VURDERINGSPLAN
TEMASPØRSMÅL
LÆRINGSPLAN
Verda i dag står overfor ei rekkje utfordringar der mangel på samarbeid ofte forverrar situasjonen. FN, som er oppretta for å fremje internasjonalt samarbeid og vern av menneskerettar, slit med å handtere menneskerettsbrot effektivt. Spesielt vert urfolksrettar ofte ignorerte, noko som fører til kulturell og sosial erosjon blant desse folkegruppene. Konfliktar og krig oppstår av mange grunnar, inkludert økonomiske interesser, etniske spenningar og maktkamp. Desse krigane har øydeleggjande konsekvensar, ikkje berre for direkte involverte, men også for global stabilitet og utvikling, då dei bidreg til humanitære kriser og store flyktningstraumar.
Situasjonen i dag
Læringsmål
1. Forstå kvifor internasjonalt samarbeid er viktig
2. Kjenne til konsekvensar av manglande samarbeid
3. Verdsomspennande konfliktar og deira konsekvensar
4. Kvardagsliv i konfliktområde
5. Arbeidsforhold for barn og ungdom i konfliktområde
6. Problematikk rundt ytringsfridom i ikkje-demokratiske land
7. Internasjonalt samarbeid for å unngå krig
8. Betre framtid gjennom samarbeid
DISKUTER
Etter den andre verdskrigen ønskte mange land å hindre at liknande katastrofar skulle skje igjen. FN vart oppretta i 1945 for å fremje fred og internasjonalt samarbeid. I 1948 vedtok FN Verdsfråsegna om menneskerettane, som slår fast at alle menneske er fødde frie og like i verdigheit og rettar.
Likevel er krig framleis ein del av kvardagen for millionar av menneske. Den internasjonale Raudekrosskomiteen registrerte rundt 130 væpna konfliktar i verda i 2025. Krig fører til død, øydelegging, svolt og flukt. Ved utgangen av 2025 var om lag 118 millionar menneske tvungne på flukt frå heimane sine på grunn av krig, vald og forfølging.
Årsakene til krig er ofte kompliserte. Konfliktar kan handle om makt, landområde, politiske motsetningar, naturressursar eller forhold mellom ulike grupper. Religion og etnisitet kan spele ei rolle, men slike forskjellar fører ikkje automatisk til krig. Ofte er det fleire årsaker som verkar saman.
Menneskerettar blir òg brotne utanfor krigsområde. I enkelte land kan journalistar, demonstrantar og politiske motstandarar risikere fengsel eller andre reaksjonar dersom dei kritiserer styresmaktene. Freedom House anslo i 2026 at berre 21 prosent av verdsbefolkninga budde i land dei klassifiserte som «frie».
Også arbeidsforhold er eit globalt spørsmål. Klede og andre varer vi kjøper, kan vere produserte i land der lønene er låge og arbeidarane har færre rettar enn i Noreg. Barnearbeid og dårlege arbeidsforhold finst framleis i delar av globale produksjonskjeder. Derfor har både styresmakter og bedrifter ansvar for å undersøkje korleis varer blir produserte.
I dag bur det over 8,2 milliardar menneske på jorda. Vi lever i nesten 200 statar og snakkar tusenvis av ulike språk. Det store mangfaldet i verda betyr ikkje at konflikt er uunngåeleg. Menneske med ulike språk, religionar og kulturar lever fredleg saman i mange samfunn.
Internasjonalt samarbeid er ein måte å prøve å løyse problem som går på tvers av landegrensene. FN arbeider mellom anna med fred, menneskerettar og humanitær hjelp. EU samarbeider om politiske og økonomiske spørsmål i Europa, medan NATO er ein forsvarsallianse.
FN kan hjelpe partar i konflikt med forhandlingar og fredsarbeid, men organisasjonen kan ikkje alltid stoppe krigar. Land har eigne interesser, og usemje mellom stormaktene kan gjere samarbeid vanskeleg.
Historia viser likevel at internasjonale avtalar og organisasjonar kan skape reglar for korleis statar behandlar kvarandre og eigne innbyggjarar. Menneskerettane, internasjonal humanitær rett og samarbeid mellom statar er viktige forsøk på å verne menneske mot krig og overgrep.
Internasjonalt samarbeid kan ikkje fjerne alle konfliktar, men det kan bidra til å førebyggje krig, hjelpe menneske i naud og skape arenaer der land kan løyse problem gjennom forhandlingar i staden for vald.
5 SPØRSMÅL
FN
Læringsmål
1. Oppretting av Folkeforbundet og FN
2. Internasjonalt samarbeid for varig fred
3. FN sin struktur og mål
4. Generalforsamlinga og Tryggingsrådet
5. FN sine spesialiserte organisasjonar og innsats
6. Kritikk og utfordringar
DISKUTER
Etter den første verdskrigen vart Folkeforbundet oppretta for å fremje samarbeid og hindre nye krigar. Organisasjonen klarte likevel ikkje å stoppe konfliktane som førte fram mot den andre verdskrigen.
Under den andre verdskrigen byrja dei allierte å planleggje eit nytt internasjonalt samarbeid. I 1941 møttest den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og den britiske statsministeren Winston Churchill. Dei utarbeidde Atlanterhavserklæringa, som inneheldt prinsipp om mellom anna fred, samarbeid, handel og tryggleik.
Våren 1945 møttest representantar frå 50 land i San Francisco for å lage reglane for ein ny internasjonal organisasjon. Resultatet vart FN-pakta, som vart underteikna 26. juni 1945. FN vart offisielt oppretta 24. oktober same år. Polen skreiv under seinare, slik at FN fekk 51 opphavlege medlemsland. Noreg var eitt av dei.
FN skulle først og fremst arbeide for fred og tryggleik, menneskerettar og internasjonalt samarbeid. I dag har FN 193 medlemsland og arbeider også med mellom anna fattigdom, helse, utdanning, klima og humanitær hjelp.
Generalforsamlinga er den største møteplassen i FN. Alle medlemslanda er representerte, og kvart land har éi stemme. Her diskuterer landa internasjonale spørsmål og vedtek resolusjonar. Dei fleste resolusjonane frå Generalforsamlinga er tilrådingar og er ikkje juridisk bindande for medlemslanda.
Tryggingsrådet har hovudansvaret for internasjonal fred og tryggleik. Det består av 15 land. Fem har fast plass: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Dei ti andre blir valde for to år om gongen.
Dei fem faste medlemslanda har vetorett. Dersom eitt av dei stemmer imot eit viktig forslag, kan det hindre at forslaget blir vedteke. Dette gir stormaktene stor innverknad og kan gjere det vanskeleg for FN å handle når dei faste medlemslanda er usamde.
Tryggingsrådet kan mellom anna vedta sanksjonar og opprette fredsoperasjonar. FN har gjennomført meir enn 70 fredsbevarande operasjonar sidan 1948. I 2026 har FN 11 slike operasjonar i ulike delar av verda. Noreg har delteke i mange FN-operasjonar.
FN består også av ei rekkje organisasjonar og program. UNICEF arbeider for barn sine rettar og levekår, medan UNHCR arbeider for menneske på flukt. FNs miljøprogram, UNEP, arbeider med miljøspørsmål. Saman med Verdas meteorologiorganisasjon oppretta UNEP FNs klimapanel i 1988. Klimapanelet samlar og vurderer forsking om klimaendringar.
FN har bidrege til fred, humanitær hjelp og internasjonalt samarbeid, men organisasjonen har også klare avgrensingar. FN har ikkje ei eiga regjering som kan bestemme over medlemslanda, og er avhengig av at statane samarbeider.
Krigen i Syria viser nokre av desse utfordringane. Etter at demonstrasjonar mot styresmaktene vart møtte med vald i 2011, utvikla konflikten seg til ein lang og øydeleggjande krig. Stormaktene var usamde om korleis FN skulle handle, og Russland brukte vetoretten fleire gonger. Regimet til Bashar al-Assad fall i desember 2024, men Syria står framleis overfor store utfordringar etter mange år med krig.
Aust-Timor er eit døme på at FN også kan spele ei viktig rolle i overgangen frå konflikt til sjølvstende. Indonesia tok kontroll over området i 1975. I 1999 organiserte FN ei folkerøysting der eit stort fleirtal valde ein prosess mot sjølvstende. FN hjelpte deretter til med å styre området og byggje opp nye institusjonar. Aust-Timor vart ein sjølvstendig stat i 2002.
FN kan ikkje stoppe alle krigar eller løyse alle konfliktar. Likevel er organisasjonen ein viktig møteplass der statar kan forhandle, samarbeide og prøve å finne fredelege løysingar på internasjonale problem.
5 SPØRSMÅL
Menneskerettar
Læringsmål
1. Rettar som menneske
2. FN si rolle og oppretting
3. Menneskerettskommisjonen
4. Verdsfråsegna om menneskerettane
5. Innhaldet i Verdsfråsegna
6. Menneskerettskonvensjon
7. Eksempel på rettar i konvensjonane
8. Viktige menneskerettar
9. Menneskerettane sin verna funksjon
10. Alle menneskerettane
DISKUTER
Alle menneske har grunnleggjande rettar. Vi har mellom anna rett til liv og tryggleik, ytringsfridom, utdanning og vern mot tortur og diskriminering. Menneskerettane skal verne menneskeverdet vårt og setje grenser for kva styresmaktene kan gjere mot oss.
Etter den andre verdskrigen vart det tydeleg kor viktig slike rettar var. Millionar av menneske hadde blitt drepne og forfølgde, og jødar, romar, personar med nedsett funksjonsevne, homofile og andre grupper hadde vore utsette for alvorlege overgrep frå Nazi-Tyskland og samarbeidspartnarane deira.
FN oppretta derfor ein menneskerettskommisjon i 1946. Ei gruppe med representantar frå ulike delar av verda fekk i oppgåve å formulere rettar som skulle gjelde alle menneske. Eleanor Roosevelt frå USA leidde arbeidet. Også representantar frå mellom anna Kina, India, Libanon og Frankrike spelte viktige roller.
Den 10. desember 1948 vedtok FN Verdsfråsegna om menneskerettane. Ho består av 30 artiklar og slår fast at alle menneske er fødde frie og med same menneskeverd og rettar. Rettane skal gjelde uavhengig av mellom anna kjønn, hudfarge, religion, språk og nasjonalitet.
Verdsfråsegna inneheld mange forskjellige rettar. Nokre handlar om personleg fridom og tryggleik, som retten til liv og forbodet mot tortur. Andre handlar om ytringsfridom, religionsfridom og retten til å delta i styret av landet. Ho inneheld også økonomiske og sosiale rettar, som retten til arbeid, utdanning og ein tilfredsstillande levestandard.
Verdsfråsegna var ikkje ein juridisk bindande avtale. FN arbeidde derfor vidare med å lage avtalar som statane kunne forplikte seg til å følgje. I 1966 vedtok FN to viktige konvensjonar: éin om sivile og politiske rettar og éin om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Begge tok til å gjelde i 1976.
Sivile og politiske rettar omfattar mellom anna retten til liv, forbod mot tortur, religionsfridom, ytringsfridom, retten til ein rettferdig rettargang og retten til å delta i politiske val.
Økonomiske, sosiale og kulturelle rettar handlar mellom anna om arbeid, utdanning, helse og ein tilfredsstillande levestandard. Statane som har slutta seg til konvensjonane, har forplikta seg til å respektere og arbeide for desse rettane.
Ytringsfridommen er ein av dei viktigaste rettane i eit demokrati. Han gir oss rett til å uttrykkje meiningar, kritisere styresmaktene og delta i offentlege diskusjonar. Men ytringsfridommen er ikkje utan grenser. Til dømes kan truslar og enkelte hatefulle ytringar vere ulovlege.
Forbodet mot tortur er derimot absolutt. Ingen skal utsetjast for tortur eller umenneskeleg behandling, heller ikkje personar som er mistenkte eller dømde for alvorlege brotsverk.
Menneskerettane gir oss også rett til rettferdig behandling dersom vi blir skulda for noko straffbart. Vi skal reknast som uskuldige fram til skuld er bevist, og vi har rett til å få saka vår behandla av ein uavhengig og upartisk domstol.
Eit anna viktig prinsipp er forbodet mot diskriminering. Menneske skal ikkje miste rettar eller moglegheiter på grunn av til dømes kjønn, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller nedsett funksjonsevne.
Menneskerettane gjeld for alle menneske, men det betyr ikkje at dei alltid blir respekterte. Mange stader i verda blir menneske framleis utsette for diskriminering, tortur, fengsling utan rettferdig rettargang eller avgrensingar av ytringsfridommen.
Arbeidet med menneskerettar handlar derfor både om å lage reglar og om å passe på at statane faktisk følgjer dei. Menneskerettane skal sikre at alle menneske kan leve med fridom, tryggleik og respekt for menneskeverdet sitt.
5 SPØRSMÅL
Vern av rettar
Læringsmål
1. Staten sitt ansvar for menneskerettane
2. Privatpersonar og menneskerettane
3. Statens forpliktingar i høve menneskerettane
4. Eksempel på vern av menneskerettar
5. Internasjonal overvaking av menneskerettane
6. Borgarar sitt bidrag til å sikre menneskerettane
7. Ver merksam på dine menneskerettar
DISKUTER
Staten har hovudansvaret for å respektere og verne menneskerettane. Dersom offentlege styresmakter diskriminerer, bruker ulovleg vald eller avgrensar fridommen vår utan lovleg grunn, kan menneskerettane vere brotne.
Menneskerettane skal først og fremst verne enkeltmennesket mot misbruk av makt frå staten. Men staten har også ansvar for å verne oss mot alvorlege overgrep frå andre menneske. Derfor må staten ha lover mot mellom anna vald, diskriminering og overgrep og sørgje for at desse lovene blir handheva.
I Noreg er mange menneskerettar tekne inn i Grunnlova. Vi har også menneskerettslova, som gjer fleire internasjonale menneskerettskonvensjonar til ein del av norsk lov.
Dersom du meiner at rettane dine er brotne, finst det ulike måtar å klage på. Har du ikkje eit trygt og godt skulemiljø, skal du først melde frå til rektor. Dersom skulen ikkje gjer nok, kan saka meldast til Statsforvaltaren. Dersom du meiner at ein polititilsett har gjort noko straffbart i tenesta, kan saka meldast til Spesialeininga for politisaker. Menneskerettsspørsmål kan også behandlast av norske domstolar.
Eit døme er ei sak der ein afghansk familie med fire barn vart halden på Politiets utlendingsinternat på Trandum i 20 dagar. Borgarting lagmannsrett kom fram til at delar av interneringa braut menneskerettane til familien, og dei fekk erstatning. Saka viser at også norske styresmakter kan bli haldne ansvarlege dersom menneskerettane blir brotne.
Menneskerettane blir ikkje alltid respekterte, sjølv i land som har forplikta seg til å følgje dei. Derfor finst det også internasjonale kontrollordningar.
Den europeiske menneskerettsdomstolen ligg i Strasbourg. Dersom ein meiner at ein stat har brote Den europeiske menneskerettskonvensjonen, kan ein i enkelte tilfelle klage dit. Vanlegvis må ein først ha prøvd dei aktuelle klagemoglegheitene og domstolane i sitt eige land.
FN overvaker også menneskerettane. FNs menneskerettsråd og ulike ekspertkomitear undersøker korleis statane oppfyller pliktene sine. Under bestemte vilkår kan enkeltpersonar også sende klager til enkelte FN-komitear.
Vanlege menneske og organisasjonar kan òg påverke. Organisasjonar som Amnesty International undersøker menneskerettsbrot, informerer om dei og prøver å leggje press på styresmakter.
Kampen mot apartheid i Sør-Afrika er eit kjent døme. Apartheid var eit system der menneske vart delte og forskjellsbehandla etter hudfarge. Motstanden inne i Sør-Afrika var avgjerande, men internasjonale protestar, boikottar og økonomiske sanksjonar bidrog også til presset mot regimet. Apartheid vart avvikla tidleg på 1990-talet.
Menneskerettane vernar oss altså ikkje berre gjennom fine ord og internasjonale avtalar. Dei må sikrast gjennom lover, domstolar, klageordningar og menneske som seier frå når urett skjer. Kunnskap om menneskerettane gjer det lettare å forstå kva rettar vi har, og kva vi kan gjere dersom dei blir brotne.
5 SPØRSMÅL
Menneskerettsbrot
Læringsmål
1. Brot på menneskerettane skjer i mange land
2. Døme: Aleksandr Lukasjenko i Kviterussland
3. Statleg kontroll over media
4. Menneskerettsbrot i demokrati
5. Ekstremt døme: USA etter 11. september 2001
6. Økonomiske årsaker til brot på menneskerettane
7. Noreg og menneskerettane
8. Statleg ansvar for menneskerettsbrot
9. Globale brot på menneskerettane
10. Internasjonale domstolar
11. Permanent internasjonal krigsforbrytardomstol
12. Nødvendig med internasjonal domstol
DISKUTER
Menneskerettane blir brotne i mange delar av verda. Alvorlege brot skjer ofte i autoritære statar, der styresmaktene avgrensar ytringsfridommen, kontrollerer media og slår hardt ned på politisk motstand.
Eit døme er Belarus. Etter presidentvalet i 2020 demonstrerte store folkemengder mot det dei meinte var valfusk. Styresmaktene slo hardt ned på protestane, og tusenvis vart arresterte. FN har dokumentert omfattande bruk av vald, mishandling og tortur mot demonstrantar.
I Kina har styresmaktene omfattande kontroll over media og internett. Mange utanlandske nettsider og sosiale medium er blokkerte, og kritikk av styresmaktene kan bli sensurert. Slik kontroll kan gjere det vanskelegare for innbyggjarane å få tilgang til informasjon og uttrykkje kritiske meiningar.
Også demokratiske statar kan bryte menneskerettane. Eit døme er kampen mot terror etter angrepa mot USA 11. september 2001. Amerikanske styresmakter brukte mellom anna waterboarding under avhøyr av terrormistenkte. Tortur er forbode etter internasjonale menneskerettar, også i krig og når ein stat meiner tryggleiken er truga.
Ny teknologi kan også utfordre retten til privatliv. Styresmakter kan ha gode grunnar til å overvake personar som er mistenkte for alvorleg kriminalitet, men overvakinga må ha eit lovleg grunnlag og ikkje gå lenger enn nødvendig.
Nokre menneskerettar krev også store ressursar. Retten til utdanning, helse og ein tilfredsstillande levestandard krev skular, lærarar, helsetenester og andre offentlege ordningar. Fattige statar kan ha mindre pengar til dette enn rike statar. Likevel skal dei arbeide for å oppfylle desse rettane så godt som mogleg med dei ressursane dei har.
Også Noreg har fått kritikk for brot på menneskerettane. Den europeiske menneskerettsdomstolen har fleire gonger slått fast at Noreg har brote Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Noreg har også fått kritikk for omfattande bruk av isolasjon i fengsel. Europarådet peika etter eit besøk i 2024 på at enkelte innsette framleis kunne vere åleine på cella opptil 22 timar i døgnet.
Nokre handlingar er så alvorlege at dei blir rekna som internasjonale brotsverk. Folkemord handlar om handlingar som blir utførte med mål om å øydeleggje ei nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe heilt eller delvis. Brotsverk mot menneskeslekta er omfattande eller systematiske angrep mot sivile. Krigsbrotsverk er alvorlege brot på reglane som gjeld under væpna konflikt.
Etter krigane i det tidlegare Jugoslavia oppretta FN i 1993 ein internasjonal domstol for å straffe menneske som var ansvarlege for alvorlege brotsverk. Domstolen tiltalte 161 personar, og 93 vart dømde.
I 1994 vart rundt 800 000 menneske drepne under folkemordet i Rwanda, dei fleste tutsiar. FN oppretta også ein eigen domstol for Rwanda, som dømde fleire av dei ansvarlege for folkemord og andre alvorlege brotsverk.
I 1998 vedtok ei gruppe statar Roma-vedtektene, som oppretta Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Domstolen starta arbeidet i 2002 og held til i Haag. I 2026 er 125 statar med i ordninga. ICC kan etter bestemte reglar straffeforfølgje enkeltpersonar for folkemord, brotsverk mot menneskeslekta, krigsbrotsverk og aggresjonsbrotsverket.
ICC er ikkje ein del av FN, men samarbeider med organisasjonen. Domstolen skal heller ikkje erstatte nasjonale domstolar. Utgangspunktet er at land sjølve skal etterforske og straffe alvorlege internasjonale brotsverk. ICC kan i enkelte tilfelle gripe inn dersom ein stat ikkje vil eller ikkje er i stand til å gjennomføre ei reell etterforsking og rettssak.
Menneskerettane blir altså ikkje automatisk respekterte fordi eit land har skrive under på ein avtale. Det trengst lover, frie domstolar, uavhengige medium og menneske som kan kritisere dei som har makt. Internasjonale domstolar og organisasjonar kan bidra når svært alvorlege brotsverk ikkje blir handterte godt nok av statane sjølve.
5 SPØRSMÅL
Urfolksrettar
Læringsmål
1. Urfolk og historie
2. Overgrep mot urfolk
3. Samane i Noreg
4. Vern av urfolksrettar
5. FN-erklæringa om urfolksrettar (2007)
6. Viktigheita av urfolksrettar
DISKUTER
Urfolk er folk som har ei lang historisk tilknyting til eit område, ofte frå før dagens statar og grenser vart etablerte. Dei har gjerne eigne språk, kulturar og tradisjonar. Mange urfolk har gjennom historia opplevd at andre har teke kontroll over landområda deira, og mange har blitt utsette for tvangsflytting, diskriminering og vald.
I Noreg er samane anerkjende som urfolk. Frå 1800-talet førte norske styresmakter ein omfattande fornorskingspolitikk. Målet var at samane skulle bruke norsk språk og tilpasse seg norsk kultur. Skulen vart eit viktig verkemiddel, og mange samiske barn fekk ikkje bruke sitt eige språk i undervisninga.
Fornorskingspolitikken vart gradvis avvikla etter andre verdskrigen. I 1959 vart det igjen opna for å bruke samisk som undervisningsspråk, og frå 1969 fekk barn i samiske område sterkare rettar til opplæring i samisk. Rettane vart seinare utvida ytterlegare. I dag har samiske elevar rett til opplæring i samisk uansett kvar i Noreg dei bur.
I 1997 opna kong Harald Sametinget og bad om orsaking for den uretten den norske staten hadde påført det samiske folket gjennom fornorskingspolitikken. Dette vart ei viktig offentleg erkjenning av overgrepa som hadde skjedd.
Urfolk over heile verda har opplevd liknande former for undertrykking. Derfor har rettane deira fått eit særleg vern. Det handlar mellom anna om retten til å bevare språk, kultur og tradisjonar og om retten til å bli høyrde i saker som påverkar landområda og samfunna deira.
I 2007 vedtok FNs generalforsamling ei erklæring om rettane til urfolk. Ho slår fast både individuelle og kollektive rettar, mellom anna retten til kultur, språk, utdanning, sjølvbestemming og tradisjonelle landområde og ressursar.
Erklæringa er ikkje ein bindande internasjonal avtale på same måte som ein menneskerettskonvensjon. Ho er likevel ein viktig internasjonal standard for korleis statar skal respektere og verne urfolk.
Eigne urfolksrettar betyr ikkje at urfolk skal ha fleire menneskerettar enn andre. Dei skal bidra til å verne kulturar, språk og samfunn som gjennom historia ofte har vore utsette for diskriminering og forsøk på å bli pressa bort. Målet er at urfolk sjølve skal kunne ta vare på og utvikle kulturen og levemåten sin.
5 SPØRSMÅL
Krig
Læringsmål
1. Krigar og årsaker
2. Terrorisme
3. Etniske motsetningar
4. Internasjonalt samarbeid for å forhindre krigar
5. Reglar i krig
6. Å avslutte ein krig
7. Oppsummering
DISKUTER
1900-talet var prega av svært mange blodige krigar. Dei to verdskrigane førte til enorme tap av menneskeliv, og seinare kom mellom anna Koreakrigen, Vietnamkrigen og krigane i det tidlegare Jugoslavia. Folkemorda i Kambodsja og Rwanda kosta også svært mange menneske livet. Også etter år 2000 har krigar i mellom anna Afghanistan, Irak, Syria, Jemen og Ukraina ført til store lidingar.
Krigar kan oppstå av mange ulike årsaker. Ofte er det fleire årsaker som verkar saman.
Eit ønske om sjølvstende kan føre til konflikt. Då Jugoslavia byrja å gå i oppløysing på 1990-talet, erklærte Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia seg sjølvstendige. Det førte til krig i fleire av områda. Montenegro vart sjølvstendig i 2006 etter ei folkerøysting, medan Kosovo erklærte sjølvstende frå Serbia i 2008. Kosovo sin status er framleis omstridd.
Usemje om landegrenser kan også føre til krig. India og Pakistan har lenge vore usamde om Kashmir. I Europa har Russland sidan 2014 brukt militær makt mot Ukraina. Russland tok kontroll over og annekterte Krim i 2014 og starta ein fullskala invasjon i 2022. Russland har også hevda å annektere fleire andre ukrainske område. FN reknar desse områda som ein del av Ukraina.
Naturressursar kan vere ein annan del av ein konflikt. Olje, gass, mineral og vatn kan vere viktige for både økonomi og makt. Då Irak invaderte Kuwait i 1990, spelte mellom anna økonomiske konfliktar og spørsmål om olje ei viktig rolle. Tilgang til vatn kan også skape spenningar mellom land som deler dei same elvane.
Terrorisme er bruk av vald eller truslar om vald for å skape frykt og påverke politikk eller samfunn. Etter terrorangrepa i USA 11. september 2001 starta USA og allierte militære operasjonar i Afghanistan. Seinare voks terrororganisasjonen IS fram og tok kontroll over store område i Irak og Syria. IS mista det siste større området dei kontrollerte i 2019, men organisasjonen og grupper knytte til han finst framleis.
Motsetningar mellom grupper i eit land kan også utvikle seg til krig. På Sri Lanka var det borgarkrig frå 1983 til 2009 mellom styresmaktene og Tamiltigrane, som ønskte ein eigen tamilsk stat. I Syria utvikla protestane under den arabiske våren i 2011 seg til ein lang og komplisert borgarkrig.
Internasjonalt samarbeid kan bidra til å hindre at konfliktar utviklar seg til krig. FN kan bruke diplomati, mekling, sanksjonar og fredsoperasjonar. NATO arbeider først og fremst med forsvar og tryggleik, men kan også bidra til krisehandtering og samarbeid for å førebyggje konfliktar.
Det finst også reglar for korleis krig kan førast. Genèvekonvensjonane skal verne mellom anna såra og sjuke soldatar, krigsfangar og sivile. Det er forbode å rette medvitne angrep mot sivile. Raudekrossen og Raude Halvmåne hjelper menneske som blir ramma av krig, med mellom anna helsehjelp, mat og vern.
Krigar kan ta slutt gjennom forhandlingar, fredsavtalar, våpenkvile eller militær siger. Nokre gonger hjelper andre land eller internasjonale organisasjonar partane med å forhandle. Noreg har fleire gonger delteke som meklar i internasjonale fredsprosessar.
Krig har sjeldan berre éi årsak. Kamp om makt, territorium, sjølvstende, ressursar og tryggleik kan verke saman. Derfor er diplomati, internasjonalt samarbeid og respekt for reglane i krig viktige for å førebyggje konfliktar og redusere lidingane når krig først har brote ut.
5 SPØRSMÅL
Manglande samarbeid i verda
Læringsmål
1. Store internasjonale utfordringar
2. Grunnar til vanskeleg samarbeid
3. Utfordringar med menneskerettar
4. Nødvendigheita av internasjonalt samarbeid
5. Spørsmål til ettertanke
6. Fridays for Freedom
DISKUTER
Verdssamfunnet står overfor store utfordringar som ingen land kan løyse åleine. Klimaendringar, fattigdom, krig og menneskerettar krev samarbeid på tvers av landegrensene. Likevel kan det vere vanskeleg å få land til å bli einige.
Ein viktig grunn er at statar har ulike interesser. Eit land kan ønskje å redusere klimagassutsleppa, men samtidig vere avhengig av olje, gass eller industri som gir arbeidsplassar og inntekter. Det som er bra for verda på lang sikt, kan derfor kome i konflikt med økonomiske og politiske interesser på kort sikt.
Under den kalde krigen var USA og Sovjetunionen dei to viktigaste supermaktene. I dag er makta fordelt mellom fleire sterke statar, mellom anna USA, Kina, Russland og India. Dei konkurrerer om handel, teknologi, ressursar og politisk innverknad. Slik rivalisering kan gjere internasjonalt samarbeid vanskelegare.
Land har også ulike syn på demokrati og menneskerettar. I Kina har kommunistpartiet omfattande kontroll over media, internett og politisk aktivitet. Også demokratiske land kan få kritikk for å avgrense rettar når dei meiner tryggleiken i samfunnet står i fare.
I Europa har det vore usemje om rettsstaten og demokratiske prinsipp i fleire EU-land. Polen har dei siste åra gjennomført reformer etter tidlegare konfliktar med EU, medan EU framleis uttrykkjer alvorleg uro over mellom anna rettsstaten i Ungarn.
Internasjonalt samarbeid er likevel nødvendig. Klimaendringar stoppar ikkje ved landegrensene, og Parisavtalen byggjer nettopp på at land må samarbeide om å redusere utsleppa. Det same gjeld utfordringar som krig, pandemiar og fattigdom.
Vanlege menneske kan også prøve å påverke internasjonale spørsmål. Eit døme er Fridays for Future, ei global ungdomsdriven klimabevegelse som voks fram etter at Greta Thunberg byrja å skulestreike for klimaet i Sverige i 2018.
I desember 2019, under klimatoppmøtet COP25 i Madrid, deltok Greta Thunberg og mange andre klimaaktivistar i store demonstrasjonar. Målet var å presse politiske leiarar til å gjennomføre sterkare klimatiltak.
At ungdom engasjerer seg, viser at global politikk ikkje berre handlar om presidentar, regjeringar og internasjonale organisasjonar. Innbyggjarar kan også påverke gjennom demonstrasjonar, organisasjonar, val og offentleg debatt.
Internasjonalt samarbeid er ofte vanskeleg fordi land har ulike interesser og verdiar. Samtidig er samarbeid nødvendig dersom verdssamfunnet skal klare å handtere utfordringar som klimaendringar, krig og fattigdom.
5 SPØRSMÅL