Spele blues

6 punkt · om lag 15 minutt lesing

Blues er ein sjanger full av kjensler og historier. Når du spelar blues, handlar det ikkje berre om å treffe notane, men også om å formidle kjenslene dine. Du kan starte med å lære grunnleggande 12-taktars blues-progresjon. Det er som ei oppskrift for bluesmusikk. Å lage din eigen blues kan vere moro og utfordrande. Du kan skrive om dine eigne opplevingar eller noko du bryr deg om. Og hugs, blues handlar om å uttrykkje deg sjølv, så det er ingen rett eller galen måte å spele eller skrive han på. Prøv, eksperimenter og ha det gøy!

Start med punkt 1
Punkt 1 · Spele blues

Gitaren

Dette skal du lære
  1. 1Beskrive oppbygginga og funksjonen til ein gitar.
  2. 2Beskrive ulike spelteknikkar som strumming, picking, fingerpicking, slide og tapping.

1.1Gitaren og delane

Ein gitar er eit musikkinstrument som vert brukt i mange ulike sjangrar, med opphav frå Spania, og er sentral i musikkstilar som blues, country, flamenco, rock, metal og ulike former for popmusikk. Gitaren, som vanlegvis har seks strengar, men som òg kan ha sju, åtte eller tolv, er oppbygd av fleire delar som hovudet, halsen og kroppen.

Hovudet inneheld stemmeskruar som tillèt oss å stramme eller slakke strengane for å justere tonen, medan halsen, som ofte er laga av hardt tre som mahogni eller lønnetre, har metallstavar kalla som deler halsen inn i tonale seksjonar. Kroppen av gitaren, anten det er ein akustisk eller elektrisk variant, er staden der resonansen skjer og lyden blir forsterka.

Figur 1.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

1.2Korleis gitaren lagar lyd

I ein akustisk gitar blir lyden forsterka gjennom ein hol kropp kalla ei , der vibrasjonane frå strengane skapar lydbølgjer som resonanskassa , med eit lydhol som tillèt lyden å komme ut, medan ein elektrisk gitar brukar for å fange opp vibrasjonane frå strengane og konvertere dei til elektriske signal som vert sendt til ein forsterkar.

Forsterkaren forsterkar signala og konverterer dei tilbake til lyd gjennom ein høgtalar, noko som gjev gitaren eit stort register og evne til å produsere mange ulike tonar, frå djupe bassnotar til høge soprannotar, som gjer gitaren kjend for sin fleksibilitet og evne til å passe inn i mange ulike musikalske samanhengar.

Å lære å spele på gitar krev tileigning av ferdigheiter som fingerspisskjensle, koordinasjon og timing, med mange ulike teknikkar tilgjengelege, inkludert strumming, picking, fingerpicking, slide og tapping, som kan brukast åleine eller i kombinasjon for å skape unike lydar og musikalske uttrykk. Dette gjer gitaren til eit utruleg mangfaldig og uttrykksfullt musikkinstrument, som frå det enklaste akkompagnementet til dei mest komplekse soloane, har vorte ein uunnverleg del av musikken vår.

Figur 1.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Kva er ein gitar?

  • Ein gitar er eit musikkinstrument av spansk opphav.
  • Instrumentet er vanlegvis utstyrt med seks strengar, men det finst òg variantar med sju, åtte og tolv strengar.
  • Gitaren er sentral i mange musikkstilar som blues, country, flamenco, rock, metal og pop.
Neste: Korleis er ein gitar oppbygd?
Oppgåver · Punkt 1
Diskuter i gruppa

1.1Kan du forklare dei ulike delane av ein gitar og kva funksjon dei har?

1.2Kva er skilnaden mellom ein akustisk gitar og ein elektrisk gitar når det gjeld lydproduksjon?

1.3Korleis fungerer stemmeskruane på gitaren, og kva rolle spelar dei i å justere tonen?

1.4Kvifor er det viktig at halsen på gitaren er laga av hardt tre som mahogni eller lønnetre?

1.5Korleis bidreg resonanskassa i ein akustisk gitar til å forsterke lyden?

1.6Kva er ein pickup, og korleis brukar ein elektrisk gitar denne til å lage lyd?

1.7Kan du nemne nokre vanlege spelteknikkar på gitar og beskrive korleis dei blir utført?

1.8Kvifor er gitaren rekna som eit mangfaldig og uttrykksfullt musikkinstrument?

1.9Kva ferdigheiter er viktige å utvikle for å bli god på gitar, og kvifor?

1.10Korleis kan ulike spelteknikkar kombinerast for å skape unike lydar og musikalske uttrykk?

Ferdig med punkt 1NesteÅ stemme ein gitar
Punkt 2 · Spele blues

Å stemme ein gitar

Les for meg · Å stemme ein gitar
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Kunne stemme ein gitar.

2.1Kvifor stemme gitaren?

Å stemme ein gitar er ei viktig ferdigheit for alle gitaristar, både nybyrjarar og erfarne. Når ein spelar på ein stemd gitar, kling musikken klart og harmonisk. Men viss gitaren er , kan musikken høyrast usamanhengande og uharmonisk ut. Derfor er det avgjerande å lære korleis ein stemmer ein gitar.

Først og fremst er det viktig å kjenne igjen dei ulike delane på gitaren. På gitaren er det seks strengar, som kvar er festa til ein på gitarhovudet. Desse stemmeskruane er nøklane til å justere tonen på kvar streng. Frå den tjukkaste til den tynnaste strengen er namna på strengane E - A - D - G - H - E. Når du skrur stemmeskruane med klokka, strammar du strengen, og tonen blir høgare. Når du skrur mot klokka, slakkar du av strengen, og tonen blir lågare.

Figur 2.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.2Slik stemmer du gitaren

Det neste trinnet er å velje ein metode for å stemme gitaren. Det er fleire måtar å gjere dette på. Du kan bruke ein , ein app på smarttelefonen din, eller du kan stemme etter øyret. For nybyrjarar kan det vere lettare å bruke ein app eller ein stemmeboks, sidan desse verktøya gir nøyaktige indikasjonar på om tonen er rett, for høg eller for låg. Men med tida, når du blir meir komfortabel med instrumentet og lyden av kvar streng, kan du byrje å stemme etter øyret.

For å stemme gitaren, start med den tjukkaste strengen, E-strengen. Spel på strengen og sjå eller lytt om tonen er rett. Viss tonen er for låg, skru stemmeskruen med klokka for å stramme strengen. Viss tonen er for høg, skru mot klokka for å slakke av strengen. Gjer dette sakte, og lytt nøye etter tonen.

Gjenta denne prosessen for alle strengane på gitaren. Frå den tjukkaste til den tynnaste strengen skal dei stemmast til tonane E - A - D - G - H - E. Det kan ta litt tid, særleg om du er ny til å stemme gitaren, men med tida vil du bli raskare og meir nøyaktig.

Når du har stemt alle strengane, spel på dei saman for å sjå om dei kling fint saman. Gitaren er eit instrument der alle strengane må jobbe saman, så det er viktig at dei alle er riktig stemde. Dersom ein streng ikkje passar inn, prøv å stemme han på nytt til du er fornøgd med lyden.

Figur 2.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

#7 Kan kun 2 grep på gitar bli til en hel sang?
YouTube · KIGO
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Forstå gitaren og delane

  • Strengane: Gitarar har seks strengar. Frå den tjukkaste til den tynnaste er namna på strengane E - A - D - G - H - E.
  • Stemmeskruane: Kvar streng er festa til ein stemmeskrue på gitarhovudet. Skru med klokka for å stramme (gjere tonen høgare) og mot klokka for å slakke (gjere tonen lågare).
Neste: Velje stemmemetode
Oppgåver · Punkt 2
Diskuter i gruppa

2.1Kvifor er det viktig å stemme ein gitar før ein spelar på han?

2.2Kan du nemne namna på dei seks strengane på gitaren frå den tjukkaste til den tynnaste?

2.3Kva skjer med tonen når du strammar eller slakkar av strengen ved hjelp av stemmeskruane?

2.4Kva verktøy eller metodar kan ein bruke for å stemme ein gitar?

2.5Kvifor kan det vere nyttig for nybyrjarar å bruke ein app eller ein stemmeboks når dei stemmer gitaren?

2.6Kva er fordelane med å lære å stemme gitaren etter øyret?

2.7Kan du forklare steg-for-steg korleis ein stemmer den tjukkaste strengen, E-strengen?

2.8Kva bør du gjere viss ein av strengane ikkje kling harmonisk saman med dei andre etter stemming?

2.9Korleis kan regelmessig stemming av gitaren påverke kvaliteten på musikken du spelar?

2.10Korleis kan øving og erfaring gjere stemming av gitaren lettare og meir naturleg over tid?

Ferdig med punkt 2NesteGitargrepa A, D og E
Punkt 3 · Spele blues

Gitargrepa A, D og E

Les for meg · Gitargrepa A, D og E
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Identifisere og spele dei grunnleggande gitargrepa E, D og A.

3.1Slik speler du gitargrep

Å spele inneber å trykkje ned gitaren sine strengar på bestemde punkt på . Med venstrehanda pressar du strengane ned, medan høgrehanda, eller om du brukar det, stryk over strengane for å lage lyd. Vi skal sjå nærmare på korleis ein spelar gitargrepa E, D og A.

Figur 3.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

3.2E-, D- og A-grepet

E-grepet byrjar med at du plasserer langfingeren på A-strengen (den nest tjukkaste strengen) på andreplass. Dette er H-tonen. Deretter legg du peikefingeren på G-strengen på første plass, dette representerer G#-tonen. Til slutt legg du ringfingeren på D-strengen på andreplass, som er ein E-tone. Med denne på plass, kan du stryke over alle strengane med høgrehanda for å lage E-grepet.

For D-grepet plasserer du først peikefingeren på G-strengen på andre plass, som representerer A-tonen. Deretter legg du ringfingeren på H-strengen på tredjeplass, dette er D-tonen. Til slutt legg du langfingeren på høgaste E-strengen på andreplass, som er F#-tonen. Med fingersetjinga på plass, stryk over dei fire tynnaste strengane med høgrehanda for å lage D-grepet.

Til sist har vi A-grepet. Her startar du med å plassere peikefingeren på D-strengen på andreplass, som representerer E-tonen. Deretter legg du langfingeren på G-strengen på andreplass, som er A-tonen. Til slutt legg du ringfingeren på H-strengen på andreplass, som er C#-tonen. Med fingersetjinga på plass, stryk over dei fem tynnaste strengane med høgrehanda for å lage A-grepet.

Om du spelar alle desse tre grepa etter kvarandre, vil du lage ei rekkjefølgje av akkordar/grep som er svært vanleg i vestleg musikk. Det finst mange songar som nyttar desse tre grepa, så når du har meistra dei, vil du vere i stand til å spele ei heil rekkje songar. Lykke til med gitarspelet!

Figur 3.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

Akkordane A, D og E (12-taktars skjema)
0:00
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

E-grepet

  • Plasser langfingeren på A-strengen (den nest tjukkaste strengen) på andreplass. Dette er H-tonen.
  • Plasser peikefingeren på G-strengen på første plass. Dette er G#-tonen.
  • Plasser ringfingeren på D-strengen på andreplass. Dette er E-tonen.
  • Stryk over alle strengane med høgrehanda for å lage E-grepet.
Neste: D-grepet
Oppgåver · Punkt 3
Diskuter i gruppa

3.1Kva inneber det å spele gitargrep på gitaren?

3.2Kan du beskrive korleis ein plasserer fingrane for å spele E-grepet?

3.3Kva strengar skal du stryke over når du spelar E-grepet?

3.4Korleis plasserer du fingrane for å spele D-grepet?

3.5Kva strengar skal du stryke over når du spelar D-grepet?

3.6Korleis plasserer du fingrane for å spele A-grepet?

3.7Kva strengar skal du stryke over når du spelar A-grepet?

3.8Kvifor er det viktig å lære desse tre grepa (E, D og A) når du spelar gitar?

3.9Kan du nemne nokre songar som brukar desse tre grepa?

3.10Kva hand brukar du til å trykkje ned strengane, og kva hand brukar du til å stryke over strengane?

Ferdig med punkt 3Neste12-taktars bluesskjema
Punkt 4 · Spele blues

12-taktars bluesskjema

Les for meg · 12-taktars bluesskjema
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare strukturen og elementa i eit 12-taktars blues-skjema.
  2. 2Spele gitar etter eit 12-taktars blues-skjema.

4.1Eit grunnleggjande skjema

12-taktars er ein av dei mest fundamentale strukturane innanfor populærmusikk, særleg innanfor sjangrane blues, rock og jazz. Dette skjemaet blir kalla 12-taktars fordi det er tolv taktar (eller mål) langt. Skjemaet byggjer på ein enkel og effektiv modell som gjer det lett å improvisere og komponere innanfor.

Eit typisk 12-taktars blues-skjema har AAB. Dette betyr at det er tre seksjonar, der to av dei er like (A-seksjonane), og den tredje (B-seksjonen) er ulik. Kvar seksjon representerer ein del av den totale forma, og er knytt til spesifikke .

Figur 4.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

4.2Dei tre delane

I den første A-delen, har vi fire takter med akkorden A. Denne delen set tonen for songen og byggjer opp ein grunnleggjande harmonisk kontekst. Det er her melodi-linja vanlegvis blir introdusert.

Deretter kjem den andre A-delen, som byrjar med to takter med akkorden D. Denne forandringa skapar ein kontrast og tilfører eit nytt element til songen. Etter dette skiftar det tilbake til to taktar med akkorden A, som bind saman A-delen og gir eit kjent og komfortabelt lydbilete for lyttaren.

Til slutt har vi B-delen. Denne delen startar med ein takt med akkorden E, som er eit oppstigande skifte som skapar ei . Så går det ned til akkorden D for ein takt, som gir ein viss lette, men held fram med å halde spenninga. Dette blir så følgt av ei takt med akkorden A, som gir ein kjent harmonisk kontekst og startar prosessen med å løyse opp spenninga. Til slutt, i den siste takta, går det opp til akkorden E igjen, som skaper ny spenning og leier tilbake til A når skjemaet startar på nytt.

Figur 4.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

12-taktars bluesvers
0:00
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

12-taktars blues-skjema

  • Dette er eit standardformat innanfor blues, rock og jazz, som består av tolv takter (mål).
  • Forma er AAB, som betyr at det er tre seksjonar, der to er like (A) og ein er ulik (B).
Neste: Første A-del
Oppgåver · Punkt 4
Diskuter i gruppa

4.1Kan du forklare kva eit 12-taktars blues-skjema er og kvifor det blir kalla 12-taktars?

4.2Kva er forma til eit typisk 12-taktars blues-skjema, og kva betyr det?

4.3Kva akkordar finn vi i den første A-delen av eit 12-taktars blues-skjema, og kva rolle har denne delen?

4.4Korleis endrar akkordane seg i den andre A-delen, og kvifor er denne endringa viktig?

4.5Kva skjer i B-delen av 12-taktars blues-skjemaet, og korleis bidrar denne delen til spenninga i songen?

4.6Korleis balanserer eit 12-taktars blues-skjema mellom det kjende og det ukjende?

4.7Kvifor er 12-taktars blues-skjemaet eit kraftig verktøy for musikarar, sjølv om det er ei enkel akkordrekkje?

4.8Kan du gi eit døme på ein song som brukar 12-taktars blues-skjemaet?

4.9Korleis kan ein musikar bruke 12-taktars blues-skjemaet til å improvisere?

4.10Kva gjer 12-taktars blues-skjemaet populært innanfor sjangrane blues, rock og jazz?

Ferdig med punkt 4NesteInstrument brukt i blues
Punkt 5 · Spele blues

Instrument brukt i blues

Les for meg · Instrument brukt i blues
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare dei ulike instrumenta som er typiske i bluesmusikk, og beskrive korleis desse instrumenta blir brukte.

5.1Gitarane i bluesen

Bluesmusikk er ein sjanger med djupe røter i den afroamerikanske kulturen, særleg frå sørstatane i USA. I denne sjangeren er det fleire instrument som typisk blir brukte, som gitar, bassgitar, trommer, piano, og ulike messinginstrument. Men la oss starte med nokre av dei mest karakteristiske.

Den elektriske gitaren er eit av dei mest sentrale instrumenta i bluesmusikken. Gitaren blir vanlegvis forsterka gjennom ein , eller det blir brukt ein overdrive-effekt for å få fram ein tyngre og meir røff lyd. Det er ikkje uvanleg at det blir nytta to gitarar i eit bluesrockband. Då vil den eine gitaren, som oftast er ein , spele riff og akkordar, medan den andre gitaren, ein , vil spele melodilinjer og soloar. Dette skaper eit fargerikt lydbilete der begge gitarane kan komplementere og utfylle kvarandre.

5.2Bass, tangentar og blås

Bluesmusikken har òg ofte ein solid rytmisk basis med bruk av bassgitar og trommer. I 1950-åra var det vanleg å bruke ståbass, eller , i bluesmusikken. Dette instrumentet gav eit naturleg og fyldig fundament for musikken. Men då bluesrocken kom i 1960-åra, vart elektrisk bass introdusert. Denne gav større moglegheit for forsterking og høgare lydstyrke, noko som passa godt med det kraftigare uttrykket til bluesrocken.

Eit anna vanleg instrument i bluesmusikken er tangentinstrument som piano og hammondorgel. Desse instrumenta bidreg med melodiske element og fyldige klangar som kan fylle ut lydbiletet. Hammondorgelet er, likt som den elektriske gitaren, ofte forsterka gjennom ein rørforsterkar som gir ein unik, rumlande lyd. Denne lyden blir ofte skildra som "anstrengd", og bidreg med ein særeigen karakter til musikken.

Brass- eller messinginstrument som trompet og saksofon blir også ofte brukt i bluesmusikken. Desse instrumenta kan gi ekstra liv og energi til musikken, og skape eit meir variert lydbilete.

Figur 5.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

5.3Vokal og uttrykk

Vokalen er eit anna svært viktig "instrument" i bluesmusikken. Tradisjonelt har bluesen ein tydeleg vokal som framfører teksten med mykje innleving og kjensle. Vokalen kan variere frå rå og kraftig, til mjuk og sår, avhengig av songen og utøvaren sin stil.

Så, sjølv om det er fleire instrument som blir brukt i bluesmusikken, er det viktig å merke seg at det ikkje er instrumenta i seg sjølv som skaper sjangeren, men måten dei blir brukt på. I bluesen er det særleg viktig med improvisasjon og med ei uttrykksfull framføring, noko som gjer at kvar utøvar har sin eigen unike stil og lyd.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Elektrisk gitar

  • Vanlegvis forsterka gjennom ein rørforsterkar eller med overdrive-effekt.
  • Ofte blir det nytta to gitarar i eit band:
  • Rytmegitar som spelar riff og akkordar.
  • Sologitar som spelar melodilinjer og soloar.
Neste: Bassgitar og trommer
Oppgåver · Punkt 5
Diskuter i gruppa

5.1Kan du forklare kva røter bluesmusikken har, og kvar han oppstod?

5.2Kva er dei mest vanlege instrumenta som blir brukte i bluesmusikk?

5.3Korleis blir den elektriske gitaren typisk brukt i bluesmusikk, og kva effektar blir ofte nytta?

5.4Kva er skilnaden på ein rytmegitar og ein sologitar i bluesrockband?

5.5Kvifor var kontrabassen viktig i 1950-åra sin bluesmusikk, og kva endra seg med introduksjonen av den elektriske bassen i 1960-åra?

5.6Korleis bidreg piano og hammondorgel til lydbiletet i bluesmusikk?

5.7Kva rolle spelar messinginstrument som trompet og saksofon i bluesmusikk?

5.8Korleis kan vokalen variere i bluesmusikk, og kvifor er innleving og kjensle viktig i denne sjangeren?

5.9Kvifor er improvisasjon ein viktig del av bluesmusikken, og korleis påverkar det framføringa?

5.10Kan du gi døme på korleis to gitarar i eit bluesrockband kan komplementere kvarandre og skape eit fargerikt lydbilete?

Ferdig med punkt 5NesteLage blues
Punkt 6 · Spele blues

Lage blues

Dette skal du lære
  1. 1Lage eigen bluesmusikk.

6.1Opphavet til bluesen

Bluesmusikk er ei musikkform som oppstod i dei afroamerikanske samfunna i USA mot slutten av det 19. hundreåret. Den kombinerer element frå spirituelle songar, , folkemusikk og narrativ ballade, og er kjend for sin særprega harmoniske struktur og melankolske tekstar.

Figur 6.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.2Akkordar og verktøy

Fyrst og fremst må ein forstå strukturen av ein blues-song. Ein typisk blues-song brukar eit 12-taktars bluesskjema, som består av tre akkordar: I, IV og V (ein, fire og fem) i ein gitt toneart.

På ein gitar, til dømes, om du vel å spele i tonearten E, ville akkordane vore E, A og H. Øv på å spele desse akkordane rett i eit 12-taktars bluesskjema. Bruk ein for å halde takta og for å få flyten i spelet ditt.

Om du ikkje har tilgang på fysiske instrument, eller ønskjer å prøve deg fram med ulike lydar og effektar, kan digitale hjelpemiddel som GarageBand vere nyttige. Her kan du øve og spele inn direkte på skjermen. Dette gjer det enkelt å leggje til og eksperimentere med ulike lydar og instrument, slik at du kan lage ein song som er unik for deg.

Figur 6.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.3Instrument, vokal og soloar

Når basisfundamentet er teke opp, kan du starte å leggje til andre typiske bluesinstrument som , saksofon, eller ein elektrisk gitar for å leggje til ein særprega lyd. Dette kan gi djupn og variasjon til musikken din.

Til slutt, legg på vokal. Teksten i ein blues kan handle om kva som helst, men tradisjonelt ofte om triste ting. Uttrykket "blues" kjem trass alt frå uttrykket "I got the blues", som betyr å kjenne seg nedstemt eller trist.

Du kan velje kor mange vers songen skal ha basert på teksten din. Det er også vanleg å inkludere soloar, vanlegvis spelte med , for å gi variasjon og spenning i musikken.

Ein typisk blueslåt varer frå 3 til 4 minutt, men igjen, det er ingen strenge reglar her, og du kan eksperimentere med lengda basert på det kreative behovet ditt. Å lage ein blues kan vere ein givande og lærerik prosess, og med desse tipsa, er du godt på veg til å skape din eigen unike låt. Lykke til!

Figur 6.3 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

01 / 04
Stevie Ray Vaughan & Double Trouble - Pride And Joy (Live at Montreux 1982)
YouTube · stevierayvaughnVEVO
Robert Johnson - Robert Johnson's Cross Road Blues (Official Video)
YouTube · RobertJohnsonVEVO
Eric Clapton - Groaning the Blues (Official Live Video - Nothing but the Blues)
YouTube · Eric Clapton
B.B. King - Why I Sing the Blues
YouTube · Ruben C
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Akkordane og 12-taktars bluesskjema

  • Vel tonearten du vil spele i og identifiser akkordane I, IV og V.
  • Øv på å spele desse akkordane i eit 12-taktars bluesskjema.
  • Bruk ein metronom for å halde takta og for å øve på flyten i spelet ditt.
Neste: Digitale hjelpemiddel
Oppgåver · Punkt 6
Diskuter i gruppa

6.1Kva er opphavet til bluesmusikk, og kva samfunn oppstod den i?

6.2Kan du forklare kva element som vert kombinert i bluesmusikk?

6.3Kva er eit 12-taktars bluesskjema, og kva for akkordar nyttar ein i eit slikt skjema?

6.4Korleis kan ein bruke metronom for å øve på å spele blues?

6.5Kva for digitale hjelpemiddel kan vere nyttige når ein skal lage bluesmusikk, og korleis kan ein bruke dei?

6.6Kva instrument er typiske for bluesmusikk, og korleis kan dei leggje til djupn og variasjon i ein song?

6.7Kva slags tema vert ofte tekne opp i tekstane til ein blueslåt?

6.8Korleis kan ein planleggje strukturen til ein blueslåt med vers og soloar?

6.9Kva lengd har ein typisk blueslåt, og kvifor er det viktig å eksperimentere med songlengda?

6.10Kan du forklare prosessen frå å spele inn basisfundamentet til å lage ein ferdig blueslåt?

Ferdig med punkt 6Til toppen
Spele blues – oversikt over opplegget
Spele blues – oversikt over opplegget
Lærarpakke

Spele blues

Musikk · iMusikkenPunkt 1–6
I pakken
PresentasjonarPowerPoint og PDF, med grepskjema, bluesskjema og viktige omgrep – éin for kvar del
ArbeidshefteSpørsmål til kvar tekst, faktaboksar, grepskjema, øvingslogg og «Lag din eigen blues»
Test deg sjølvFleirvalstest til kvar del – òg til Microsoft Forms og Kahoot
TemavurderingFleirvalstest, skriftleg prøve og omgrepsprøve for heile temaet
Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar
Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp
Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar