Berekraftig utvikling

11 punkt · om lag 35 minutt lesing

Framtida til menneska står på spel i møtet med klimakrisa. Eit globalt perspektiv er nødvendig, der både fattige og rike land deltar aktivt. Samarbeid og rettferdig handel må styrkast for å redusere ulikskap og fremje felles mål. Innsatsen må rettast mot å beskytte miljøet og naturmangfaldet, samtidig som vi taklar klimaendringar. Noreg, som eit velståande land, har eit særskilt ansvar for å leie an i internasjonale klimainitiativ. Teknologisk innovasjon spelar også ei nøkkelrolle i omstillinga til eit lågutsleppssamfunn. Kvart enkelt individ må ta ansvar for sitt klimaavtrykk for å sikre ei berekraftig framtid for alle.

Start med punkt 1

Punkt 1 · Berekraftig utvikling

Framtida til menneska

Klimaendringane er ei av dei største utfordringane menneska står overfor. Temperaturen på jorda har stige, og dette påverkar både naturen og samfunnet. Hetebølgjer, kraftig nedbør, tørke og skogbrannar kan bli vanlegare eller meir alvorlege når klimaet blir varmare.

Les for meg · Framtida til menneska

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forstå og forklare korleis klimaendringar påverkar miljøet, økonomien og samfunnet, samt identifisere konkrete tiltak som enkeltpersonar og samfunn kan ta for å redusere klimagassutslepp og leve meir miljøvennleg.

1.1Ein varmare planet

I 2025 var den globale gjennomsnittstemperaturen om lag 1,4 gradar høgare enn gjennomsnittet før industrialiseringa. Det betyr ikkje at temperaturen overalt har stige like mykje, eller at kvar hetebølgje og skogbrann berre skuldast . Men eit varmare klima aukar risikoen for fleire typar .

1.2Mat, vêr og flukt

Klimaendringar kan også påverke matproduksjonen. Tørke, flaum og ekstrem varme kan øydeleggje avlingar og gjere matproduksjonen dyrare. Dette kan bidra til høgare matprisar og større problem med , særleg i fattige og sårbare område.

Ekstremvêr kan også tvinge menneske til å forlate heimane sine. Dei fleste som blir drivne på flukt av naturkatastrofar og klimaendringar, flyttar innanfor sitt eige land. Klimaendringar kan også forsterke fattigdom, mangel på mat og eksisterande konfliktar.

**Figur 1.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

1.3Kva skjer om det blir endå varmare?

Dersom den globale oppvarminga i framtida skulle nærme seg tre gradar, vil risikoen for alvorlege konsekvensar bli mykje større. Kor mykje temperaturen faktisk stig, avheng mellom anna av kor store utslepp av klimagassar menneska har dei neste tiåra.

**Figur 1.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

1.4Omstillinga er i gang

Samtidig skjer det ei omfattande omstilling. Sol- og vindkraft har blitt mykje meir utbreidd, elbilar har blitt vanlegare, og mange land arbeider med å redusere bruken av kol, olje og gass. Ny teknologi kan gjere det lettare å produsere energi med mindre utslepp.

For å bremse klimaendringane må utsleppa av klimagassar reduserast kraftig. Det krev endringar innan energi, transport, industri, jordbruk og forbruk. Styresmakter, bedrifter og enkeltmenneske har ulike roller i denne omstillinga.

1.5Kva kan du gjere?

Som enkeltperson kan ein til dømes bruke mindre energi, gå, sykle eller bruke kollektivtransport når det er mogleg, redusere unødvendig forbruk og reparere eller bruke ting lenger. Slike val kan bidra, men dei største utsleppskutta krev også større endringar i korleis samfunnet produserer energi, varer og transport.

Framtida er derfor ikkje bestemt på førehand. Nokre klimaendringar skjer allereie, men kor alvorlege dei blir i framtida, avheng i stor grad av kva menneska gjer no og i åra som kjem.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 10

Klimaendringar og utfordringar

Ekstreme hetebølgjer
Fare for helse ved utandørs opphald
Auka matprisar
Bønder slit med avlingane grunna tørke
Økonomiske problem for mange
Skogbrannar
Trugar nærare bustadområda
Store delar av naturen øydelagt

Neste: Menneskelege konsekvensar

Oppgåver · Punkt 1

Diskuter i gruppa

1.1Korleis opplever du at dei ekstreme hetebølgjene påverkar kvardagen til folk?

1.2Kva meiner du er dei største utfordringane for bønder som opplever tørke og høge temperaturar?

1.3Kan du forklare kvifor matprisane aukar som følgje av klimaendringar?

1.4Kva tenkjer du om at mange menneske må bli klima- og miljøflyktningar? Korleis kan vi best hjelpe dei?

1.5Kva fornybare energikjelder kjenner du til, og korleis kan dei hjelpe oss å redusere klimagassutsleppa?

1.6Kva enkle tiltak kan vi alle ta i kvardagen for å bidra til eit betre klima?

1.7Kva meiner du er viktigast å fokusere på for å sikre ei berekraftig framtid for alle?

1.8Korleis trur du vi kan motivere fleire til å bruke kollektivtransport eller elbil i staden for bensin- eller dieselbil?

1.9Kva betydning trur du FN sitt «kode raud»-varsel hadde for verdas innsats mot klimaendringar?

1.10Korleis kan vi som forbrukarar bidra til å redusere miljøpåverknaden vår gjennom kva vi kjøper og brukar?

Ferdig med punkt 1NesteBerekraftsmåla

Punkt 2 · Berekraftig utvikling

Berekraftsmåla

Berekraftig utvikling betyr å dekkje behova til menneska som lever i dag, utan å øydeleggje moglegheitene for framtidige generasjonar til å få dekt sine behov.

Les for meg · Berekraftsmåla

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare kva berekraftig utvikling inneber, inkludert dei tre hovudelementa miljø, sosiale forhold og økonomi, samt forstå viktigheita av FN sine berekraftsmål og korleis desse måla er gjensidig avhengige av kvarandre.
2Beskrive betydninga av tidlegare internasjonale mål som tusenårsmåla og kjenne til Gro Harlem Brundtland si rolle i å fremje berekraftig utvikling.

I dette punktet

2.1Tre område
2.2FN sine berekraftsmål
2.3Historia bak omgrepet
2.4Alt heng saman

Omgrep

Berekraftig utvikling: Er å bruke ressursane på ein måte som tek vare på både naturen og behova til folk, slik at framtidige generasjonar også kan ha det bra.
Generasjonar: Er grupper av menneske som er fødde rundt same tid, som til dømes besteforeldra dine, foreldra dine og deg sjølv.
Sosial berekraft: Er å sørgje for at alle menneske har det bra og får dei same moglegheitene, uansett bakgrunn og situasjon.
Økonomisk berekraft: Er å bruke pengar og ressursar på ein måte som gjer at både folk og samfunn kan ha det bra over lang tid utan å bruke opp alt.
Miljømessig berekraft: Er å ta vare på naturen og miljøet slik at planter, dyr og menneske kan leve godt både no og i framtida.
Tusenårsmåla: Er åtte mål som verdas land vart einige om for å kjempe mot fattigdom og gjere verda betre innan år 2015.

2.1Tre område

For at ei utvikling skal vere berekraftig, må vi ta omsyn til tre område samtidig: miljø, sosiale forhold og økonomi.

handlar om å ta vare på naturen og klimaet. Det betyr mellom anna å redusere utslepp av klimagassar, bruke naturressursar på ein ansvarleg måte og hindre forureining.

handlar om at menneske skal ha gode og trygge liv. Tilgang til utdanning, helse, arbeid og grunnleggjande rettar er viktige delar av dette. Utvikling bør ikkje skje på ein måte som skaper større forskjellar eller går hardt utover enkelte grupper.

handlar om å skape ein økonomi som kan fungere over lang tid. Bedrifter og samfunn må kunne produsere varer og tenester utan å bruke opp ressursane eller skape store problem for menneske og natur.

**Figur 2.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.2FN sine berekraftsmål

I 2015 vedtok FN 17 berekraftsmål som skal vere nådde innan 2030. Måla handlar mellom anna om å redusere fattigdom og svolt, sikre god helse og utdanning, redusere ulikskap og motverke klimaendringar.

Berekraftsmåla heng saman. Til dømes kan betre helse gjere det lettare for barn å gå på skule, medan utdanning kan gi større moglegheiter for arbeid og betre levekår.

2.3Historia bak omgrepet

Omgrepet «» vart for alvor kjent gjennom FN-rapporten Vår felles framtid frå 1987. Arbeidet vart leia av den norske politikaren Gro Harlem Brundtland. Rapporten la vekt på at utvikling måtte ta omsyn både til menneska som lever no og til framtidige .

Før berekraftsmåla hadde FN dei såkalla frå 2000 til 2015. Dei bidrog mellom anna til stor framgang i kampen mot ekstrem fattigdom og til at fleire fekk tilgang til skule og helsetenester. Likevel stod mange utfordringar att.

**Figur 2.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.4Alt heng saman

Berekraftig utvikling handlar derfor om å sjå miljø, økonomi og menneskelege behov i samanheng. Målet er å skape samfunn som fungerer godt både i dag og i framtida.

**Figur 2.3** KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Berekraftig utvikling

Dekke behova til folk i dag utan å øydelegge moglegheitene for framtidige generasjonar.
Balanse mellom miljø, økonomi og sosiale forhold.

Neste: Framtida

Oppgåver · Punkt 2

Diskuter i gruppa

2.1Kan du forklare kva berekraftig utvikling betyr med eigne ord?

2.2Kvifor meiner du det er viktig å balansere miljø, økonomi og sosiale forhold?

2.3Kva trur du kan skje om vi ikkje handlar raskt for å oppnå berekraftig utvikling?

2.4Kva synest du er det mest utfordrande berekraftsmålet å nå, og kvifor?

2.5Korleis påverkar FN sine berekraftsmål den politikken vi har i Noreg i dag?

2.6Kva lærdommar kan vi trekke frå arbeidet med tusenårsmåla når vi jobbar med berekraftsmåla?

2.7Kven var Gro Harlem Brundtland, og kvifor er ho viktig i samanhengen med berekraftig utvikling?

2.8Korleis meiner du enkeltpersonar kan bidra til berekraftig utvikling i kvardagen sin?

2.9Kva konsekvensar kan det få for framtidige generasjonar om vi ikkje klarer å oppnå berekraftsmåla?

2.10Kan du gi døme på korleis sosiale forhold, økonomi og miljø er avhengige av kvarandre i berekraftig utvikling?

Ferdig med punkt 2NesteFattige og rike land

Punkt 3 · Berekraftig utvikling

Fattige og rike land

Det er store økonomiske skilnader både mellom land og mellom menneske i det same landet. Nokre lever med stor rikdom, medan andre manglar pengar til mat, bustad, utdanning og helsehjelp. Årsakene til fattigdom og ulikskap er mange og heng ofte saman.

Les for meg · Fattige og rike land

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare kvifor nokre land er rike medan andre er fattige, ved å beskrive ulike faktorar som naturressursar, styresett, naturkatastrofar, krig og konfliktar, samt historiske hendingar som kolonitida.
2Forstå korleis desse faktorane påverkar ulikskap i verda i dag, og kunne drøfte korleis berekraftsmåla til FN prøver å redusere denne ulikskapen.

3.1Naturressursar og styresett

kan ha mykje å seie. Land med olje, gass, mineral eller andre verdifulle ressursar kan få store inntekter. Men naturressursar gjer ikkje automatisk eit land rikt. Det avgjerande er også korleis ressursane blir forvalta, og korleis inntektene blir fordelte. Noreg har til dømes tent mykje på olje og gass, men sterke institusjonar, utdanning og politiske val har også vore viktige for utviklinga.

og institusjonar spelar ei stor rolle. Land der styresmaktene fungerer godt, korrupsjonen er avgrensa og innbyggjarane har tilgang til utdanning, helse og arbeid, har ofte betre føresetnader for økonomisk utvikling. Samtidig finst det både demokratiske og autoritære land med store økonomiske skilnader.

3.2Krig og konflikt

Krig og konflikt kan gjere utvikling svært vanskeleg. Krig øydelegg heimar, skular, sjukehus, vegar og arbeidsplassar. Menneske kan bli drivne på flukt, og staten må bruke store ressursar på krig i staden for på utvikling. Naturkatastrofar og klimaendringar kan også ramme økonomien hardt, særleg i land som har få ressursar til å førebyggje og byggje opp att.

**Figur 3.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

3.3Kolonitida

Historia er også viktig. Frå 1400-talet og framover bygde europeiske statar store . tok kontroll over land, arbeidskraft og naturressursar i delar av Amerika, Afrika, Asia og Oseania. Slaveri og tvangsarbeid var ein del av dette systemet mange stader.

Koloniane leverte mellom anna sukker, bomull, mineral og andre råvarer til den internasjonale handelen. Inntektene frå kolonihandel og slaveri bidrog til økonomisk vekst i fleire europeiske land, men industrialiseringa hadde også mange andre årsaker.

Då mange koloniar vart sjølvstendige, arva dei ofte grenser, økonomiske system og samfunnsstrukturar frå kolonitida. Nokre land var svært avhengige av å eksportere nokre få råvarer. Slike historiske forhold kan framleis påverke økonomien, men dei forklarer ikkje åleine kvifor land er rike eller fattige i dag.

**Figur 3.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

3.4Verdshandel og utvikling

Også dagens verdshandel kan skape både moglegheiter og problem. Produksjon i land med lågare lønningar kan gi arbeidsplassar og økonomisk vekst, men arbeidarar kan også oppleve låge lønningar og dårlege arbeidsforhold. Korleis fordelane frå handel blir fordelte, varierer mykje mellom land og grupper.

Det er heller ikkje heilt riktig at dei økonomiske skilnadene i verda berre blir større. Over fleire tiår har skilnadene mellom gjennomsnittsinntektene i mange land blitt mindre, mellom anna fordi fleire asiatiske land har hatt sterk økonomisk vekst. Samtidig er ulikskapen framleis svært stor, og utviklinga innanfor kvart enkelt land varierer mykje.

3.5Berekraftsmål 10

FN sitt berekraftsmål 10 handlar om å redusere ulikskap både i og mellom land. Skal fattigdom og store skilnader reduserast, trengst mellom anna utdanning, arbeidsplassar, fungerande styresmakter, fred og økonomiske system som gir fleire menneske høve til å ta del i velstandsutviklinga.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Ulikskap i verda

Store skilnader mellom land
Skilnader mellom folk innanfor kvart land
Store skilnader mellom rike og fattige
FN sine berekraftsmål prøver å redusere ulikskapen

Neste: Årsaker til at land er rike eller fattige

Oppgåver · Punkt 3

Diskuter i gruppa

3.1Kan du forklare korleis naturressursar som olje eller gull kan påverke velstanden i eit land?

3.2Kvifor meiner du styresettet i eit land er viktig for fordeling av ressursar og rikdom?

3.3Kva meiner du er dei største utfordringane for land som ofte blir råka av naturkatastrofar?

3.4Korleis trur du kolonitida påverka dei tidlegare koloniane sine moglegheiter til økonomisk vekst?

3.5På kva måtar meiner du berekraftsmåla til FN kan bidra til å redusere forskjellane mellom rike og fattige land?

Ferdig med punkt 3NesteSamarbeid og handel mellom land

Punkt 4 · Berekraftig utvikling

Samarbeid og handel mellom land

Bistand er økonomisk og annan hjelp som blir gitt for å fremje utvikling og redusere fattigdom. Noreg gir kvart år bistand til mellom anna utdanning, helse, humanitær hjelp og klimatiltak i land med store utviklingsbehov.

Les for meg · Samarbeid og handel mellom land

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare korleis bistand og handel påverkar økonomisk utvikling i fattige land, og diskutere utfordringar knytt til internasjonal handel med naturressursar.
2Beskrive rolla til organisasjonar som OPEC og WTO i den globale økonomien, samt vurdere fordelar og ulemper ved globalisering og krav om berekraftig produksjon.

4.1Bistand åleine er ikkje nok

kan vere viktig, men kan ikkje åleine løyse årsakene til fattigdom og ulikskap. Handel, investeringar, arbeidsplassar, skattar og fungerande styresmakter er også viktige for at land skal kunne utvikle økonomien sin.

4.2Kenya og teen

Kenya er eit godt døme. Landet er ein av verdas største eksportørar av te, men mesteparten blir eksportert i store parti utan å vere ferdig pakka og marknadsført. Andre selskap kan deretter blande, pakke og selje teen med større forteneste.

Dersom meir av teen blir foredla og pakka i Kenya, kan ein større del av verdiskapinga bli verande i landet. Utfordringa handlar ikkje berre om mangel på maskinar, men også om investeringar, emballasje, merkevarebygging og tilgang til internasjonale marknader.

Det same gjeld mange andre råvarer. Land som hovudsakleg eksporterer kaffi, kakao, mineral eller andre råvarer, kan vere sårbare for store endringar i verdsmarknadsprisane. mellom produsentland kan gi større innverknad, men det kan vere vanskeleg fordi landa har ulike økonomiske interesser.

**Figur 4.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

4.3OPEC og WTO

er eit døme på samarbeid mellom oljeproduserande land. Organisasjonen vart grunnlagd i 1960 og har i dag 12 medlemsland. OPEC fastset ikkje oljeprisen direkte, men medlemslanda samarbeider om oljeproduksjonen. Når produksjonen blir auka eller redusert, kan det påverke tilbodet av olje og dermed marknadsprisen. Noreg er ikkje medlem av OPEC.

Verdshandelsorganisasjonen, , lagar og forvaltar reglar for handel mellom medlemslanda. Organisasjonen er også ein stad der land kan forhandle og løyse handelskonfliktar. Utviklingsland utgjer fleirtalet av medlemslanda og har enkelte særordningar. Samtidig er det stor diskusjon om kor rettferdig det internasjonale handelssystemet er.

**Figur 4.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

4.4Ansvar og globalisering

Også store internasjonale selskap har ansvar for arbeidsforhold og miljø i leverandørkjedene sine. H&M eig til dømes ikkje fabrikkane som lagar kleda deira, men kjøper varer frå sjølvstendige leverandørar. Selskapet kan derfor stille krav til mellom anna tryggleik, arbeidsforhold og miljø.

Globalisering gjer land stadig meir avhengige av kvarandre. Varer kan bli produserte i eitt land, foredla i eit anna og selde i eit tredje. Dette kan skape arbeidsplassar og økonomisk vekst, men kan også føre til dårlege arbeidsforhold, miljøproblem og skeiv fordeling av inntektene.

Klimaendringar viser også kor tett verda heng saman. Klimagassutslepp i eitt land bidreg til den globale oppvarminga og kan påverke menneske langt unna. Derfor krev både klimaendringar, fattigdom og internasjonal handel samarbeid mellom land.

4.5Både bistand og handel

For mange land handlar utvikling derfor ikkje om å velje mellom bistand og handel. Både handel, bistand, investeringar og gode styresett kan vere viktige for å skape arbeidsplassar, skatteinntekter og betre levekår.

**Figur 4.3** KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Bistand

Økonomisk hjelp frå rike land til fattigare land.
Noreg gir store summar kvart år til prosjekt i ulike land.
Kan bidra til rettferdig fordeling av ressursar.
Fattige land ønskjer handelssamarbeid i staden for økonomiske gåver.

Neste: Naturressursar og forteneste

Oppgåver · Punkt 4

Diskuter i gruppa

4.1Korleis kan handelssamarbeid bidra til økonomisk vekst i fattige land samanlikna med tradisjonell bistand?

4.2Kvifor trur du at nokre kaffiprodusentar ikkje vågar å bli med på samarbeid for å auke prisane?

4.3Kva meiner du er dei største utfordringane for land som Kenya når det gjeld å utvikle eigen industri for naturressursane sine?

4.4Kva for fordelar og ulemper ser du med globalisering, basert på det du har lært om CO₂-utslepp og internasjonal handel?

4.5Korleis kan store selskap som Hennes & Mauritz påverke arbeidsforholda i fabrikkane til leverandørane sine i fattige land, og kvifor er dette viktig?

Ferdig med punkt 4NesteUlikskap innad i land

Punkt 5 · Berekraftig utvikling

Ulikskap innad i land

I mange samfunn er pengar og ressursar skeivt fordelte. Nokre menneske har stor formue og høg inntekt, medan andre har lite. Ulikskap kan ha mange årsaker, mellom anna historie, utdanning, arbeidsmarknad, politikk og kven som eig verdifulle ressursar.

Les for meg · Ulikskap innad i land

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare årsakene til ulik fordeling av ressursar og pengar i eit samfunn, beskrive korleis historiske, politiske og geografiske forhold påverkar denne fordelinga, og vurdere korleis skattesystem og skatteparadis påverkar økonomisk ulikskap.
2Drøfte tiltak som kan bidra til meir rettferdig fordeling av ressursar, både innanfor og mellom land, og forstå betydninga av demokratiske system og like moglegheiter for å skape eit samfunn med mindre ulikskap.

5.1Historie og politikk

Historiske forhold kan påverke ulikskapen i lang tid. Grupper som har vore utsette for diskriminering eller undertrykking, kan ha hatt dårlegare tilgang til utdanning, arbeid, eigedom og politisk makt. Dette kan få økonomiske konsekvensar også for seinare generasjonar.

Politikken i eit land har også mykje å seie. Skattar, lønningar, sosiale støtteordningar og tilgang til skule og helsetenester påverkar kor store forskjellane blir. Demokrati kan gi innbyggjarane større moglegheit til å påverke slike spørsmål, men demokratiske land kan også ha stor økonomisk ulikskap.

5.2Naturressursar

Naturressursar som olje, mineral og fruktbar jord kan skape store inntekter. Men det avgjerande er kven som eig ressursane, korleis inntektene blir forvalta, og kor mykje av rikdommen som kjem resten av befolkninga til gode.

**Figur 5.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

5.3Skatt og velferd i Noreg

I Noreg blir skatt og velferdsordningar brukte for å jamne ut økonomiske forskjellar. Personar med høgare inntekt betaler normalt ein større del av inntekta i skatt enn personar med låg inntekt. Skatteinntektene finansierer mellom anna skule, helsevesen, trygder og andre offentlege tenester.

skal bidra til at menneske får tilgang til viktige tenester sjølv om dei har ulik økonomi. Det betyr ikkje at alle får like mykje pengar, men at staten prøver å sikre grunnleggjande tryggleik og moglegheiter.

**Figur 5.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

5.4Skatteparadis

Internasjonal skattlegging er ei anna utfordring. Nokre land og område har svært låge skattar og gir stor grad av økonomisk hemmeleghald. Slike område blir ofte kalla . Det er ikkje nødvendigvis ulovleg å ha pengar eller selskap der, men systema kan brukast til både lovleg skatteplanlegging og ulovleg .

Store internasjonale selskap kan også flytte overskot mellom land slik at mindre av inntektene blir skattlagde der verdiane faktisk blir skapte. Dette kan redusere skatteinntektene til statar, og utviklingsland kan vere særleg sårbare fordi dei ofte er meir avhengige av skatt frå selskap.

Land samarbeider derfor om reglar som skal gjere det vanskelegare å skjule pengar og flytte overskot for å unngå skatt. Internasjonalt samarbeid er viktig fordi pengar og selskap lett kan flyttast mellom land.

5.5Mindre ulikskap

Skal eit samfunn få mindre ulikskap, er skatt berre eitt av fleire verkemiddel. Tilgang til utdanning, helse, arbeid og sosial tryggleik er også viktig. Målet er ikkje nødvendigvis at alle skal ha akkurat like mykje, men at bakgrunnen til eit menneske ikkje skal avgjere kva moglegheiter det får i livet.

**Figur 5.3** KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Ulikskap i samfunnet

Ujamn fordeling av ressursar og pengar
Historiske, politiske og geografiske årsaker

Neste: Årsaker til ulikskap

Oppgåver · Punkt 5

Diskuter i gruppa

5.1Korleis trur du historiske forhold kan ha påverka ulikskapen mellom rike og fattige i dag?

5.2Kva meiner du er viktig for at eit politisk system skal sikre ei rettferdig fordeling av ressursane?

5.3Kan du forklare kvifor geografiske forhold, som tilgang til naturressursar, kan skape økonomisk ulikskap?

5.4Kva tenkjer du om bruken av skatteparadis? Kva konsekvensar kan dette ha for eit samfunn?

5.5Kva for tiltak synest du er mest effektive for å redusere ulikskap og sikre at alle får like moglegheiter?

Ferdig med punkt 5NesteMiljø og natur

Punkt 6 · Berekraftig utvikling

Miljø og natur

Klima er det typiske vêret i eit område over lang tid. Det handlar mellom anna om temperatur, nedbør, vind og korleis desse varierer gjennom årstidene. Klimaet blir påverka av mellom anna atmosfæren, havet, landskapet og sola.

Les for meg · Miljø og natur

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare skilnaden mellom klima, miljø og natur, forstå korleis dei er samanhengande, og identifisere hovudårsakene til klimakrisa og naturkrisa.
2Diskutere utfordringar og moglegheiter for å løyse desse krisene på ein måte som tek omsyn til både klima og natur.

6.1Klimaendringar

Klimaendringar er langsiktige endringar i klimaet. I dag blir jorda varmare fordi menneske slepper ut store mengder klimagassar, særleg gjennom bruk av kol, olje og gass. Oppvarminga kan føre til meir ekstrem varme, endra nedbør, smelting av is og stigande havnivå.

**Figur 6.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.2Miljø og natur

er alt rundt oss som påverkar livet vårt. Det omfattar mellom anna luft, vatn, jord, natur og dei menneskeskapte omgjevnadene våre. Forureining frå plast, kjemikaliar, trafikk og industri kan skade både menneske og økosystem.

Natur omfattar mellom anna skogar, hav, fjell, elvar, dyr, plantar og andre levande organismar. gir oss mat, råvarer, medisinar, reint vatn og mange andre ressursar vi er avhengige av.

Skogar tek opp og lagrar store mengder CO₂, men det er ikkje heilt presist å kalle dei «verdas lunger». Plantar produserer oksygen gjennom fotosyntesen, men brukar også oksygen når dei bryt ned organisk materiale. Den viktigaste rolla til skogen i klimasamanheng er mellom anna at han lagrar karbon og er leveområde for svært mange artar.

6.3Klimakrisa og naturkrisa

Menneske er avhengige av både eit stabilt klima og fungerande økosystem. Klimaendringar kan skade naturen, medan øydelegging av skog, myr og andre naturområde kan føre til større klimagassutslepp. Klimakrisa og heng derfor tett saman.

Tap av leveområde, forureining, overforbruk av naturressursar og klimaendringar trugar mange artar. Når artar forsvinn, kan det påverke heile og tenestene naturen gir oss.

**Figur 6.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.4Når løysingar kolliderer

Nokre løysingar på klimaproblemet kan samtidig skape konfliktar med naturvern. Vindkraft kan til dømes gi energi med låge klimagassutslepp, men vindkraftverk, vegar og kraftlinjer kan påverke landskap, dyr og plantar.

Derfor må vi vurdere både klima og natur når vi planlegg nye tiltak. Det kan bety å plassere utbyggingar der dei gjer minst skade, bruke eksisterande areal betre og redusere unødvendig energibruk.

**Figur 6.3** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.5Personlege val og samfunnsendringar

Å ta vare på klima, miljø og natur krev både personlege val og større samfunnsendringar. Styresmakter, bedrifter og enkeltmenneske må bidra dersom vi skal sikre gode levekår også for framtidige generasjonar.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 5

Klima

Klima er det typiske vêrmønsteret på ein stad over lang tid.
Klima omfattar:
Temperatur
Nedbør
Vindforhold
Klimaendringar viser til langsiktige endringar i desse mønstra, som:
Global temperaturauke
Meir ekstremvêr

Neste: Miljø

Oppgåver · Punkt 6

Diskuter i gruppa

6.1Kan du forklare forskjellen mellom klima og vêr med eigne ord?

6.2Kvifor er eit sunt miljø viktig for helsa vår?

6.3Korleis kan forureining frå bilar og fabrikkar skade naturen rundt oss?

6.4Kva meiner vi med klimaendringar, og korleis påverkar dei oss?

6.5Korleis trur du tap av natur kan føre til fleire klimaendringar?

6.6Kan du gi eit døme på ei utfordring vi står overfor når vi prøver å løyse både klimakrisa og naturkrisa?

6.7Kva fornybare energikjelder kjenner du til, og korleis kan dei vere både positive og negative for naturen?

6.8Kva tiltak kan vi som enkeltpersonar gjere for å bidra til å løyse klimakrisa og naturkrisa?

6.9Kvifor er det viktig å finne løysingar som tek omsyn til både klimaet og naturen samtidig?

6.10Kva trur du er dei største utfordringane vi står overfor når det gjeld å ta vare på miljøet i framtida?

Ferdig med punkt 6NesteKlimaendringar

Punkt 7 · Berekraftig utvikling

Klimaendringar

Klimaendringane er ei av dei største globale utfordringane i vår tid. FNs klimapanel, IPCC, samlar forsking frå heile verda for å vurdere korleis klimaet endrar seg, kvifor det skjer og kva konsekvensar det kan få.

Les for meg · Klimaendringar

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare årsakene til klimaendringar, identifisere konsekvensane av klimaendringar, og beskrive tiltaka i Parisavtalen og nødvendige handlingar for å redusere klimagassutslepp.
2Forklare omgrepet «negative utslepp» og betydninga av det grøne skiftet, samt forstå viktigheita av utdanning for jenter i kampen mot klimaendringar.

7.1Menneska er årsaka

I 2021 slo fast at menneskeleg påverknad utan tvil har varma opp atmosfæren, havet og landområda. FN sin generalsekretær António Guterres kalla rapporten ein «kode raud for menneska». Dette var ikkje namnet på sjølve rapporten, men ei åtvaring om alvoret i situasjonen.

Den viktigaste årsaka til den globale oppvarminga er utslepp av frå menneskeleg aktivitet. Særleg forbrenning av kol, olje og gass slepper ut store mengder CO₂. Jordbruk, industri og endringar i arealbruk bidreg også til utsleppa.

7.2Konsekvensar

Klimaendringane fører allereie til meir ekstrem varme og påverkar mellom anna nedbør, tørke, isbrear og havnivå. Når klimaet endrar seg, blir også og endra, til dømes kor mykje og når det regnar. Kor alvorlege konsekvensane blir i framtida, avheng i stor grad av kor mykje klimagassar menneska slepper ut.

**Figur 7.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

7.3Parisavtalen

I Parisavtalen frå 2015 vart landa einige om å halde den globale temperaturauken godt under 2 °C samanlikna med førindustriell tid, og arbeide for å avgrense han til 1,5 °C.

For å avgrense oppvarminga til rundt 1,5 °C må dei globale utsleppa reduserast raskt. Klimapanelet viser at utsleppa av CO₂ må nå omkring byrjinga av 2050-åra. Netto null betyr at menneska ikkje slepper ut meir CO₂ enn det som samtidig blir fjerna frå atmosfæren.

7.4Netto null og negative utslepp

Når netto null CO₂ blir nådd og halde ved lag, vil den delen av oppvarminga som kjem frå CO₂, i hovudsak stabilisere seg. CO₂ blir ikkje berre raskt borte frå atmosfæren. Noko av han kan bli verande i klimasystemet svært lenge.

Vi må derfor først og fremst redusere utsleppa kraftig. Samtidig vil det vere behov for å fjerne noko CO₂ frå atmosfæren for å vege opp for utslepp som er vanskelege å bli heilt kvitt. Skog og andre økosystem kan ta opp karbon, og det blir også utvikla teknologi for å fange og lagre CO₂.

**Figur 7.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

7.5Det grøne skiftet

Det grøne skiftet handlar om å omstille samfunnet slik at vi slepper ut mindre klimagassar og brukar ressursane på ein meir berekraftig måte. Fornybar energi, energieffektivisering, elektrifisering, mindre matsvinn og endringar i transport og industri er døme på tiltak.

For Noreg er målet å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050. Det lovfesta målet er at utsleppa då skal vere reduserte med 90–95 prosent samanlikna med 1990.

7.6Mange løysingar

Det finst ikkje éi enkelt løysing på klimaproblemet. Teknologi, politiske avgjerder, næringsliv og vala til enkeltmenneske spelar alle ei rolle. Kor mykje klimaet endrar seg i framtida, er derfor ikkje bestemt på førehand.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Årsaker til klimaendringar

Menneskeskapte klimagassutslepp
Industri
Transport
Jordbruk
Andre menneskelege aktivitetar

Neste: Konsekvensar av klimaendringar

Oppgåver · Punkt 7

Diskuter i gruppa

7.1Korleis kan menneskelege aktivitetar som industri og transport påverke klimaet på jorda?

7.2Kva konsekvensar av klimaendringar trur du kan vere mest utfordrande for samfunnet vårt?

7.3Kva tiltak meiner du er viktigast for å redusere klimagassutsleppa, og kvifor?

7.4Korleis trur du det grøne skiftet vil påverke kvardagen til folk flest?

7.5Kva meiner du om viktigheita av utdanning for jenter i kampen mot klimaendringar?

Ferdig med punkt 7NesteNoreg og klimakrisa

Punkt 8 · Berekraftig utvikling

Noreg og klimakrisa

Det er krevjande å redusere klimagassutsleppa i Noreg fordi mykje av samfunnet og økonomien framleis er knytt til bruk og produksjon av fossil energi. Etter at Ekofisk-feltet vart funne i 1969, har olje og gass blitt svært viktig for norsk økonomi, eksport og arbeidsliv.

Les for meg · Noreg og klimakrisa

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forstå utfordringane og moglegheitene knytt til reduksjon av klimagassutslepp i Noreg, inkludert betydninga av olje- og gassnæringa for økonomien, dei politiske debattane om omstilling, og nødvendigheita av internasjonalt samarbeid for å løyse globale klimaendringar.

8.1Olje og velstand

Oljeinntektene har gitt staten store inntekter og bidrege til høg velstand. Men den norske velferdsstaten med skule, helsevesen og sosiale ordningar var under utvikling også før oljealderen. Oljeinntektene har først og fremst gjort det lettare for staten å finansiere og vidareutvikle mange offentlege oppgåver.

Samtidig fører produksjonen av olje og gass til store klimagassutslepp. I 2025 stod olje- og gassutvinning for om lag ein firedel av dei norske utsleppa. Utsleppa frå sektoren har gått ned dei siste åra, mellom anna fordi fleire installasjonar har blitt elektrifiserte.

8.2Klimamåla

Noreg har forplikta seg gjennom til å redusere klimagassutsleppa med minst 55 prosent innan 2030 samanlikna med 1990. For 2035 er målet minst 70–75 prosent reduksjon. Noreg har også eit lovfesta mål om å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050.

**Figur 8.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

8.3Politisk usemje

Det er brei politisk støtte til at Noreg skal redusere klimagassutsleppa, men det er større usemje om framtida til olje- og gassnæringa. Nokre parti ønskjer å redusere leiting og produksjon raskare, medan andre meiner at Noreg bør halde fram med å produsere olje og gass så lenge det er etterspurnad.

Dei som ønskjer raskare nedtrapping, peikar mellom anna på klimamåla og behovet for å utvikle nye næringar. Dei som ønskjer å halde fram produksjonen lenger, peikar på arbeidsplassar, statlege inntekter, energitryggleik og at utsleppa frå sjølve produksjonen på norsk sokkel er relativt låge samanlikna med mange andre produsentland.

**Figur 8.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

8.4Nye løysingar

Samtidig satsar Noreg på nye og meir klimavennlege løysingar. Fornybar energi, elektrifisering, karbonfangst og -lagring, energieffektivisering og utvikling av nye næringar er viktige delar av .

8.5Eit globalt problem

Klimakrisa er eit globalt problem, og Noreg kan ikkje stoppe klimaendringane åleine. Klimagassane verkar uavhengig av landegrenser, og derfor er internasjonalt samarbeid nødvendig. Noreg samarbeider mellom anna med EU om utsleppskutt og deltek i det internasjonale klimasamarbeidet gjennom Parisavtalen.

Utfordringa for Noreg er derfor å redusere utsleppa samtidig som samfunnet skaper nye arbeidsplassar og inntekter. Kor raskt olje- og gassnæringa skal endrast, er eit politisk spørsmål det framleis er stor usemje om.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Utfordringar med klimagassutslepp i Noreg

Noreg sitt samfunn er basert på energikjelder som slepper ut klimagassar.
Olje og gass blei oppdaga utanfor norskekysten i 1969.
Olje- og gassnæringa har ei nøkkelrolle i økonomien og gir mange arbeidsplassar.

Neste: Betydninga av olje- og gassinntekter

Oppgåver · Punkt 8

Diskuter i gruppa

8.1Korleis har olje- og gassnæringa påverka den norske økonomien?

8.2Kvifor meiner nokre politikarar at Noreg bør slutte å leite etter meir olje no?

8.3Kva argument brukar dei som ønskjer å halde fram med olje- og gassproduksjonen?

8.4Korleis kan fornybar energi som sol- og vindkraft bidra til å løyse klimautfordringane?

8.5Kvifor er det viktig for Noreg å samarbeide med andre land om klimautslepp?

Ferdig med punkt 8NesteVerda og klimakrisa

Punkt 9 · Berekraftig utvikling

Verda og klimakrisa

Verda har lenge arbeidd for å redusere utsleppa av klimagassar. Parisavtalen frå 2015 er den viktigaste internasjonale klimaavtalen i dag. Likevel held dei globale utsleppa fram med å vere svært høge, og dei auka også i 2024.

Les for meg · Verda og klimakrisa

4 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare korleis klimaendringar påverkar både rike og fattige land ulikt, og diskutere kvifor og korleis globale tiltak som reduserer klimagassutslepp, folkevekst, og forbruk kan bidra til ei berekraftig framtid.
2Forstå prinsippa bak sirkulær økonomi og grøn vekst, samt reflektere over alternative måtar å måle velstand på.

9.1Ulikt ansvar

Ansvaret for klimaendringane er ulikt fordelt. Rike industriland har stått for ein stor del av dei historiske utsleppa, medan mange utviklingsland har låge utslepp per innbyggjar. Samtidig er fleire av dei fattigaste landa særleg sårbare for tørke, ekstrem varme, flaum og andre konsekvensar av klimaendringane.

Rike land har ofte betre økonomi, infrastruktur og helsetenester og kan derfor lettare tilpasse seg klimaendringar. Fattigare land har gjerne færre ressursar til å byggje flaumvern, sikre matproduksjonen eller reparere skadar etter naturkatastrofar.

Derfor bygger det internasjonale klimasamarbeidet på prinsippet om «felles, men ulikt ansvar». Alle land må bidra, men rike land skal ta eit større ansvar og hjelpe utviklingsland med pengar, teknologi og klimatilpassing.

9.2Folkevekst

påverkar også kor mykje ressursar menneska bruker. Det bur no over 8,2 milliardar menneske på jorda. Veksten går likevel saktare enn før. FN reknar med at folketalet vil nå rundt 10,3 milliardar i 2080-åra og deretter begynne å gå svakt ned.

Ein viktig grunn er at kvinner i gjennomsnitt får færre barn enn tidlegare. Den globale fruktbarheita var rundt 2,3 barn per kvinne i 2024. Betre utdanning, tilgang til prevensjon, lågare barnedødelegheit og større moglegheiter for kvinner er blant faktorane som påverkar utviklinga. I Noreg var fruktbarheita 1,48 barn per kvinne i 2025.

Folketalet åleine avgjer likevel ikkje kor stort presset på naturen blir. Kor mykje kvar person forbrukar, kva slags energi vi bruker, og korleis varer blir produserte, er minst like viktig. Ein person med høgt forbruk kan bruke langt meir ressursar og skape større utslepp enn ein person med låg inntekt.

**Figur 9.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

9.3Sirkulær økonomi

Dagens økonomi bruker store mengder nye råvarer. Berre rundt 7 prosent av materiala som går inn i verdsøkonomien, kjem frå brukte materiale som er førte tilbake i kretsløpet. Ein slik skaper mykje avfall. Derfor blir det arbeidd for å utvikle ein meir .

I ein sirkulær økonomi skal produkt vare lenger, kunne reparerast, brukast om att og til slutt resirkulerast. Deling og utleige kan også vere gode løysingar for enkelte produkt. Målet er å skape verdi med mindre bruk av nye naturressursar og mindre avfall.

**Figur 9.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

9.4Grøn vekst

Økonomisk vekst kan gi arbeidsplassar, skatteinntekter og betre levekår. Samtidig kan vekst føre til større utslepp og naturinngrep dersom han krev stadig meir energi og råvarer. «» handlar derfor om å skape økonomisk utvikling samtidig som miljøbelastninga blir redusert.

Det finst også ein debatt om økonomisk vekst alltid bør vere hovudmålet for eit samfunn. Nokre meiner vi i større grad bør måle framgang gjennom helse, livskvalitet, tryggleik og miljø, ikkje berre gjennom kor mykje varer og tenester økonomien produserer.

9.5Ei berekraftig framtid

Ei berekraftig framtid krev derfor meir enn berre utsleppskutt. Vi må også bruke ressursane meir effektivt, ta vare på naturen og sikre at menneske får gode levekår. Korleis dette skal gjerast, er både eit økonomisk og politisk spørsmål.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Klimaendringar og utslepp

Verda er einige om at klimagassutsleppa må reduserast.
Parisavtalen frå 2015 og tidlegare avtalar har same mål.
Mange land har redusert utsleppa, men dei globale utsleppa aukar totalt sett.
Økonomisk vekst og velstand over heile verda fører til store utslepp.
Rike land står for to tredelar av dei globale klimagassutsleppa.
Fattige land blir ramma hardast av klimaendringane.

Neste: Felles, men ulikt ansvar

Oppgåver · Punkt 9

Diskuter i gruppa

9.1Korleis meiner du at økonomisk vekst påverkar klimaendringane?

9.2Kva trur du kan vere dei største utfordringane for fattige land når det gjeld klimaendringar?

9.3Kva tenkjer du om prinsippet om felles, men ulikt ansvar for klimakrisa? Kvifor er det viktig?

9.4Korleis kan ein sirkulær økonomi bidra til å løyse miljøproblema vi står overfor i dag?

9.5Kva meiner du om ideen om å måle framsteg i livskvalitet og fritid i staden for økonomisk vekst? Kva kunne vore fordelane og ulempene med dette?

Ferdig med punkt 9NesteTeknologi og klima

Punkt 10 · Berekraftig utvikling

Teknologi og klima

Ny teknologi har gjort det mogleg for fleire menneske å leve lengre og betre liv. Medisinar, transport og meir effektiv matproduksjon er døme på dette. Samtidig kan ny teknologi skape problem dersom vi ikkje tek omsyn til konsekvensane. Plast er eit godt døme.

Les for meg · Teknologi og klima

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Forklare korleis teknologi både kan forbetre og skade livskvaliteten vår, med spesielt fokus på plast som døme. Eleven skal forstå dei miljømessige utfordringane knytt til plastbruk, inkludert problem med nedbryting, mikroplast, og påverknaden på naturen.
2Diskutere ulike løysingar på plastproblemet, samt argumentere for og imot teknologioptimisme versus reduksjon av forbruk.

10.1Kva er plast?

Plast er eit fellesnamn for mange ulike materiale. Det meste blir laga av råstoff frå olje og naturgass. Plast er lett, slitesterkt, billeg å produsere og kan formast på mange måtar. Derfor finn vi plast i alt frå matemballasje og medisinsk utstyr til bilar, elektronikk og klede.

Mange tekstilar inneheld også plast. Polyester, nylon, akryl og elastan er . I 2024 stod syntetiske fiber for rundt to tredelar av den globale fiberproduksjonen.

10.2Meir og meir plast

Bruken av plast har auka kraftig. Den globale plastproduksjonen vart om lag dobla frå 2000 til 2019. Samtidig oppstår det enorme mengder plastavfall. Berre ein liten del blir resirkulert til ny plast.

**Figur 10.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

10.3Plast i naturen

Eit viktig problem er at mange plasttypar brytast svært sakte ned i naturen. I staden kan dei etter kvart bli delte opp i stadig mindre bitar. Dei aller minste blir kalla . Mikroplast er funnen i hav, elvar, jord, luft og i menneskekroppen. Forskarar arbeider framleis med å finne ut kva konsekvensar dette kan ha for helsa vår.

Plast i naturen kan også skade dyr. Dyr kan setje seg fast i plast eller ete han fordi dei tek han for å vere mat. Mykje av plastforureininga kjem frå dårleg avfallshandtering, forsøpling og produkt som mistar små plastpartiklar under bruk.

Eit kjent anslag frå 2016 hevda at det kunne vere meir plast enn fisk i havet målt i vekt innan 2050 dersom utviklinga heldt fram. Dette var ei framskriving, ikkje ein sikker spådom. Poenget var å vise kor raskt plastforureininga kunne vekse.

**Figur 10.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

10.4Nyttig, men problematisk

Plast er derfor ikkje berre eit dårleg materiale. Han er svært nyttig og kan i enkelte tilfelle også redusere ressursbruk, til dømes ved å gjere transport lettare eller mat haldbar lenger. Problemet oppstår særleg når vi produserer store mengder eingongsprodukt og ikkje tek godt nok vare på plasten etter bruk.

10.5Løysingar

Løysinga er derfor ei blanding av fleire tiltak. Vi kan redusere unødvendig plastbruk, bruke produkt fleire gonger, samle inn meir avfall og bli betre til å . Samtidig kan nye materiale og ny teknologi gjere det lettare å bruke mindre fossil plast.

Plast viser korleis teknologi kan vere både nyttig og problematisk. Utfordringa er ikkje berre å finne opp nye ting, men å tenkje gjennom korleis dei blir produserte, brukte og handterte når vi ikkje lenger treng dei.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 11

Teknologi og livskvalitet

Nye medisinar
Forbetra reisemåtar
Strategiar for vern mot farar
Effektive matproduksjonsmetodar

Neste: Problem skapt av teknologi

Oppgåver · Punkt 10

Diskuter i gruppa

10.1Kva meiner de er dei viktigaste fordelane med teknologi som har forbetra livsvilkåra våre?

10.2Kan de forklare kvifor plast er eit så stort miljøproblem, spesielt med tanke på nedbryting og mikroplast?

10.3Kva materialar som blir brukte i kleda våre inneheld plast, og kor mykje av dagens klede inneheld plast?

10.4Korleis påverkar plast dyrelivet i havet, og kva åtvarar World Economic Forum om for framtida?

10.5Kva meiner de er dei beste løysingane på plastproblemet: å utvikle ny teknologi for å handtere plast, eller å redusere bruken og finne alternative materialar?

10.6Kva trur de er den største utfordringa med å redusere bruken av plast i kvardagen?

10.7Kvifor trur de det er så vanskeleg å resirkulere plast effektivt, og kva kan vi gjere for å forbetre dette?

10.8Kva argument har teknologioptimistane når det gjeld å løyse miljøproblema knytt til plast, og kva motargument har skeptikarane?

10.9Korleis meiner de vi kan balansere behovet for teknologi med omsynet til miljøet?

10.10Kva tiltak kan vi som enkeltpersonar gjere for å redusere plastforbruket vårt og bidra til eit betre miljø?

Ferdig med punkt 10NesteDitt klimaansvar

Punkt 11 · Berekraftig utvikling

Ditt klimaansvar

For å skape ei meir berekraftig framtid må både styresmakter, næringsliv og innbyggjarar bidra. Politikarar lagar lover og reglar, medan bedrifter påverkar miljø og arbeidsforhold gjennom måten dei produserer varer og tenester på. Som borgarar kan vi delta i samfunnsdebatten og stille kritiske spørsmål.

Les for meg · Ditt klimaansvar

3 min lesing Kort oppsummert Diskuter i gruppa

Dette skal du lære

1Identifisere viktige samfunnsendringar som må til for å oppnå berekraft.
2Beskrive rolla til politikarar, næringsliv og samfunnsborgarar i å fremje berekraft.
3Forklare kva grønvasking er, og kvifor det er viktig å vere kritisk til berekraftspåstandar.
4Gje døme på korleis media og miljøorganisasjonar overvaker berekraftsløfte.
5Kjenne til merkeordningar som Fairtrade og Svanemerket, og forstå deira betydning for berekraft.
6Beskrive Forbrukartilsynet si rolle i å beskytte forbrukarar mot falsk marknadsføring.
7Forklare kva Grønvaskingsplakaten er, og kvifor den er viktig for å unngå grønvasking.
8Reflektere over eigne handlingar og korleis ein kan vere kritisk, informert og engasjert for å fremje ei berekraftig framtid.

11.1Grønvasking

Eit problem er at selskap kan framstille varer eller verksemder som meir miljøvennlege enn dei eigentleg er. Dette blir kalla . Det kan til dømes skje når ord som «grøn», «miljøvennleg» eller «berekraftig» blir brukte utan at selskapet kan dokumentere kva som faktisk er betre for miljøet.

Derfor bør vi vere kritiske til miljøpåstandar. Kven står bak informasjonen? Kva dokumentasjon finst? Blir det berre framheva éin positiv eigenskap, medan andre miljøproblem blir utelatne?

11.2Merkeordningar

kan gjere det lettare å velje. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket og stiller krav til fleire delar av livsløpet til eit produkt, mellom anna ressursbruk, kjemikaliar, klima og natur.

Fairtrade er ei internasjonal merkeordning som stiller krav til handel og produksjon. Ordninga skal mellom anna gi bønder og arbeidarar betre handelsvilkår og tryggare arbeidsforhold. Det betyr likevel ikkje at heile prisen vi betaler i butikken, går direkte til bonden.

**Figur 11.1** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

11.3Forbrukartilsynet

kontrollerer at marknadsføring i Noreg ikkje er villeiande. Tilsynet har fleire gonger reagert på verksemder som bruker generelle påstandar om berekraft utan god nok forklaring eller dokumentasjon.

I 2019 undersøkte Forbrukartilsynet mellom anna marknadsføringa av berekraftige kleskolleksjonar hos H&M og andre kleskjeder. Tilsynet meinte at forbrukarane måtte få tydelegare informasjon om kva som gjorde plagga meir berekraftige.

Grønvaskingsplakaten er eit anna tiltak mot grønvasking. Han inneheld ti prinsipp for truverdig kommunikasjon om berekraft. Eit viktig prinsipp er at verksemder skal vere ærlege og kunne dokumentere miljøpåstandane sine.

**Figur 11.2** KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

11.4Vaktbikkjer

Fri presse, miljøorganisasjonar, forskarar og offentlege tilsyn kan også undersøkje kva politikarar og bedrifter faktisk gjer. Dette gjer det lettare for oss å skilje mellom reelle tiltak og fine ord.

11.5Ein kritisk forbrukar

Å vere ein kritisk forbrukar handlar derfor ikkje om å finne eit heilt «perfekt» produkt. Det handlar om å undersøkje informasjon, bruke truverdige kjelder og vere merksam på påstandar som verkar betre enn dokumentasjonen viser.

**Figur 11.3** KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 9

Store samfunnsendringar for berekraftig utvikling

Politikarar og næringslivet må ta ansvar
Borgarar og forbrukarar må utfordre lovnader som ikkje blir haldne

Neste: Samarbeid for å leggje press på makthavarar

Oppgåver · Punkt 11

Diskuter i gruppa

11.1Korleis meiner du vi som vanlege folk kan påverke politikarane til å ta berekraftig utvikling meir på alvor?

11.2Kan du gje eit døme på ein situasjon der du har opplevd grønvasking, og korleis du fann ut at det var det?

11.3Kva tenkjer du om viktigheita av merkeordningar som Fairtrade og Svanemerket når du handlar produkt?

11.4Korleis kan media spele ei rolle i å avsløre politikarar og selskap som ikkje held berekraftsløfta sine?

11.5Kva for tiltak meiner du er viktigast for å unngå grønvasking, både for selskap og for oss som forbrukarar?

Ferdig med punkt 11Til toppen

Berekraftig utvikling – oversikt over opplegget

Lærarpakke

Berekraftig utvikling

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–11

I pakken

PresentasjonarPowerPoint og PDF, med lærarnotat og viktige omgrep – éin for kvar del

ArbeidshefteFaktaboksar, verdskart, venndiagram, samanlikningsskjema og tankekors

Test deg sjølvFleirvalstest til kvar del – òg til Microsoft Forms og Kahoot

TemavurderingFleirvalstest, skriftleg prøve og omgrepsprøve for heile temaet

Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar

Sjå opplegget på skolefag.com289 kr

Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp