VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Politikk i Norge handler om hvordan samfunnet skal styres. Det inkluderer diskusjoner mellom ulike partier med ulike verdisyn. Medborgerskap er sentralt i et demokrati, og gir rettigheter og plikter. Partiene i Norge stiller til valg både til Stortinget og kommunene, og velgerne får slik innflytelse. Rettsstaten sikrer likhet for loven og beskytter individets rettigheter. Trusler mot demokratiet kan være forsøk på å underminere frie valg eller ytringsfriheten, og er noe som kontinuerlig må vernes mot.
Å diskutere
Læringsmål
1. Diskusjoner i demokratiet
2. Å delta i diskusjoner på nettet
3. Utfordringer med diskusjoner på nettet
4. Engasjement i samfunnet
5. Verdien av gode diskusjoner
6. Saker som kan diskuteres
DISKUTER
Diskusjoner er en kjernedel av demokratiet vårt. Det betyr at hver og en av oss har rett til å ytre meningen sin og bli lyttet til, enten det er hjemme, på skolen, blant venner, i sosiale medier eller ute i samfunnet. Det er ved å dele tanker, stille spørsmål og prøve å forstå andre sine synspunkter at vi lærer og vokser.
Når man diskuterer, kan vi dele ting vi har lest eller sett, som for eksempel en sak om en flyktningleir. Og på nettet kan alle delta i diskusjonen. Man kan si om man er enig eller uenig, og forklare hvorfor. Men å diskutere er noe man blir bedre på med tid, og alle opplever både støtte og kritikk for meningene sine. Det viktige er å stå ved det man mener, men også være åpen for å endre synspunkt om man får ny informasjon.
Men nettet har også sine utfordringer. Noen ganger skriver folk ting litt for raskt, uten å tenke seg godt nok om. Og så finnes det de som blir kalt for nettroll. Dette er personer som med vilje skriver stygge og negative kommentarer, ofte anonymt. Disse kommentarene kan gjøre det vanskelig for noen å ville fortsette med å delta i diskusjonen. Det er viktig å huske på at man ikke skal ta slike kommentarer personlig.
Det er også viktig å engasjere seg i samfunnet rundt oss. Når man blir gammel nok til å stemme, kan man påvirke retningen samfunnet vårt skal ta. Diskusjoner hjelper oss med å forstå hva folk mener og hvorfor, og hvilke verdier vi vil ha i samfunnet vårt. For eksempel kan diskusjoner om flyktninger i Norge bli veldig følelsesladde. Mange har sterke meninger, og det kan være utfordrende å finne felles grunn.
I gode diskusjoner ligger det en mulighet for læring og forståelse. Det er ved å snakke med og lytte til andre at vi bygger broer og skaper et sterkere samfunn.
5 SPØRSMÅL
medborgerskap
Læringsmål
1. Medborgarskap
2. Politikk
3. Rettigheter og plikter
4. Masserørsler og påvirkning
5. Verdens utfordringer
6. Ytringsfrihet og deltakelse
7. Kritisk tenking
DISKUTER
Når vi snakker om medborgerskap, snakker vi egentlig om hvilken rolle du og jeg har i samfunnet. Du har kanskje hørt ordet "politikk" mange ganger, men hva betyr det egentlig? Politikk er ikke bare det du ser på TV der politikere diskuterer. Det handler om hvordan vi i et samfunn bestemmer ting sammen. Hvem skal få hva, hvem skal gjøre hva, hvilke regler vi skal ha, hvordan pengene skal brukes, og hvilke rettigheter og plikter vi alle har.
Som medborger i Norge er du en del av dette. Det betyr at du har rettigheter, som retten til å si meningen din, og du har plikter, som å følge lovene. Når familien din diskuterer hva de skal spise til middag, eller hvor de skal reise på ferie, er det som en liten utgave av politikk. Alle sier meningen sin, og så bestemmer de sammen.
Men hvorfor bør vi bry oss om det som skjer i samfunnet? Kanskje tenker du at du er bare én person, og at du ikke kan påvirke noe. Men historien viser oss at når mange går sammen, kan de skape store endringer. Folk har stått opp mot urettferdighet, som i "metoo-bevegelsen" eller Black Lives Matter. Sammen kan vi endre retningen samfunnet vårt går i.
Verden er ikke alltid et enkelt sted. Det skjer ofte ting som er vanskelige å forstå, som oljeutslipp, krig eller urettferdighet. Men om vi bryr oss, og om vi gjør noe med det vi bryr oss om, kan vi gjøre verden litt bedre. I Norge er vi veldig heldige. Vi kan si meningen vår høyt, vi kan stemme, og vi kan påvirke hva som skjer rundt oss. Det er et stort ansvar, men det er også en stor mulighet.
I en tid der vi får så mye informasjon fra internett og medier, er det viktig å være kritisk. Vi må sjekke fakta og tenke selv. Det er en del av det å være en god medborger. Så, medborgerskap handler ikke bare om å være en del av et land eller et samfunn. Det handler om å ta ansvar, å bry seg, og å prøve å gjøre en forskjell. Alle kan bidra på sin egen måte.
5 SPØRSMÅL
Politikk
Læringsmål
1. Politikk
2. Verdidebatt og menneskerettigheter
3. Økonomiske valg
4. Ansvar og medmenneskelighets
5. Miljø og naturvern
6. Internasjonale spørsmål
DISKUTER
Politikk handler om hvordan vi bestemmer hva som skal skje i samfunnet vårt. Det er litt som å bestemme hva vi skal spise til middag i familien, men på et mye større plan. Det kan være vanskelig å forstå alt som politikk handler om, så la oss bryte det ned litt.
En stor del av politikk er å velge hvordan vi skal bruke pengene i landet vårt. Norge har tjent mye penger på olje, og vi må bestemme hvordan disse pengene skal brukes. Kanskje noen vil bruke dem på et nytt sykehus, mens andre vil bruke dem på skoler eller tog og busser. Dette er valg som politikerne må ta, og de er ofte uenige om hva som er best.
Politikk handler også om hvordan vi skal ta vare på naturen og miljøet. Skal vi bygge vindmølleparker for å lage ren energi? Men hva om det ødelegger landskapet og skader dyrelivet? Dette er spørsmål som politikerne må diskutere og finne svar på.
Men politikk er ikke bare om penger og natur. Det handler også om hvilke verdier vi har som samfunn. For eksempel har det vært diskusjoner om homofile skulle få gifte seg eller ikke, og om kvinner skulle få rett til selvbestemt abort. Disse spørsmålene handler om hvor mye kontroll vi skal ha over egne kropper og liv, og hvordan samfunnet skal se på slike saker.
Politikken bestemmer også hvordan vi skal ta vare på hverandre. Skal vi hjelpe flyktninger, eller skal vi fokusere på å ta vare på oss selv? Skal vi ha privatisering av helsevesenet og skoler, eller skal det styres av staten? Dette er ting som politikerne må ta stilling til, og som har stor innvirkning på hver og en av oss.
Politikk handler også om internasjonale spørsmål. Norge er en del av verden, og vi er involvert i ting som skjer i andre land. Når vi sender soldater til Afghanistan og Libya, eller deltar i internasjonale organisasjoner som FN, er det også et politisk valg.
Når du blir gammel nok til å stemme, er det viktig at du bruker stemmeretten din, slik at dine meninger og verdier også blir hørt i samfunnet vårt. Det er slik vi bygger et samfunn som fungerer best for oss alle.
5 SPØRSMÅL
Verdisyn i politikken
Læringsmål
1. Konservatisme
2. Liberalisme
3. Sosialisme
4. Kommunisme
5. Andre verdier
6. Historie
7. Konservative mot radikale
DISKUTER
Politikk handler om hvordan vi vil styre samfunnet vårt, og i Norge har vi mange ulike partier som står for ulike verdisyn. Disse verdisynene blir kalt ideologier, og de gir oss et innblikk i hvordan hvert parti ser for seg at samfunnet bør styres.
Konservatisme er en ideologi der man vil bevare samfunnet slik det er og ta vare på tradisjonene. Høyre er et eksempel på et konservativt parti i Norge. De er opptatt av å begrense makten til staten og ta vare på samfunnet som det er.
Liberalisme handler om at mennesker er født frie og med grunnleggende rettigheter. Fremskrittspartiet er et parti som tror på denne ideologien. Sosialisme er knyttet til tanken om at det bør være sosial og økonomisk likhet mellom borgerne. Arbeiderpartiet og SV står for denne tanken i dagens Norge.
Kommunismen, som Rødt har røtter i, sier at samfunnet ikke skal ha rike eller fattige borgere, og alt skal deles likt. Dette er en radikal tanke, fordi det innebærer store og raske endringer i samfunnet.
Men ikke alle partier i Norge kan plasseres inn i disse kategoriene. Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har verdier som går på tvers av disse ideologiene eller som ikke passer inn i noen av dem. De bidrar til at norsk partipolitikk er mangfoldig og bred.
Historien til de norske partiene begynte med Venstre og Høyre på 1800-tallet. Venstre kjempet for de svake, mens Høyre ville beholde privilegiene til overklassen. Dette skapte det første partipolitiske skillet i Norge, mellom de som ville beholde samfunnet som det var, og de som ønsket å endre det.
Konservative er opptatt av tradisjon og få endringer, mens radikale ønsker store endringer. Både kommunister og radikale høyreekstremister kan være radikale.
Til slutt er spørsmålet: Hva er du opptatt av? Vil du bevare samfunnet som det er, eller vil du ha endringer? Dette kan hjelpe deg med å finne ut hva du mener politisk, og kanskje finne et parti som passer for deg.
5 SPØRSMÅL
Parti i Norge
Læringsmål
1. Røde partier
2. Blå partier
3. Sentrumsparti
4. Spesialparti
5. Historisk bakgrunn
6. Viktig å merke seg
DISKUTER
I politikken i Norge, og mange andre land, blir politiske partier ofte delt inn i røde og blå. De røde partiene, som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er gjerne opptatt av fellesskap og kollektive verdier. Tradisjonelt har arbeiderklassen støttet disse partiene. De vil at staten skal ha mye ansvar for at alle får de samme mulighetene, og de kjemper for rettferdig fordeling.
På den andre siden har du de blå partiene, som Høyre og Fremskrittspartiet. De blir ofte beskrevet som konservative, og de vil at hver person skal ha litt større ansvar for seg selv. De støtter næringslivet og er for private alternativer innen skole og helse. Tradisjonelt har de blå partiene fått støtte fra de bedrestilte.
Men det er ikke bare rødt og blått i politikken. Senterpartiet er et eksempel på et sentrumsparti som ikke er verken blått eller rødt. De har tradisjonelt støttet bøndene, men arbeider nå for bedre kår for hele Distrikts-Norge. Andre sentrumspartier er Venstre og Kristelig Folkeparti, som har egne fokusområder som frihet og kristne verdier.
I tillegg har vi partiene som har spesielle interesser. Miljøpartiet De Grønne er mest opptatt av klima, mens Bompengepartiet er imot bompenger, og Kystpartiet fokuserer på kystkommunene.
Før i tiden var skillene mellom de røde og de blå klare, men nå er det mer nyansert. Partiene har endret seg, og det er mange flere partier å velge mellom. Noen av dem samarbeider, mens andre er uenige. Rødt til venstre, blått til høyre, men det er mange flere farger i politikken nå. Det som er viktig, er å finne det partiet som passer best for deg og dine verdier.
5 SPØRSMÅL
Politisk makt
Læringsmål
1. Indirekte demokrati
2. Valgkamp
3. Stortinget
4. Geografisk representasjon
5. Største parti og regjering
6. Demokratiets verdi
DISKUTER
I Norge har vi et system der folk kan stemme på hvilket parti de vil ha til å styre landet. Dette systemet kaller vi et indirekte demokrati, og det betyr at vi velger noen få personer som skal ta avgjørelsene for oss.
Tenk deg at det er en fotballkamp, der hvert parti er et lag. I en valgkamp prøver hvert lag å vinne stemmen din ved å si hva de vil gjøre for landet. De kan snakke om ting som klima, innvandring, likestilling, og hvordan de vil hjelpe dem som har det vanskelig økonomisk.
Når valget er over, blir plassene på Stortinget fordelt etter hvor mange stemmer hvert parti har fått. Det er totalt 169 representanter, og de representerer ulike deler av landet. Det er som en stor familie, der hver person representerer et lite område.
Nå kan du lure på hvorfor ikke alle stemmer er like? Jo, det er fordi vi vil at hele landet skal ha en stemme på Stortinget, også de plassene der det ikke bor så mange mennesker. Derfor er det slik at i noen områder teller hver stemme mer enn i andre.
De største partiene har tradisjonelt vært Høyre og Arbeiderpartiet. Etter valget kan det største partiet danne regjering. Men det er lenge siden et parti har fått så mange stemmer at de kan styre alene. Derfor blir det ofte laget koalisjonsregjeringer, som betyr at flere partier samarbeider om å styre.
En slik regjering kan sammenlignes med et lag som spiller sammen for å nå samme mål. Et eksempel på dette er Regjeringen Stoltenberg, som styrte fra 2005 til 2013. Det var en koalisjonsregjering der flere partier samarbeidet.
Kampen om den politiske makten i Norge er som et stort spill der alle vil prøve å overbevise deg om at de har de beste ideene. De kjemper for å få stemmen din, og de som vinner får muligheten til å ta avgjørelsene som former framtiden i landet vårt. Det er spennende og viktig, og det er derfor vi har valg og demokrati. Det gjør at du og alle andre i Norge får være med å bestemme hvordan landet vårt skal styres.
5 SPØRSMÅL
Stortinget
Læringsmål
1. Politikk i Norge
2. Grunnloven
3. Stortingsvalg
4. Stortinget
5. Stortingsmøte
6. Statsbudsjett
7. Kontroll av regjeringen
8. Regjeringstyper
DISKUTER
Politikk i Norge handler om å styre samfunnet. Det vil si å bestemme hvilke regler som skal gjelde og hvordan pengene skal brukes. Politikerne får makt ved valg, der folk stemmer på de de vil ha til å styre. Dette er et viktig prinsipp i demokratiet vårt.
I Norge er grunnloven den øverste loven. Den sier at folket skal ha rett til å styre seg selv gjennom folkevalgte representanter. Dette prinsippet kaller vi folkesuverenitet.
Grunnloven deler makten i tre ulike deler. Først har vi Stortinget, som har ansvar for å lage lover, bestemme hvordan pengene skal brukes, og passe på at alt blir gjort riktig. Deretter har vi Kongen eller regjeringen, som har den utøvende makten og sørger for at vedtakene blir fulgt. Til slutt har vi domstolene, som bestemmer hvem som har rett og galt i konflikter. Stortinget kontrollerer også regjeringen, noe som kalles parlamentarisme.
Stortingsvalget er en viktig del av demokratiet vårt. Da stemmer folk på politikerne som skal ha makt de neste fire årene. Fylkene i Norge har ulike antall representanter, og noen fylker kan ha flere representanter enn innbyggertallet skulle tilsi. Stortinget kan ha representanter fra seks til ni ulike partier.
Stortinget trer sammen første hverdag i oktober, og de velger da presidenter og andre ledere. Stortingspresidenten er den fremste personen i landet etter kongen, og han eller hun leder møtene på Stortinget. Kongen står for den høytidelige åpningen av Stortinget med trontalen, og han sier hva regjeringen vil arbeide for i året som kommer.
Stortinget har mange oppgaver. De skal vedta nye lover, avgjøre inntektene og utgiftene til staten, og kontrollere at regjeringen gjør det som er bestemt. De arbeider også i fagkomiteer og behandler ulike saker.
Stortingsmøter er viktige samlinger der politikerne diskuterer og stemmer over saker. Møtene blir ledet av Stortingspresidenten og er åpne for alle. Her kan det bli lagt frem nye lovforslag, som blir kalt kongelig proposisjon.
Statsbudsjettet er planen for hvordan staten skal bruke pengene sine. Stortinget bestemmer hvordan pengene skal brukes, og regjeringen legger frem forslag til budsjettet. Etterpå følger en debatt.
Stortinget har også ansvar for å kontrollere regjeringen. De kan stille spørsmål, få informasjon om viktige saker, og Riksrevisjonen kan sjekke hvordan pengene blir brukt.
Til slutt kan vi se på ulike typer regjeringer. Etter stortingsvalg kan ett eller flere partier danne regjering. Det kan være ulike samarbeid mellom partiene, som ettpartiregjering, samarbeidsregjering, samlingsregjering, flertallsregjering og mindretallsregjering.
5 SPØRSMÅL
Lokaldemokrati
Læringsmål
1. Hva er en kommune?
2. Hva er et kommunevalg?
3. Hvem har stemmerett i Norge?
4. Hvordan foregår et valg?
5. Hva er et kommunestyre og et formannskap?
6. Hvem leder kommunestyret?
7. Hvordan utfører en kommune oppgavene sine?
8. Hva gjør lobbyister?
9. Hvilke oppgaver har en kommune?
10. Hva er inntektene og utgiftene til en kommune?
11. Hva gjør fylkeskommunen?
DISKUTER
En kommune er en del av organiseringen av Norge og håndterer lokale spørsmål og avgjørelser. Det hele begynte med formannskapslovene i 1837, der landet ble delt inn i kommuner. I en kommune blir styret ledet av et kommunestyre, og ordet "kommune" kommer fra det som betyr "felles". Dette viser at en kommune arbeider sammen for å løse felles oppgaver og utvikler nærmiljøet i fellesskap. I dag er det omtrent 356 kommuner i Norge, og alle steder i landet tilhører en kommune.
Kommunevalget gir oss mulighet til å velge representanter til kommunestyret, eller bystyre i bykommuner. Det blir holdt nominasjonsmøter der lister med navn blir satt sammen, og folk kan stemme på kandidater de kjenner. Det er også mulig å stryke kandidater, føye til nye eller kumulere, som vil si å gi en dobbeltstemme. Mengden stemmer avgjør hvor mange representanter hvert parti får i kommunestyret.
For å stemme ved et kommunevalg må du ha fylt 18 år og være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere som har bodd i Norge de tre siste årene kan også stemme. Det finnes et manntall som folk kan kontrollere seg i før valget.
Valgdagen er første mandagen i september. Du går til vallokalet, krysser deg av i manntallet og bruker stemmeseddelen. Valg er hemmelig, så stemmeseddelen blir lagt i en konvolutt som blir puttet i en valgurne. Det er valgsendinger på radio og tv, og det blir målt oppslutning.
Kommunestyret skal styre kommunen og inneholder ordfører, varaordfører og komiteer. De har ansvar for å bevilge og fordele penger til ulike formål, og partiene kan ha ulike meninger om dette. Formannskapet forbereder saker for kommunestyret og kommer med forslag til vedtak. Byråd finnes i Bergen og Oslo, og de fleste politikerne i kommunestyret har vanlige jobber, men bruker fritiden sin til politisk arbeid.
Ordføreren fra det partiet som får flest stemmer ved valg leder kommunestyret. Varaordføreren overtar når ordføreren ikke er til stede. Ordføreren har ikke så mye makt på egen hånd, men leder møtene i kommunestyret, skriver under på viktige papirer og representerer kommunen ved ulike anledninger.
Kommunen utfører sine oppgaver gjennom administrasjonen. Lederen blir kalt rådmann, og det er også andre sjefer som leder ulike etater eller avdelinger. Det arbeider mange mennesker i kommunen, og de har faste utvalg og komiteer som foreslår for kommunestyret hva man skal gjøre i ulike saker. Hovedutvalg kan arbeide med saker som eldreomsorg, undervisning, helse og mer.
Lobbyister prøver å påvirke politikerne. Ordet "lobby" kommer fra engelsk og betyr korridor. Lobbyistene jobber med å overtale politikerne til å støtte ulike saker.
Kommunen har mange oppgaver som Stortinget og regjeringen har bestemt, som å planlegge hva områdene i kommunen skal brukes til, sørge for vann i springen og hente søpla. De skal jobbe for innbyggernes interesser og tilby tjenester som skole, helse- og velferdstjenester. Tanken bak dette lokaldemokratiet er at kommunen kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de kan løses. Kommunen har ansvar for ulike velferdstjenester som undervisning, helse, transport og tekniske oppgaver, kultur og fritid.
Kommunen har mange oppgaver å gjøre, og de fleste er kostbare. De skaffer penger gjennom skatt, avgifter, tjenester, foretak og penger fra staten. Partiene er ofte uenige om hva som er viktigst å bruke pengene på.
Det finnes 11 fylkeskommuner som utfører tjenester som flere kommuner har nytte av. De er mellomledd mellom staten og kommunene. Oslo er spesiell, for byen er både en kommune og et fylke. Fylkeskommunen styrer tjenester som videregående skoler, fylkesmuseum, fylkesveier, havner og flyplasser.
5 SPØRSMÅL
Det politiske landskapet
Læringsmål
1. Endring fra ideologi til enkeltsaker
2. Partienes tilpasning til velgerne
3. Polarisering i politikken
4. Komplekse saker
5. Konklusjon
DISKUTER
Det politiske landskapet i Norge har endret seg mye over tid. Fra å være sterkt dominert av ideologiske motsetninger, der de radikale ville ha forandring og de konservative ville holde på det gamle, har vi fått et landskap med mange partier og mer bredde.
Men hva betyr egentlig denne forandringen? For det første har politikerne blitt mer opptatt av enkeltsaker enn av ideologi. Det betyr at de ofte fokuserer på bestemte problemer eller saker, som for eksempel hvordan norske elever gjør det i engelsk sammenlignet med andre land. De kan bruke disse resultatene til å støtte opp om sin egen politikk.
I tillegg har politikken blitt mer som underholdning. Politikere prøver å få motstanderne til å virke usikre eller dumme ved å score billige poeng eller latterliggjøre dem. Slik blir politikk ofte presentert som et show på TV.
En annen viktig endring er at familietilknytningen til partiene har blitt svekket. Tidligere kjente mange arbeidere en sterk tilknytning til Arbeiderpartiet. I dag er det mindre klart hvem man skal stemme på, og en arbeider kan like gjerne stemme Fremskrittspartiet, Senterpartiet, eller Rødt som Arbeiderpartiet.
Partiene endrer seg fordi samfunnet endrer seg, og de må komme med populære forslag for å vinne velgere. Velgerne er mindre lojale, og partiene fokuserer mer på enkeltsaker som kan engasjere folk, som for eksempel kampen mot bompenger.
Et annet trekk er polariseringen i politikken. Mange saker blir delt i to ekstreme syn, med lite rom for nyanser. Dette kan gjøre debatten mindre konstruktiv og mer preget av svart-hvitt-tenkning.
Noen eksempler på slike komplekse saker kan være diskusjoner om hvor mye staten bør gripe inn i folks liv. For eksempel reglene for foreldrepermisjon, der staten bestemmer at begge foreldrene må ta ut minst 15 uker hver, eller spørsmålet om private eller offentlige helsetjenester.
Det politiske landskapet i Norge er i konstant forandring, med en økning i fokus på enkeltsaker, underholdning og polarisering, og en nedgang i fokus på ideologi og partilojalitet. Det gir oss alle utfordringer og muligheter når vi skal følge med på og delta i politikken.
5 SPØRSMÅL
Privat eller offentlig helsetjeneste
Læringsmål
1. Privat og offentlig samarbeid
2. Bare offentlig helsevesen
3. Sammenligning med USA
4. Finansiering i Norge
DISKUTER
I Norge har vi diskusjoner om hvordan helsetjenesten skal styres og hvem som skal betale for den. Noen politiske partier mener at private sykehus og klinikker bør få lov til å tilby helsetjenester så sant folk har råd til å betale for det. Det vil si at om du har nok penger, kan du velge å gå til et privat sykehus i stedet for det offentlige. Disse private klinikkene skal være et tillegg til de offentlige sykehusene. Slik tenker noen at vi kan få flere til å hjelpe hverandre med helseproblemene sine, og kanskje korte ned på ventetiden på et offentlig sykehus.
Andre partier mener at helsetjenester bare bør være offentlige, det vil si at staten styrer alt. Disse politikerne er redde for at private sykehus kan gjøre at bare de rike får god hjelp, mens de som ikke har så mye penger, må nøye seg med mindre. De frykter også at de flinkeste legene vil jobbe på private sykehus for å tjene mer penger, noe som kan gjøre det offentlige helsevesenet dårligere.
For å forstå dette bedre kan vi se på USA. Der er mesteparten av helsetjenestene private, og det kan bli veldig dyrt om du skader deg. Mange amerikanere har ikke råd til å betale for operasjoner eller dyr helseforsikring. I Norge har alle dette sikringsnettet der staten betaler for det meste, og folk betaler litt selv. Dette er mulig takket være penger fra olje og gass, og fordi alle betaler skatt og avgifter. Slik kan både fattige og rike få god hjelp om de blir syke.
Likevel er det noen som mener at vi betaler for mye skatt og avgifter, og at folk heller bør betale mer selv for de tjenestene de bruker. Det er ikke enkle svar her, og ulike folk har ulike meninger om hva som er rett. Hva synes du? Skal vi ha både private og offentlige helsetjenester, eller bare offentlige? Dette er et viktig spørsmål som påvirker hvordan vi alle har det i samfunnet vårt.
5 SPØRSMÅL
Rettsstaten
Læringsmål
1. Norge som rettsstat
2. Stortinget og lovene
3. Ytringsfrihet
4. Demokrati under press
5. Sikkerhet og ansvar
DISKUTER
Norge er en rettsstat, og dette har vært tilfelle siden Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Det betyr at staten ikke kan gjøre hva som helst, men må følge lover og regler som er bestemt av Stortinget. Stortinget er folkets organ, og det er folket som har valgt stortingsrepresentantene, så det er indirekte folket selv som bestemmer lovene i landet.
I en rettsstat som Norge, har staten begrenset makt, og det må være en lov som gir staten lov til å gripe inn i livet til innbyggerne. For eksempel, staten har mulighet til å arrestere folk som bryter lovene, som de som svindler eller smugler narkotika. Men de som er anklaget for noe, får saken sin prøvd i en rettssal før de blir dømt og straffet.
Ytringsfrihet er et annet viktig element i en rettsstat. Folk må kunne føle at de kan ytre seg og bli hørt. Det er nødvendig for at folk skal kunne fungere som gode og aktive medborgere. De må også føle at lovene som politikerne lager, er til beste for samfunnet, og for å sikre at demokratiet fungerer, må folk delta aktivt. Men i noen land er demokratiet under press. Det kan være at folk slutter å stemme, eller at de stemmer på mer ytterliggående partier som ønsker å svekke demokratiet. Det er tegn på at demokratiet har blitt svakere i noen land, både i Europa og i andre verdensdeler. Dette kan være på grunn av politisk uro, økonomiske problemer eller andre utfordringer som gjør at folk mister troen på systemet. Det er trygt å vite at i en rettsstat som Norge, har vi lover og regler som beskytter oss, men vi må alltid være våkne og følge med, slik at vi bevarer disse viktige verdiene.
5 SPØRSMÅL
Trusler mot demokratiet
Læringsmål
1. Hemmelige ekkokamre
2. Økt polarisering
3. Mangel på lytting fra politikerne
4. Statens innblanding i privatlivet
5. Falske 'sannheter' og usann informasjon
DISKUTER
Har du noen gang følt at ingen i familien din hører på deg? At meningene dine ikke har noe å si? I et demokrati er det viktig at alle kan få uttrykt meningen sin. Men det er visse grenser for hva man kan si, for eksempel rasistiske uttalelser. Det er noen som risikerer å bli dømt for slike ytringer. Så har noen laget sine egne, lukkede nettsamfunn der de kan uttrykke seg fritt. Dette har blitt en trussel for demokratiet.
Framveksten av subkulturer, som hemmelige «ekkokamre», der alle roper ut hatet sitt i lukkede grupper på nettet, blir en stadig større trussel mot demokratiet. Når hatet blir formidlet i lukkede grupper, møter det ingen motstemmer, og det kan lett føre til ekstreme meninger og ønske om å handle utenfor de demokratiske reglene.
En annen trussel mot demokratiet er økt polarisering. Dette kan føre til sterke motsetninger i samfunnet, som vi har sett i USA etter valget i 2020. Svart-hvitt-tenkning og sterke polariserte oppfatninger kan skade demokratiet.
I tillegg kan politikernes mangel på lytting til folket være en trussel mot demokratiet. Brutte valgløfter kan føre til at folket mister tillit til politikerne. Det at folk ikke stemmer ved valg, er også med på å svekke demokratiet.
En fjerde trussel er statens innblanding i privatlivet til folk. Dette kan vi se med koronapandemien der regjeringen hadde fullmakt til å gripe sterkt inn i privatlivet til folk. Spørsmålet om hvor mye staten bør gripe inn i slike situasjoner blir aktuelt.
Falske «sannheter» er en annen trussel mot demokratiet. Vi har vært vant til å stole på politikerne, men det har endret seg, som vi så med president Trump i USA. Det å føre folk med usann informasjon er farlig, og det understreker hvorfor vi må kunne stole på politiske ledere.
Hver av disse truslene kan undergrave demokratiet vårt og gjør at vi som borgere må være våkne og kritiske. Vi må diskutere og reflektere over hva vi mener er akseptable ytringer og handlinger i samfunnet vårt, og hvor grensene går for hva myndighetene kan tvinge oss til å gjøre.
5 SPØRSMÅL