1.1Notar og speledåsar
Musikk er noko som har fascinert oss i tusenvis av år. Før i tida var det vanleg å hugse musikken, eller skrive han ned med notar for å dokumentere musikken. Dette notesystemet, som vart utvikla i mellomalderen, var eit universelt språk som tillét komponistar å dele verk over tid og rom.
På 1700-talet tok sveitsarane steget vidare ved å lage speledåsar. Desse var mekaniske boksar som spela av melodiar, ofte frå kjende komponistar som Mozart, Beethoven og Haydn. Desse speledåsane vart sette på som luksusartiklar og var ein populær måte å nyte musikk på.
1.2Fonograf og grammofon
I 1877 kom det ei stor endring då Thomas Alva Edison oppfann . Dette apparatet gjorde det for første gong mogleg å ta opp og spele av lyd. Først brukte han tinnfolie, men seinare bytte han til voksrullar, som forbetra både lydkvaliteten og opptakslengda.
Men det var Emile Berliner som i 1887 lanserte , noko som vart det store gjennombrotet for lydopptak. I motsetnad til Edison sin fonograf, som brukte sylindriske rullar, brukte grammofonen flate plater. Dette mogleggjorde masseproduksjon av plater, noko som betydde at mange fleire komponistar kunne få musikken sin ut til folket.
Frå 1920 til 1980 vart grammofonen stadig forbetra, både når det gjaldt opptakslengd og lydkvalitet. Eitt av dei viktigaste framstega var (Long Play), som kunne innehalde mykje meir musikk enn tidlegare plater.
1.3Band, kassettar og CD
Parallelt med utviklinga av grammofonen, frå 1950 til 1990, kom lydband og som eit alternativ. Desse banda gav folk fleire val for å lagre og dele musikk, inkludert opptak frå alle lydkjelder som radio. Dette opna opp for ein eksplosjon av amatørmusikk og nye musikkstilar.
På 1980-talet starta den digitale lydæraen med oppfinninga av CD-plater. Desse platene tilbaud høgare lydkvalitet og kunne spele 74 minutt lyd på ei lita plate. Dette førte til at CD-platene raskt vart standard for musikkdistribusjon.
1.4Digital musikk og strøyming
På 1990-talet vart datamaskiner og CD/DVD-spelarar meir utbreidde i heimane, noko som la til rette for digitalisering og komprimering av musikk til .mp3-format. Dette gjorde det mogleg å sende og laste ned musikk over internett, noko som radikalt endra korleis folk lyttar til musikk.
Frå 2009 og framover har strøyming av musikk vorte ein dominerande distribusjonsmetode. Med strøyming kan folk lytte til musikk utan å laste ned heile fila først. Dette har endra korleis vi konsumerer musikk, og har ført til vekst av plattformer som Spotify og Apple Music. Strøyming har også gjeve oss tilgang til eit enormt utval av musikk, med millionar av låtar tilgjengelege på få sekund. Så sjølv om måten vi lyttar til musikk på har endra seg mykje over tid, er det tydeleg at musikk framleis er like viktig for oss som alltid.







