1.1Mennesket spreier seg
Likevel opplevde mennesket ein rask auke i makt og dominans for rundt 100 000 år sidan. Denne auken i makt kom av vår evne til å samarbeide og utnytte ressursar på ein meir effektiv måte enn andre artar. Resten av naturen hadde ikkje utvikla motstandskraft mot denne nye makta som mennesket representerte. Som eit resultat byrja mennesket å migrere og spreie seg frå Afrika til andre delar av verda. Denne spreiinga var likevel ikkje rask, men snarare ei langsam endring som tok mange generasjonar. Gradvis busette vi oss i ulike delar av verda, som Europa, Asia, Australia og Amerika.
Det var framveksten av jordbrukssamfunnet som markerte byrjinga på ei systematisk temming av naturen. Mennesket byrja å temje dyr og dyrke mat for å sikre si eiga overleving. Denne nye tilnærminga gav oss høve til å halde oppe ein meir stabil tilgang til mat og ressursar.
Etter kvart utvikla mennesket seg til å bli den dominerande arten på jorda. Vår evne til samarbeid, intelligens og bruk av våpen gav oss ein overlegenheit over andre artar. Vi kunne forme og kontrollere miljøet rundt oss i stadig større grad.
1.2Byar, industri og miljø
Landbrukssamfunnet førte til framveksten av byar og sterkare kontroll over naturen. Vi byrja å byggje infrastruktur, skape sivilisasjonar og utvikle teknologiar som auka vår evne til å påverke og forme miljøet.
Overgangen til det industrielle samfunnet på 1700-talet markerte ei stor endring i mennesket sitt forhold til naturen. Vi fekk tilgang til meir energi gjennom oppfinninga av dampmaskinar og utnyttinga av som kol, olje og gass. Dette førte til ein betydeleg økonomisk vekst og ein dramatisk auke i befolkninga. Denne økonomiske veksten og befolkningsveksten hadde likevel også negative konsekvensar for miljøet. Auka utnytting av naturressursar og forureining frå industri har sett press på rundt om i verda. Det har oppstått utfordringar som klimaendringar, tap av biologisk mangfald og øydelegging av naturområde.
