1.1Ein stor språkfamilie
er det opphavlege morspråket til den indoeuropeiske , som vidare delast inn i fleire undergrupper eller hovudgreiner. Dei viktigaste gruppene er keltisk, , italisk, gresk, hettittisk og tokarisk, og dessutan baltisk, slavisk, albansk, armensk, iransk og indisk.
1.2Kentum og satem
Dei seks første gruppene – keltisk, germansk, italisk, gresk, hettittisk og tokarisk – utgjer dei såkalla . Denne inndelinga er basert på uttalen av enkelte konsonantar. I kentumspråka blir den urindoeuropeiske lyden «k» bevart, i motsetnad til der den endrar seg.
Dei seks siste gruppene – baltisk, slavisk, albansk, armensk, iransk og indisk – høyrer til satemspråka. Desse språka har gått gjennom ei lydendring der den urindoeuropeiske «k»-lyden har vorte til «s» eller ein annan lyd.
1.3Utdøydde språk og norsk
Det er viktig å merke seg at nokre av desse indoeuropeiske språka er utdøydde. Dette gjeld mellom anna hettittisk, tokarisk, trakisk, frygisk og illyrisk. Desse språka har ikkje lenger aktive språkbrukarar, men vi veit om deira eksistens gjennom skriftlege spor og historiske dokument. Vi har likevel viktig innsikt i desse språka, som gir oss verdifull kunnskap om den indoeuropeiske språkfamilien.
Så, det norske språket – eit germansk språk – er ein del av denne rike og tusenårige språkfamilien. Vi kan sjå spor av den felles indoeuropeiske arven i mange aspekt av det norske språket, frå ordtilfang til grammatikk.















