1.1Eit elektronisk instrument
, eller «synth» som han ofte blir kalla, er eit musikkinstrument som produserer lyd ved hjelp av elektroniske komponentar. Namnet «synthesizer» kjem frå det greske ordet «synthetikos», som tyder «å setje saman». Dette viser til korleis instrumentet produserer lyd ved å setje saman ulike .
1.2Frå analog til digital
I 1964 fekk verda sitt første møte med dette revolusjonerande instrumentet då -synthesizeren kom på marknaden. Dette var ein analog synthesizer, noko som betyr at han brukar analoge signal for å produsere lyd. Moog-synthesizeren var ikkje berre nyskapande i seg sjølv, men også fordi han spelte ei viktig rolle i å føre synthesizeren inn i populærmusikken. Den amerikanske popgruppa The Monkees var ei av dei første som tok i bruk dette instrumentet, og dei vart snart følgde av mange andre, inkludert The Beatles.
Om lag femten år seinare, i 1979, kom digitale synthesizerar som Fairlight CMI på banen, og i 1983 vart Yamaha DX7 svært populær. I motsetnad til den analoge varianten, som brukar kontinuerlege signal, brukar den digitale synthesizeren digitale signal for å lage lyd. Denne utviklinga opna for endå meir variasjon i lydbiletet på den tida.
1.3To typar lydar
Ein synthesizer kan produsere to hovudtypar av lydar: A): Lydar som er laga for å ekte instrument. Dette kan vere alt frå pianotonar til trommelydar. Dette gjer synthesizeren til eit svært fleksibelt instrument, sidan ein musikar kan spele «fleire instrument» på ein og same maskin. B): Ekte synthesizerlydar, som ikkje liknar på noko anna. Dette er lydar som er unike for synthesizeren, og som gir instrumentet sitt særpreg. Desse lydane kan vere alt frå skurrande støy til mjuke tonar, og gir uendelege moglegheiter for eksperimentering og skaping av ny musikk.










