Politiarrest betyr at man blir satt i en celle på politistasjonen. Læreboken oppgir at barn ble satt i politiarrest 278 ganger i 2019, og at ingen av dem var under 15 år.
Dersom politiet vil holde en mindreårig fengslet, må en domstol etter reglene som er beskrevet i læreboken, godkjenne det innen ett døgn. For voksne er fristen normalt 48 timer. Fengsling mens politiet etterforsker en sak, heter . Barn kan bare varetektsfengsles når det er helt nødvendig. Politiet må ha gode grunner, for eksempel fare for at personen ødelegger bevis, begår nye lovbrudd eller stikker av.
Figur 5.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
5.4Uskyldig til det motsatte er bevist
Blir du siktet, har du rett til hjelp fra en advokat som passer på at du blir behandlet etter loven. Du kan bringe en sak inn for domstolene dersom du mener at du er urettferdig behandlet. Blir du dømt, skal minst én annen domstol kunne overprøve avgjørelsen.
Alle skal behandles som uskyldige til det motsatte er bevist i retten og det foreligger en endelig dom. Det er , som leder etterforskningen og fører saken for staten, som må bevise skylden. Den tiltalte må ikke bevise at han eller hun er uskyldig. Skylden må være bevist utover enhver rimelig tvil. Dersom retten er i tvil om det er rett person, eller om handlingen var straffbar, skal tvilen komme den tiltalte til gode. Da må personen frifinnes. I eksempelet fra festen måtte påtalemyndigheten ha sikre bevis for at du selv brukte narkotika eller hjalp andre med det. Å være til stede er ikke nok.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 8
Rettsstaten
I en rettsstat må både innbyggerne og staten følge lovene.
Politiet skal hindre lovbrudd og kan pågripe folk. Bare domstolene kan dømme noen til straff.
Lovene skal hindre at de som har makt, misbruker den.
Neste: Grunnloven og andre regler
5
Oppgaver · Punkt 5
Diskuter i gruppen
5.1Hva vil det si at Norge er en rettsstat?
5.2Hvorfor må politiet og andre myndigheter også følge lovene?
5.3Hva er forskjellen på oppgavene til politiet og domstolene?
5.4Hvorfor kan ikke Stortinget vedta en lov som bryter med Grunnloven?
5.5Hva er en forskrift, og hvordan skiller den seg fra en lov?
5.6Hvordan setter menneskerettighetene grenser for hva staten kan gjøre?
5.7Hva betyr legalitetsprinsippet? Kan du gi et eksempel?
5.8Hvorfor må det være tydelig hva som er straffbart?
5.9Hva betyr det at en straffelov ikke har tilbakevirkende kraft?
5.10Hva er varetektsfengsling, og hvorfor må en domstol kontrollere om den er nødvendig?
5.11Hva skal en advokat hjelpe en siktet person med?
5.12Hvorfor skal en person regnes som uskyldig helt til det motsatte er bevist?
5.13Hvem må bevise at den tiltalte er skyldig?
5.14Hva betyr det at tvilen skal komme den tiltalte til gode?
5.15Tenk deg at du er på en fest der andre bryter loven. Hvorfor er det ikke nok at du var til stede for å dømme deg?
5.16Hva kan skje i et samfunn dersom politiet kan arrestere og straffe folk uten å måtte følge lovene?
Når en domstol i Norge skal ta en avgjørelse i en sak, er det to hovedkategorier de jobber med, nemlig sivil sak og straffesak. I en sivil sak er det vanligvis to personer eller grupper som er uenige om noe. Det kan være alt fra småting som en ødelagt mobil til større saker som ulovlig bygging. Domstolens jobb er å finne ut hvem som har rett og hvem som har feil. Dette gjør de ved å høre på begge sider og studere bevis. Så avsier de en avgjørelse som kan innebære at en part må betale erstatning til den andre, eller at noe må endres, som for eksempel å rive et ulovlig bygd hus.
1Forklare forskjellen mellom sivilsaker og straffesaker i det norske rettssystemet, identifisere de ulike typene straffer som kan pålegges.
6.1Hvorfor vi straffer
er derimot litt annerledes. Her er det staten, altså hele samfunnet, som mener at noen har gjort noe ulovlig som krever straff. Målet med straff er ikke bare å være en konsekvens for den som har gjort noe galt, men også å hindre at personen og andre bryter loven i fremtiden. Straff kan være mange ulike ting. For mindre lovbrudd kan det være bot, som er en pengesum man må betale. For mer alvorlige saker kan det være fengselsstraff. Det finnes også noe som heter , der man må jobbe gratis for samfunnet i stedet for å sitte i fengsel.
Det er viktig at straffen er passende for lovbruddet som er begått. Den må være streng nok til at den som har brutt loven, og andre som ser det, ikke vil bryte loven igjen. Men straffen må også være rettferdig, slik at den ikke er for streng i forhold til det som er gjort. Derfor er det en balanse domstolene må finne, og det er et system for dette i Norge som har utviklet seg over tid. I 2018 ble det for eksempel gitt over 270 000 straffereaksjoner i landet, så det er en del av hvordan samfunnet vårt fungerer.
Så i korte trekk handler sivilsaker om konflikter mellom to parter, der domstolen finner ut hvem som har rett. Straffesaker handler om at staten vil straffe noen for å ha brutt loven, og hindre at det skjer igjen i fremtiden.
Figur 6.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
6.2Bøter og forelegg
Når det gjelder straff i Norge, er det ulike former vi kan snakke om. Bøter er den mest vanlige. En bot er egentlig en straff der du må betale penger til staten. I 2018 var det hele 43 000 bøter som ble ilagt av domstolene. Hvor mye du må betale, kommer an på hvor alvorlig det du har gjort er, og noen ganger hvor mye penger du tjener.
Men bøter er ikke alltid noe som blir bestemt i en rettssal. Dersom du blir tatt for å kjøre for fort, kan politiet gi deg noe som heter et «forenklet forelegg». Det er en bot du kan velge å godta der og da. Dette skjedde faktisk 206 000 ganger i 2018!
6.3Fengsel og forvaring
Når det kommer til fengsel, er det tre hovedtyper: betinget fengsel, ubetinget fengsel, og forvaring. Betinget fengsel betyr at du ikke må sitte i fengsel hvis du følger visse regler, som å ikke bruke rusmidler eller holde deg unna visse steder. Som oftest får du en bot i tillegg.
Ubetinget fengsel er mer alvorlig. Det betyr at du må sitte i fengsel og sone straffen din. Men i nyere tid kan noen mennesker få sone straffen sin hjemme med en elektronisk fotlenke som varsler om de prøver å gå steder de ikke har lov til.
Forvaring er den strengeste straffen. Det er for folk som domstolene tror kan begå alvorlige lovbrudd igjen. Straffen kan bli forlenget med fem år om gangen, og det kan hende personen aldri får komme ut.
Figur 6.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
6.4Særlige regler og politiattest
Dersom du er under 15 år, kan du ikke bli straffet i Norge. Men er du mellom 15 og 18 år, kan du få ungdomsstraff, som oftest fulgt opp av konfliktrådet. Det finnes også noe som heter samfunnsstraff. Dette er for mindre alvorlige lovbrudd, der du kan bli dømt til å gjøre noe nyttig for samfunnet i stedet for å sone i fengsel.
Noen ganger kan folk som er psykisk syke eller har funksjonsnedsettelser, bli dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg i stedet for straff. Dette er fordi de kanskje ikke forsto hva de gjorde da de gjorde det.
Du har kanskje hørt om noe som heter rulleblad? Det offisielle navnet er . Det er et dokument som viser om du har blitt straffet før, og det er noe du må vise frem om du vil ha visse typer jobber. , som fartsbøter, vil ikke dukke opp der, og ting du har gjort før du fylte 15 år, vil heller ikke bli registrert.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 5
Domstoler i Norge
Arbeider med to hovedkategorier: sivil sak og straffesak
Neste: Sivil sak
6
Oppgaver · Punkt 6
Diskuter i gruppen
6.1Hva er forskjellen på en sivil sak og en straffesak?
6.2Hvordan bruker domstolen forklaringer og bevis for å avgjøre en sak?
6.3Hva kan bli resultatet av en sivil sak?
6.4Hvorfor straffer samfunnet mennesker som bryter loven?
6.5Hvorfor bør straffen stå i forhold til hvor alvorlig lovbruddet er?
6.6Hva er forskjellen på en bot og et forenklet forelegg?
6.7Hva betyr det å få betinget fengselsstraff?
6.8Hva er forskjellen på ubetinget fengsel og forvaring?
6.9Hva innebærer det å sone med elektronisk fotlenke?
6.10Hva er samfunnsstraff, og hva kan være formålet med den?
6.11Hva er den kriminelle lavalderen i Norge?
6.12Hvorfor tror du unge lovbrytere kan få en annen reaksjon enn voksne?
Om du er under 15 år i Norge, er du for ung til å bli straffet av domstolene. Men det betyr ikke at du slipper unna om du har gjort noe straffbart. Politiet kan kalle inn deg og foreldrene dine til noe som heter bekymringssamtale. Målet med denne samtalen er å prøve å forstå hvorfor du gjorde noe ulovlig, og om det er spesielle problemer i livet ditt som det må tas tak i. Om saken er mer alvorlig, kan barnevernet bli involvert. De har egne retningslinjer for hvordan de skal følge opp slike situasjoner.
1Forklare hvordan strafferettslige tiltak og reaksjoner på kriminalitet varierer med alder i Norge.
7.1Når du fyller 15 år
Når du fyller 15 år, forandrer reglene seg. Da kan du bli straffet for lovbrudd, og politiet vil snakke med deg sammen med en advokat. Det er flere veier saken kan ta herfra. Først kan politiet velge å ikke ta saken videre, noe som heter henleggelse. Et annet alternativ er at du får et forelegg, som er som en bot du må betale. Saken kan også bli sendt til der du og offeret møtes ansikt til ansikt for å prøve å løse konflikten.
Figur 7.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
7.2Hjelp i stedet for straff
Om saken går til domstolene, kan de i prinsippet straffe deg på samme måte som voksne. Men siden det ikke er bra for ungdom å være i fengsel med voksne, har vi i Norge spesialfengsel for ungdom. Derimot er det mer vanlig at saken blir sendt til konfliktrådet eller at du får noe som heter eller ungdomsoppfølging. Her jobber man med tiltak som er ment å forhindre at du gjør nye lovbrudd, som for eksempel behandling for rusproblemer.
Både barn og ungdom kan på en måte bli «straffet», men ofte med en tanke om å hjelpe dem til å gjøre bedre valg i fremtiden, heller enn å bare straffe dem.
Figur 7.2 KI-genererte bilder, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 6
Kriminell lavalder i Norge
Er 15 år
Under 15 år kan ikke bli straffet av domstolene
Neste: Bekymringssamtale
7
Oppgaver · Punkt 7
Diskuter i gruppen
7.1Hva betyr det at den strafferettslige aldersgrensen i Norge er 15 år?
7.2Hva kan politiet gjøre dersom et barn under 15 år har gjort noe ulovlig?
7.3Hva er målet med en bekymringssamtale?
7.4Når kan barnevernet bli involvert?
7.5Hva endrer seg når en ungdom fyller 15 år?
7.6Hvilke ulike måter kan en sak bli fulgt opp på uten at den går til domstolen?
7.7Hva er formålet med et møte i konfliktrådet?
7.8Hva kan ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging innebære?
7.9Hvorfor blir det lagt vekt på å hjelpe unge til å unngå nye lovbrudd?
7.10Hva mener du voksne bør gjøre for å hjelpe en ungdom som har brutt loven?
Digital kriminalitet er lovbrudd som blir gjort ved hjelp av internett, mobiltelefoner, datamaskiner eller andre digitale tjenester. Etter hvert som vi bruker mer tid på nettet, har også kriminelle fått flere måter å lure, skade eller stjele fra andre på.
1Forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett som er relatert til digital kriminalitet, og gjøre rede for hvilke rettigheter man har til eget digitalt innhold og ansvaret man har når man deler innhold fra andre på nettet.
2Diskutere konsekvensene av å bryte åndsverkloven, både når det gjelder deling av bilder og ulovlig fildeling av filmer og musikk.
8.1Svindel og identitetstyveri
En vanlig form for er svindel. Du kan for eksempel få en melding som ser ut til å komme fra banken, Posten eller et kjent firma. I meldingen kan du bli bedt om å trykke på en lenke og skrive inn passord eller bankinformasjon. Dette blir ofte kalt . Målet er å lure deg til å gi fra deg informasjon som de kriminelle kan misbruke.
er en annen type digital kriminalitet. Det skjer når noen stjeler personlige opplysninger og bruker dem til å late som om de er en annen person. En kriminell kan for eksempel få tilgang til en konto på sosiale medier og sende meldinger til venner for å prøve å lure dem for penger.
Figur 8.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
8.2Hacking, trusler og vern
Datainnbrudd, ofte kalt hacking, kan også være kriminalitet. Det betyr at noen skaffer seg tilgang til en datamaskin, en konto eller et datasystem uten tillatelse. Kriminelle kan prøve å stjele informasjon, ødelegge filer eller kreve penger for å gi eieren tilgang til filene sine igjen. Slik skadelig programvare blir gjerne kalt utpressingsvirus eller «ransomware».
Digital kriminalitet kan også ramme ungdom direkte. Noen kan bli truet på nettet, presset til å sende bilder eller få private bilder spredt uten samtykke. Falske profiler kan bli brukt til å lure eller trakassere andre. Det som skjer på nettet, kan være like alvorlig som det som skjer utenfor nettet.
For å beskytte deg bør du bruke sterke og ulike passord, slå på tofaktorinnlogging og være forsiktig med lenker og vedlegg fra personer du ikke kjenner. Du bør heller aldri dele passord eller personlige opplysninger med andre. Dersom du opplever noe ubehagelig eller mistenkelig på nettet, er det lurt å ta skjermbilde, ikke svare den som truer deg, og snakke med en voksen du stoler på.
Figur 8.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 7
Digital kriminalitet
Digital kriminalitet er lovbrudd som blir begått ved hjelp av internett, mobiltelefoner, datamaskiner eller andre digitale tjenester.
Når vi bruker mer tid på nettet, får også kriminelle flere måter å lure, skade eller stjele fra andre på.
Neste: Digital svindel
8
Oppgaver · Punkt 8
Diskuter i gruppen
8.1Hva mener vi med digital kriminalitet?
8.2Hvordan kan en svindelmelding se ut som om den kommer fra noen du stoler på?
8.3Hva er phishing, og hva prøver svindleren å få tak i?
8.4Hva betyr identitetstyveri? Kan du gi et eksempel?
8.5Hva er et datainnbrudd?
8.6Hva kan et løsepengevirus gjøre med filene på en datamaskin?
8.7Hvorfor kan trusler og spredning av private bilder på nettet være svært alvorlig?
8.8Hva kan du gjøre før du trykker på en lenke du er usikker på?
8.9Hvorfor er det lurt å bruke ulike passord og tofaktorinnlogging?
8.10Hva kan du gjøre dersom noen truer deg eller presser deg på nettet?
8.11Hvordan kan du støtte en venn som opplever noe ubehagelig på nettet?
Kriminalitet er noe som påvirker mange lag av samfunnet, og konsekvensene kan være alvorlige og langvarige. Om du blir utsatt for kriminalitet, kan du få både fysiske og psykiske skader. Det er ikke alltid like enkelt å komme seg over disse skadene, selv med hjelp fra helsevesenet eller økonomisk støtte fra staten.
1Forklare hvordan kriminalitet påvirker individ, gjerningspersoner og samfunnet som helhet, samt drøfte de langvarige konsekvensene av kriminalitet for alle involverte parter.
9.1Konsekvenser for deg og samfunnet
Men det stopper ikke der. Den som utfører kriminalitet, risikerer ikke bare straff som fengsel eller bøter, men også livslange konsekvenser notert i et kriminelt . Et slikt rulleblad kan gjøre det vanskelig å få jobb eller til og med å reise til enkelte land. I tillegg kan det føre til at menneskene rundt deg endrer oppfatningen sin av deg. Så selv om det kan kjennes som om handlingen bare påvirker deg selv, påvirker det faktisk alle rundt deg og kan føre til at livet ditt blir mer komplisert i fremtiden.
Og så har vi samfunnet generelt. Kriminalitet er dyrt for samfunnet. Det koster masse penger å holde kriminalitet i sjakk, og det er ressurser som kunne vært brukt på andre viktige områder, som utdanning eller helsevesen. Til og med private bedrifter må bruke penger på sikkerhetstiltak for å verne seg mot tyveri og andre former for kriminalitet.
Figur 9.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
9.2Et feilsteg kan følge deg
For ungdom som driver med kriminalitet, kan konsekvensene bli særlig alvorlige. Ungdomstiden er en tid der mye skjer, og et enkelt feiltrinn kan ha konsekvenser for resten av livet. Det kan være fristende å ta sjanser, men det er viktig å huske på at konsekvensene ikke bare påvirker deg nå, men kan følge deg inn i voksenlivet.
Kriminalitet har altså en lang rekke konsekvenser som går langt utover det å bli tatt av politiet og straffet. Det påvirker , og hele samfunnet på en negativ måte. Det er derfor det er så viktig å tenke gjennom konsekvensene før man gjør ulovlige handlinger. Det kan spare deg og andre for mye lidelse i lengden.
Figur 9.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 4
Konsekvenser for offeret
Fysiske skader: Skader som kan bli varige, som for eksempel hjerneskader.
Psykiske skader: Angst, depresjon og mistet tillit til andre mennesker.
Økonomisk belastning: Kostnader knyttet til legebehandling og eventuell voldsoffererstatning.
Neste: Konsekvenser for lovbryteren
9
Oppgaver · Punkt 9
Diskuter i gruppen
9.1Hva slags følger kan kriminalitet få for den som blir utsatt for det?
9.2Hvorfor kan psykiske skader vare lenge etter at en hendelse er over?
9.3Hvilke følger kan et lovbrudd få for den som utfører det, i tillegg til selve straffen?
9.4Hvordan kan et lovbrudd påvirke familie og venner?
9.5Hvorfor koster kriminalitet penger for samfunnet?
9.6Hva må bedrifter kanskje bruke penger på for å verne seg mot kriminalitet?
9.7Hvorfor er det viktig at ungdom får hjelp til å unngå nye lovbrudd?
9.8Hva kan man gjøre dersom en venn vurderer å gjøre noe ulovlig?
9.9Hvorfor bør samfunnet både støtte de som er utsatt for kriminalitet, og hjelpe lovbrytere med å endre adferd?
9.10Hvem kan bli påvirket av et lovbrudd, selv om handlingen bare varer i noen få minutter?
Det er en vanlig oppfatning at «alt var bedre før», og mange tror at det er mer kriminalitet nå enn det var tidligere. Men om vi ser på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ser vi at dette ikke nødvendigvis er sant. I 2006 ble det anmeldt rundt 400 000 lovbrudd, men i 2019 var tallet gått ned til om lag 310 000. Så totalt sett ser det ut som det er mindre kriminalitet nå enn før.
1Forklare og drøfte utviklingen i kriminalitetstall i Norge, med vekt på sammenligning av tall fra 2006 og 2019.
10.1Færre unge blir straffet
Når det gjelder , har det også gått ned. I 2006 ble det straffet om lag 5800 ungdommer mellom 15 og 18 år. I 2018 var tallet gått ned til 3624. Så generelt sett er ungdom mindre kriminelle nå enn de var tidligere.
Figur 10.1 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
10.2Unntak og nye utfordringer
Men selv om disse tallene er oppløftende, er det viktig å merke seg at det ikke er samme situasjonen overalt. I større byer som Oslo har det vært en økt registrering av lovbrudd fra ungdom. Og dette blir ofte begått av et lite antall personer som bryter loven flere ganger. For eksempel hadde Oslo-politiet i 2018 registrert 182 ungdommer som var såkalte «», og disse sto for 1385 kriminelle forhold.
En annen urovekkende utvikling er at det blir brukt mer fysisk . Det blir for eksempel mer rapportert om unge som truer med kniv. Så selv om generelle tall viser en nedgang i kriminalitet, er det enkelte områder og typer kriminalitet der vi ser en negativ utvikling.
Generelt sett har kriminalitet gått ned, både blant voksne og ungdom. Men det er noen unntak, spesielt i større byer og spesielle typer kriminalitet som bruk av vold. Det er derfor viktig å ikke generalisere og si at alt er verre nå, for det er et mer komplekst bilde som må tas i betraktning.
Figur 10.2 KI-generert bilde, brukt som illustrasjon.
Repetisjon
Kort oppsummert
1 av 2
Kriminalitetsutvikling totalt
Nedgang i politianmeldte lovbrudd
2006: 400 000 politianmeldte lovbrudd
2019: 310 000 politianmeldte lovbrudd
Nedgang i tallet på straffede personer
2006: nærmere 300 000 straffede
2018: 244 000 straffede
Neste: Ungdomskriminalitet
10
Oppgaver · Punkt 10
Diskuter i gruppen
10.1Hva viser tallene for anmeldte lovbrudd i 2006 og 2019?
10.2Hva viser tallene i teksten om ungdom mellom 15 og 18 år?
10.3Hvorfor bør vi være forsiktige med å si at «alt var bedre før»?
10.4Hva er forskjellen på antallet anmeldte lovbrudd og antallet lovbrudd som faktisk har skjedd?
10.5Hvordan kan kriminaliteten gå ned på landsbasis, samtidig som den øker i en by?
10.6Hva mener vi med en «gjenganger» i denne sammenhengen?
10.7Hvorfor er det nyttig å se på både hvor mange ungdommer som bryter loven, og hvor mange lovbrudd som blir registrert?
10.8Hvilke typer kriminalitet blir trukket frem som en bekymring i teksten?
10.9Hvorfor er det viktig å undersøke både sted, tidsperiode og type lovbrudd når vi snakker om utviklingen i kriminalitet?
10.10Tallene i teksten er fra 2006 til 2019. Hva måtte vi undersøke for å kunne si noe sikkert om situasjonen i dag?
