Tonenamn og intervall

7 punkt · om lag 15 minutt lesing

Tenk på musikk som eit språk. Akkurat som vi bruker bokstavar til å byggje ord, bruker vi tonar til å byggje musikk. Vi bruker bokstavane A, H (B), C, D, E, F og G til å namngi tonane våre. Men i staden for å telje opp til 26 som i alfabetet, tel vi berre opp til 7 før vi byrjar på nytt med A, men i ein høgare tone. No, kva med intervall? Det er berre avstanden mellom to tonar. Til dømes, viss du byrjar på C og tel til E, så har du gått tre steg. Så vi kallar det ein «stor ters». Å forstå desse namna og avstandane hjelper oss å lage og spele musikk, akkurat som å vite at bokstavar hjelper oss å skrive historier.

Start med punkt 1
Punkt 1 · Tonenamn og intervall

Stamtonerekkja

Les for meg · Stamtonerekkja
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare kva stamtonerekkja er og beskrive korleis ho er bygd opp av naturlege og kromatiske tonar, samt forstå og forklare forskjellen mellom halve og heile tonetrinn.

1.1Tolv tonar

Stamtonerekkja er grunnlaget for all musikk vi høyrer rundt oss i det daglege. Ho består av dei 7 'naturlege' tonane (c, d, e, f, g, a, h), som vi kallar stamtonar. Saman med dei 5 '' tonane (ciss, diss, fiss, giss, aiss) gir dei 12 ulike tonar som vi brukar til å lage og .

Figur 1.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

1.2Avstanden mellom tonane

Når vi snakkar om halve og heile tonetrinn i musikk, refererer vi til avstanden mellom tonane på stamtonerekkja. Eit halvt tonetrinn er den minste musikalske avstanden i vestleg musikk, det vil seie avstanden mellom to tonar som ligg rett ved sida av kvarandre på pianoet. Eit heilt tonetrinn består av to halve tonetrinn.

Det er halve tonetrinn mellom e og f, og mellom h og c. Det er fordi det ikkje er nokon svart mellom desse tonane på eit piano. På same måte er det halve tonetrinnet mellom c og ciss, og mellom giss og a, der ciss og giss representerer dei svarte tangentane mellom respektive kvite tangentar på pianoet.

Resten av tonane i stamtonerekkja har eit heilt tonetrinn mellom seg, det vil seie at det er ein svart tangent imellom dei på pianoet. Til dømes, det er eit heilt tonetrinn mellom a og h (med aiss imellom), mellom c og d (med ciss imellom), og så vidare.

Figur 1.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

C-durskala på piano
YouTube · Kari Malmanger
Harmonilære 1. Stamtonerekken på piano og noter
YouTube · Skoleweb
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Stamtonerekkja

  • Grunnlaget for all musikk vi høyrer i det daglege
  • Består av 7 naturlege tonar, stamtonane (a, h, c, d, e, f, g)
  • Saman med 5 kromatiske tonar (ciss, diss, fiss, giss, aiss) gir dei 12 ulike tonar
Neste: Halve og heile tonetrinn
Oppgåver · Punkt 1
Diskuter i gruppa

1.1Kva er stamtonerekkja, og kor mange tonar består ho av?

1.2Kan du nemne dei 7 'naturlege' tonane i stamtonerekkja?

1.3Kva er dei 5 'kromatiske' tonane som ligg mellom stamtonane?

1.4Kva meiner vi med eit halvt tonetrinn i musikk, og kan du gi eit døme?

1.5Kva er eit heilt tonetrinn, og korleis forheld det seg til halve tonetrinn?

1.6Kvifor er det berre eit halvt tonetrinn mellom e og f, og mellom h og c på eit piano?

1.7Kan du forklare kvifor det er eit heilt tonetrinn mellom a og h, og kva tangent som ligg imellom dei på pianoet?

1.8Korleis bidreg stamtonerekkja til skapinga av ulike musikalske skalaer?

1.9Kva er den diatoniske skalaen, og kva sekvens av heile og halve tonetrinn består ho av?

1.10Korleis kan forståinga av stamtonerekkja hjelpe oss med komposisjon og improvisasjon i musikk?

Ferdig med punkt 1NesteHeile og halve tonetrinn
Punkt 2 · Tonenamn og intervall

Heile og halve tonetrinn

Les for meg · Heile og halve tonetrinn
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare kva heile og halve tonetrinn er.

2.1Kva er eit tonetrinn?

For å forstå musikk og tonar, må ein vite kva heile og halve tonetrinn er. Eit tonetrinn er avstanden mellom to tonar, og kan anten vere eit eller eit . Eit halvt tonetrinn, som er den minste musikalske avstanden som finst i det vestlege tonesystemet, er avstanden mellom to tonar som ligg direkte ved sidan av kvarandre på eit , slik som avstanden mellom ein kvit og ein svart tangent på eit piano. Til dømes, dersom du startar på ein kvit tangent (til dømes C) og går opp til den neste svarte tangenten (C#), har du gått eit halvt tonetrinn.

Eit heilt tonetrinn, derimot, er avstanden som tilsvarar to halve tonetrinn. Til dømes, på eit piano, vil avstanden frå C til D (som hoppar over C#) vere eit heilt tonetrinn.

Figur 2.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.2Tonetrinn på gitar og piano

På ein gitar, derimot, er det litt annleis, men prinsippet er det same. På gitaren tilsvarar kvart eit halvt tonetrinn. Dersom du startar på ein open g-streng og deretter pressar ned i 1. band, vil tonen auke med eit halvt tonetrinn, altså frå G til G#. Og dersom du hoppar over eit band og pressar ned i 2. band, vil tonen auke med eit heilt tonetrinn, frå G til A.

Men det er viktig å merke seg at det ikkje alltid er ein svart tangent mellom kvar kvit tangent på eit klaviatur. Til dømes, mellom E og F og mellom H og C er det ikkje svarte tangentar. Dette betyr at avstanden mellom desse tonane er eit halvt tonetrinn, og ikkje eit heilt.

Figur 2.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Lytt og sjå

Lyd, film og aktivitetar

Cracking the Code of Major Scales: Whole & Half Steps
YouTube · Soundfly
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Heile og halve tonetrinn

  • Grunnleggjande byggjesteinar i musikkteori.
  • Malar for tonale avstandar i musikk.
  • Kan anten vere eit heilt tonetrinn eller eit halvt tonetrinn.
Neste: Halvt tonetrinn
Oppgåver · Punkt 2
Diskuter i gruppa

2.1Kan du forklare kva eit heilt tonetrinn er og gi eit døme på dette på eit piano?

2.2Kva er forskjellen mellom eit heilt og eit halvt tonetrinn?

2.3Korleis finn ein eit halvt tonetrinn på ein gitar?

2.4Kvifor er det viktig å vite om heile og halve tonetrinn når ein lærer om musikkteori?

2.5Kan du gi eit døme på to tonar som har eit halvt tonetrinn mellom seg på eit piano?

2.6Kvifor er det ingen svarte tangentar mellom visse kvite tangentar på eit piano, til dømes mellom E og F?

2.7Korleis påverkar heile og halve tonetrinn oppbygginga av skalaer i musikk?

2.8Kan du beskrive korleis du ville forklare tonetrinn til nokon som aldri har spelt eit instrument før?

2.9Kva rolle spelar heile og halve tonetrinn i danninga av akkordar?

2.10Kan du vise og forklare korleis du finn eit heilt tonetrinn på ein gitar?

Ferdig med punkt 2NesteG- og F-nøkkelen
Punkt 3 · Tonenamn og intervall

G- og F-nøkkelen

Les for meg · G- og F-nøkkelen
2 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare korleis G-nøkkelen og F-nøkkelen vert brukte i notemusikk, inkludert kva tonar dei ulike linjene representerer i begge nøklane.

3.1Nøklar i notemusikken

G-nøkkelen og F-nøkkelen er viktige verktøy i notemusikk. Desse nøklane gjev oss informasjon om korleis notane på skal tolkast, det vil seie kva tonar dei representerer. Dei to nøklane er ulike, men begge er nødvendige for å lese eit fullt .

G-nøkkelen, som også er kjend som , er ein av dei mest nytta nøklane i musikk. Når du ser ein G-nøkkel på eit noteark, veit du at han krøllar seg rundt den andre notelinja frå nedst på notearket. Dette tyder at den noten på denne linja representerer einstroken g (g' i internasjonal notasjon), ein bestemd tone som gjev nøkkelen sitt namn. Tonane på linjene over og under g-en blir bestemde i forhold til denne tonen.

Figur 3.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

3.2F-nøkkelen

F-nøkkelen, ofte kalla , fungerer på ein liknande måte, men han fokuserer på ein annan del av tonerekkja. Denne nøkkelen er merkt med to prikkar, ein over og ein under den fjerde linja frå nedst, som indikerer at denne linja representerer vesle f (f i internasjonal notasjon). Dette ligg i oktaven under einstroken oktav, og vert derfor referert til som vesle oktav. Notane på linjene over og under f-en blir bestemde i forhold til denne tonen.

G-nøkkelen og F-nøkkelen saman dekkjer eit stort omfang av tonar, og gjer det mogleg for musikarar å lese og spele eit breitt utval av musikk. Det er viktig å merke seg at sjølv om G-nøkkelen er mest vanleg i melodiske linjer og F-nøkkelen i basslinjer, kan begge nøklane brukast i alle musikalske samanhengar.

Figur 3.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

G-nøkkelen

  • G-nøkkelen, også kjend som fiolinnøkkelen, er ein av dei mest brukte nøklane i musikk.
  • Han indikerer at den andre linja frå nedst representerer einstroken g.
  • Tonane på linjene over og under g-en blir bestemde i forhold til denne tonen.
Neste: F-nøkkelen
Oppgåver · Punkt 3
Diskuter i gruppa

3.1Kva er hovudfunksjonen til G-nøkkelen i notemusikk?

3.2Kvar på notelinjene finn du tonen som G-nøkkelen refererer til?

3.3Kva tone representerer G-nøkkelen sin plassering på notelinja?

3.4Kva er hovudfunksjonen til F-nøkkelen i notemusikk?

3.5Kvar på notelinjene finn du tonen som F-nøkkelen refererer til?

3.6Kva tone representerer F-nøkkelen sin plassering på notelinja?

3.7Korleis hjelper G-nøkkelen og F-nøkkelen musikarar å lese eit fullt partitur?

3.8Kvifor er det viktig å kunne lese både G-nøkkelen og F-nøkkelen?

3.9Kva type musikalsk informasjon, i tillegg til tonar, gir desse nøklane oss?

3.10Kan du forklare korleis tonane på linjene over og under G-en og F-en vert bestemde?

3.11Kvifor vert G-nøkkelen også kalla fiolinnøkkelen?

3.12Kva musikkdelar er vanlegvis assosierte med G-nøkkelen og F-nøkkelen?

3.13Kva betyr det når vi seier at F-nøkkelen indikerer «vesle f»?

3.14Kva betyr det når vi seier at G-nøkkelen indikerer «einstroken g»?

3.15Korleis kan kunnskap om G- og F-nøkkelen bidra til betre forståing av musikk?

Ferdig med punkt 3NesteOktavar
Punkt 4 · Tonenamn og intervall

Oktavar

Dette skal du lære
  1. 1Forklare kva ein oktav er og beskrive korleis oktavsystemet strukturerer tonar i musikken.

4.1Kva er ein oktav?

Ein er ei eining i musikken som beskriv eit avstandsforhold mellom to tonar, der den eine tonen har dobbelt så høg som den andre. Dette forholdet mellom tonar er kjernen i det vi kallar oktavsystemet, som er grunnlaget for det meste av vestleg musikk.

Kvar oktav i musikken er delt inn i 12 halvtonar, der kvar halvtone er ei stiging i frekvensen. Dette gir oss den kjende som omfattar alle dei 12 tonane i ein oktav. Til dømes, på eit piano, er kvar svart og kvit tangent ein halvtone, og 12 halvtonar (7 kvite og 5 svarte) utgjer ein heil oktav.

Figur 4.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

4.2Like tonar i ulike oktavar

På biletet over visast kva for oktavar tonane er i. Det finst mange like tonar på t.d. eit piano, så difor dette systemet. Det som skil tonane frå kvarandre er oktaven dei er i. Til dømes, på eit piano, er tonen C representert fleire gonger, men kvar gong i ein annan oktav.

Einstroken C (c') er han som ligg nærast nøkkelholet på pianoet. Som du ser på notedømet, heiter den neste c-en tostroken C (c''). Det same gjeld for alle andre tonar òg. Det vil seie, ein tostroken G (g'') ville ha vore ein oktav høgare enn ein einstroken G (g'), til dømes.

Denne repetisjonen av tonar på tvers av oktavar er ein av grunnane til at oktaven er så grunnleggjande i musikken. Det gir oss moglegheita til å spele dei same melodiane i ulike tonehøgder, noko som utvidar det musikalske omfanget og uttrykket i musikken. I tillegg til at oktavsystemet gir oss ein strukturert måte å forstå og organisere tonar på, gjer det oss òg mogleg å musikk mellom ulike instrument og stemmer. Slik kan ei melodilinje spelast på både ein fiolin og ein bassgitar, sjølv om dei to instrumenta har svært ulike frekvensområde.

Figur 4.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Definisjon av oktav

  • Ein oktav er ei eining i musikken som beskriv eit avstandsforhold mellom to tonar, der den eine tonen har dobbelt så høg frekvens som den andre.
Neste: Kromatisk skala og halvtonar
Oppgåver · Punkt 4
Diskuter i gruppa

4.1Kva er ein oktav i musikk, og korleis beskriv vi frekvensforholdet mellom to tonar i ein oktav?

4.2Kor mange halvtonar er det i ein oktav, og kva skala dannar desse halvtonane?

4.3Korleis er tangentar på eit piano organisert i forhold til halvtonar og oktavar?

4.4Kva er skilnaden mellom ein einstroken C (c') og ein tostroken C (c'') på eit piano?

4.5Kvifor er repetisjonen av tonar på tvers av oktavar viktig i musikken?

4.6Korleis kan oktavsystemet hjelpe oss med å transponere musikk mellom ulike instrument?

4.7Kan du forklare korleis oktavsystemet bidreg til å utvide det musikalske omfanget og uttrykket i musikk?

4.8Kva for praktiske fordelar gir oktavsystemet i musikkteori og musikkutøving?

Ferdig med punkt 4Neste# og b
Punkt 5 · Tonenamn og intervall

# og b

Dette skal du lære
  1. 1Forstå og forklare funksjonen til symbola kryss (#) og b i musikkteorien.

5.1Heve og senke tonar

# og b er to viktige symbol innan musikkteorien. Dei er markørar som indikerer at ein tone skal hevast eller senkast med eit halvt tonetrinn. I musikk finst det tolv tonar, som er sju (a, h, c, d, e, f, g) og fem - eller kromatiske tonar.

Først, la oss sjå på #, eller . Når vi set eit kryss føre ein note, hevar vi tonen med eit halvt tonetrinn. Det vil seie at dersom vi har ein c og set eit kryss framfor han, hevar vi c med eit halvt tonetrinn, slik at vi får ciss. Dette gjeld alle stamtonane: kryss for d vert diss, for e vert eiss, og så bortetter. Det er likevel viktig å merke seg at sidan det berre er eit halvt tonetrinn mellom e og f, og mellom h og c, blir kryss for e (eiss) det same som f, og kryss for h (hiss) det same som c.

Figur 5.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

5.2Når b senkar tonen

Vidare har vi b, som er det motsatte av kryss. Dette symbolet indikerer at vi skal senke tonen med eit halvt tonetrinn. Altså blir b for d dess, b for e ess, b for a ass, og så vidare. Igjen er det viktig å merke seg at det berre er eit halvt trinn mellom e og f, og mellom h og c. Så b for c (cess) blir det same som h, og b for f (fess) blir det same som e. Det er eit unntak her: b for h blir til b, ikkje «hess».

Å forstå # og b er viktig for å kunne lese og skrive notar korrekt. Desse symbola gjer oss i stand til å uttrykkje alle dei tolv tonane i ein oktav på ein nøyaktig og presis måte.

Figur 5.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Definisjonar

  • #, eller kryss, er eit musikalsk symbol som indikerer at ein tone skal hevast med eit halvt tonetrinn.
  • b er eit musikalsk symbol som indikerer at ein tone skal senkast med eit halvt tonetrinn.
Neste: Kva gjer # med tonar?
Oppgåver · Punkt 5
Diskuter i gruppa

5.1Kva skjer med ein tone når vi set eit kryss (#) framfor han?

5.2Kan du gje eit døme på korleis ein stamton forandrar seg med eit kryss (#)?

5.3Kva skjer med tonen e når vi set eit kryss (#) framfor han?

5.4Kva skjer med ein tone når vi set eit b framfor han?

5.5Kan du gje eit døme på korleis ein stamton forandrar seg med eit b?

5.6Kva blir tonen f når vi set eit b framfor han?

5.7Kvifor er det viktig å forstå symbola kryss (#) og b når ein les og skriv notar?

5.8Kor mange tonar finst det i ein oktav, og kva er forskjellen mellom stamtonar og kromatiske tonar?

5.9Kva er unntaket når vi set eit b framfor tonen h?

5.10Kvifor blir kryss for e (eiss) det same som f, og b for c (cess) det same som h?

Ferdig med punkt 5NesteForteikn
Punkt 6 · Tonenamn og intervall

Forteikn

Dette skal du lære
  1. 1Identifisere og forklare funksjonen til dei tre hovudtypane av forteikn.

6.1Tre typar forteikn

Forteikn er symbol i musikknotasjonen som indikerer at vi skal endre høgda på tonen vi spelar, med eitt halvt tonetrinn opp eller ned. Det finst tre hovudtypar av forteikn: kryss (#), be (b), og (♮). Kvar av desse har ein spesifikk funksjon i musikken.

Figur 6.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.2Faste og lause forteikn

er dei som vert plassert heilt i starten av eit musikkstykke, etter nøklane. Dei angir ein generell modifikasjon av tonen som gjeld gjennom heile musikkstykket. Til dømes, om det står eit kryss ved F-linja i G-nøkkelen, betyr det at alle F-tonane i heile musikkstykket skal spelast som fiss (F#), med mindre noko anna er angitt i løpet av stykket.

, derimot, er plassert rett før den noten dei skal endre, og deira effekt varer berre ut den dei står i. Til dømes, om det er ein b (be) før ein G-nóte i ein takt, betyr det at den spesifikke noten skal spelast som gess (Gb). Men straks vi kjem til neste takt, går vi tilbake til å spele G naturleg, med mindre det er eit nytt forteikn som indikerer noko anna.

Figur 6.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.3Oppløysingsteiknet

Det siste teiknet er oppløysingsteiknet, som opphevar effekten av tidlegare forteikn for den tonen det står føre. Det opphevar både kryss og b. Dette teiknet er spesielt nyttig i situasjonar der ei takt startar med eit laust forteikn, men ein vil at den same noten seinare i takten skal spelast naturleg. Akkurat som med lause forteikn, varer effekten av oppløysingsteiknet berre ut takta det står i.

Figur 6.3 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Forteikn i musikknotasjon

  • Forteikn er symbol som indikerer at tonen vi speler skal endrast med eitt halvt tonetrinn opp eller ned.
Neste: Typar av forteikn
Oppgåver · Punkt 6
Diskuter i gruppa

6.1Kva er hovudfunksjonen til eit forteikn i musikknotasjon?

6.2Kva er forskjellen mellom faste og lause forteikn?

6.3Kan du forklare kva eit kryss (#) gjer med tonen det står framfor?

6.4Korleis påverkar eit be (b) tonen i eit musikkstykke?

6.5Kva gjer eit oppløysingsteikn (♮) når det er plassert framfor ein tone?

6.6Kvar plasserer vi faste forteikn i eit musikkstykke, og kva effekt har dei?

6.7Kvar plasserer vi lause forteikn, og kor lenge varer deira effekt?

6.8Kan du gje eit døme på korleis eit kryss i starten av eit musikkstykke påverkar heile stykket?

6.9Korleis veit vi at ein tone skal spelast naturleg etter eit laust forteikn i same takt?

6.10Kvifor er det viktig å forstå korleis dei ulike forteikna fungerer når ein les og framfører musikk?

Ferdig med punkt 6NesteIntervall
Punkt 7 · Tonenamn og intervall

Intervall

Dette skal du lære
  1. 1Beskrive kva eit intervall er i musikkteori, og identifisere ulike typar intervall.

7.1Kva er eit intervall?

I musikkteori skildrar vi avstanden mellom to tonar som eit «». Dette kan vere som ein sekvens (horisontalt), der ein tone blir spelt etter den andre – vi kallar dette . Alternativt kan det vere samtidig (vertikalt), som når tonar blir spelte på same tid – dette blir kalla .

Figur 7.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

7.2Kvifor intervall er viktige

Å forstå intervall er svært viktig for å forstå musikk, då det hjelper oss å forstå korleis melodiar og er bygde opp. Intervalla kan vere små, som heiltonar og halvtonar, eller store, som intervall som inneheld fleire heiltonar og halvtonar. I tillegg kan intervalla vere reine, forstørra eller forminska.

Figur 7.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 4

Reine intervall

  • Prim: Frå C til C (same tonen)
  • Kvart: Frå C til F (fem halvtonar)
  • Kvint: Frå C til G (sju halvtonar)
  • Oktav: Frå C til C (tolv halvtonar, ein oktav opp)
Neste: Store intervall
Oppgåver · Punkt 7
Diskuter i gruppa

7.1Kva er eit intervall i musikkteori?

7.2Kva er forskjellen mellom eit melodisk og eit harmonisk intervall?

7.3Kan du gi eit døme på eit melodisk intervall?

7.4Kan du gi eit døme på eit harmonisk intervall?

7.5Kvifor er det viktig å forstå intervall når ein skal lære om musikk?

7.6Kva er eit heiltoneintervall?

7.7Kva er eit halvtoneintervall?

7.8Kva meiner vi med reine intervall?

7.9Kva meiner vi med forstørra intervall?

7.10Kva meiner vi med forminska intervall?

7.11Korleis kan forståing av intervall hjelpe oss med å forstå oppbygginga av melodiar?

7.12Korleis kan forståing av intervall hjelpe oss med å forstå oppbygginga av harmoniar?

Ferdig med punkt 7Til toppen
Tonenamn og intervall – oversikt over opplegget
Tonenamn og intervall – oversikt over opplegget
Lærarpakke

Tonenamn og intervall

Musikk · iMusikkenPunkt 1–7
I pakken
PresentasjonarPowerPoint og PDF, med notebilete, klaviatur, lærarnotat og viktige omgrep – éin for kvar del
ArbeidshefteSpørsmål til kvar tekst, faktaboksar, notar og klaviatur, klippe- og speleoppgåver og intervall-quiz
Test deg sjølvFleirvalstest til kvar del – òg til Microsoft Forms og Kahoot
TemavurderingFleirvalstest, skriftlege prøver og omgrepsprøve for heile temaet
Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar
Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp
Lærarinnhald

Ressursar for lærarar

Bruk tildelt passord for tilgang til temaspørsmål, omgrep, oppgåver, aktivitetar og ulikt vurderingsmateriale.

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar