Framtida

6 punkt · om lag 20 minutt lesing

Framtida for alle og heile verda formast av det grøne skiftet, demokrati og ytringsfridom, samt teknologi for framtida. Auka internasjonalt samarbeid er avgjerande for å takle globale utfordringar som flyktningkrisa og fordeling av ressursar. Eit sterkt demokrati og vern om ytringsfridomen er grunnleggjande for å sikre rettferdige samfunn. Det grøne skiftet lovar ei meir berekraftig utvikling ved å støtte miljøvennlege teknologiar og praksisar. Med felles innsats og samhald kan verda møte framtida med optimisme, der ressursane blir forvalta på ein måte som gagnar både planeten og innbyggjarane på han.

Start med punkt 1
Punkt 1 · Framtida

Det grøne skiftet

Det grøne skiftet handlar om å endre samfunnet slik at vi slepper ut mindre klimagassar, bruker ressursane meir effektivt og tek betre vare på naturen. Omstillinga omfattar mellom anna energi, transport, industri, bygg og matproduksjon.

Les for meg · Det grøne skiftet
4 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare kva «det grøne skiftet» inneber og kvifor det er ein nødvendig prosess for å møte klimaendringane.
  2. 2Drøfte utfordringar og konsekvensar knytte til overgangen frå fossile til fornybare energikjelder, med spesielt fokus på økonomiske, sosiale og teknologiske aspekt.
  3. 3Reflektere over korleis ungdom og enkeltpersonar kan bidra til dette skiftet, og vurdere personlege og felles val i møte med klimautfordringane.

1.1Frå fossilt til fornybart

Ein viktig del av det grøne skiftet er å redusere bruken av kol, olje og gass og ta i bruk energikjelder med lågare utslepp. Solkraft, vindkraft og vasskraft er viktige døme. Samtidig treng vi , og ny teknologi.

1.2Kva kostar omstillinga?

Omstillinga kostar pengar fordi det må investerast i nye energisystem, infrastruktur og teknologi. Det betyr likevel ikkje at alt nødvendigvis blir dyrare. Kostnadene for mellom anna sol- og vindkraft har falle kraftig, og fleire klimatiltak kan også spare pengar på sikt. Klimaendringar som ikkje blir avgrensa, kan dessutan føre til store økonomiske kostnader.

Figur 1.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

1.3Noreg og olja

For Noreg er det grøne skiftet ei særleg utfordring fordi olje- og gassnæringa har stor betydning for økonomien, eksporten og mange arbeidsplassar. Samtidig skal Noreg redusere klimagassutsleppa kraftig fram mot 2050.

Dette betyr at samfunnet må utvikle nye næringar og arbeidsplassar samtidig som utsleppa blir reduserte. , , batteri, energieffektivisering og andre teknologiar kan vere delar av denne omstillinga.

Kor raskt Noreg skal redusere olje- og gassverksemda, er det politisk usemje om. Nokre ønskjer raskare nedtrapping, medan andre meiner produksjonen bør halde fram lenger. Det grøne skiftet handlar derfor ikkje berre om teknologi, men også om politiske val og prioriteringar.

Det grøne skiftet handlar ikkje berre om teknologi, men også om politiske val og prioriteringar.

1.4Ei rettferdig omstilling

Ei viktig utfordring er å få til ei . Dersom enkelte grupper mistar arbeidsplassar eller får store kostnader, kan det vere nødvendig med støtte, ny utdanning eller andre tiltak. Målet er at ikkje nokre få grupper skal bere ein urimeleg stor del av kostnadene ved omstillinga.

Figur 1.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

1.5Unge i klimasaka

Ungdom har også engasjert seg i klimasaka. Greta Thunberg byrja å skulke skulen for klimaet i Sverige i 2018, og protesten hennar inspirerte til den internasjonale rørsla Fridays for Future. Klimastreikane er eit døme på korleis unge kan delta i samfunnsdebatten og prøve å påverke politiske avgjerder.

1.6Kven har ansvaret?

Enkeltmenneske kan bidra gjennom vala dei tek, til dømes innan transport, energibruk og forbruk. Men det grøne skiftet kan ikkje gjennomførast berre gjennom personlege val. Styresmakter og bedrifter har stor påverknad gjennom lover, investeringar, teknologi og måten varer og energi blir produserte på.

Det grøne skiftet handlar derfor ikkje først og fremst om kor mykje kvar enkelt er villig til å «ofre». Utfordringa er å finne løysingar som reduserer utsleppa samtidig som menneske framleis kan ha gode og trygge liv.

Korleis omstillinga blir gjennomført, vil påverke arbeidsplassar, økonomi og kvardagsliv i mange år framover. Derfor er det viktig å diskutere både kva tiltak som verkar, kva dei kostar, og korleis fordelar og ulemper skal fordelast.

Figur 1.3 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 8

Definisjon av «det grøne skiftet»

  • Ein overgang til eit meir miljø- og klimavennleg samfunn.
  • Omfattar reduksjon av klimagassutslepp og betre utnytting av ressursar.
Neste: Praktiske tiltak i «det grøne skiftet»
Oppgåver · Punkt 1
Diskuter i gruppa

1.1Bør Noreg slutte å leite etter ny olje og gass, sjølv om det kan koste arbeidsplassar og pengar? Kva meiner de, og kvifor?

1.2Kven bør betale mest for det grøne skiftet: staten, bedriftene eller kvar enkelt av oss? Grunngi svaret.

1.3Ein vindpark gir fornybar energi, men kan øydeleggje natur som folk er glade i. Korleis bør ein vege desse omsyna mot kvarandre?

1.4Er skulestreik ein god måte for ungdom å påverke klimapolitikken på? Kva andre måtar finst, og kva trur de verkar best?

1.5Kva ville de vore villige til å endre i eigen kvardag for klimaet, og kva ville vore vanskelegast å gi opp?

Ferdig med punkt 1NesteDemokrati og ytringsfridom
Punkt 2 · Framtida

Demokrati og ytringsfridom

Demokrati betyr folkestyre. I eit demokrati vel innbyggjarane representantar gjennom frie og rettferdige val. Men demokrati handlar om meir enn val. Ytringsfridom, rettsstat, maktfordeling, frie medium og retten til å organisere seg er også viktige delar.

Les for meg · Demokrati og ytringsfridom
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare kva demokrati og ytringsfridom er.
  2. 2Drøfte korleis desse prinsippa vert praktiserte i Noreg og andre land.
  3. 3Reflektere over korleis media og politisk polarisering kan påverke demokratiske samfunn.

2.1Eit fritt land

Noreg er eit stabilt med frie val og sterke demokratiske institusjonar. Vi kan kritisere politikarar og styresmakter utan å risikere straff berre fordi dei mislikar meiningane våre. I fleire andre land kan kritikk av styresmaktene føre til sensur, fengsling eller andre alvorlege reaksjonar.

2.2Grenser for ytringsfridommen

er likevel ikkje utan grenser. Truslar, enkelte former for hatefulle ytringar og oppmoding til vald kan vere ulovlege. Målet er å verne både retten til å ytre seg og rettane og tryggleiken til andre.

Figur 2.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.3Demokrati kan ikkje takast for gitt

Demokratiske rettar kan heller ikkje takast for gitt. Under den tyske okkupasjonen av Noreg frå 1940 til 1945 vart demokratiske institusjonar sette til side, politiske parti forbodne og pressefridommen sterkt avgrensa.

2.4Polarisering i USA

Også etablerte demokrati kan møte utfordringar. USA har dei siste åra vore prega av sterk politisk og usemje om demokratiske institusjonar. Etter presidentvalet i 2020 vart det spreidd udokumenterte påstandar om omfattande valfusk. Den 6. januar 2021 storma ein folkemasse Kongressen medan valresultatet skulle godkjennast.

Hendinga viste kor alvorlege konsekvensar mistillit til val og demokratiske institusjonar kan få. USA er framleis eit land med val og sterke institusjonar, men fleire demokratiindeksar har dei siste åra uttrykt uro for utviklinga i landet.

Figur 2.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.5Medium og makt

Frie og uavhengige medium er viktige i eit demokrati fordi dei undersøker makthavarar og gir innbyggjarane informasjon. Det er likevel ikkje riktig å seie at medium alltid er «upartiske». Aviser og redaksjonar kan ha ulike perspektiv, men journalistikken bør vere uavhengig og følgje krav til dokumentasjon og presseetikk.

Demokrati er ikkje berre noko vi har – det er eit system som må brukast og vernast.
Figur 2.3 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

2.6Sosiale medium og ekkokammer

Sosiale medium har gjort det lettare for fleire å delta i samfunnsdebatten. Samtidig kan feilinformasjon, konspirasjonsteoriar og sterke motsetningar spreie seg raskt. kan oppstå når vi hovudsakleg møter informasjon og menneske som stadfestar det vi allereie meiner.

Kritisk tenking er derfor viktig. Vi bør undersøkje kven som står bak informasjonen, kva kjelder som blir brukte, og om påstanden blir støtta av andre truverdige kjelder.

2.7Demokrati må brukast

Eit demokrati er avhengig av at innbyggjarane deltek. Vi kan stemme ved val, engasjere oss i organisasjonar, delta i samfunnsdebatten og halde politikarane ansvarlege. Demokrati er ikkje berre noko vi har – det er eit system som må brukast og vernast.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Demokrati

  • Definisjon: Styresett der folket har makta gjennom frie val.
  • Noreg som demokrati: Eit land med lang tradisjon for demokratiske rettar.
Neste: Ytringsfridom
Oppgåver · Punkt 2
Diskuter i gruppa

2.1Bør det vere lov å seie alt, også ting som sårar eller krenkjer andre? Kvar går grensa, meiner de?

2.2Bør aldersgrensa for å stemme ved val senkast til 16 år? Kva talar for og imot?

2.3Har de nokon gong late vere å seie meininga dykkar på nett fordi de var redde for reaksjonane? Kva skjer med debatten når mange held meiningane sine for seg sjølve?

2.4Bør sosiale medium fjerne innlegg med falske nyheiter, eller er det sensur?

2.5Kva kan de gjere for å finne ut om ei nyheit er sann før de deler ho?

Ferdig med punkt 2NesteTeknologi for framtida
Punkt 3 · Framtida

Teknologi for framtida

Teknologien utviklar seg raskt og påverkar nesten alle delar av livet vårt. Han kan gjere kvardagen enklare, skape nye arbeidsmåtar og gi oss tilgang til informasjon og underhaldning. Samtidig kan ny teknologi føre til utfordringar som samfunnet må handtere.

Les for meg · Teknologi for framtida
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Identifisere og diskutere ulike måtar biletmanipulasjon og virtuell verkelegheit påverkar vår oppfatning av verkelegheita.
  2. 2Snakke om konsekvensane av utviklinga innan kunstig intelligens og sjølvkøyrande bilar, inkludert både potensielle fordelar og risikoar.
  3. 3Vurdere etiske dilemma og personvernutfordringar som følgjer med avansert teknologi, slik som overvaking og datasikkerheit.
  4. 4Reflektere over korleis teknologi kan brukast både i positiv og negativ samanheng, og korleis dette varierer med politiske og sosiale system.

3.1Kan vi stole på bilete?

Eit døme er manipulering av bilete, lyd og video. Fotografi har aldri vore heilt objektive bevis på kva som har skjedd, og bilete har blitt manipulerte heilt sidan fotografiet vart oppfunne. I dag har det likevel blitt mykje enklare å lage svært truverdige falske bilete og videoar ved hjelp av . Slike falske framstillingar blir ofte kalla .

Manipulerte bilete har også vore brukte politisk tidlegare. Under Josef Stalin vart fotografi endra slik at personar som hadde falle i unåde, vart fjerna frå bileta. I dag kan tilsvarande manipulering gjerast raskare og meir realistisk, noko som kan gjere det vanskelegare å vite om eit bilete eller ein video er ekte.

3.2Virtuell verkelegheit

, VR, er ein annan teknologi i utvikling. Med VR-briller kan vi oppleve digitale miljø som om vi var inne i dei. Teknologien blir brukt til spel og underhaldning, men også til opplæring, trening og forsking. Nokre kan oppleve kvalme eller ubehag ved langvarig bruk, og som med annan digital teknologi kan overbruk vere eit problem.

Figur 3.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

3.3Sjølvkøyrande bilar

kan på sikt endre transporten. Datamaskinar kan allereie hjelpe førarar med mellom anna bremsing, parkering og å halde bilen i køyrefeltet. Fullt sjølvkøyrande bilar som kan køyre overalt utan menneskeleg hjelp, er derimot framleis ikkje vanlege.

Teknologien reiser også spørsmål om ansvar. Dersom eit automatisert køyretøy er involvert i ei ulykke, kan ansvaret vere fordelt mellom føraren, produsenten og systemet som styrer bilen. Derfor må lovverket utviklast saman med teknologien.

Ny teknologi er altså verken berre god eller berre farleg.
Figur 3.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

3.4Kunstig intelligens

Kunstig intelligens, KI, kan utføre stadig fleire oppgåver som tidlegare kravde menneske. KI kan mellom anna analysere store datamengder, kjenne att bilete og tale, skrive tekst og lage bilete, lyd og video.

Samtidig kan KI brukast til overvaking, diskriminerande avgjerder, svindel og spreiing av falsk informasjon. Det er derfor viktig å vite kven som har ansvar for systema, kva data dei bruker, og korleis avgjerdene deira kan kontrollerast.

3.5Verken god eller farleg

Ny teknologi er altså verken berre god eller berre farleg. Konsekvensane kjem an på korleis teknologien blir utvikla og brukt. Derfor treng vi både kunnskap, kritisk tenking og reglar som vernar tryggleik, og grunnleggjande rettar.

Teknologi vil halde fram med å endre samfunnet. Ei viktig oppgåve blir derfor å utnytte fordelane utan å oversjå problema som kan følgje med.

Figur 3.3 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 6

Manipulering av bilete og video

  • Historisk manipulering: Eksempel med Stalin og Trotskij.
  • Moderne teknologi: Bruk av Photoshop og deepfakes.
  • Potensiell bruk i rettssaker: Bilete som blir brukte til å «bevise» skuld eller uskuld.
  • Politisk manipulasjon: Statsleiarar som brukar falske videoar for å påverke eller manipulere folk.
Neste: Virtuell verkelegheit (VR)
Oppgåver · Punkt 3
Diskuter i gruppa

3.1Bør det vere forbode å lage deepfakes av verkelege personar, også når det er meint som humor?

3.2Ville de sett dykk i ein sjølvkøyrande bil? Kven bør ha skulda om bilen køyrer på nokon?

3.3Er det greitt at skular og arbeidsplassar brukar kunstig intelligens til å vurdere elevar eller søkjarar? Kva kan gå gale?

3.4Kor mykje overvaking er greitt for å gjere samfunnet tryggare, til dømes kamera i sentrum eller sporing av mobilen?

3.5Bør elevar få bruke kunstig intelligens når dei skriv skulearbeid? Kva reglar meiner de er rettferdige?

Ferdig med punkt 3NesteInternasjonalt samarbeid
Punkt 4 · Framtida

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid betyr at land arbeider saman om saker som går på tvers av landegrensene. Det kan handle om tryggleik, handel, klima, helse og menneskerettar. For Noreg er slikt samarbeid viktig fordi mange utfordringar ikkje kan løysast av eitt land åleine.

Les for meg · Internasjonalt samarbeid
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare viktigheita av internasjonalt samarbeid og korleis dette påverkar økonomisk, politisk og sosial utvikling globalt og nasjonalt, med spesielt fokus på Noregs rolle og deltaking i ulike internasjonale organisasjonar som Nordisk råd, EØS, NATO og FN.
  2. 2Drøfte utfordringar og dilemma knytt til internasjonalt samarbeid, inkludert klimaendringar og fordeling av ressursar som vaksinar under pandemiar.

4.1Nordisk samarbeid

Noreg samarbeider tett med dei andre nordiske landa. er eit samarbeid mellom parlamentarikarar frå dei nordiske landa og sjølvstyrte områda. Her diskuterer dei mellom anna miljø, kultur, tryggleik og korleis det skal bli enklare å bu, arbeide og studere på tvers av grensene.

4.2EØS og Europa

Gjennom er Noreg ein del av den indre marknaden i EU. Avtalen bygger på fri rørsle av varer, tenester, personar og kapital. Det gjer det lettare for norske bedrifter å handle med andre europeiske land og for menneske å arbeide og studere i andre EØS-land.

Figur 4.1 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

4.3Tryggleik gjennom NATO

Tryggleik er eit anna viktig område. Noreg har vore medlem av sidan 1949. Dersom eit medlemsland blir utsett for eit væpna angrep, skal dei andre medlemslanda rekne det som eit angrep på alle og hjelpe landet. Kvar stat avgjer kva slags hjelp som er nødvendig.

Etter Russland sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har NATO fått større betydning for tryggleiken i Europa. Finland og Sverige har også blitt medlemmer, og alle dei nordiske landa er dermed med i forsvarsalliansen.

Samarbeid kan gjere det lettare å finne felles løysingar på problem som ingen land kan løyse åleine.

4.4FN

Noreg samarbeider også gjennom . FN arbeider mellom anna med menneskerettar, utvikling, humanitær hjelp og fred. Organisasjonen kan bidra med diplomati, mekling og fredsbevarande styrkar. Samtidig kan usemje mellom medlemslanda gjere det vanskeleg for FN å stanse krigar.

Figur 4.2 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.

4.5Klima og helse

Klimaendringar er eit godt døme på eit problem som krev internasjonalt samarbeid. Klimagassutslepp påverkar heile kloden, uavhengig av kvar dei blir sleppte ut. Derfor har land inngått avtalar som for å redusere utsleppa.

Koronapandemien viste også kor avhengige land er av kvarandre. Forskarar, styresmakter og selskap samarbeidde om utvikling og produksjon av vaksinar. Samtidig vart vaksinar skeivt fordelte, og rike land fekk tilgang raskare enn mange fattigare land.

4.6Usemje og felles løysingar

Internasjonalt samarbeid betyr ikkje at land alltid er einige. Dei har ulike interesser og kan vere usamde om både økonomi, tryggleik og politikk. Likevel kan samarbeid gjere det lettare å finne felles løysingar på problem som ingen land kan løyse åleine.

Figur 4.3 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Nordisk samarbeid

  • Medlemskap i Nordisk råd
  • Felles løysingar på regionale utfordringar
  • Styrking av sosiale og økonomiske band mellom nordiske land
Neste: EØS-avtalen
Oppgåver · Punkt 4
Diskuter i gruppa

4.1Bør Noreg bli medlem av EU? Kva vil vi vinne, og kva vil vi tape?

4.2Gjennom EØS må Noreg følgje reglar vi ikkje sjølve har vore med på å vedta. Er det greitt for å få handle fritt med Europa?

4.3Bør rike land som Noreg gi meir pengar til klimatiltak i fattige land, sjølv om det kostar oss noko?

4.4Under pandemien sikra rike land seg vaksinar først. Var det rett å tenkje på eigne innbyggjarar først?

4.5Dei fem faste medlemmene i Tryggingsrådet i FN kan stoppe vedtak med veto. Er det ei god ordning?

Ferdig med punkt 4NesteFlyktningkrisa
Punkt 5 · Framtida

Flyktningkrisa

I mange delar av verda må menneske forlate heimane sine. Nokre flyktar frå krig, vald eller forfølging, medan andre blir drivne bort av naturkatastrofar eller andre alvorlege kriser.

Les for meg · Flyktningkrisa
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare ulike årsaker til flyktningkriser, med særleg fokus på krig, diktatur og klimaendringar.
  2. 2Diskutere korleis desse årsakene påverkar ulike land forskjellig, med vekt på skilnader mellom rike og fattige land.

5.1Kven er flyktning?

Ein er etter ein person som har kryssa ei landegrense fordi han eller ho har grunn til å frykte forfølging. Mange som flyktar frå krig eller vald, kan også få internasjonalt vern.

5.2Klima som årsak

Klimaendringar kan vere ein annan grunn til at menneske må flytte. Flaum, tørke, ekstrem varme, stormar og stigande havnivå kan gjere det vanskeleg eller umogleg å bu i enkelte område.

Dei fleste som blir drivne frå heimane sine av naturkatastrofar og klimarelaterte hendingar, flyttar innanfor sitt eige land. Dei blir derfor kalla internt fordrivne, ikkje flyktningar. Omgrepet «» blir ofte brukt i daglegtalen, men er ikkje ein eigen juridisk kategori i internasjonal rett.

Figur 5.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

5.3Stigande havnivå

Stigande havnivå er ei særleg utfordring for lågtliggjande kystområde og små øystatar. Høgare havnivå kan føre til oftare overfløymingar, erosjon og saltvatn i jord og drikkevatn. Kor store konsekvensane blir, varierer mykje frå stad til stad.

5.4Når problema forsterkar kvarandre

Klimaendringar kan også forsterke andre problem. Dersom tørke øydelegg avlingar eller vatn blir mangelvare, kan fattigdom og matmangel bli verre. I område som allereie er prega av konflikt eller politisk uro, kan dette gjere situasjonen endå vanskelegare.

Klimaendringar er altså sjeldan den einaste årsaka til at menneske flyttar.

5.5Rike og fattige land

Rike land har ofte betre moglegheiter til å tilpasse seg. Dei kan byggje flaumvern, betre avløpssystem, utvikle meir robuste bygningar og hjelpe menneske økonomisk etter katastrofar. Fattigare land har ofte færre ressursar til slike tiltak og kan derfor bli hardare råka.

Figur 5.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

5.6Tal som fortel

I 2025 var 82,2 millionar menneske internt fordrivne i verda ved utgangen av året. Dei fleste var drivne på flukt av konflikt og vald, medan 13,6 millionar var internt fordrivne på grunn av katastrofar.

5.7Kva kan gjerast?

For å redusere risikoen for framtidig fordriving må land både kutte utsleppa av klimagassar og tilpasse samfunna til klimaendringane som allereie skjer. Internasjonalt samarbeid og økonomisk støtte til særleg utsette land er viktige delar av dette arbeidet.

Klimaendringar er altså sjeldan den einaste årsaka til at menneske flyttar. Flukt og migrasjon blir ofte påverka av fleire forhold samtidig, som konflikt, fattigdom, politikk og klima.

Figur 5.3 KI-genererte bilete, brukte som illustrasjon.
Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 3

Årsaker til flukt

  • Krig og borgarkrig:
  • Menneske flyktar frå farlege og ustabile område.
  • Krig fører til utryggleik og tap av heimar.
  • Diktatur:
  • Innbyggjarar undertrykkjast og fridomar er avgrensa.
  • Dei som kjempar for menneskerettar risikerer straff eller verre.
Neste: Klimaendringar
Oppgåver · Punkt 5
Diskuter i gruppa

5.1Kor mange flyktningar bør Noreg ta imot, og kven bør avgjere det?

5.2Er det betre å hjelpe flyktningar i nærområda enn å ta dei til Noreg? Kva talar for og imot?

5.3Bør folk som må flytte på grunn av klimaendringar, få same rettar som flyktningar frå krig?

5.4Kva kan de og skulen gjere for at ungdom som kjem som flyktningar, skal føle seg velkomne?

5.5Tenk dykk at de måtte flykte i morgon og berre kunne ta med éin sekk. Kva ville de teke med, og kva ville de sakna mest?

Ferdig med punkt 5NesteFordeling av ressursane
Punkt 6 · Framtida

Fordeling av ressursane

Korleis ressursane i verda er fordelte, har stor betydning for korleis menneske lever. Sidan 1990 har delen av verdas befolkning som lever i ekstrem fattigdom, gått kraftig ned. Framgangen har likevel bremsa dei siste åra, og verda ligg ikkje an til å nå FN sitt mål om å utrydde ekstrem fattigdom innan 2030.

Les for meg · Fordeling av ressursane
3 min lesingKort oppsummertDiskuter i gruppa
Dette skal du lære
  1. 1Forklare korleis fordelinga av ressursar påverkar økonomisk og sosial ulikskap globalt
  2. 2Drøfte effektane av historiske og politiske forhold på ressurstilgang
  3. 3Vurdere tiltak som kan bidra til ein meir rettferdig og berekraftig verdsøkonomi, som sirkulær økonomi og betre internasjonalt samarbeid.

6.1Ulike føresetnader

Land har svært ulike ressursar og føresetnader. Nokre har store mengder olje, mineral, skog eller fruktbar jord. Andre har mindre tilgang til slike ressursar eller eit klima som gjer matproduksjon vanskelegare. Men naturressursar åleine avgjer ikkje om eit land blir rikt. Styresett, utdanning, teknologi, handel og korleis ressursane blir forvalta, er også viktige.

6.2Historia spelar inn

Historia spelar òg ei rolle. Under tok europeiske statar kontroll over land, arbeidskraft og naturressursar i store delar av Afrika, Asia og Amerika. Dette påverka økonomiane og samfunnsstrukturane i mange område. Verknadene kan framleis merkast, men dagens fattigdom og ulikskap har også mange andre årsaker.

Figur 6.1 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.3Sirkulær økonomi

Ein måte å bruke ressursane betre på er å utvikle ein . Då prøver vi å bruke produkt så lenge som mogleg, reparere dei og bruke materiala på nytt. Dette er eit alternativ til ein der store mengder råvarer blir henta ut, brukte kort tid og deretter kasta.

Figur 6.2 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.4Folketal og mat

Folketalet i verda er no over 8,2 milliardar og kjem til å vekse vidare nokre tiår. FN ventar at folketalet vil nå rundt 10,3 milliardar i 2080-åra før det gradvis begynner å gå ned.

Fleire menneske betyr større behov for mat, bustader og andre ressursar. Men folkevekst er ikkje den einaste årsaka til svolt. Krig, fattigdom, høge matprisar, klimaendringar og manglande tilgang til mat er også viktige årsaker. Verda produserer mykje mat, men maten og ressursane er ikkje alltid tilgjengelege for dei som treng dei.

Ressursbruk, økonomi, utdanning og sosial rettferd heng tett saman.

6.5Utdanning og likestilling

Kvinner får i gjennomsnitt færre barn enn tidlegare. Utdanning, tilgang til helsetenester og prevensjon, lågare barnedødelegheit og større moglegheit til å bestemme over eige liv er blant faktorane som påverkar kor mange barn familiar får. Likestilling og utdanning er derfor viktige mål i seg sjølve, samtidig som dei påverkar befolkningsutviklinga.

Figur 6.3 KI-generert bilete, brukt som illustrasjon.

6.6Ei rettferdig og berekraftig framtid

FN sitt første berekraftsmål er å utrydde fattigdom. For å kome nærare dette målet trengst mellom anna arbeidsplassar, utdanning, sosiale tryggingsordningar, fred og fungerande styresmakter. Økonomisk vekst kan bidra, men det har også mykje å seie korleis inntektene og moglegheitene blir fordelte.

Ei meir berekraftig framtid handlar derfor både om å redusere fattigdom og om å bruke naturressursane på ein måte som ikkje øydelegg moglegheitene til framtidige generasjonar. Ressursbruk, økonomi, utdanning og sosial rettferd heng tett saman.

Repetisjon

Kort oppsummert

1 av 7

Ressursfordeling

  • Halvering av ekstrem fattigdom etter 1990.
  • Framtidige spådommar frå FN om auka ulikskap.
  • Viktigheita av å arbeide mot ulikskap.
Neste: Naturlege og politiske faktorar
Oppgåver · Punkt 6
Diskuter i gruppa

6.1Er det rettferdig at nokre land er rike fordi dei tilfeldigvis har olje eller gode jordbruksområde? Bør dei dele meir?

6.2Bør Noreg bruke meir av oljefondet til å hjelpe fattige land? Kva talar for og imot?

6.3Ville de kjøpt meir brukt, leigd eller reparert ting i staden for å kjøpe nytt? Kva hindrar folk i å gjere det?

6.4Kva er viktigast for å få bukt med fattigdom: naudhjelp, handel eller utdanning? Ranger dei og grunngi rekkjefølgja.

6.5Mange billege klede og mobilar blir laga av arbeidarar med låg løn. Har vi som forbrukarar eit ansvar? Kva kan vi gjere?

Ferdig med punkt 6Til toppen
Framtida – oversikt over opplegget
Framtida – oversikt over opplegget
Lærarpakke

Framtida

Samfunnsfag · iSamfunnetPunkt 1–6
I pakken
PresentasjonarPowerPoint og PDF, med lærarnotat og viktige omgrep
ArbeidshefteSpørsmål til kvar tekst, faktaboksar, skjema, venndiagram og ein veggplakat om framtida
Test deg sjølvFleirvalstest med 18 spørsmål – òg til Microsoft Forms og Kahoot
TemavurderingFleirvalstest, skriftleg prøve og omgrepsprøve for heile temaet
Fasit til lærarenMed poengtolking og forslag til svar
Nynorsk og bokmålLisens for éin lærarNedlasting rett etter kjøp

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

01

Område

02

Skule

03

Kontakt

04

Følg

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

01

Område

02

Skule

03

Kontakt

04

Følg

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar

Grafikk, lyd, web, film, foto og læremiddel.

01

Område

02

Skule

03

Kontakt

04

Følg

© 2026 ™media · Org.nr. 987 740 728 MVAForetakPersonvernInformasjonskapslar